hits

Tilrettelagt undervisning: En mulig felle for foreldre!

FOTO: Jens Bredberg

Det jeg skriver om i dag er viktig, veldig viktig. En av de flotte tingene med den nye lreplanen er at den gir alle elever rett p individuell opplring. Det vil si at alle skal f utfordringer p sitt niv. 

Jeg opplever ofte at dette blir misforsttt rundt om p skolene. For de sterke elevene synes det fungere svrt godt. Disse elevene fr forsere matematikken, hoppe over trinn eller hospitere i klassetrinn over der de selv gr.

Men, og det er et stort men! Nr det gjelder de svakere elevene s virker det som om vi mister motet. Disse elevene fr ofte frre og mye enklere oppgaver enn de andre elevene. Ved gi f og enkle oppgaver, vil gapet opp til gjennomsnittet bare vokse, og det blir umulig ta igjen og f god karakter. Dermed kan det lett bli slik at den tilrettelagte undervisningen for de svake elevene gjr dem enda svakere og lser dem p et niv de ikke kan komme ut av. Dette er ikke intensjonen med individuell opplring.

Det kan virke som om vi er s redde for stte de svakere elevene eller henge dem ut at vi ikke trr gjre den jobben vi faktisk burde for at de skal bli sterkere. Mine forslag er som flger:

  • Flott gi elevene lettere oppgaver, men vi m gi dem flere enn de andre fremfor frre. De svake elevene trenger mer trening i matematikk, ikke mindre
  • Vi burde la elever deles inn i mindre grupper med elever p likt niv. Gruppene br vre dynamiske slik at elevene kan bevege seg mellom gruppene ut ifra tema, behov og utvikling
  • Selv om det er kjipt vre en elev som er svak, s vet vi alle i hvilket sjikt de ulike elevene ligger. Hvorfor ikke anerkjenne dette og p den mten gi elevene en sjanse til utvikle seg og bevege seg videre med individuell oppflging?
  • Kjre foreldre, ikke vr s redde for at barna skal ha det kjipt ved at det vises at ting ikke alltid er s enkelt. gi barna en rlig og direkte tilbakemelding basert p trygghet og omtanke fra formidleren, legger ofte grunnlag for tillit til legge en plan som i det lange lp lser problemet. P denne mten kan vi bygge mestringsflelse og arbeidslyst

Jeg vet at noen av dere n tenker at barna kan bli lei seg. Men tro du meg, det sitte fast i en hengemyr gjr situasjonen verre i det lange lp og lser ingen problemer. For finne gode lsninger trenger vi

  1. anerkjenne at det finnes et problem
  2. kartlegge problemet
  3. trre ta ndvendige steg til lse problemet, selv om det kan vre ubehagelig og vanskelig i begynnelsen

Gleden er uansett, gjennom trengsel til stjernene som det engelske luftforsvaret s fint sier det. Ingen seier er mer kjrkommen enn den som kommer etter hardt arbeid og stor innsats.

Til slutt, bedm ikke barna ut ifra resultatene, men bedm basert p innsats. Med stor innsats over tid har resultatene lett for flge etter! Jeg har tatt mange elever fra karakteren 2/3 til 5/6, kun ved tro p elevene, lage et opplegg som gir eleven en sjanse og krever innsats over tid. Oppskriften er lett, gjennomfringen tidvis forferdelig slitsom, men resultatet mot slutten er vakkert! S ikke gi deg, uansett hva du gjr: les mer matte og regn sjukt mange oppgaver!

 

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama

 

8 kommentarer

Og nr det ikke hjelper? Det spiller ingen rolle hvor mange ganger man sier at man ikke forstr, eller hvordan man beskriver problemet. For svaret er ALLTID det samme; MER av det samme, pugge gangetabell, flere oppgaver...

"Galskap er gjre det samme om og om igjen, og forvente et annet resultat". Sa Einstein.

sette barn i grupper etter niv? Er du gal, i Norge er det slik at man i en gruppe med andre svake elever, faktisk vil bli drligere! (Vitenskapelig bevist i henhold til rektor vi nylig snakket med) Eller kjekt avfeie denslags ekstrakostnader med?

Dessuten er problemet alltid at elever som strever med matte har DRLIGE HOLDNINGER. Bare man tenker og snakker fint om matte, s skal du se at det lser seg.

Hm, jeg tror jeg har hrt samtlige rsaker og lsninger og i mitt noen og tyve r som mor. Konklusjonen er alltid elevens egen feil til slutt.

Problemet er forstelse av matte. Hvis man ikke forstr, s kan man pugge gangetabellen til man dr. Det vil rett og slett ikke endre noe som helst. Men det gir skolen noe holde seg fast i. Da kan de alltid fortsette skylde p eleven. For da har ikke ungen pugget gangetabellen nok!

Eg e ein av dem som har slitt med enkelte fag. Og kanskje eksemplet mitt ikke er like lett kombinere med matte, men de fleste andre fag tror eg kan vre konge i..

Eg hadd en lrer i naturfag.

Hun delte boken i 2 for hver hvert skole hall r. Vi skumleste igjennom hele pensum for det hallret vi var i. S begynte vi p frste kapitel i pensum. S kommer nkkeln eg synes e genialt. La oss si d var 6 kapitler i pensum for frste hall r, s kunne vi velge selv hva vi gjorde nr vi avsluttet hvert kapitel.

Men i lpet av pensumet skulle det vre 2 innleveinger, 2 fremfringer og 2 prver.

Da fr elevene jobbe litt med stoffet p en mte som passet dem best, og engasjerte seg bedre.

Ikke alle elever gjer det samme i hvert kapitel. Slik at noen lrer ila tiden de skummer igjennom, gr skikkelig igjennom, og flger med p fremmfringer og gjerne legger de mere sjela i det til innleveringer eller nr de pugger til prve.

De er mere forberedt og de fr de inn i hodet p mere enn n mte.

Klassen min gjorde det knall bra i faget, med god grunn mener jeg.

Matematikk er banalt enkelt. Takler man ikke grunnskolepensum har man enten lav iq eller elendig lrer. Er man lav iqtype er sannsynligvis foreldrene dumme ogs. Da er det ikke hp.

Du m oppdatere bloggen oftere, eller komme p forsiden av nettavisen oftere.

N blir du "hengt" av folk som ikke kjenner deg, og som kun leser innlegget ditt her og begynner trekke konklusjoner.

Du har rett, og det ER mulig lre folk matematikk.

Og til "Kre hr" fler jeg trang til si "du skal vre glad det ikke er IQ-krav for kommentere i kommentarfeltene, for i s fall hadde du ikke ftt skrevet mye". Og det sier jeg IKKE fordi jeg er opptatt av den PK "alle kan f drive med hva de vil, og alle er like flinke", men fordi "Kre hr" ikke har forsttt noe som helst om IQ og matematikk.

Alle forstr at du m springe mye for bli god springe.

For matte m vi f barn og foreldre til forst snn er det her og. Ingen har "lett" for det, de har bare jobba mer.

Ingen "gamere" blir gode i fotball, dessverre heller ikke i matte.

titallsystemet

titallsystemet

Det norske sprk vanskeliggjr (umuliggjr) matematikken.

Oppbygninga av Titallssystemet er at man fra null til hundre teller tiere og enere. (Og summerer disse)

Eksempelvis Tallserien xTiere+En: 11,21,31,41,52....91, 100.

Sprket SKULLE gjenspeile at man teller tiere og enere, dvs; E'nTi En, To'Ti En, TreTi En, FireTi En, FemTi En,SeksTi En, SyvTi En, tteTi En, NiTi En, TiTi (Hundre)

Istedet snderrives systematikken i titallssystemet av sprket.

Sprket er ikkebeskrivende og all logikk faller bort:

Eksempelvis 11 som ER "EnTi En" blir "Elleve"

EnTi to kaller de for "tolv". EnTi Tre....Tretten osv.(Logikk byttes med en lyd)

Helt vilt at matematikkundervisning feiler s totalt p selve grunnmuren av matematikken. Nr man holder p og lrer bort lyder istedet for logikk bare glemme videre forstelse av matematikk.

Oppfordrer til at man i matematikkundervisninga ignorerer vrt slenderaktige sprk og faktisk

teller enere og tiere osv. Da ville mange flere forst grunnsteinene i matematikk. Lrerne kan telle epler og prer og hva som helst. Men nr de skal telle tiere og enere forlater de banal logikk og gr(som s mange fr dem) i sprkfella.

Driver i disse dager og lrer en femring titallssystemet. Hun har lrt "telle" med lyder fra 1 til 30 i barnehagen. At jeg samtidig lrer henne telle tiere og enere i samme tallomrde er helt uproblematisk. Hun forstr at det ene er sprk og det andre matematikk. N SKJNNER hun titallssystemet og kan summere og subtrahere tall opp til fire siffer uten problem.

X-tall systemet

X-tall systemet

En annen sak mattelrere fokuserer lite p er at titallssystemet mangler symbol for tallet ti. Det fins bokstaver og lyd for tallet "ti", men ikke noe matematisk symbol. Den vanlige feilen er at man tror "10" i sin helhet er et symbol for antallet ti. Det er det ikke. "10" finner vi i alle tallsystem. (10-Binrt betyr eksempelvis...to, 10-hex er 16 osv). Alts er ikke "10" et unikt symbol for et antall. "10" i titallssystemet symboliserer tellere av tierGrupper og enere. "10" betyr at vi har ingen enere. Og at vi teller e'n (1) stykk gruppering "noe" som i antall er det mystiske ubenevnte tause tallet "ti". Man kan visualisere innholdet i en slik Tier-gruppe. Og det gr fint telle innholdet helt opp til 9....men idet vi skal telle den siste...s smetter den vekk og blir enda en - 1 "gruppering av "ti"".

S sprket kan angi tallet ti, men innen matematikken fins ikke noe symbol for det. Innenfor ti talls systemet fins bare 0---9 (Romerne hadde symbolet X, og i tallsystem strre enn ti benyttes A....)

Du glemmer et vesentlig faktum her: Folk er forskjellige! Blant en gruppe mennesker vil det alltid vre noen som er best og andre som er drligst. Noen er rett og slett dummere enn snittet og vil for alltid vre nederst p rangstigen pga. nivet p de nedarvede evnene/potensialet de har. Det nytter feks ikke f ethvert potensielt menneske til bli rakettforsker, bare vedkommende fr nok ressurser. Noen er kort og godt dummere/smartere enn andre.

Skriv en ny kommentar

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!