hits

Late elever stryker i matte!


Vi m trre stille strre krav til elevene og foreldrene. BILDE: PRIVAT
 

Norge er drlig i matte fordi elevene ikke jobber nok med faget. Dette gjelder ikke dem med dyskalkuli. Det gjelder dog alle de andre.

Det er nemlig ikke slik at det alltid er lrernes feil. Og med den argumentasjonen som preger debatten, er det alltid lrerne som ikke er gode nok, flinke nok ei heller motiverende nok. Men hva med eleven selv, og hva med foreldrene?

Jeg mener bestemt at mye av ansvaret ligger p eleven selv og den innsatsen som mange av dem ikke har! Det er med 12 rs undervisningserfaring og mange prosjekter av ta elever fra karakteren 2 eller 3 til 5 som gir meg belegg for denne uttalelsen. 

Det er en kur jeg foreskriver nr jeg mter elevene, den lyder som flger: 

  • hardt arbeid over tid gir resultater om du vil eller ikke
  • "Jamen" er rsaken til at ting ikke skjer
  • Det finnes mange gode forklaringer p hvorfor du har drlige resultater. Det er egentlig ikke veldig viktig, resultatet er uansett at du ikke kan det du skulle ha kunnet 

Jeg tror at rsaken til at mange elever ikke mestrer matte er at de ikke vet hva som kreves for forst faget. Elevene sammenligner alltid innsatsen med den ene eleven de kjenner som har supertalent for matte. Dette er det samme som om alle mosjonistene i langrennssporet skulle ha sammenlignet seg med Johaug, og gi opp nr de ikke holder tritt. 

S hva skal egentlig til for mestre faget?

1. gjre lekser er ofte ikke nok

Vre elever blir bedt om gjre alle oppgavene i boken. Vi modnes ulikt gjennom oppveksten, derfor m vi jobbe ulikt for kompensere for dette. Ofte trenger vi langt flere oppgaver for terpe slik at vi lrer oss de ulike metodene og hvordan de brukes. Husk, arbeidsdisiplin tar deg mye lenger enn talent!

2. Mengdetrening

Nr du frst har forsttt og mestret en oppgavetype, det er da du m lse mange flere oppgaver av den typen. Slik som en fotballspiller terper finte etter finte etter finte for f timingen riktig, slik m du terpe i matten ogs.

3. Lese matteboken

En uformell underskelse viser at 8 % av elevene leser teori i matteboken. Det er meg forunderlig at elever undres over hvorfor de ikke kan pensum, nr de ikke leser pensumboken. Hvordan ville historiekarakterene ha sett ut dersom kun 8 % av elevmassen leste historieboken fr en prve? Jeg antar like drlig som de vi ser i matten.

4. Matte er ferskvare

Matte er ikke som sykle; "dersom du frst kan det, s sitter det for alltid". Matte m vedlikeholdes, repeteres og friskes opp dersom det er lenge siden du har jobbet med et tema.

5. Matte er ikke for de smarte, men for dem med arbeidsinnsats

Mange elever og foreldre skylder p at de ikke er "snn matteperson". Dette er bare tullball! mestre matte skjer nr du gjr den jobben som trengs. " ikke vre en matteperson" betyr bare at du ikke gadd jobbe med faget slik du trengte for lre deg det.

S kjre venner, slutt med unnskyldningene. Ta ansvar. peke finger for legge skylden p andre endrer ikke det faktum at du ikke kan det du trenger kunne. Slutt skylde p lreren, det hjelper deg heller ikke. Det gjres en stor innsats for heve kompetansen og motivasjonsegenskapene til lrerne. Det er ingen grunn til at din utdannelse skal ryke mens oppgraderingene skjer. 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

24 kommentarer
adolf hovgaard

adolf hovgaard

Kunne ikke sagt det bedre selv!

Mattelektor

Frustrerende har det vrt med lrere som ikke klarte svare p sprsmlene jeg hadde rundt matte og istedet repeterte det samme om og om igjen. F kjeft og bli kallt ting fordi de blir frustrert over at det ikke gjorde meg flinkere i faget.

F kjeft og bli kallt tilbakestende og lat fordi de ikke trodde p meg eller mor om at jeg satt i timesvis over mattelekser og ekstra matte-oppgaver i forsk p f det til bare fordi jeg ikke scoret nok p matteprven.

At jeg ble bedt om svare p oppgaver hyt foran klassen gang p gang som lreren visste jeg ikke kunne.

F skriveboken revet ut fra under hnden min idet jeg skrev fordi jeg skrev feil svar. Og s lugget i hret fordi hun var sint. Foran klassen.

Slikt ble gjort ofte nok foran andre s det gav de andre ekstra ammunisjon for mobbing i resvis.

Ekstra-undervisning med en "stttelrer" som kjeftet og var sint, lugget, knep meg i armen s jeg fikk lmerker og kallte meg ting inntil skolen stoppet ekstra-undervisningen pga dette. Bare synd den samme lreren var lrer i andre fag og tok sitt sinne utover meg der istedet.

S p toppen av lrevansker og dyskalkuli utviklet jeg ekstra angst rundt faget. Lrte ikke stole p min egen kunnskap og at jeg aldri ville f rett og forvente latterliggjring.

Fikk kjeft for bruke "feil" metode fordi det ville koste lrereren mer tid p lekserettingen. S fikk ikke lov bruke metoden jeg forstod som mine foreldre hadde lrt i sin tid.

Stoppet ikke bruke timer p oppgaver selv i feriene med kronisk grt i forsk p vise at jeg verken var dum eller lat. I hp om at jeg ville f en sjans til bli noe som voksen og ikke vre "dum".

Heldigvis er det ikke mange slike lrere. Skulle nske flere var obs p viktigheten av tilpasse lringen, at lrerne fr nok tid til flge opp elevene, godt samarbeid med hjemmet og kultivering av gjensidig tillitt istedet for mistro.

Det saboterer for elevene inkludert for dem som kunne lrt mer om de brukte litt mer tid p leksene.

Dog synes ikke at lekser og lring av pensum skal vre avhengig av at eleven skal bruke all fritid og ferier p leksene for f til f dem gjort slik som meg i resvis. Var frst p ungdomskolen at en lrer skjnte hva som foregikk og sa at jeg ikke fikk lov til gjre lekser i mer en max xantall timer. At jeg ikke fikk lov til sitte til kl.02 p natten over leksene selvom jeg ikke ble ferdig. Frst da jeg ikke lengre fikk kjeft for vre lat og ikke fikk bedre resultater fordi de mente jeg ikke brukte nok tid p leksene selvom min mor hadde bekreftet at jeg snakket sant. Vi viste dem t.o.m mattebkene som hadde blitt kjpt inn og brukt. Men de var ikke interessert.

S var det noen av elevene som sa at deres foreldre aldri engang spurte dem om leksene deres eller sjekket ukeplanen. Noe som virket helt sprtt for meg.

En god del holdninger der ute som m endres p! Elevene m det stilles krav til og de m vre realistiske.

Lring m oppmuntres og elevene m f oppleve at det kan vre gy.

Noen foreldre burde ogs lre seg endre sine egne holdninger og kommunikasjon rundt noen fag overfor deres barn. Imens andre foreldre skulle kanskje ftt litt mer erkjennelse innimellom for deres innsats og arbeid for sikre lring hos deres barn.

Torgeir Hansen

Torgeir Hansen

Herlig lese det vi alle vet!! Alle som har oppndd gode resultater vet jo dette. Man m ta ansvar selv og legge inn mange timer med arbeid. Det gir resultater. Men dette er ikke svaret mange vil ha. Lettere skylde p andre.

Late elever har late og drlige foreldre!

S, hvordan skiller DU de elevene som har dyskalkuli fra de som "bare er late" da, mattedama?

Lreren skal selvsagt ikke ta skylden, denne personen gjr s godt hun/han kan for videreformidle sin kunnskap. Jeg regner med at de fleste lrere er voksne nok til forst at de som skylder p dem vil plassere problemet hos en uskyldig part. Det m man bare heve seg over.

Personlig tror jeg ikke skolen tar nok hensyn til hvor fundamentalt forskjellige vi er. Matte ligger dessverre ikke for alle. Det interesserer ikke, de engasjerer ikke, de synes rett og slett det er kjedelig og gruer seg til hver time. Man kan godt bli sint og oppgitt, men det endrer jo ikke virkeligheten. "Hva skal jeg med dette", spr dem, p repeat. Mange individer er veldig opptatt av hvorfor de lrer noe, hvordan de kan dra nytte av det videre.

Mange vil bare f stkarakter i matte, p et vis komme seg gjennom. Det er alt de legger i faget.

Jeg synes det blir feil kalle dem late. Mennesker fr ikke frem sine beste sider nr interessen er fravrende, engasjementet er i dvale. Bare noen svrt f klarer da likevel tvinge seg til gjre topp innsats.

Praktisk matte har vist seg engasjere flere elever. Vise dem hvordan de kan dra nytte av disse kunnskapene. Gjre det relevant. Et mattestykke i ruteboka virker s fjernt for mange. Bare noen tall og symboler. For en kreativ sjel kan dette vre drepen.

Tror det er sammensatt dette problemet. Ikke bare latskap. Den lille minoriteten som mestrer matte godt kan ikke sitte p sin hye hest og kalle den store majoritet som ikke eier interesse for dette faget late. Kanskje tiden har endret saker og ting. Kanskje dagens unge er mer opptatt av nytteverdien av kunnskapen enn tidligere generasjoner. Kanskje de er smartere? Er det s dumt kreve at det man holder p med i flere timer rlig har noe nytteverdi?

Kanskje faget m endre undervisningspraksis i takt med nye generasjoner?

Jeg vet selv at da jeg studerte p universitetet s leste jeg mye litteratur. Da jeg kom til eldre litteratur med gammelengelsk leste jeg bkene, men flere sider mtte jeg lese 3-4 ganger fordi innholdet engasjerte s lite. Jeg ble forferdelig lei, det var pinsel.

Det er ikke bare lese i matteboken for alle. Noen klarer det rett og slett ikke, informasjonen fester seg simpelten ikke til hjernen. Interessen eksisterer ikke.

Med den massive mengden som har mistet interesse for matte i disse tider er det kanskje hele lrerstaben som m tenke nytt. rope lat fr ikke opp mattekunnskapene, det skal jeg love deg. Du burde ha mer respekt for individer og deres spesifikke natur enn det. Snn sett er det ikke noe galt med en ungdom som ikke liker matte, de er ikke udugelige. Sannsynligvis vil flere av dem ende opp i arbeid hvor matte ALDRi benyttes, utenom det som er helt basic. Og den matten har de fleste klart karre seg gjennom.

Matte skulle vrt valgfritt fra en tidligere alder, mener jeg. Selv har jeg aldri benyttet matte stort i livet og forstr ikke helt hva som er s fantastisk viktig med dette faget som interesserer svrt f. La oss si det som det er istede for fornrme hverandre og rope lat.

Du skriver mye fornuftig, men her virker du rammet av "likhetsskolen". Du mener at alle kan klare mattefaget bare de jobber godt nok, men du overser totalt EVNER. Det kreves et visst niv av IQ for forst logikken bak matte p videregende og universitet. Man kan ved mye jobbing FORBEDRE seg, men er man enkelt og greit ikke smart nok tror jeg at det er utenfor barnets evne forst visse emner.

Og det er greit. Alle kan ikke bli hva de vil her i livet...

Jeg aner ikke om jeg har dyskalkuli eller om jeg bare var veldig sen med f forstelse for tall, men jeg kan fortelle deg at jeg har grtt og slitt i time etter time med matematikk. Det var aldri noen p ungdomsskolen min som var inne p dette med dyskalkuli. Jeg hadde foreldre som stod p hodet for prve hjelpe meg. Etterhvert utviklet jeg nesten et angstforhold til matematikk. Jeg hadde en lrer p videregende som jeg nrmest var redd og selv med ekstratimer strk jeg i matematikk. Jeg ville studere, s jeg prvde privatskole. Der mtte jeg en lrer som klarte motivere meg ved starte med noe jeg fikset; kalkulatoren og endel av dens finesser. Det ble litt og litt mer lystbetont jobbe med mattestykkene og jeg ble forklart at jeg kunne skrive ned fremgangsmten min under eksamen. Om noen svar skulle vre feil, s var kanskje deler av stykket rett. Jeg fikk 4 p den eksamen og det var et av mine lykkeligste yeblikk. S nei, jeg er ikke helt enig med deg, i alle fall ikke for min egen del og flere jeg kjenner. Det var ingen som prvde finne andre mter jeg kunne lre matematikk p mens jeg gikk p ordinr skole. Jeg har et stort hp om at snnen min skal f lrere som er glad i undervise i faget sitt og som kan komme opp med utradisjonelle lsninger, nr elevene str fast.

Skal ikke si meg uenig i det jeg har lest, men helt enig er jeg heller ikke.

At motivasjon er en utrolig viktig faktor sier seg selv, men hvem er det som kan gi en elev som sliter med det? Jo det er lreren.

Selv har jeg hatt varierende utvalg av lrere i bde matte og fysikk og med varierende metoder i det hndtere en elev som sliter med faget.

Jeg kan med en gang si at det INGEN av lrerne (selv de jeg syns gjorde en god innsats som lrer) lrte bort noe av det mest fundamentale p en enkel mte (Jeg snakker da om operatr rekkeflgen ogs forkortet til PEMDAS for de som er kjent med det)

Jeg slet ekstra fordi dette aldri ble nevnt slik at det kort sagt kunne g opp et lys for meg slik at matte kunne bli lettere. Jeg sier ikke at dette er alt, men det er nok det mest grunnleggende man br kunne for gjre god matte.

Tilbake til lrerne selv, enkelte brukte mye tid p meg, viste meg s godt de kunne, dette uten at det sank inn i meg. Jeg var av sorten som generelt lrte fort p det meste. Jeg l p latsiden i bde naturfag og engelsk og hadde likevel femmere i boka. Timene med de fagene kjedet meg for det meste da de fleste brukte en hel time de oppgavene vi skulle gjre mens jeg var som regel ferdig med alt av ekstraoppgaver s lrerene ikke hadde mer til meg gjre.

I matte derimot s hang jeg etter. Enkelte lrere var direkte demotiverende prve forst noe med. De bare gjentok ord for ord det jeg nsket ha forklart p en annerledes mte enn hva som sto i boka.

Andre var litt skjult nedlatende og hadde generelt ikke tlmod til st over en som sliter hjelpe. De ville heller hjelpe de flinke i klassen som greide det meste selv.

S ja, motivasjon er viktig, men hvem er det som er den beste til hjelpe med det i klasserommet? Jo det er lreren. Jeg sier ikke at det er deres skyld at jeg var drlig i matte. Det jeg derimot sier er at de m vre fleksible kunne se alternative lsninger hos elever som sliter og blir demotivert. Finne lsninger som gjr at de nsker jobbe med det og forklaringsmetoder som gjr at de forstr stoffet siden dette ogs er en enorm motivasjon.

Steffan Kvilhaug Kinn

Steffan Kvilhaug Kinn

Norsk ungdoms- og videregendematte mangler et sentralt element som er viktig for lring. Nemlig gruppearbeid. sitte sammen med andre elever/venner og ha mulighet til lre hverandre er undervurdert. Man trenger ikke sitte med sine egne tanker og kun sprre lreren, det er mye bedre sprre andre elever.

En annen ting som hjelper mye er fullstendig penhet og sporbarhet i regneoppgaver, obligatoriske innleveringer, prver, tentamener, eksamenset MED lsningsforslag, og ALT p nett.

Hva sier man til dette? Jeg har vrt to r uten matteundervisning og har fullfrt et r med hyere utdannelse innen for samfunnsfag.

Jeg ble ikke sett eller hrt nr jeg prvde forst matte. Jeg ble fortalt rett opp i ansiktet av lreren at dersom jeg kom opp i matte kom jeg til stryke p eksamen, to dager fr trekket. Jeg prvde, inderlig. Jeg mtte p ekstraundervisning og flte meg sett av en annen lrer som hadde tid til sette seg ned forklare meg hvordan. Jeg brukte timer hjemme og p skolen, med medelever og mamma prve forst. Lreren overs meg dersom jeg rakk opp hnden. Han gikk forbi meg. Han fortalte mine foreldre at dersom jeg skulle ha hjelp mtte jeg og mine foreldre lese boken.

La meg si en ting : Jeg strk det ret. Jeg prvde inderlig hardt og jeg l p en toer, men lreren hadde noe i mot meg. Jeg er s heldig ha en mor som er lrer i yrkesfag p videregende skole og kunne skrive klage. Jeg sendte den av grde 18.juni 2014. 5.august 2014 fikk jeg svar. Rektor ringte meg og jeg var dessverre p leir uten internettilgang og fikk beskjed om svare fortest mulig. Nr jeg s motsvaret hans p min klage begynte jeg grine. Han la ut om at jeg ly, at venninner gjorde leksene mine, at jeg ikke prvde p ekstraundervisningen, der han aldri hadde satt sin fot og mente jeg fortjente stryk. Alt jeg hadde fortalt ble brukt som lgn i mot meg og jeg ble fortalt at jeg ly. Heldigvis gikk klagen min igjennom og jeg satt med karakteren 2.

S ikke kom fortell meg at lreren ikke har skyld i dette. Han var en flink lrer i hyere matte og fysikk, men aldri noen god lrer i P-matte. Han lovet og ly. Jeg prvde. TO dager fr mitt eksamenstrekk satt han fortalte meg at jeg ikke var bra nok. Heldigvis kom jeg opp i engelsk.

Jeg har slengt drer i ansiktet p lreren, ftt anmerkning for ha gtt fra timen, grtt p do, grtt hjemme, brukt timesvis foran matteboka og prvd. Er det rart dagens ungdom sliter med selvbildet nr de blir fortalt at lreren ikke har tro p dem en gang?

Og jeg har bare ftt karakter C dette ret med hy utdanning. Jeg var bare ikke en god match med matte, og med kanskje en lrer som trodde p meg hadde jeg greid en 3er. Jeg er ikke dum.

Her var det ikke rom for mange farger. Stort sett bare sort og hvitt.

Jeg har vokst opp i en familie med mye alkohol i dagliglivet og foreldre som ikke var faglig sterke. Fikk aldri noen oppflging nr det gjaldt lekser. Slet i matte, men klarte meg slik at jeg fikk et fagbrev. Oppigjennom rene har jeg hatt flinke lrere, som har klart formidle slik at jeg har kunnet forst og lre, jeg har ogs vrt borti lrere som har kalt meg og noen av mine medelever "fjernstyrte idioter", fordi vi ikke forstod. Etterhvert begynte jeg p Teknisk Fagskole og fikk en fantastisk mattelrer som virkelig kunne kunsten formidle. Han fikk meg til like matte. Dessverre ble han syk og mtte avslutte sin karriere, fikk en annen lrer som IKKE kunne formidle. Det eneste hun kunne, var si "nei dette trenger ikke du prve deg p, for det klarer du ikke" Klarte trass alle odds og mangelfulle lrere best.

Livet er ikke sort hvitt. Elever kommer i mange nyanser, slik ogs lrere og deres formidlingsevner gjr.

I dag er jeg mor til barn som har blitt opplrt i Russisk matte. En helt annen mte tilnrme seg faget. Der jobbes det i grupper, ingen svar er feil og man diskuterer seg frem til resultatet. Ingen elever er under kritisk grense. Tror ikke det er pga at det ikke er "late" elever i klassen.

Syns det er en farlig vei hvis man begynner generalisere akkurat p dette omrdet. Det er s mye man ikke vet.....

Hva med dyskalkuli ? Du mener disse elevene bare er late ? Vet du hva dette er , dyskalkuli ?

N ble jeg provosert n!! Det er ikke et fag jeg har jobbet mer med enn nemlig matte, likevel 2 p vitnemlet...

Dette fler jeg blir veldig unyansert... "fordi at det var slik for meg, s m det vre snn for andre ogs!!!". bruke seg selv som eksempel for hvordan andre skal oppleve ting mener jeg er en skummel praksis, all den tid dine erfaringer og opplevelser er nettopp det, dine egne.

Tobias O. Bratteb

Tobias O. Bratteb

Som en som har jobbet beinhardt med matte helt siden ungomsskolen, og som fremdeles sliter med med det synes jeg dette rett og slett var trist lese. Som Ali skriver, synes jeg dette blir unyansert.

Jeg har ikke dyskalkuli,og forstr sannsynligvis greit med matte. Likevel s sliter jeg kraftig med kontroll knyttet til utgreiing av ligninger med 2 og 3 ukjente, eksponentialfunksjoner, Cobb-Douglas Produktfunksjoner, Derivering og dobbelderivering, Lagrange, Elastisiteter mm.

Om noen hadde loggfrt antall timer i mitt liv jeg har brukt p dette, ville personen sittet med en rimelig tjukk bok.

Ut over det kan jeg og si at jeg aldri har skylt p mine lrere, eller forelesere!

Jeg sliter med den dypere/mer avanserte mattematikken, det har jeg gjort s lenge jeg har hatt det, men kalle slike som meg lat/ikke villig til legge ned en innsats, synes jeg rett og slett er rimelig p viddene, nesten frekt.

Det finnes oss som rett og slett ikke er mattepersoner, kan vi det grunnleggende, ja! Har vi problemer med det mer avanserte, absolutt! Er vi late? Nei!

Etter ha lest blogginnlegget ditt, viser det for meg at du har lagt en generalisering p oss alle, uavhengig av situasjon, og det er ikke noe mer greit her, enn i noen annen debatt.

Hilsen fra en som har kjempet seg igjennom det som en del av min pgende masterutdanning i konomi og Strategi (Ja, det finnes mye mer innen den utdanningsretningen enn ren dypere regning). Og ja, jeg tviler p s veldig mange late/giddalse mennesker klarer gjennomfre en master uavhengig av studium. En bachelor og, snn at det er sagt.

Jeg tror jeg var den lateste i min klasse, men fikk 5 i matte. Er vel mere at det er det eneste faget som har faglig dmming, og ikke bare hvor mye du smisker med lreren..

La oss frst sl fast at norske elever i utgangspunktet ikke har drligere evner enn andre lands elever til gjre det bra i matte. Det finnes IQ-beregninger som heller viser det motsatte, selv om en skal vre forsiktig med trekke frem den slags. Min erfaring er at de fleste elever kan klare minst en firer i matte, hvis de jobber med faget. Det finnes selvflgelig unntak, men debatten blir unyansert nr det er erfaringene til denne gruppen som trekkes frem og legger premissene for debatten. Alle teller, men de med drlige erfaringer/manglende evner representerer ikke det store flertallet. For den gjennomsnittlige elev er ikke matte s komplisert som noen skal ha det til. Det handler i stor grad om mengdetrening og hard arbeidsinnsats. De er ikke alle som er disiplinerte nok til det. Vi ser det daglig i skolen. De som ikke har de beste forutsetninger, men som jobber disiplinert med faget klarer en femmer. De som ikke legger ned ndvendig arbeidsinnsats, men har de samme forutsetninger, oppnr karakterer som ligger bde en og to enheter lavere p skalaen. Tilslutt har vi noen f som ikke forstr/ikke har evner, men de utgjr en forsvinnende liten del av elevene. Det er selvsagt at vi skal ta vare p de, men det er ikke her rsaken til norske elevers generelt "drlige" mattekunnskaper ligger.

Samfunnet er nok matte-fiendtlig, fordi alt skal lses med en "Quick Fix". Det fungerer drlig i matematikk, faget krever hard og systematisk jobbing. Mon tro det vil forandre seg nr oljealderen er over, og vi kanskje m jobbe hardere for lykkes.

Dette er et sammensatt og svrt interessant sprsml, og selv om jeg er enig i det som skrives, og i virkeligheten ogs enig med alle som har kommentert (siden man poengterer forskjellige ting) vil jeg gjerne dele mine refleksjoner.

Min erfaring er at forstelsen og sansen for matematikk delvis kan sammenlignes med musikalsk gehr; alts evnen til skille lyder/toner fra hverandre basert p frekvensen. De som har godt matemamtisk gehr; i e som veldig intuitivt forstr tallverdier og de matematiske operasjonene, vil ofte kunne lre seg barne- og ungdomsskolematematikk uten jobbe mye med stoffet og vil kunne fremst som "late genier". P vidergende- og hyere niv, m nok gehret nrme seg det som kalles absolutt i musikken, hvis man fortsatt skal klare seg bra bare p talent/gehr.

Likevel er det stor forskjell p musikalsk gehr og det jeg kaller matematisk gehr. Det blir psttt, og sikkert med rette, at musikalsk gehr ikke kan lres. Dette er naturlig siden det kun dreier seg om lyd som nr ret, og som s sendes som et signal til lydsenteret i hjernen. Hvis man der ikke klarer skille lydene, blir det vanskelig "forklare" hvordan man skal gjre det. I matematikken derimot, har en god lrer en rekke muligheter/metoder tilgjengelig for f en elev til forst. Som du skriver i forrige blogginnlegg Vibeke, mente en stor pedagog at et tema generelt skulle kunne lres bort p fem ulike mter. For at tiden en bruker p matematikk skal bli effektiv, kan man alts ikke slite med "gehret" for det man skal lre seg. Da blir man stende p samme stedet, som lpe p en tredemlle. Her kommer lrerens kvalitet i hyeste grad inn, selv om en ogs p dette feltet kan vre sin egen lrer og ved lese matteboka mange nok ganger kanskje ved egen hjelp kan f den "aha-opplevelsen" som er ndvendig for kunne g videre med stoffet for innving og repetering.

Siden matematikk krever "gehr" er det et fag som lett skaper frustrasjon og utlmodighet bde hos elever og lrere. En rekke elever opplever at de generelt er flinke p skolen men at de sliter med matematikk. Da blir det lett til at man skylder p lreren eller begynner pst at matematikk er et undvendig eller overvurdert fag. Men hvis en matematikklrer ikke har den ndvendinge kompetansen, vil ogs vedkommende lett miste tlmodigheten med elever som trenger ekstra hjelp og henfalle til kun bruke tiden p dem som tar stoffet lett.

Det er svrt interessant det Lulla skriver om hvordan russerne underviser i matematikk. Jeg husker jeg undret meg over noe en stor matematiker som ble intervjuet p fjernsyn sa; at russiske matematikere typisk viste dristighet i sitt arbeide. For meg fremsto det litt rart da matematiske ting m bevises og enten er korrekt eller ikke, men n skjnner jeg lettere hvordan uttalelsen skulle forsts.

Vi trenger dyktige matematikklrere -- og -lrerinner! :-) og man m stadig ske bedre og flere mter undervise i dette etter min mening fantastiske faget. Veldig mye i tilvrelsen dreier seg om strrelser, og det er graden av matematisk forstelse en har som avgjr i hvilken grad en forstr slike verdier.

Jeg er glad jeg, som en A-student i bl.a. matte, statistikk, og konometri, ikke dmmes i humanoria og samfunnsvitenskap slik du later dmme innen realfag.

Dette er nemlig fag jeg ikke alltid er like flink i. Fagene passer ikke min analytiske og logiske hjerne, der den suger etter konsise, raske, og sanne lsninger.

Jeg kommer til kort i ting som foregr i word fremfor excel.

Vi er forskjellige.

Har lrevansker og dyskalkuli som jeg ble utredet for flere ganger fordi skolen aldri fikk til hjelpe i srlig grad med f unntak av noen lrere. Tok en utredning fr videregende og viste seg at til tross for diagnosene og mattevegring s hadde jeg kunnskapen som forventet av alderen men at problemet l i at kunnskapen ikke kom frem nok p papiret p en mte man nsker det mlbart i en skoleprve pga dyskalkui og mattevegring.

Med uttalelser og anbefalinger fra ekspertene s skulle jeg f sttteundervisning i matematikk p videregende i tillegg til utvidet tid p eksamener.

Hva skjedde i praksis? Fikk bare utvidet tid p eksamener. Jeg og foreldre klaget inn til skolen og fikk beskjed om at de ikke hadde ftt papirene tilsendt fra ungdomsskolen. Men skolen hadde sendt dem og denne gangen sendte de p ny og jeg leverte en kopi ved hnd til rdgiveren p videregende.

Hva skjedde? Ingenting og gjentakende bortforklaringer. P slutten av siste ret dukket rdgiveren opp i en time og sa "du skulle ha sttteundervisning/stttelrer i matte du?!"

Mitt svar "Ja, det stemmer! Men det er litt seint n tror du ikke?"

kjkkenbatteri

kjkkenbatteri

interessant lesning :)

fy faen jeg jobber drit hardt med matte fr 3 uansett hva faen vil du, det er dritt drlig gjordt si det der, hvis pappa leser dette kommer han til tro p dette bullshittet

kristian 9b: Fortell meg hvordan du jobber, s kanskje jeg kan komme med en plan som gir deg bedre resultater. Det kan vre mten du jobber p etc som kan vre problemet. Hvor mange timer i uken i tillegg til skoleundervisningen jobber du med matte? Kommer du inn i konsentrasjon eller blir det mye sosiale medier? Hvor sitter du med lekser? Nr begynte du falle av; hvilket klassetrinn? Har du kontroll p gangetabellen, brkregning og likninger? Om du ikke vil skrive informasjonen her, s send en e-post til post@houseofmath.no med ATTN: Vibeke

Skriv en ny kommentar

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!