Skolepolitikken er viktigst for nordmenn - en kort oppsummering


På vei til praksisjobb på Ris skole. BILDE: PRIVAT
 

I uken som gikk kunne vi lese at utfordringene i norsk skole er det som opptar flest nordmenn i den kommende valgkampen. I den anledning tenkte jeg å gi en kort oppsummering av debattene som har herjet i media de siste årene. De mest sentrale temaene er:

  • Lekser eller ikke lekser
  • Klassestørrelser
  • Videreutdanning av lærere
  • Endring av lærerutdanningen
  • Differensiering versus tilrettelegging av undervisning
  • Privatundervisning - sykdomstegn i norsk skole?
  • Fraværsgrense på opptil 15 %

Lekser versus ikke lekser

Noen mener at lekser ødelegger barna og familietiden, derfor bør vi ikke ha lekser. Andre mener at lekser er nødvendig for å repetere og å få jobbet tilstrekkelig med faget. Min oppfatning er at Mest blir best. På sikt vil den som jobber mest komme lengst. Dette gjelder i skolen så vel som i idretten. Dersom du i tillegg har talent kan du bli aller best.

I skolesammenheng er det ikke et poeng i seg selv å være aller best. Det viktigste er å være god nok til å skjønne pensum og få en god nok karakter til å få den studieplassen eller jobben du ønsker.

Klassestørrelse

En av de store utfordringene i norsk skole er at det er for få lærere. Da blir klassene for store. Det er svært mye å kreve at én lærer skal se og legge til rett for 30 elever. Til sammenligning med næringslivet ville en slik gruppe blitt delt inn i 4-5 team med hver sin teamleder. I Norge har vi mangel på lærere. Vi trenger å løse problemet: Hvordan rekruttere flere kompetente lærere?

En lærer skal ha dyp faglig forståelse og god pedagogisk innsikt og utøvelsesevne. I tillegg må læreren være en leder. 

Videreutdanning av lærere

Den blå regjeringen har endret kravene til dagens lærere. De vil at lærerne skal ha følgende fagkompetanse: Dersom du skal undervise i norsk, matte, engelsk, samt samisk eller tegnspråk fra 1.-7. klasse må du ha 30 studiepoeng (et semester) med faget på universitetsnivå. Dersom du skal undervise i disse fagene på 8.-10. trinn må du ha 60 studiepoeng (ett skoleår) med faget du skal undervise på universitetsnivå. Dette innebærer at 38 000 lærere har for liten fagkompetanse i forhold til de nye reglene. Regjeringen har gitt lærerne 10 år på å ta de studiepoengene som de mangler. Hvert år får ca. 5000 lærere videreutdanning, så innen 10 år skal de være plass til 50 000 lærere. 

Et motargument i denne sammenheng er at kvaliteten på vikarene som stepper inn mens lærerne er på kurs er for dårlig og at dette går ut over barna. 

Mange lærere er positive til oppgraderingen, men svært mange er misfornøyd fordi de ikke får betalt for å få denne gratis påbyggingen av kompetanse. Jeg skal ikke ta denne debatten her. Men jeg synes det er flott at vi hever kompetanse på lærerne våre. Vi kommer nemlig ikke unna at lærerstudiet i mange år har vært en sekkepost for studenter som ikke kom inn på andre studier. De er dessverre også kjent for å være de studentene med dårligst studievaner (ref. Institutt for læring og skoleforskning ved UiO).

Endring av lærerutdanningen

Enda et steg for å heve kompetansenivået til norske lærere er å heve inntakskravene til lærerutdanningen og se på pedagogikken som undervises. For å komme inn på lærerstudiet må du nå ha 35 poeng og karakteren 3 i norsk og 4 i matte. Til sammenligning trenger du 67,2 poeng og realfagsfordypning for å komme inn på medisin og 60,6 poeng for å komme inn på jus. Dersom du skal bli økonom fra Norges handelshøyskole (NHH) må du ha 56,3 poeng og enten R1-matte eller både S1- og S2-matte.

I denne debatten mener noen at det er for mye å kreve en 4 i matematikk, men satt i sammenheng med andre svært viktige yrker er opptakskravet til lærerstudiet kun en skygge av de opptakskravene. Vi stiller krav til legene våre fordi det handler om liv og død. Vi burde stille krav til lærerne fordi det handler for fremtiden til barna våre, og den generelle utviklingen av samfunnet vårt.

Det er også blitt laget en ny lærerutdanning for 1. til 10. klasse. Der velger studenten enten å bli 1.-7. klasse lærer eller å bli 5.-10. klasse lærer. Denne nye lærerutdanningen er et 5 årig masterstudium. 

Et motargument i kravendringen er at det nå vil være flere år med ytterligere lærermangel fordi færre kommer til å komme inn på utdanningen. 

Differensiering versus tilrettelegging av undervisning

Alle elever i norsk skole har krav på differensiert undervisning. Ordet differensiering brukes om det generelle ønske om at alle elever skal bli sett og utfordret på sitt nivå. Dette krever mye av hver enkelt lærer, men er svært viktig. Tilrettelegging omhandler de elevene som har så store læringsvansker at de er blitt utredet av PP-tjenesten. I denne sammenheng vil det bli utarbeidet en IOP (Individuell Opplæringsplan) som blant annet gir eleven rett på ekstraundervisning i enkelte fag, redusert lekseplan og prøver. 

Et problem med denne ordningen er at systemet blir brukt til å senke terskelen, krav og forventninger til elevene. Når over 42 % av 10.klasseelevene fikk karakteren 1 eller 2 til eksamen i matte i fjor, så er det på tide at denne terskelen heves. Norge har nemlig ikke 42 % ungdommer med lærevansker.

Privatundervisning - sykdomstegn i norsk skole?

Det har vært en eksplosiv økning av privatundervisning de siste 10 årene. Mange ser på dette som et sykdomstegn ved den norske skolen. Det hevdes også at det er med på å skape større forskjeller i samfunnet. Motargumentet er at det i Norge finnes muligheter for alle: både privat og gratis leksehjelp er tilgjengelig. Samtidig mener mange at det i Norge er så godt tilrettelagt at det til syvende og sist er opp til individet om det har lyst til å legge ned den innsatsen som skal til for å lykkes. Generelt synes det å være bred enighet om at det er fint at det finnes løsninger når skolen ikke klarer å omfavne alle. Privatundervisning brukes vel så mye for de flinke elevene som for dem som sliter mer med arbeidsvaner, studieteknikk og kompetansehull i fag.

Fraværsgrense på opptil 15 %

Det er blitt vedtatt at du ikke kan ha over 10 % udokumentert fravær på videregående skole for å få karakter i faget. Dersom en elev har mellom 10 % og 15 % skal det utvises skjønn. Reglen har så langt gitt følgen de resultater: mange skoler opplever at langt flere elever er på skolen, og dukker opp til første og siste time. Elevene har vært dypt uenige i denne regelen siden det i spesielle tilfeller kan bety at noen ikke får karakter som burde ha fått det. De henviser til elever med psykiske problemer som ikke kommer seg til legen. Motargumentet er at dokumentkravet har tilbakevirkende kraft, slik at dersom dokumentasjon skulle komme senere så er det helt greit.  

Håper denne artikkelen har gitt deg litt større oversikt over hovedlinjene i skoledebatten. Etterhvert som de ulike temaene dukker opp vil jeg kommentere inngående på hvert av dem. I mellomtiden kan du følge meg på instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og på snap: vibekegf

 

Ha en super uke! 

Slik mestrer du matte fra skolestart!


Veldig kleint å ta bilde av seg selv i gangen på Fysikkbygget. Medstudenter titter over skulderen, og synes sikkert det er blodkleint at jeg smiler uhemmet til mobiltelefonen min i en 10 minutters tid! BILDE: PRIVAT
 

Skoleåret er alt rukket å bli 2-3 uker gammelt og mange har allerede møtt det såkalte mattemonsteret. I denne artikkelen vil jeg fortelle deg hvordan du beseirer matten ved hjelp av enkle steg.

  1. Det viktigste er at du selv bestemmer deg for at dette skal du få til! Om du allikevel føler deg usikker, så "fake it til you make it"!
  2. Nå må du også bestemme deg for at du er villig til å jobbe, legge ned en ekstra innsats for å få de resultatene du ønsker.
  3. Vær klar over at all matten du skulle gjort i løpet av skolegangen, men har "glemt" å gjøre, skal tas igjen nå! 
  4. For å kunne bevege deg fremover med faget må du finne ut hvor du sitter fast. Hvilke kunnskapshull har du? Dette spørsmålet er det nesten umulig å besvare på egenhånd. Du må derfor få hjelp av læreren din eller en privatlærer for å kartlegge mattekompetansen din.
  5. Ta kontakt med mattelæreren din og be om kartlegging. Dette kan læreren gjøre gjennom tester som de har tilgang til på www.udir.no  Disse testene er ikke allment tilgjengelig. 
  6. Når resultatet foreligger ber du læreren din lage en plan for hvordan du skal tette disse hullene, samtidig som du skal gjøre den matten som dere går igjennom på skolen.
  7. Det viktigste i denne prosessen er at du tør å starte opphentingen på et lavt nok nivå. Det vil si at du etter all sannsynlighet må begynne med 4. eller 5. klasse pensum. Dette er helt normalt. Et plaster på såret kan jo være at det var på dette nivået jeg selv startet min egen opphenting! 

Jeg har tidligere skrevet om hvordan å tette hullene i matte. Artikkelen heter 6 råd til å mestre matte.  

Jeg vil ukentlig gi tips og hint på bloggen om hvordan du kan mestre matte og skole. I mellomtiden kan du følge meg på instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og på snap: vibekegf

Ha en super dag; jeg er allerede godt i gang etter litt trening og nå en fysikkforelesning på Blindern. 

 


Dagens fysikkforelesning på UiO. BILDE: PRIVAT
 

Studieopptaket i Norge: hullete og ekskluderende


Ganske oppgitt over opptaksystemet til høyere utdanning i Norge. Vi trenger en ny protokoll! BILDE: PRIVAT
 

Det er noe alvorlig galt med opptakssystemet til høyere studier. 20 år i politikken likestilles med 5 år på Kiwi, og 250 studiepoeng likestilles med 60 studiepoeng. Alt du har gjort etter videregående reduseres til det ugjenkjennelige, og i realiteten er du egentlig bare noen karakterer fra videregående skole.

Det er noe veldig galt med et opptaksystem som ikke differensierer mellom ulike kandidater utover et vitnemål fra videregående skole. Det er ikke bare snakk om en 4'er i matte for å komme inn på lærerutdanningen, men en gjennomgående forvrengning av kandidaten.

I disse dager er jeg selv blitt offer for galskapen, det samme gjelder flere venner av meg som ønsker å gjøre endringer i livet. La meg forklare:

Jeg har bestemt meg for å ta en lektor i matematikk og fysikk. I den anledning må jeg søke opptak på Universitetet i Oslo. Fra tidligere har jeg 245 studiepoeng, skrevet 9 bøker, 15 kompendier, gründet et firma med snart 100 ansatte og får møte Kunnskapsministeren og andre politikere for å diskutere skolepolitikk. Ingenting av dette er relevant når jeg skal søke meg inn på lektorprogrammet. Det er som om det aldri har vært gjort. I søknadsprosessen blir jeg redusert til et vitnemål fra videregående skole fra 1998.

På videregående skole gikk jeg på språk, kunst og kultur-linjen, hadde karret i land en 2'er i matte og var på et helt annet sted i livet. Det som reddet meg fra å bli en uønsket kandidat var et ønske de siste årene om å skjønne og få innsikt i hvordan dagens elever opplever eksamenssituasjonen. Det gjorde at jeg tok eksamen i matematikk-1T, matematikk-R1, matematikk-R2, naturfag og 1FY (fysikk). 

Mine mattekarakterer fra universitetet kom ikke til anvendelse før jeg var kommet inn på studiet. Da kunne jeg bruke dem til å få begynne rett på andreåret. 

Den samme situasjonen berammer også to av mine venninner, og mange andre med dem. De har begge virket i arbeidslivet i 10 til 15 år og har jobbet med anvendelse av juss eller politikk på høyeste nivå. Begge har antall studiepoeng fra universitet og høyskole forbi bachelorgrad og sitter med store resurser. I denne opptaksordningen er de begge redusert til et vitnemål fra nittitallet; deres omfattende arbeidserfaring likestilles med 5 års heltidsjobb på Kiwi og studiepoengene deres blir redusert til 60 studiepoeng. Alle studiepoeng utover disse 60 blir ikke tatt hensyn til ved opptak. 

Det er noe galt med opptaksystemet. Vi tenger å evaluere søkerne på en bredere basis og ta med alle deres meritter i prosessen. Et minste krav må i hvert fall være at alle studiepoeng bør vurderes, og relevant erfaring (realkompetanse) akkrediteres.

Både i UK, USA, og store deler av Europa og Asia brukes opptaksystemer der kandidaten blir evaluert gjennom intervjuer, essays og meritter, så vel som karakterer. De kaller det an holistic approach (en helhets vurdering av kandidaten). Søkermassen til for eksempel UCLA (University of California, Los Angeles) alene er på ca. 90 000 studenter. De har systemer og resurser som gjør at alle søknader blir lest av to ulike admissions officers, det vil si 180 000 søknadslesinger. I Norge fødes det ca. 60 000 barn hvert år, så volumet av søker til høyere utdanning vil være betraktelig lavere. 

Altså, debatten om mattekravet for opptak til lærerstudiet er egentlig en mye større og viktigere debatt som omfatter alle studenter. Det er et helt system som bør endres, det bør skje en opptaksreform! Kjære Kunnskapsminister, vi trenger et utvalg som evaluerer ordningen, vi trenger en opptaksystem som evaluerer kandidatene på en reell måte. 

 

 

Følg meg på instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og på snap: vibekegf

10 mill. er lite mot dårlige lærere


Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen og meg etter møtet om mattemestring og reduksjon av matteangst. BILDE PRIVAT
 

75 % av studentene som skulle begynne på lærerutdanningen og hadde karakteren 3 i matematikk får ikke tilgang til studiet. De klarte nemlig ikke å heve karakteren sin fra 3 til 4 slik opptaket krever. Staten satte av 10 millioner til disse forkursene. Var det å kaste penger ut av vinduet?

10 millioner kroner er en lav pris å betale for å holde 367 ukvalifiserte lærere borte fra skolen. Læreren har enorm makt ovenfor elevene, og en lærers faglige og pedagogiske kvalitet er make or break for mange. 485 studenter ønsket å heve karakteren sin for å komme inn på lærerstudiet. Bare 118 av dem klarte det.

Etter å ha løst eksamen som disse kandidatene ble gitt, kan temaene de ble testet i oppsummeres i denne listen:

  • Pluss og minus
  • Gjennomsnitt, median og typetall
  • Enkel prosentregning
  • Enkel sannsynlighetsregning
  • Forhold og formlikhet
  • Omkrets
  • Enkel bokstavregning og potenser
  • Konsumprisindeks
  • Lineær- og eksponentiell vekst
  • Funksjoner
  • Graftegning
  • Regresjon med digitale hjelpemidler
  • Enheter
  • Tabeller og diagrammer
  • Inntekts- og skatteberegning
  • Mønster

Temaene kan kanskje se skumle ut hvis du ikke vet hva de innebærer. Men, når du vet at dette i stor grad er ungdomsskolepensum og at eksamen var på ungdomsskolenivå, stiller saken seg annerledes. Det må kunne forventes at lærere som skal undervise på barne- og ungdomsskolen må kunne lese, skrive og regne på et nivå som ligger betraktelig høyere enn elevene sine. Dersom en lærer ikke har basiskunnskaper, hvordan skal da eleven forstå at de trenger det?

Det er videre viktig å påpeke at når nettavisene forteller at det er to års pensum som skal forseres på fire uker, så gir dette et galt inntrykk. De henviser her til videregåendefagene 1P og 2P, men utelater å nevne at 1P har 70 % overlapp med ungdomsskolen og 2P har 30 % overlapp med 1P. Altså, her er vi langt unna 2 års pensum.

Så hvorfor skal en lærere som ikke skal undervise matematikk måtte kunne matte på ungdomsskolenivå? Fordi grunnleggende kunnskaper i regning, som for eksempel prosent, sannsynlighet og gjennomsnitt, er avgjørende for å kunne forstå dagens samfunn. Du trenger denne matematikkunnskapen for å kunne forklare avisartikler, nyhetene og fagtekster som omtaler politikk, statsbudsjetter, miljø- og klimadebatter, lønnsoppgjør, meningsmålinger eller geografibokens søylediagrammer, for å nevne noe.

Elevene skal lære å forstå hva tallene, grafene og diagrammene betyr. De skal kunne trekke ut korrekt informasjon, dra slutninger og vite hvordan de fremkommer. Læreren må selv forstå det som skal videreføres til eleven: Hvordan å avsløre når tallene ikke gir mening, avsløre om en artikkel er populistisk eller forstå alvoret når tallene, grafene eller diagrammene avslører kritisk informasjon.

Det er fullt ut forståelig at mange er skuffet over at de ikke kom inn på sitt drømmestudie. Men, skuffelse er ikke en relevant årsak til å slippe inn ukvalifiserte søkere på et studium. Lærerne som uteksamineres skal igjen ut i skolen og få ansvar for mange hundre elever gjennom sitt lærervirke, og må være kompetente til å gjøre denne svært viktige jobben.

Vi bør kunne være enige om at det er viktig at grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter er et velfundert minstekrav for å komme inn på et så viktig studie. Og til deg som drømmer om å bli lærer, men ikke nådde opp denne gangen; ikke gi deg, ta opp matten så blir lærerdrømmen en realitet!

 

 

Følg meg på instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og på snap: vibekegf

Late elever stryker i matte!


Vi må tørre å stille større krav til elevene og foreldrene. BILDE: PRIVAT
 

Norge er dårlig i matte fordi elevene ikke jobber nok med faget. Dette gjelder ikke dem med dyskalkuli. Det gjelder dog alle de andre.

Det er nemlig ikke slik at det alltid er lærernes feil. Og med den argumentasjonen som preger debatten, er det alltid lærerne som ikke er gode nok, flinke nok ei heller motiverende nok. Men hva med eleven selv, og hva med foreldrene?

Jeg mener bestemt at mye av ansvaret ligger på eleven selv og den innsatsen som mange av dem ikke har! Det er med 12 års undervisningserfaring og mange prosjekter av å ta elever fra karakteren 2 eller 3 til 5 som gir meg belegg for denne uttalelsen. 

Det er en kur jeg foreskriver når jeg møter elevene, den lyder som følger: 

  • hardt arbeid over tid gir resultater om du vil eller ikke
  • "Jamen" er årsaken til at ting ikke skjer
  • Det finnes mange gode forklaringer på hvorfor du har dårlige resultater. Det er egentlig ikke veldig viktig, resultatet er uansett at du ikke kan det du skulle ha kunnet 

Jeg tror at årsaken til at mange elever ikke mestrer matte er at de ikke vet hva som kreves for å forstå faget. Elevene sammenligner alltid innsatsen med den ene eleven de kjenner som har supertalent for matte. Dette er det samme som om alle mosjonistene i langrennssporet skulle ha sammenlignet seg med Johaug, og gi opp når de ikke holder tritt. 

Så hva skal egentlig til for å mestre faget?

1. Å gjøre lekser er ofte ikke nok

Våre elever blir bedt om å gjøre alle oppgavene i boken. Vi modnes ulikt gjennom oppveksten, derfor må vi jobbe ulikt for å kompensere for dette. Ofte trenger vi langt flere oppgaver for å terpe slik at vi lærer oss de ulike metodene og hvordan de brukes. Husk, arbeidsdisiplin tar deg mye lenger enn talent!

2. Mengdetrening

Når du først har forstått og mestret en oppgavetype, det er da du må løse mange flere oppgaver av den typen. Slik som en fotballspiller terper finte etter finte etter finte for å få timingen riktig, slik må du terpe i matten også.

3. Lese matteboken

En uformell undersøkelse viser at 8 % av elevene leser teori i matteboken. Det er meg forunderlig at elever undres over hvorfor de ikke kan pensum, når de ikke leser pensumboken. Hvordan ville historiekarakterene ha sett ut dersom kun 8 % av elevmassen leste historieboken før en prøve? Jeg antar like dårlig som de vi ser i matten.

4. Matte er ferskvare

Matte er ikke som å sykle; "dersom du først kan det, så sitter det for alltid". Matte må vedlikeholdes, repeteres og friskes opp dersom det er lenge siden du har jobbet med et tema.

5. Matte er ikke for de smarte, men for dem med arbeidsinnsats

Mange elever og foreldre skylder på at de ikke er "sånn matteperson". Dette er bare tullball! Å mestre matte skjer når du gjør den jobben som trengs. "Å ikke være en matteperson" betyr bare at du ikke gadd å jobbe med faget slik du trengte for å lære deg det.

Så kjære venner, slutt med unnskyldningene. Ta ansvar. Å peke finger for å legge skylden på andre endrer ikke det faktum at du ikke kan det du trenger å kunne. Slutt å skylde på læreren, det hjelper deg heller ikke. Det gjøres en stor innsats for å heve kompetansen og motivasjonsegenskapene til lærerne. Det er ingen grunn til at din utdannelse skal ryke mens oppgraderingene skjer. 

 

Følg meg på instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og på snap: vibekegf

72,2 % av lærerstudentene fikk D eller dårligere på matte-eksamen


Foredrag om matematikk og læring på Kongshavn videregående skole. BILDE: MARIT DALEN HOLMØY
 

5 av 20 lærerstudenter hadde ikke kommet inn på lærerstudiet med det nye mattekravet, skrev VG for en tid tilbake. På tirsdag skrev de at 72 av 100 av lærerstudentene fikk karakteren D eller dårligere på eksamen. Hele 8 av 20 lærerstudenter på grunnskoleutdanningen strøk på eksamen. Kanskje greit med litt krav?

Som lærer er jeg dødsskuffet over at nesten 4 av 10 lærerstudenter ikke sto til eksamen i didaktikk for brøk, desimaltall og prosentregning. En aldri så liten kniv i hjertet der, og en skandale hva angår lærerstabens fremtid! Hva er det som foregår? Det er nærliggende å stille spørsmål til hvilken virkelighetsoppfatning disse studentene har når de mener at de er skikket til å undervise i fag som de ikke skjønner selv, ei heller gidder å lære seg.

Flere kommentarer har vært at siden det er snakk om didaktikk og ikke selve matematikken, så er dette mye vanskeligere. Jeg har nå sett igjennom eksamenen som kommenteres og kan med trygghet si at dersom du kan matten så vil det tilnærmet være svært vanskelig å stryke. Det tok meg i underkant av 10 minutter og tenke gjennom alle svarene og eksamen er satt til 4 timer.

I tillegg vil jeg påpeke at jeg ikke har hatt matematikkdidaktikk som fag, men fordi jeg kan brøk, prosent og desimaltall, så er jeg også trygg på hvordan jeg kan forklare dette på to forskjellige måter, slik som eksamen krever noen enkelte steder. For å sette denne eksamen i sammenheng, så hevder Emeritus Professor of Educational Assessment ved University College i London, Dylan William, at en lærer skal kunne undervise et tema på fem ulike måter. Denne eksamen krevde kun to.

Et kjent argument er at man kan jo være flink til å undervise norsk selvom man ikke mestrer matematikk. Jeg er helt enig. Men for grunnskolelærere 1. til 7. trinn, der det er forventet at læreren skal undervise i alle fag, er det derimot totalt uakseptabelt ikke å mestre grunnleggende tallforståelse. Det er jo ganske håpløst at elever i grunnskolen forbigår lærerens kompetanse i norsk, matte og engelsk. 

Videre vil det være slik at mange av disse lærerstudentene vil ta opp faget. Statistikken viser da at karakterene på konten ofte har et dårligere snitt blant dem som står enn ved hovedeksamen. Å gjennomføre en lærerutdannelse til karakter D er en utfordring når du skal utdanne dem som er avhengig av kunnskapen for å komme videre i livet.

Et annet svært alvorlig problem er hvordan disse lærerne skal motivere barna til å lære matte. Engasjere dem til å ønske å forstå faget, samt skape læringsglede når de selv ikke eier denne opplevelsen. Dette er svært skadelig for forståelsen til den vanlige elev, og skadelig for rekrutteringen til faget. Det er jo dessverre slik at samfunnets utvikling krever at matematikkforståelsen må bli større og større.

Jeg vet nå at noen av dere mener at jeg er streng, men kjære venner: Vi kan ikke ha lærere i klasserommet som knapt skjønner det de skal lære bort selv.

 

Løsningen:

Til lærerstudentene som utgjør de 72,2 % med dårlig karakter: Gå langt nok tilbake i barneskolepensum for å begynne å tette hull. Jeg stiller gjerne med detaljert plan for å løse problemet dersom utdanningsinstitusjonen din ønsker det:-) Begynte jo tross alt mattekarrieren min i sørpa selv! I mellomtiden kan jeg anbefale disse resursene:

http://houseofmath.no/product-category/alle/ velg Kompendium for basisferdigheter og regneteknikk og Superhefte U.

 

Følg meg på instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og på snap: vibekegf

10 % skulk er for lite!

Meg som 12-åring. BILDE: FOTOBOKSEN PÅ JERNBANETORGET


Debatten om fraværsgrensen i den videregående skole herjer. Elevorganisasjonene mener at 10 % ureglementert fravær er alt for lite. Det mener Arbeiderpartiet,  SV, Krf, V og SP også. Hvordan kan folk mene dette? La meg sette dette i perspektiv:

  • Ureglementert fravær = skulk. Det er ikke de gangene du kan gå til legen å få sykemelding. Det er ikke de gangene du kan dokumentere at det er greit å være borte. Det er alle de andre gangene. Da du ikke er på skolen for noe god grunn, rett og slett fordi det ikke passet deg
  • Dersom du er syk og ikke kommer deg til legen, men får hjelp på et senere tidspunkt, så har regelen tilbakevirkende kraft. Det vil si at du får omgjort det ureglementerte fraværet til reglementert fravær. Altså, så lenge årsaken er annet enn skulk vil regelen ikke gjelde

Hvordan har det seg at elevorganisasjonen og flere norske partier synes at det er greit å skulke? Faktisk så greit at dersom du skulker 10 % i ett fag, så burde det ikke få konsekvenser. 

Jeg har en hypotese: elevorganisasjonene hylte først og sjekket innholdet i forslaget etterpå. Og når de da skjøt fra hofta, så kan de ikke gå tilbake ved å si at "vi glemte å sjekke hva regelen innebar". Jeg nekter å tro at vi nå lever i et samfunn der skulk og unnasluntring er godkjent og akseptabel oppførsel.

Jeg vil rett og slett ikke være en del av et samfunn som reflekterer så svake og negative verdier. Ei heller være en del av et samfunn som stiller så lave krav til sine borgere at skulk og unnasluntring er noe vi jobber for å få lov til!

Disse ungdommene skal videre ut i arbeidslivet. Dersom du der ikke møter opp, ikke gir beskjed, men uteblir for ingen god grunn, så mister du jobben. Du får sparken. Du mister inntekten din, den som gjør at du finansierer livets opphold. Det kan ikke være greit å legge til rette for slik adferd, ei heller trene elevene til å oppføre seg på den måten.

Skole skal gi utdanning men også dannelse, og fravær av denne regelen gjør folk til en dårligere utgave av seg selv!

Til slutt lurer jeg derfor: Hvorfor er 10 % skulk for lite? Hvorfor stemmes det mot denne fraværsgrensen til fordel for mer skulk?

 

Følg meg på instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og på snap: vibekegf

Abelprisen 2016: 6 millioner til vinneren!

BILDE:AUDUN BRAASTAD

I går skjedde det; Abelprisen 2016 ble tildelt den fremragende matematikeren Sir Andrew Wiles. Mannen som løste Fermats siste teorem. Helt siden jeg begynte med matematikk på universitetet har denne mannen og dette problemet fascinert meg. Simon Singhs bok Fermats last theorem var nemlig den første boken jeg leste etter å ha startet på studiet.

Hvert eneste år Abelprisen har blitt delt ut har jeg håpet at det var Sir Wiles som skulle vinne, og i år ble det tilfellet. Et aldri så lite JIPPI i går altså! 

Det er noe ganske kraftfullt med et mattestykket som har en 350 år historie. Den fantastiske fortellingen startet i 1637 da Pierre de Fermat skrev ned problemet:

Finnes det noen tall slik at

x^n + y^n = z^n, for n større enn 2

Sir Wiles har bevist at dette ikke er sant for positive heltall. Villt å tenke på når du vet at det finnes uoversiktlig mange tall!!!

I går kl. 1430 begynte utdelingen. Det er HKH Kronprins Haakon som deler ut prisen på 6 millioner kroner. Det hele startet med en prosesjon med vinneren, leder av Abelpriskomiteen, Kronprinsen og Kunnskapsministeren.

 

Utdrag fra www.abelprisen.no:

Andrew Wiles er en av svært få matematikere, om ikke den eneste, som har oppnådd å skape overskrifter over hele verden ved å bevise et teorem. I 1994 løste han Fermats siste teorem, som på den tiden var det mest berømte, langvarige og stadig uløste problemet i fagets historie.

Wiles' bevis var ikke bare høydepunktet i hans karriere - og et epokegjørende øyeblikk for matematikken - men også kulminasjonen av en bemerkelsesverdig personlig reise som hadde begynt tre tiår tidligere. 

I 1963, da han bare var ti år gammel, fant Wiles et eksemplar av en bok om Fermats siste teorem i det lokale biblioteket. Han ble fengslet av problemet som hadde vært uløst i tre hundre år. "Jeg visste fra det øyeblikket av at jeg aldri ville gi slipp på det. Jeg måtte bare løse det", sier Wiles. Andrew Wiles holder sin prisforelesning på Universitetet i Oslo onsdag 25. mai. 

Den Berlin-baserte filmskaperen og matematiker Ekaterina Eremenko har besøkt Andrew J. Wiles ved University of Oxford.  I Eremenkos film, som ble vist under prisutdelingen, deler Wiles sine tanker om livet og matematikken.

Professor Ole M. Sejersted, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, kom i sin åpningstale inn på prisens historie og målsetting. Ved siden av å belønne og stimulere fremragende forskning i matematikk, skal Abelprisen også bidra til å skape interesse for matematikk blant barn og unge. Unge æresgjester under Abelprisutdelingen var vinnerne fra fem matematikkonkurranser; nemlig Unge Abel, Abelkonkurransen (Norge), Skolornas matematiktavling (Sverige), Georg Mohr-Konkurrencen (Denmark), and Tag der Mathematik (Tyskland). Ingunn Valbekmo mottok Holmboeprisen av kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen 23. mai, var også til stede.

Etter prisseremonien ble publikum invitert til en mottakelse i Det Norske Teateret. Andrew Wiles ble her intervjuet av NRK-journalist og programleder Nadia Hasnaoui.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen var vert for gårsdagens bankett på Akershus slott som regjeringen holder til ære for årets Abelprisvinner Sir Andrew J. Wiles.

 

Derfor fikk Sir Andrew Wiles Abelprisen 2016

Foto kredit: Calle Huth / Studio IllegalBILDE:AUDUN BRAASTAD
 

 

Følg meg på instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og på snap: vibekegf

Kommet opp i realfag? Les dette!


The ghost of math! Er det så blek du ble når du fikk vite at du kom opp i matte???  BILDE: ALEXANDRA JONER
 

Kjære deg som er kommet opp i matte; her har du en oppskrift på hvordan å jobbe deg gjennom de neste dagene og timene frem til du skal møte i eksamenlokalet! Planen din bør være som denne:

  • Gå til www.matematikk.net og trykk på eksamen. Der finner du de 10 siste eksamenene i matte. Liknende finner du på www.udir.no også. 
  • Du skal gjøre alle disse!

Så, hvordan skal du gå frem for å løse disse eksamensoppgavene når du kanskje ikke kan teorien eller metodene?

  • Ta frem de hjelpemidlene du har tilgjengelig: matteboka, youtube, notater, løsningsforslag, Superkjapt og GeoGebraoppskrifter.
  • Disse skal brukes som oppslagsverk i terpingen. Slå opp alt som kan slås opp. Bruk indeksen bak i boka. Innlæringen skjer her.
  • Når du står fast med en oppgave slå opp i bøkene og sammenlikn med løsningsforslaget som ligger på matematikk.net
  • Pugg formelen; lag ditt eget formelark eller skriv i boka det som skal til for at du husker og forstår på eksamensdagen.
  • Jeg anbefaler at du skriver ned formelen du skal bruke foran hvert regnestykke du gjør. På denne måten pugger du formler uten egentlig å sette av tid til det!
  • Når du står fast så snakk med medelever, læreren, søsken, foreldre eller ta privattimer.
  • Bestem deg for å regne gjennom 2 eksamenssett per dag. Arbeidsdagene fremover bør være fra 10-14 timer. Det er nå det gjelder, slappe av kan du gjøre etter eksamen. All in or die trying!

Eksamensdagen:

  • Møte opp på eksamen i god tid. Sørg for at du er på plass 30 minutter før eksamen starter. Dersom det er trafikk eller en ulykke e.l. så er det ditt ansvar allikevel at du kommer presis!
  • Sørg for at du har lage PC/MAC, har med penner som funker og at utstyret generelt er i orden. Har du med kalkulator, sørg for at batteriene er byttet.
  • Da er det bare å svare på oppgavene, og sitte tiden ut! 

 

Følg meg på instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og på snap: vibekegf

hits