hits

Tilrettelagt undervisning: En mulig felle for foreldre!

kommentarer 8 kommentarer

FOTO: Jens Bredberg

Det jeg skriver om i dag er viktig, veldig viktig. En av de flotte tingene med den nye læreplanen er at den gir alle elever rett på individuell opplæring. Det vil si at alle skal få utfordringer på sitt nivå. 

Jeg opplever ofte at dette blir misforstått rundt om på skolene. For de sterke elevene synes det å fungere svært godt. Disse elevene får forsere matematikken, hoppe over trinn eller hospitere i klassetrinn over der de selv går.

Men, og det er et stort men! Når det gjelder de svakere elevene så virker det som om vi mister motet. Disse elevene får ofte færre og mye enklere oppgaver enn de andre elevene. Ved å gi få og enkle oppgaver, vil gapet opp til gjennomsnittet bare vokse, og det blir umulig å ta igjen og få god karakter. Dermed kan det lett bli slik at den tilrettelagte undervisningen for de svake elevene gjør dem enda svakere og låser dem på et nivå de ikke kan komme ut av. Dette er ikke intensjonen med individuell opplæring.

Det kan virke som om vi er så redde for å støte de svakere elevene eller henge dem ut at vi ikke tørr å gjøre den jobben vi faktisk burde for at de skal bli sterkere. Mine forslag er som følger:

  • Flott å gi elevene lettere oppgaver, men vi må gi dem flere enn de andre fremfor færre. De svake elevene trenger mer trening i matematikk, ikke mindre
  • Vi burde la elever deles inn i mindre grupper med elever på likt nivå. Gruppene bør være dynamiske slik at elevene kan bevege seg mellom gruppene ut ifra tema, behov og utvikling
  • Selv om det er kjipt å være en elev som er svak, så vet vi alle i hvilket sjikt de ulike elevene ligger. Hvorfor ikke anerkjenne dette og på den måten gi elevene en sjanse til å utvikle seg og bevege seg videre med individuell oppfølging?
  • Kjære foreldre, ikke vær så redde for at barna skal ha det kjipt ved at det vises at ting ikke alltid er så enkelt. Å gi barna en ærlig og direkte tilbakemelding basert på trygghet og omtanke fra formidleren, legger ofte grunnlag for tillit til å legge en plan som i det lange løp løser problemet. På denne måten kan vi bygge mestringsfølelse og arbeidslyst

Jeg vet at noen av dere nå tenker at barna kan bli lei seg. Men tro du meg, det å sitte fast i en hengemyr gjør situasjonen verre i det lange løp og løser ingen problemer. For å finne gode løsninger trenger vi

  1. Å anerkjenne at det finnes et problem
  2. Å kartlegge problemet
  3. Å tørre å ta nødvendige steg til å løse problemet, selv om det kan være ubehagelig og vanskelig i begynnelsen

Gleden er uansett, «gjennom trengsel til stjernene» som det engelske luftforsvaret så fint sier det. Ingen seier er mer kjærkommen enn den som kommer etter hardt arbeid og stor innsats.

Til slutt, bedøm ikke barna ut ifra resultatene, men bedøm basert på innsats. Med stor innsats over tid har resultatene lett for å følge etter! Jeg har tatt mange elever fra karakteren 2/3 til 5/6, kun ved å tro på elevene, lage et opplegg som gir eleven en sjanse og krever innsats over tid. Oppskriften er lett, gjennomføringen tidvis forferdelig slitsom, men resultatet mot slutten er vakkert! Så ikke gi deg, uansett hva du gjør: les mer matte og regn sjukt mange oppgaver!

 

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama

 

8 kommentarer

05.02.2018 kl.16:13

Og når det ikke hjelper? Det spiller ingen rolle hvor mange ganger man sier at man ikke forstår, eller hvordan man beskriver problemet. For svaret er ALLTID det samme; MER av det samme, pugge gangetabell, flere oppgaver...

"Galskap er å gjøre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat". Sa Einstein.

Å sette barn i grupper etter nivå? Er du gal, i Norge er det slik at man i en gruppe med andre svake elever, faktisk vil bli dårligere! (Vitenskapelig bevist i henhold til rektor vi nylig snakket med) Eller kjekt å avfeie denslags ekstrakostnader med?

Dessuten er problemet alltid at elever som strever med matte har DÅRLIGE HOLDNINGER. Bare man tenker og snakker fint om matte, så skal du se at det løser seg.

Hm, jeg tror jeg har hørt samtlige årsaker og løsninger og i mitt noen og tyve år som mor. Konklusjonen er alltid elevens egen feil til slutt.

Problemet er forståelse av matte. Hvis man ikke forstår, så kan man pugge gangetabellen til man dør. Det vil rett og slett ikke endre noe som helst. Men det gir skolen noe å holde seg fast i. Da kan de alltid fortsette å skylde på eleven. For da har ikke ungen pugget gangetabellen nok!

Vebbis

05.02.2018 kl.18:08

Eg e ein av dem som har slitt med enkelte fag. Og kanskje eksemplet mitt ikke er like lett å kombinere med matte, men de fleste andre fag tror eg kan være konge i..

Eg hadd en lærer i naturfag.

Hun delte boken i 2 for hver hvert skole hall år. Vi skumleste igjennom hele pensum for det hallåret vi var i. Så begynte vi på første kapitel i pensum. Så kommer nøkkeln eg synes e genialt. La oss si d var 6 kapitler i pensum for første hall år, så kunne vi velge selv hva vi gjorde når vi avsluttet hvert kapitel.

Men i løpet av pensumet skulle det være 2 innleveinger, 2 fremføringer og 2 prøver.

Da får elevene jobbe litt med stoffet på en måte som passet dem best, og engasjerte seg bedre.

Ikke alle elever gjer det samme i hvert kapitel. Slik at noen lærer ila tiden de skummer igjennom, går skikkelig igjennom, og følger med på fremmføringer og gjerne legger de mere sjela i det til innleveringer eller når de pugger til prøve.

De er mere forberedt og de får de inn i hodet på mere enn én måte.

Klassen min gjorde det knall bra i faget, med god grunn mener jeg.

Kåre hår

05.02.2018 kl.18:31

Matematikk er banalt enkelt. Takler man ikke grunnskolepensum har man enten lav iq eller elendig lærer. Er man lav iqtype er sannsynligvis foreldrene dumme også. Da er det ikke håp.

Jon

05.02.2018 kl.18:45

Du må oppdatere bloggen oftere, eller komme på forsiden av nettavisen oftere.

Nå blir du "hengt" av folk som ikke kjenner deg, og som kun leser innlegget ditt her og begynner å trekke konklusjoner.

Du har rett, og det ER mulig å lære folk matematikk.

Og til "Kåre hår" føler jeg trang til å si "du skal være glad det ikke er IQ-krav for å kommentere i kommentarfeltene, for i så fall hadde du ikke fått skrevet mye". Og det sier jeg IKKE fordi jeg er opptatt av den PK "alle kan få drive med hva de vil, og alle er like flinke", men fordi "Kåre hår" ikke har forstått noe som helst om IQ og matematikk.

edgar

05.02.2018 kl.19:41

Alle forstår at du må springe mye for å bli god å springe.

For matte må vi få barn og foreldre til å forstå sånn er det her og. Ingen har "lett" for det, de har bare jobba mer.

Ingen "gamere" blir gode i fotball, dessverre heller ikke i matte.

titallsystemet

05.02.2018 kl.20:50

Det norske språk vanskeliggjør (umuliggjør) matematikken.

Oppbygninga av Titallssystemet er at man fra null til hundre teller tiere og enere. (Og summerer disse)

Eksempelvis Tallserien xTiere+En: 11,21,31,41,52....91, 100.

Språket SKULLE gjenspeile at man teller tiere og enere, dvs; E'nTi En, To'Ti En, TreTi En, FireTi En, FemTi En,SeksTi En, SyvTi En, ÅtteTi En, NiTi En, TiTi (Hundre)

Istedet sønderrives systematikken i titallssystemet av språket.

Språket er ikkebeskrivende og all logikk faller bort:

Eksempelvis 11 som ER "EnTi En" blir "Elleve"

EnTi to kaller de for "tolv". EnTi Tre....Tretten osv.(Logikk byttes med en lyd)

Helt vilt at matematikkundervisning feiler så totalt på selve grunnmuren av matematikken. Når man holder på og lærer bort lyder istedet for logikk bare å glemme videre forståelse av matematikk.

Oppfordrer til at man i matematikkundervisninga ignorerer vårt slenderaktige språk og faktisk

teller enere og tiere osv. Da ville mange flere forstå grunnsteinene i matematikk. Lærerne kan telle epler og pærer og hva som helst. Men når de skal telle tiere og enere forlater de banal logikk og går(som så mange før dem) i språkfella.

Driver i disse dager og lærer en femåring titallssystemet. Hun har lært å "telle" med lyder fra 1 til 30 i barnehagen. At jeg samtidig lærer henne å telle tiere og enere i samme tallområde er helt uproblematisk. Hun forstår at det ene er språk og det andre matematikk. Nå SKJØNNER hun titallssystemet og kan summere og subtrahere tall opp til fire siffer uten problem.

X-tall systemet

06.02.2018 kl.00:12

En annen sak mattelærere fokuserer lite på er at titallssystemet mangler symbol for tallet ti. Det fins bokstaver og lyd for tallet "ti", men ikke noe matematisk symbol. Den vanlige feilen er at man tror "10" i sin helhet er et symbol for antallet ti. Det er det ikke. "10" finner vi i alle tallsystem. (10-Binært betyr eksempelvis...to, 10-hex er 16 osv). Altså er ikke "10" et unikt symbol for et antall. "10" i titallssystemet symboliserer tellere av tierGrupper og enere. "10" betyr at vi har ingen enere. Og at vi teller e'n (1) stykk gruppering "noe" som i antall er det mystiske ubenevnte tause tallet "ti". Man kan visualisere innholdet i en slik Tier-gruppe. Og det går fint å telle innholdet helt opp til 9....men idet vi skal telle den siste...sååå smetter den vekk og blir enda en - 1 "gruppering av "ti"".

Så språket kan angi tallet ti, men innen matematikken fins ikke noe symbol for det. Innenfor ti talls systemet fins bare 0---9 (Romerne hadde symbolet X, og i tallsystem større enn ti benyttes A....)

Trond Ali

06.02.2018 kl.12:38

Du glemmer et vesentlig faktum her: Folk er forskjellige! Blant en gruppe mennesker vil det alltid være noen som er best og andre som er dårligst. Noen er rett og slett dummere enn snittet og vil for alltid være nederst på rangstigen pga. nivået på de nedarvede evnene/potensialet de har. Det nytter feks ikke å få ethvert potensielt menneske til å bli rakettforsker, bare vedkommende får nok ressurser. Noen er kort og godt dummere/smartere enn andre.

Skriv en ny kommentar