hits

Tilrettelagt undervisning: En mulig felle for foreldre!

FOTO: Jens Bredberg

Det jeg skriver om i dag er viktig, veldig viktig. En av de flotte tingene med den nye læreplanen er at den gir alle elever rett på individuell opplæring. Det vil si at alle skal få utfordringer på sitt nivå. 

Jeg opplever ofte at dette blir misforstått rundt om på skolene. For de sterke elevene synes det å fungere svært godt. Disse elevene får forsere matematikken, hoppe over trinn eller hospitere i klassetrinn over der de selv går.

Men, og det er et stort men! Når det gjelder de svakere elevene så virker det som om vi mister motet. Disse elevene får ofte færre og mye enklere oppgaver enn de andre elevene. Ved å gi få og enkle oppgaver, vil gapet opp til gjennomsnittet bare vokse, og det blir umulig å ta igjen og få god karakter. Dermed kan det lett bli slik at den tilrettelagte undervisningen for de svake elevene gjør dem enda svakere og låser dem på et nivå de ikke kan komme ut av. Dette er ikke intensjonen med individuell opplæring.

Det kan virke som om vi er så redde for å støte de svakere elevene eller henge dem ut at vi ikke tørr å gjøre den jobben vi faktisk burde for at de skal bli sterkere. Mine forslag er som følger:

  • Flott å gi elevene lettere oppgaver, men vi må gi dem flere enn de andre fremfor færre. De svake elevene trenger mer trening i matematikk, ikke mindre
  • Vi burde la elever deles inn i mindre grupper med elever på likt nivå. Gruppene bør være dynamiske slik at elevene kan bevege seg mellom gruppene ut ifra tema, behov og utvikling
  • Selv om det er kjipt å være en elev som er svak, så vet vi alle i hvilket sjikt de ulike elevene ligger. Hvorfor ikke anerkjenne dette og på den måten gi elevene en sjanse til å utvikle seg og bevege seg videre med individuell oppfølging?
  • Kjære foreldre, ikke vær så redde for at barna skal ha det kjipt ved at det vises at ting ikke alltid er så enkelt. Å gi barna en ærlig og direkte tilbakemelding basert på trygghet og omtanke fra formidleren, legger ofte grunnlag for tillit til å legge en plan som i det lange løp løser problemet. På denne måten kan vi bygge mestringsfølelse og arbeidslyst

Jeg vet at noen av dere nå tenker at barna kan bli lei seg. Men tro du meg, det å sitte fast i en hengemyr gjør situasjonen verre i det lange løp og løser ingen problemer. For å finne gode løsninger trenger vi

  1. Å anerkjenne at det finnes et problem
  2. Å kartlegge problemet
  3. Å tørre å ta nødvendige steg til å løse problemet, selv om det kan være ubehagelig og vanskelig i begynnelsen

Gleden er uansett, «gjennom trengsel til stjernene» som det engelske luftforsvaret så fint sier det. Ingen seier er mer kjærkommen enn den som kommer etter hardt arbeid og stor innsats.

Til slutt, bedøm ikke barna ut ifra resultatene, men bedøm basert på innsats. Med stor innsats over tid har resultatene lett for å følge etter! Jeg har tatt mange elever fra karakteren 2/3 til 5/6, kun ved å tro på elevene, lage et opplegg som gir eleven en sjanse og krever innsats over tid. Oppskriften er lett, gjennomføringen tidvis forferdelig slitsom, men resultatet mot slutten er vakkert! Så ikke gi deg, uansett hva du gjør: les mer matte og regn sjukt mange oppgaver!

 

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama

 

Podcast om motivasjon med Itspetertime

Processed with VSCO with f2 preset

Petter Fredriksen og meg hos Monster der vi spiller inn podcasten, Skammens tempel. FOTO: PRIVAT

Sjekk ut ukas podcast med Itspetertime. Vi snakker om motivasjon og hvordan aldri å gi opp. Vi snakker også om annen morro:-) Du finner podcasten på følgende steder:

iTunes/Podkaster: https://itunes.apple.com/no/podcast/skammens-tempel/id1247954036?mt=2

Spotify: https://open.spotify.com/show/6N928hoFH9autnQBrtfc2h

Soundcloud: https://soundcloud.com/skammenstempel

Østkantungdom!

FOTO: Jens Bredberg

Forrige uke holdt jeg foredrag på seks skoler på Oslo øst: Apalløkka, Veitvet, Haugenstua, Haugerud, Linderud og Sagene. På turen møte jeg ca. 1600 elever på ungdomsskoletrinnet med bakgrunn fra alle verdens hjørner, religioner og kulturer, og det var en ting som slo meg: For en superkul holdning og nysgjerrighet jeg ble møtt med.

Jeg skal ikke generalisere for mye, men det var noe veldig frigjørende, forfriskende og energisk over deres uredde fremtreden: På hugget, vitebegjærlig, uredde, frittalende, inkluderende, gjestfrie og høylytte. Jeg er fra Ammerud selv, men jeg hadde glemt mange av de fantastiske tingene som skjer når ulike kulturer møtes. Det får deg til å åpne opp og se ting fra andre perspektiver som du aldri ellers vil møte. 

Det er svært synd at vi ikke alltid hører like mye om den positive siden i et flerkulturelt samfunn. Alle de kule tingene som vokser frem når integrering funker, og vi selv kan vokse gjennom å åpne blikket for ting utenfor vår egen kultur. 

Jeg kan ikke med forskning i ryggen underbygge den påstanden jeg kommer med nå, men jeg sitter med et inntrykk av at ungdommen på Oslo øst er lite engstelige for om de er bra nok og svært åpne overfor nye mennesker. Nordmenn som folk sies å være veldig lukket. Vi slipper ikke nye mennesker så lett inn og vi holder oss ofte for oss selv. Kanskje mange av oss har en del å lære av den holdningen som jeg denne uken møtte hos elevene rundt på skolene i Groruddalen? 

Det var i hvert fall vanvittig moro å få lov til å møte alle sammen, bli inkludert og oppleve så mange ungdom med åpne armer og store smil. Dere har gitt 2018 en uslåelig og energisk start. For det vil jeg alltid være takknemlig, dere har fått en ny fan, TUSEN TAKK!

 

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama

Veddemålet

Slik var singletten jeg hadde fått av venninnen min. FOTO: Xochitl Vavik

Det er som sagt ikke hverdagskost at stiletthælmafian inntar akademias høyborg, det ærverdig Universitet i Oslo. Det er enda mer sjeldent at de forviller seg inn på matematisk institutt og tror de skal utrette noe som helst, med mattekompetanse som en 10-åring. De fleste av mine medstudenter hadde gjort det godt i matematikk gjennom ungdomsskolen. Videre hadde de fordypet seg i matematikk på videregående skole og var rustet til å møte universitetsmatematikken.

Jeg husker min første forelesning med professor Tom Louis Lindstrøm. En av Norges ypperste til å forelese matematikk. Jeg skjønte alt han sa, selv om jeg ikke kunne noe matematikk. Det forteller noe om matematikkfaget - det er langt mer utfordrende å utføre matematikk på egenhånd enn å se på at andre gjør det. Det er vel som Magnus Carlsen og sjakk-kommentatorene på NRK og VG. 

Dette var åpenbart noe som studiekompisene hadde fått med seg, så det ble gjort et veddemål og hypotesen gikk som dette: «Ingen damer med smal midje og store pupper klarer å avlegge en master i matematikk» (med henvisning til meg). For å underbygge guttas veddemål innførte jeg to ting:

1) Jeg hadde fått en t-skjorte av en venninne der det sto «I'm too pretty to do math». Denne ble nå brukt på alle eksamener.

2) Nytt slagord ble innført: «Pupper og hjerne er åpenbart proporsjonale størrelser»

Vel, la oss se. Så langt har jeg ikke en master i matematikk, men det er blitt to bachelorgrader. En med fokus på internasjonal business og ledelse, og med fokus på matematikk og fysikk. Forøvrig holder jeg nå på med lektor i matematikk og fysikk, og i denne sammenheng dukker det opp en master. Det er gøy da!

Med det ønsker jeg alle en riktig god uke!

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama

#ViTarAnsvar-foredrag på Apalløkka ungdomsskole. Snakker om mattemestring og hvordan å motivere seg til hardt arbeid. Sjukt gøy! FOTO: Hanna Hovdenes