hits

Eksamen og studieteknikk

Bli god til tentamen!


Tegning fra den nye bokserien som kommer i august. TEGNING: Foss
 

Fler du at du har god tid fr tentamen? Du trenger kanskje ikke minnes p at de fleste videregendeskolene i Oslo starter tentamenstiden rett etter pske? Det er bare n mned igjen, folkens!

Hva gjr du nr du har en mned frem til tentamen/eksamen? Du vil jo selvflgelig benytte denne tiden til repetere stoffet og jobbe med tidligere tentamens-/eksamensoppgaver!

1.    Kom deg raskt gjennom pensum slik at du kan begynne repetere. For oss som synes det hadde vrt stas med er kjapp repetisjon har jeg utviklet et kurs som heter Superkurs. Kurset er for alle mattefagene i studiesepesialisering (1P, 2P, 1T, S1, S2, R1 og R2), samt 10. klasse. Superkurset dekker hele pensum i faget og er fordelt p to etterflgende lrdager. Den frste lrdagen bruker vi til gjennomg hstsemesterpensum. Den andre lrdagen bruker vi til gjennomg pensum for vremesteret. Her kan du lese mer om det. Meld deg her p Superkurs

2.   Legg opp et lp per uke og per dag. P denne mten bryter du ned pensum i sm hndterbare bolker.

3.   Flg dagsplanen slavisk. Dersom du avviker fra den vil du f mer gjre dagen etterp!

4.   Start med eksamensopgaver s fort som mulig. Du trenger ikke gjre ferdig pensum fr du begynner med dem. Jeg anbefaler at du for hvert kapittel prver deg p ulike eksamensoppgaver, slik at du ser hva som venter deg p den store dagen. Vre legendariske Workshop er perfekte for dette. Det er nrmeste du kommer til eksamenssituasjon! Workshop er et regneverksted hvor du kan jobbe med gamle eksamenssett (som vi tar med) og/eller med dine egne oppgaver ting mens vi lrerne gr rundt og hjelper til. Det er 1 lrer per 3 til 4 elever, s her kommer hjelpen med en gang. P workshopene kan du jobbe med hvilke fag du vil, enten det er matte, fysikk, kjemi, konomi eller biologi eller noe annet. Her deles elevene inn i ulike rom, s du sitter sammen dem som holder p med det du selv gjr. Her kan du lese mer om det. Meld deg her p Workshop.

5.   Dette inkluderer, selvflgelig, del 2 p eksamen. Om du trenger hjelp med komme i gang med GeoGebra kan du melde deg p GeoGebrakurs som House of Math arrangerer hver mned. Her kan du lese mer om det, og her kan du melde deg p kursene.

6.   Formlet med lese og gjre oppgaver er lre det som str, ikke bli ferdig. Srg derfor for at du fjerner forstyrrelser som telefon, facebook, insta, snap etc.

Meld deg p Superkurs og Workshop for komme gjennom det du trenger og for f ndvendig hjelp. Superkursene og Workshopene er i Vika Atrium fra kl. 0900-1500, og det vil bli servert sunn og god lunsj fra Joe and the Juice for fylle opp maskineriet fr ny kt.

Skill til med lesing! Fordi her trenger man ikke flaks, men ferdigheter, for lykkes!

 

Du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

LES OGS

6 rd til mestre matematikk 

Late elever stryker i matte

 

 

Bli god p ta eksamen


Veldig glad p vei til workshop p sndag. Det var kjempe gy! Matte til folket FOTO: PRIVAT
 

I ukene som kommer vil tentamener og eksamener glede elever over hele landet. I den anledning tenkte jeg gi deg noen tips og hint. Here we go:

  • Srg for komme deg i seng i rimelig tid. Det hjelper p konsentrasjonen vre uthvilt
  • St opp i god tid, spis en god frokost og vre p plass i klasserommet 15 minutter fr det begynner
  • Ha med mat og drikke som ikke brker. Utrolig dumt med matpapir, gulrtter og annen brkemat. Folk blir lett forstyrret nr det er nerver og forventninger involvert
  • Nr du fr oppgavesettet m du gjre flgende:
    • Sjekke at alle sidene og oppgavene er der
    • Lese gjennom oppgaven
    • Del oppgavene inn i 3 ulike kategorier: GRNN, GUL og RD. Grnn er oppgavene du kan, gul er oppgavene du er litt usikre p og rd er oppgavene du fler du ikke kan
    • Gjr frst de grnne oppgavene
    • Gjr s de gule oppgavene
    • Til sist gjr du de rde oppgavene
  • Om du fr hjerneteppe eller full panikk nr du leser gjennom oppgavesettet, be om f g p do. Der skal du gjre pustevelser, strekke og ty ut. Det ser rart ut, men det re-starter kroppen litt. G s tilbake til plassen din, strekk armene i vret, pust ut og start prosessen en gang til. Dersom du er forberedt, s kommer kunnskapen tilbake
  • Vr nye p fring. Sensor elsker oversiktelige oppgaver. Sett gjerne svaret godt synlig slik at sensor ikke trenger lete etter svaret
  • Lag word-dokumentet for del 2 fr du drar p eksamen. P den mten slipper du bruk av tiden din p det
  • Ha gamle del 2-lsninger tilgjengelig p maskinen din, s du kan bruke copy/paste om det er ting som er relativt like

 

Skill til folkens! (p tentamen og eksamen trenger du skills ikke lykke;-) )

 

Du flger meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

Vedlagt er et eksempel p en del av et del 2-dokument:







 

LES OGS

6 rd til mestre matematikk 

Late elever stryker i matte

WORKSHOP TIL HELGEN<3


Ida med elev p workshop. FOTO: ANNA


WORKSHOP WEEKEND

tte ganger i ret arrangerer vi de legendariske workshopene i realfag der elevene jobber med pensumet sitt, samt ulike eksamensoppgaver. I tillegg vil dette vre en unik mulighet til tette hull fra rets pensum og pensum fra tidligere r. Vi avholder disse rett fr jul, pske og sommeren som en del av forberedelsene til tentamen og eksamen. Workshopene er i Vika Atrium fra kl. 0900-1500.

Tradisjonen tro vil det vre mange lrere til stede, det vil si 3-4 elever per lrer. P denne mten gjr vi det mulig for elevene f all den hjelpen de trenger, bde med oppgaver og teori. Dette er virkelig en dag hvor du som elev fr stort utbytte av innsatsen.

Alle er velkommne p workshopene, uavhengig av niv. Her fr du hjelp med matematikk, fysikk eller kjemi, og det er bare ta med seg venner eller ssken som ogs kan ha nytte av dette.

Workshop vil inneholde:

0900 - 0910       Introduksjon
0910 - 1150        Regning
1150 - 1230        Lunsj
1230 - 1500        Regning

Datoer hsten 2016
29. oktober, 12. november, 19. november, 4. desember og 11. desember

Introduksjon
Lrere vil bli introdusert, opplegg presentert og elevene deles inn i grupper.

Regning
Regner for egen maskin med kontinuerlig tilgang til hjelp. Jobber med oppgaver i skolebkene, p internett, ulike lrerverk, samt oppgaver dere fr utlevert/tidligere eksamensoppgaver. Trene p regning under tidspress for forske eliminere tidsklemme p prver.

Lunsj
Det vil bli servert sunn og god lunsj fra Joe and the Juice eller Wayne's Coffee for fylle opp maskineriet fr ny kt.

Pauser
Hver regnekt vil inneholde pauser. Dersom du sliter med konsentrasjonsproblemer s lager vi et opplegg til deg.

Pris per gang
1800 kr. Mulighet for rabatt ved kjp av en av vre pakker.

 

Du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

LES OGS

Slik mestrer du tentamen og eksamen

6 rd til mestre matematikk 

Late elever stryker i matte

Kommet opp i realfag? Les dette!


The ghost of math! Er det s blek du ble nr du fikk vite at du kom opp i matte???  BILDE: ALEXANDRA JONER
 

Kjre deg som er kommet opp i matte; her har du en oppskrift p hvordan jobbe deg gjennom de neste dagene og timene frem til du skal mte i eksamenlokalet! Planen din br vre som denne:

  • G til www.matematikk.net og trykk p eksamen. Der finner du de 10 siste eksamenene i matte. Liknende finner du p www.udir.no ogs. 
  • Du skal gjre alle disse!

S, hvordan skal du g frem for lse disse eksamensoppgavene nr du kanskje ikke kan teorien eller metodene?

  • Ta frem de hjelpemidlene du har tilgjengelig: matteboka, youtube, notater, lsningsforslag, Superkjapt og GeoGebraoppskrifter.
  • Disse skal brukes som oppslagsverk i terpingen. Sl opp alt som kan sls opp. Bruk indeksen bak i boka. Innlringen skjer her.
  • Nr du str fast med en oppgave sl opp i bkene og sammenlikn med lsningsforslaget som ligger p matematikk.net
  • Pugg formelen; lag ditt eget formelark eller skriv i boka det som skal til for at du husker og forstr p eksamensdagen.
  • Jeg anbefaler at du skriver ned formelen du skal bruke foran hvert regnestykke du gjr. P denne mten pugger du formler uten egentlig sette av tid til det!
  • Nr du str fast s snakk med medelever, lreren, ssken, foreldre eller ta privattimer.
  • Bestem deg for regne gjennom 2 eksamenssett per dag. Arbeidsdagene fremover br vre fra 10-14 timer. Det er n det gjelder, slappe av kan du gjre etter eksamen. All in or die trying!

Eksamensdagen:

  • Mte opp p eksamen i god tid. Srg for at du er p plass 30 minutter fr eksamen starter. Dersom det er trafikk eller en ulykke e.l. s er det ditt ansvar allikevel at du kommer presis!
  • Srg for at du har lage PC/MAC, har med penner som funker og at utstyret generelt er i orden. Har du med kalkulator, srg for at batteriene er byttet.
  • Da er det bare svare p oppgavene, og sitte tiden ut! 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

JIPPI!!! Nye GeoGebrahefter i trykken


Her der de tte ulike GeoGebra Oppskriftsheftene for alle mattefag p studiespesialisering og ungdomsskolen. BILDE: WWW.HOUSEOFMATH.NO
 

I dag er det siste gjennomgang av Superheftene i GeoGebra. Dette er oppskriftshefter med alle GeoGebra- og Exceloppskriftene du trenger for del 2 p eksamen. Det er fire av oss som har laget det, Nikolai Bjrnestl Hansen, Karl Erik Holter, Sverre Lyland og meg. Vi tenkte: "hva er vel bedre enn et hefte p eksamen som samler alt du trenger for mestre det tekniske p del 2 av eksamen?". Svaret ble "Ikke mye!"

Heftet har pensumformlene i permen, ett kort kapittel om problemlsing og deretter alle oppskriftene fordelt p temaer. Akkurat det vi selv hadde nsket om vi var i en eksamenssituasjon. Heftene kan forhndsbestilles via epost: post@houseofmath.no.

Kos deg! 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Fellene du m styre unna ved valg av studier!


Fra mine egne eksamensforberedelser. BILDE: PRIVAT
 

P fredag er siste frist for ske hyere studier p universiteter og hyskoler i Norge. I den anledning er det noen svrt viktige elementer du m huske p. Disse er:

  1. Det er ikke sikkert at du kommer inn p ett av studiene du nsker deg. Dersom du ikke kommer inn er det superkjipt ikke ha et studie begynne p. Srg derfor for at du sker p ett alternativ der du med sikkerhet fr plass! Det spiller ingen rolle hva dette er, det viktigste er at du tar steget videre og begynner p neste steg i utdannelsen. Det er ikke sikkert du er blodinteressert i det studiet du kom inn p, men tenk at det finnes noe spennende innen alle fagfelt. Fokuset er uansett at du m ta steget videre p utdanningsstigen!
  2. Sjekk at studie du sker p sammenfaller med studiestedet du vil studere. I skerportalen kommer studiene opp flere ganger fordi de ligger listet opp etter studiestedet. Srg for at du dobbelsjekker at studiet og studiested begge er riktig.
  3. Elektronisk vitneml. Til dere som kommer rett fra videregende skole er dette fikset. Men, til dere som begynner studere litt senere s er det ikke sikkert dere har et elektronisk vitneml. I det tilfelle kan du laste opp det du har i papirform ved scanne det, eller s kan du kontakte skolen du gikk p for f dem til konvertere det gamle vitnemlet ditt til et elektronisk vitneml. 
  4. Studier etter lang tids pause. Dersom det er mange r siden du gikk p videregende skole og trenger f tak i vitnemlet ditt, kan det vre at skolen du gikk p ikke eksisterer lenger. I det tilfellet blir alle gamle arkiver oppbevart hos Byarkivaren. Sende dem en epost eller ring dem s sender de deg en kopi av vitnemlet ditt.
  5. Srg for at du fr med all relevant utdannelse slik at du fr med maks tilleggspoeng. Det er ikke bare karakterene dine du fr poeng for. Du kan ogs f alderspoeng, poeng for annen hyere utdannelse eller poeng for ytterligere fordypning. Srg for at du har vitneml som du kan laste opp for dokumentere dette og f de ekstra poengene du fortjener.
  6. Det norske skersystemet er svrt mangelfullt. I det norske systemet vil du f mer tilleggspoeng for bli eldre enn for hyere utdanning.  Systemet er ikke interessert i hvem du er, hva slags person du er, hva du kan eller hvilke egenskaper du besitter. De bryr seg kun om hva du har produsert at karakterer p videregende og hvor gammel du er. (Ikke glem at man kan f godskrevet fag fra andre utdanninger da, s er vel ikke helt korrekt!) Dette er galskap!
  7. Srg for at russetiden ikke dreper vitnemlet ditt. Du har n gtt 12,5 r p skole og du gleder deg kanskje til russetiden. For all del, ikke la russetiden delegge alt du har jobbet for, ei heller la russetiden spikre den sjabre innsatsen du har hatt en stund. Det er mye kunnskap hente disse siste mnedene!!! Gi derfor jernet fremover, sprengles til prver, "russ" uten livet og skolegangen som innsats og for all del jobb beinhardt i fagene du kommer opp i. Dette kan make eller break din mulighet for komme inn p studiet du nsker.
  8. Til slutt, 2'ern kan vre gull verdt! Om du er i stryksonene, er dette det beste tipset jeg har: En 2'er gir deg vitneml, mens en 1'er sender deg tilbake til start! S, uansett hva du gjr, srg for  st!!!

Dermed nsker jeg deg lykke til og at du kommer inn der du nsker! studere er supergy B-) Senere denne uken kommer jeg til gi tips til hvordan karakterene dine kan overleve russetiden.

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Slik mestrer du tentamen og eksamen


BILDE: VIBEKE G. FNGSRUD

Nr du skal ta tentamen/eksamen er det flere ting du br ha fokus p. Det er tingene som skal skje frem til den store dagen og det som skal skje p den store dagen. Her gr jeg gjennom de to periodene:

Frem til tentamen/eksamen

Du vil benytte denne tiden til lre deg stoffet og jobbe med tidligere tentamen/eksamensoppgaver.

  1. Kom deg raskt gjennom pensum slik at du kan begynne repetere. 
  2. Legg opp et lp per mned, per uke og per dag. P denne mten bryter du ned pensum i sm hndterbare bolker.
  3. Flg dagsplanen slavisk. Dersom du avviker fra den vil du f mer gjre dagen etterp!
  4. Start med eksamensopgaver s fort som mulig. Du trenger ikke gjre ferdig pensum fr du begynner med dem. Jeg anbefaler at du for hvert kapittel prver deg p ulike eksamensoppgaver, slik at du ser hva som venter deg p den store dagen.
  5. Formlet med lese og gjre oppgaver er lre det som str, ikke bli ferdig. Srg derfor for at du fjerner forstyrrelser som telefon, facebook, insta, snap etc.
  6. Jobb gjerne i kollokviegrupper dersom dere klarer holde arbeidsroen. Det er mye lring i forske lre bort til andre. Eventuelt meld deg p Superkurs og Workshop for komme gjennom det du trenger og for f ndvendig hjelp.

P tentamen/eksamen

Slik br du planlegge den store dagen.

Ting du skal fikse p forhnd:

  1. St opp i god tid og srg for at du er p skolen eller i eksamenslokalet 30 minutter fr det begynner. Du vet ikke hva som skjer med trafikk og kollektivtransport. Kjipt bli utestengt fordi du kommer for sent!
  2. Ha med mat og drikke, fortrinnsvis som ikke brker. Potetgull og gulrtter er drlig eksamensmat.
  3. Ha med det du kan av hjelpemidler:
    • lsninger p gamle eksamener
    • pensumboken
    • oppslagsverk som Superkjapt som inneholder alle GeoGebraoppskriftene du trenger til del 2
    • bra penner som virker i ulike farger (ikke bruke viskepenner p tentamen/eksamen; dersom prven blir liggende i solen vil varmen fjerne blekket og papiret blir blankt)
    • dersom du er usikker p GeoGebra s ha med en kalkulator du skjnner i back up

Nr du sitter med oppgaven foran deg:

  1. Les igjennom oppgavesettet og sjekk at du har ftt alle sidene og at alle oppgavene er der
  2. Del inn oppgavene i tre grupper:
    • Gruppe 1: De oppgavene du er sikker p at du kan 
    • Gruppe 2: De oppgavene du er litt sikker p
    • Gruppe 3: De oppgavene du ikke skjnner
  3. N gjr du frst oppgavene i gruppe 1, deretter de som er i gruppe 2 og til slutt jobber du med de i gruppe 3. P denne mten kaster du ikke bort tid som gjr at du ikke fr svart p det du kan, samtidig som sensor fr se alt du kan. Dette er mten g frem dersom du skal f maks poeng ut ifra kunnskapsnivet ditt.
  4. Bruk tid p se gjennom besvarelsen din. Med " se gjennom" mener jeg at du m bruke tiden du har igjen til vurdere om svarene dine kan stemme, evt. dobbeltsjekke og kontrollere at besvarelse samstemmer med oppgavetekst.
  5. Sitt hele tiden ut! Blir du god p se gjennom besvarelser kan du luke unna irriterende slurvefeil og kanskje ogs noen store blundere. 

Dermed er det bare for meg nske deg skills og maks innsats i tiden frem til tentamen/eksamen Kick ass!

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

Skippertak, en god ndlsning!

Blue brain technology
P tide trimme ntta! Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com 

 Hadde jeg bare hatt n dag til, s hadde dette blitt bra!

Ideelt sett skal du gjre lekser hver dag. Du skal forberede deg til timen. Du skal lese til prve i god tid fr prven. Du skal lese igjennom flere ganger. Du skal ta notater. Du skal svar p oppgaver for trene p prvesituasjonen. Du skal google ting du er usikker p. Ideelt sett skal du vre godt forberedt.

Dessverre er livet noe annerledes for mange av oss. Sjeldent forberedt til timen. Lekser s ofte som mulig, av og til litt sjeldnere. Leser til prven kvelden fr. Ikke tid til all verdens googling. F eller ingen drftelsesoppgaver i forberedelsen. S, hvordan skal det g med oss???

Vel, "skippertak" er ikke s ille som folk skal ha det til. Det er svrt mye som kan lres gjennom noen ukers eller dagers iherdig jobbing. For min egen del s liker jeg jobbe veldig sent de siste dagene fr en eksamen. Jeg kan sitte oppe til 02:00, 03:00 eller 05:00 om natten. Dagen fr selve eksamen liker jeg jobbe til kl 02:00, st opp kl 06:00, jobbe med oppgaver i 2 timer, for deretter dra til eksamenslokalet. P dette tidspunktet har jeg s mye adrenalin at svnen slr frst inn idet jeg levere besvarelsen. Dette er en metode som passer de frreste, s hva er da poenget? Jo, poenget er: Ikke gi opp svn for kanskje svime av p eksamen, men intens og beinhard jobbing i en kort periode fr det store slaget gir faktisk reslutater!

I den anledning utviklet jeg et kurs, for oss som synes det hadde vrt stas med er kjapp repetisjon. Kurset heter Superkurs og er for alle mattefagene i studiesepesialisering (1P, 2P, 1T, S1, S2, R1 og R2), samt 10. klasse og kjemi 2. Superkurset dekker hele pensum i faget og er fordelt p to etterflgende lrdager. Den frste lrdagen bruker vi til gjennomg hstsemesterpensum. Den andre lrdagen bruker vi til gjennomg pensum for vremesteret. I tillegg til dette arrangerer vi et regneverksted p sndagene. Disse kaller vi for workshop. Der sitter eleven og jobber med sine ting mens vi lrerne gr rundt og hjelper. Det er 1 lrer per 3 til 4 elever, s her kommer hjelpen med en gang. Du kan velge om du vil vre med p alt eller deler av det. Superkursene er for studiespesialisering, mens workshopene er for alle som skal ta matte, fysikk, kjemi, konomi eller biologi og for alle aldersgrupper. Her deler vi inn i ulike rom, s du sitter sammen dem som holder p med det du selv gjr. Her kan du lese mer om det. 

Semesterets frste workshop er n til helgen, den 5. mars kl 09:00-15:00!

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

Hvordan bruke TANKEKART for lre matte?

Bilde: Eksempel p tankekart i matte. BILDE: PRIVAT

Tradisjonelt forbereder vi oss til matteprven ved regne oppgaver og pugge formler. Formelpugging er for mange en slitsom affre. Mest av alt fordi formlene for mange gir lite mening utover at de m brukes til lse oppgavene p prven. Ved bruke tankekart vil du lettere se sammenhengen i kapittelet, og antakelig hvilke andre kapitler du trenger for mestre det du holder p med. Du vil ogs kartlegge hvilkekunnskapshull du selv trenger tette. Her er grunntanken:

  1. Skriv navnet p kapittelet / temaet p midten av arket.
  2. Deretter trekker du en strek fra midten og ut p arket. Skriv det frste undertemaet ved slutten av streken.
  3. N er det bare fylle p med den informasjonen du mener er sentral til det temaet. Her kan det vre at du nsker legge til temaer som ikke er en del av denne prven, men som du mener er viktig for kunnesvare p de ulike sprsmlene og regne de ulike oppgavene. Det kan vre at brk og likninger er sentrale for jobbe med funksjoner.
  4. N gjr du det samme for alle undertemaene i kapittelet.
  5. Det som er viktig er at du skriver inn de tingene som er viktig for deg!

Nr du begynner medtankekart, kan tilleggstemaene bli mange og det hele kan virke veldig overveldende. Fortvil ikke! For hver gang du tetter et slikt temahull, vil det vre fjernet fra fremtidige tankekart! Eventuelt kan du lage egne tankekart for de temaene du fler at du ikke mestrer.

En sykt kul greie med tankekart er at nr kartet er ferdig, s har du bearbeidet temaene og sammenhengene p en mte som antakelig gir deg et overblikk du ikke har hatt fr!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Slik bruker du OPPSKRIFTER til lre deg matte!

Da jeg skrev Superkjaptserien forskte jeg f med lringsmetoder som skulle dekke et bredt spekter av elever. Vi vet jo at ulike elever lrer p ulike mter. Fra ungdomsskoleboken jeg skrev, SuperhefteU,hadde jeg ftt mange tilbakemeldinger om at oppskriftene var supre hjelpemidler nr det kom til lre seg ulike metoder. S, hvordan skal du selv bruke denne fremgangsmten for lette din egen lring?

Du skal skrive egne oppskrifter! Ved selv skrive oppskriftene for de ulike metodene du skal lre, s tvinger du deg selv til bevisstgjre det du holder p med. Du kan g frem slik som dette:

  1. Les gjennom teorien du jobber med. Det kan gjerne vre at du ikke skjnnerdet du leser,og det er derfor denne tilnrmingen er ganske smart. Du skal nemlig ta for deg teorien og oppgavene steg for steg.
  2. Begynn med velge et enkelt mattestykke fra temaet du jobber med. Forsk lse det. Dersom du ikke fr det til, s begynner du skrive en oppskrift for det du har ftt til.
  3. N gr du tilbake til teorien i boken og eksemplene, og forsker finne ut hva som skjer videre. Det ta seg tid til tenke er veldig smart.
  4. Forsk skrive videre p oppskriften din. Mlet er skrive ned ett nytt punkt slik at du kommer ett steg videre.
  5. Nr du igjen str fast, g tilbake til teksten og eksemplene, og begynn forfra og repeter punkt 3 og 4.

Her er et eksempel p en oppskrift for en bestemt likning:

2x + 3 = 4 1.

2x = 4 - 3 2.

2x = 1 3.

x = 1/2 4.

  1. Skriver ned oppgaven p arket.
  2. Samler de like leddene p samme side av likhetstegnet. Alts, leddet med x p den ene siden, og leddene som kun bestr av tallp denandre siden. Bruker flytte/bytte og summerer.
  3. Deler p tallet foran x p begge sider av likheten.
  4. N er x alene og jeg har ftt svaret.

Dette er en oppskrift som forteller hva du skal gjre i akkurat dette tilfellet. Du kan lage oppskrifter som gjelder for enkelttilfeller, og du kan lage oppskrifter som gjelder generelt. Jo flinkere du blir desto lettere blir det.

Til begynne med kan denne metoden virke vanskelig og annerledes. Men, om du begynner med det enkle, s kan du utvide til strre og mer kompliserte oppskrifter etterhvert. Her er et eksempel p en oppskrift for hvordan du ganger en brk med en brk:

1/2 x 3/5 = (1 x 3) / (2 x 5) = 3 / 10

  1. Multipliser telleren i den ene brken med telleren i den andre brken.
  2. Multipliser nevneren i den ene brken med nevneren i den andre brken.
  3. Skriv ut produktet og vips der er svaret.

Meningen med denne metoden er skape bevisstgjring. Ved bruke denne vil du finne ut hvor du str fast, s vel som skape et overblikk over teorien. Du vil ogs skjnne de ulike stegene i matematikken og hyst sannsynlig hvorfor du gjr de operasjonene som du gjr. Jeg vil dog ppeke at metoden kan vre vanskelig for de aller svakeste elevene om de skal jobbe med den alene. I samarbeid med andre er den derimot gull!

Matematiske ord du m kunne for henge med i dette innlegget:

Ledd = bestanddelen i et pluss- eller minusstykke

Flytte/bytt = metode som sier at nr du flytter et ledd fra en side til en annen i en likning, s m du bytte fortegn p leddet

Sum = svaret p et plusstykke

summere = plusse ledd sammen

Multiplisere = gange

Produkt = svaret p et gangestykke

Teller = det som str p toppeni en brk (topp = teller => t)

Nevner = det som str nede i en brk (ned = nevner => n)

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Slik pugger du!

Pugging er ikke s ille som folk vil ha det til. Se hvor blid jeg er etter en hel dag med pugging av fysikkteori!BILDE: PRIVAT

I skolen snakker vi ofte om at ting m pugges, selvom det for mange er et skjellsord. Men det er faktiske slik at rstall, stedsnavn, formler og navn p historiske personer er ting som ikke lett lar seg forst, de m pugges. Men hvordan gjr man egentlig det? Det finnes mange ulike mter pugge ting.

Gitt at jeg skal pugge gloser eller formler eller en tidslinje med hendelser. Dabruker jeg en bunke med papir og en penn, og gr frem som flger:

  1. Frst skriver jeg ned alle glosene (eller hva enn jeg skal lre) p et ark.
  2. S setter jeg p klokka p 2 minutter. I denne perioden leser jeg ordene, oversettelsen, fokuserer p stavingen og forsker uttale ordene riktig.
  3. Nr tiden er over legger jeg arket til side, tar frem et nytt ark og skriver ned alle ordene jeg husker med oversettelse.
  4. N tar jeg frem det frste arket og sammenligner de to. De ordene jeg ikke fikk riktig skriver jeg over p enda et nytt ark, og begynner prosessen igjen.
  5. Setter igjen klokka p 2 minutter, leser ordene, oversettelsen, fokuserer p stavingen og forsker uttale ordene riktig.
  6. Nr tiden n er over, legger jeg arket til side, tar frem enda et nytt ark og skriver ned alle ordene jeg n husker med oversettelse.
  7. N tar jeg frem det forrigearket og sammenligner. De ordene jeg ikke fikk riktig skriver jeg over p et nytt ark, og begynner prosessen igjen.
  8. Slik holder jeg p til alle ordene er p plass.
  9. Til slutt leser jeg over det frste arket en gang til og gjr en siste test der jeg skal kunne gjengi alle ordene med oversettelse. Dersom det n sitter er jeg ferdig. Dersom det ikke sitter, gr jeg tilbake til punkt 2 og kjrer ny runde.

En forenklet versjon av denne er skrive glosene (eller hva enn jeg skal lre) om igjen og om igjen til du kan det utenat. S kos dere med pugging og annet kosearbeid:-)

P.S.: Dette er et innlegg om pugg. Jeg vil derimot anbefale at dette gjres sammen med andre studieteknikker for oppn forstelse.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Slik bruker du FLASH CARDS til lre deg matte!


BILDE: LAURIE MARTEL

Et flashcard er et kort p strrelse med et postkort som du bruker til sortere viktig informasjon om et gitt tema. I USA er flashcards svrt utbredt og jeg skjnner hvorfor. Det er en ryddig mte lage organiserte jukselapper. Slike flashcards kan du klippe til selv fra litt tykkere papir eller papp. Eventuelt kan du kjpe sm esker med blanke flashcards i ulike farger i bokhandelen. De kan sikkert bestilles p nettet ogs. Dersom du vil ha flashcards p datamaskinen, telefonen eller paden s er dette et godt alternativ:online flashcards.Mening med flashcards er samle informasjonen om en formel, en definisjon eller en metode p ett og ett kort. Slik gr du frem:

  1. P den ene siden av kortet skriver du formelen, definisjonen eller metoden du skal lre.
  2. P den andre siden skriver du for eksempel:
    1. hva du bruker formelen til
    2. hva de ulike variablene beskriver
    3. hva de ulike koeffisientene er
    4. hva sier formelen noe om
    5. et eksempel
    6. en figur
  3. Du lager ett kort for hver formel, ord, definisjon og oppgavetype du er usikker p. Nr du n skal jobbe deg gjennom temaet til prve kan du hre deg selv ved teste om du vet hva som str p baksiden av kortene du har laget.
  4. Deretter er det bare jobbe med oppgaver for drille inn metodene og teorien.

Bruk gjerne farger og tegninger nr du lager flashcard.

Her er et eksempel:

La oss ta uttrykket for en rett linje: y = ax + b.Da skriver du

y = ax + b

p den ene siden av kortet. P den andre siden av kortet kan du for eksempel skrive:

y er den ubestemte variabelen

x er den bestemte variabelen

a er stigningstallet, a = (y2 - y1) / (x2 - x1) (lag eget kort for denne formelen)

b er skjringen med y-aksen. Skjringspunktet blir dermed (0 , b)

Alle uttrykk p denne formelen er rett linjer

a > 0 : linjen stiger fra venstre mot hyre (leseretning)

a < 0 : linjen avtar fra venstre mot hyre (leseretning)

Skjring med x-aksen : sett y = 0 og ls for x

Skjring med y-aksen : sett x = 0 og ls for y

Disse tegningene kan du velge om du vil ha p forsiden eller baksiden av kortet.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

6 rd for mestre matte

Bilde: Privat

 

N som frste skoleuke er over etter juleferien, tenkte jeg det kunne vre gull med en plan for hvordan mestre matten og g opp i karakter dette semesteret. Ingenting er diggere enn mte forberedt forberedt til time og vise til positiv endring gjennom semesteret. Mange lurer p hva de kan gjre dersom matten ikke har gtt som forventet. Det er nemlig ikke like lett vite hva man ikke kan i matte slik som i andre fag.

For eksempel, om du ikke kan noe om den russiske revolusjonene, s leser du kapittelet og kommer i ml. Men dersom du ikke helt fikser likninger, s er det ofte ikke nok lese om likninger. Det kan vre at problemet egentlig dreier seg om brk eller gangetabellen. Jeg legger derfor ut et utdrag fra ett av foredragene jeg holder p skoler rundt om i landet, for bde elever og lrere.

Min erfaring har vist meg at dersom du flger disse 6 rdene, s vil karakteren din i matte bli bedre. Om du faktisk legger om og gjr disse 6 punktene til din nye arbeidsmetode, vil du ende opp med forst og mestre matte!

Ok, da kjrer vi:

  1. Hold et pent sinn. Du m bestemme deg for at du skal f det til. Uansett hvor mye motstand du mter, s m du aldri gi opp. Hardt arbeid over tid er nkkelen til suksess. 
  2. Hardt arbeid slr talent. Talent hjelper lite dersom det ikke kommer sammen med hardt arbeid. De aller frreste av oss har store talenter, s vi m jobbe for alt vi skal f! Med hardt arbeid vil du bli ganske s god i matte, og god nok til f det ndvendige grunnlaget du trenger for videre studier og forstelse av det som skjer rundt deg. Det er nemlig ikke slik at alle m vre en matte-ener. En sammenlikning jeg liker svrt godt er skigleden vi har i Norge. Det finnes bare noe ytterst f som er p langrennslandslaget, men det finnes hundretusener av oss som koser oss p med skiturer i helgene, birken eller pskeskituren. Sakens kjerne er: Vi har stor glede av ski uten vre p landslaget, og du har stor glede av kunne matte uten at du skal bli ingenir.
  3. Matteboken skal leses. En uformell underskelse jeg har gjort blant cirka 500 elever viser at kun 10 % leser matteboken. Du leser historieboken nr du skal lre deg historie. Hvorfor leser du ikke matteboken nr du skal lre matte? Om du trenger et lettlest oppslagsverk sjekk denne lenken.
  4. Regn oppgaver, masse oppgaver. velse gjr mester! Det du fr i lekse er antagelig ikke nok oppgaver. Alle mine elever fr beskjed om gjre alle oppgavene som er i hovedboken. I tillegg m de gjre alle eksamensoppgavene fra de siste rene. Innsats er nkkelen til suksess. Tenk deg hvor mange stavtak de aller beste langrennsutverne har tatt i sin karriere. Om du lser halvparten av alle stavtakene i oppgaver, garanterer jeg at du blir er superlser!
  5. Ta igjen det tapte, tett hull. Matte krever at du legger sten p sten. Dersom byggverket ditt mangler stener vil du vanskelig kunne bygge videre. Du m derfor ta igjen det tapte. For ta igjen det tapte m du f hjelp av lreren din. Han/hun vil lett kunne identifisere hullene og lage et opplegg for deg. Dersom du ikke fr hjelp p skolen kan du sende en e-post til post@houseofmath.no eller sjekk denne lenken.
  6. "Den som gir seg er en dust". Dette var det jeg sa til meg selv alle gangene frustrasjonen herjet i kroppen. Frustrasjon s stor at det verket i armene, hamret i hjertet og trene presset p. Frustrasjon s intens at jeg knyttet neven og hylte ord som ikke gjr seg p trykk! Jeg kaller dette voksesmerter i hjernen. "Den som gir seg er en dust, og jeg er ingen dust", sa jeg til meg selv og kjrte p videre. Det hjelper vre tff med seg selv!

Da er det bare brette opp ermene og begynne med en gang! Gi gass!

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf                        

3705 t med trening har ingen effekt - tipper toppidrettsutverne er uenige i dette!



Den siste tiden har Dagbladet publisert flere artikler om hvor ille og skadelig det er med lekser. Jeg lurer p hvor motsvaret er! For to uker siden skrev jeg et innlegg hvor jeg punktvis gikk igjennom de ulike aspektene ved lekser,hvor jeg viste til delerav den forskningen som foreligger p temaet lekser samt hvilke krav elevene har i skolen. Disse tre punktene er tydelige:

  • Lekser gir stort utbytte dersom leksene som gis er for repetisjon og terping.
  • I norsk skole i dag har du krav p tilrettelagt lring, dette innebrer at du kan kreve at leksene skal tilpasses ditt barn.
  • Drlige lekser gir lite utbytte (dette betyr ikke at vi skal gi opp lekser, men gi bedre lekser).

Som enda etmotsvartil Dagbladets mas om slutte med lekser, har jeg flgende kommentar. Etter at vi kan vise til mye forskning som underbygger at lekser hjelper, s har leksemotstanderne n hoppet videre til hvordan lekser delegger familier. De mener at lekser delegger familier fordi leksearbeid kan fre til krangling, mas og slit, og i verste fall kan mor og far bli skilt. Min oppfatning av dette er at det er foreldre og generell uenighet om og inkonsekvens i oppdragelse som i det store og hele vanskeliggjr leksesituasjonen. Det er ogs slik at foreldre og barn krangler om mye annet. Det kranglers om hvem som skal ta ut av oppvaskmaskinen, hvem som skal g med sppelen eller hvem som skal stvsuge i hjemmet. Det krangles ogs om innetider, ukelnn og om kjring til og fra trening. Ofte er det slik at mor og far p hver sin side er opptatte, hvilket gjr at noen timer lekser etter jobb og skole kan vre slitsomt. Det blir dermed feil for meg at lekser skal f hele skylden!

Jeg mener at vi som foreldre, foresatte og voksne m g i oss selv og se hva vi gjr galt, og hva vi kan endre for tilrettelegge for lekser. Jeg har skrevet et innlegg om dette som jeg hper kan vre til hjelp for alle som trenger. Jeg har ogs skrevet litt om ukepenger, og hvordan det br hndteres. Som et siste tiltak i denne lekseskrekken har jeg n laget er Superkurs i lekser og motivasjon. Dette er ment for foreldre som nsker innspill og gode tips til hvordan gjennomfre lekser og motivere til leksearbeid.

Det som gjr meg mest svett i denne debatten, er flgende:Gitt at du gjr 1,5 t lekser i lpet av 190 dager som er et skoler. Da hardu 190 x 1,5 t = 285 t per skoler (det vil si 16,3 % av et rsverk, alts en 16,3 % stilling i arbeidslivet). Mener leksemotstanderne at alle som jobber 16,3 % stilling eller mindre ikke bidrar p sin arbeidsplass? Siden vi n gr 13 r p skole s tilsier dette 13 x 285 t = 3705 t med lekser fra 1. til 13. klasse. S her kommer det som er interessant: Det sies at du trenger 10 000 treningstimer for bli en toppidrettsutver. Til sammenligning har du dermed gjort over 1/3 i lekser som en toppidrettsutverne trener for n toppen i verden. S, p bakgrunn av dette skal vi virkelig tro at 3705 t med lekser ikke hjelper, ei heller er verdt innsatsen?! Dette vil vre som fortelle Northug, Johaug, Bjrndalen, degaard og alle de andre toppidrettsutverne i Norge at alle timene de har trent har ingen effekt!

I say no more; VI M HA LEKSER, DISSE M GIS RIKTIG, OG DET ER LRER MED FORELDRE SOM BESTEMMER HVILKE LEKSENIV PODEN DIN SKAL GJENNOMFRE.

Den som gir opp er en dust



Hun fikk karakter 1 i matte p videregende. I dag driver Vibeke Gwendoline Fngsrud "House of Math".

- Matematikk har rykte p seg for vre faget for de smarteste. Det er en misoppfatning mange innen retningen trives godt med. Men etter flere rs erfaring har jeg ftt et annet syn. Matematikk er faget for de som er villige til gjre en innsats, sier Vibeke Gwendoline Fngsrud, grnderen bak House of Math, som selv fikk karakteren 1 i matematikk frste ret p gymnaset.

Fngsrud grunnla House of Math i 2005. I dag tilbyr hennes fire mattehus privatundervisning i realfagene matematikk, fysikk, kjemi, biologi, naturfag, statistikk og konomi, samt skreddersydd SAT-tutoring program, forberedende kurs i regneteknikk og spesialoppdrag som veiledning av oppgaver.

- Ideen til starte House of Math kom etter at jeg ble kontaktet av en studievenn, Einar Welln. Han spurte om jeg kunne tenke meg undervise en elev fordi han selv ikke hadde kapasitet til flere elever. Jeg var selvflgelig interessert. Jeg trengte penger i studietiden og samtidig fikk jeg drive med det jeg elsket, nemlig matematikk.

Den lille samtalen mellom to forelesninger ble starten p en fantastisk reise.

Ubeskrivelig stilig

Hun fant raskt ut at hun elsket undervise. Fngsrud beskriver det som avhengighetsdannende f elevene til forst, og se hvordan et lys gikk opp for dem nr de forstod hvordan de skulle lse en oppgave.

- At det gikk an bli s glad for at noen skjnte et lite stykke matematikk! Blikket de gir deg nr de skjnner det, nr brikkene faller p plass og de har kommet et steg videre i lringsprosessen er ubeskrivelig stilig, forklarer grnderen.

Med entusiasme og engasjement tok Fngsrud flere og flere elever. n elev ble til fem, som s ble til ti. Hennes nye lidenskap begynte ta mye tid, hun underviste rundt 20 timer i uken. Til sammenligning har lrerne i skolen i dag 16-19 undervisningstimer i uken i full stilling. Det ble mye med studier, styreverv og undervisning da strmmen av elever som nsket hjelp fortsatte ke.

- Jeg hadde ikke kapasitet til ta alle selv, og det naturlige sprsmlet reiste seg: Skal jeg starte et firma og ansette flere lrere, eller skal jeg takke nei til oppdragene og begynne i finans som jeg opprinnelig hadde planlagt? Jeg satt meg ned og laget ulike forretningsmodeller med utgangspunkt i ulike strategier og parametere.

Ikke Einsteins genialitet

Svaret var innlysende: Det var bare kjre p. Iden om privatundervisning var konomisk forsvarlig, gjennomfrbar, og ikke minst hadde hun et brennende engasjement for undervise. Fngsrud ville videreformidle at det som krevdes var innsats, ikke Einsteins genialitet. House of Math var et faktum.

- Iden var enkel: Jeg skulle formidle min opplevelse av hvordan jeg hadde mestret realfag til alle som nsket det. Jeg fikk drligste karakter frste ret p gymnaset, men ble en klpper. Hvis jeg kan, kan alle. Med House of Math skulle matematikk bli tilgjengelig og forstelig, det skulle senke terskelen.

Grnderen vet selv godt hvordan det er slite med matematikken.

- S lenge jeg kan huske har jeg nsket vre god i matte. Men i begynnelsen var det lite samsvar mellom nsket og viljen til oppn mlet. Som sagt fikk jeg karakteren 1 i matematikk. Med slik hpls innsats var talen fra far klar: "Dersom du ikke gidder jobbe p skolen, s gidder ikke jeg betale skolepengene. Om du ikke har lyst til g p skolen, s setter vi deg i lra som rrlegger hos Tommy, da har du i hvert fall et yrke som gir et inntektsgrunnlag."

Men Fngsrud hadde ikke lyst til bli rrlegger, s de to inngikk en avtale om at dersom hun skjerpet seg betraktelig, s skulle far fortsette betale skolen. Dersom hun ikke viste til resultater, s mtte hun betale skolepengene selv, og lrlingplassen hos Tommy ville st klar fra januar. Det var bare var sette alle kluter til. Og det gjorde hun.

Store hull

Flere r senere begynte hun studere ved Matematisk Institutt p Universitet i Oslo.

- Jeg glemmer ikke min frste gruppetime da en av stipendiatene s p meg og sa "det er en vektor, du vet lengde og retning". Jeg tror han sjelden har sett inn i ynene p en student og mtt et tommere blikk. Selv har jeg aldri flt meg s dum og ydmyket som da.

I pausen pakket hun sakene sine, stakk fra Blindern og gikk ned p Nordli.

- Jeg kjpte matematikkboken for 1., 2. og 3. gym, den vanskeligste matten. Vel hjemme satte jeg meg ned ved kjkkenbordet, pnet 1. gym-boken og begynte lese. Jeg skjnte at hullene var for store. Ny tur til Norli, og "Grunnleggende matematikk" av Arne Hole ble innkjpt. Den tok for seg det mest elementre. Jeg leste og regnet hele den boken. N var jeg klar til begynne p 1. klasse-pensum. Jeg meldte meg til eksamen i 1. og 2. gym til jul, 3. gym til sommeren, og fortsatte samtidig med universitetsfag. Det gikk ikke s bra p alle eksamenene. Men den som gir opp er en dust - s jeg fortsatte. Det gikk betraktelig bedre!

Fngsrud tror hennes egne problemer med matematikk gir kredibilitet til House of Math.

- Firmaet fikk livets rett fordi jeg selv har opplevd g fra vre matematisk analfabet til mestre faget. Min bakgrunn skaper troverdighet nr jeg sier at DU vil lykkes, for jeg har gtt den veien elvene str ovenfor, jeg vet hvordan. Derfor krever jeg at lrerne vre er pne med alle elevene om hvor hardt de har jobbet for n det kompetansenivet de har. Matematikk-kunnskaper regner ikke ned fra himmelen, understreker grnderen.

Vil ta liv av myter

Arbeidsdagene er langt fra 4+4. De begynner mellom 8 og 9, og ender gjerne mellom 18 og midnatt.

- Jeg underviser de aller fleste dager, har jobbintervjuer, snakker med lrerne om elever og pedagogiske tilnrminger, jobber med utvikling av selskapet og strategier. I tillegg arbeider jeg med utvikling av nye produkter, forteller hun.

Dessuten tenker hun mye p hvordan House of Math skal n ut med budskapet om at matematikk ikke bare er for de superintelligente, men at det faktisk er for alle.

- Jeg jobber iherdig med ta livet av myten om "det late geni", alts myten om at man ikke trenger jobbe hardt med matematikk, at det er noe man forstr. Dette er selvflgelig bare tull! Denne myten gir svrt deleggende konsekvenser.

Unngr profittjag

Hvilke utfordringer har du mtt?

- En av vre strste utfordringer har vrt knyttet til grnderbedriftens struktur som et lite selskap og vekstmulighetene. Kapitalen er ikke alltid stor nok til at vi fr igangsatt ndvendige tiltak for ytterligere vekst i det tempo vi nsker. Det kunne vrt lst med eksterne investorer, men jeg har ikke nsket risikere produktkvaliteten p grunn av profittjag. Da blir gruppen av investorer noe tynn, sier Fngsrud.

Det er ogs vanskelig f tak i lrere med tilstrekkelig kompetanse, og med gode pedagogiske evner.

- Det er et problem i Norge generelt: Vi har ikke nok realister. Mange lrere i barne- og ungdomsskolen kan ikke nok matematikk til selv fle trygghet til kunne undervise i faget. Kompetansekravet blir en begrensning som hindrer oss i ta en sterkere markedsposisjon i et raskere tempo, slik at nye hus i nye byer pner senere enn hva vi nsker.

I tillegg mter House of Math utfordringer fordi de driver privat.

- I Norge har privatundervisning i stor grad vrt preget av mye "svart" arbeid, noe som har frt til at vi stadig mter p administrative utfordringer i kontakt med stat og kommune. Vi har ikke engang en yrkeskode i AA-registeret, vr bransje er ikke definert i Norge.

Det ha vrt med p etablere en bransje har vrt svrt spennende, synes Fngsrud. I tillegg krever det bygge selskap uten ekstern kapital en god porsjon kreativitet og problemlsningsevner for finne alternative retninger, noe hun synes er gy.

Elsker jobben

Grnderen fr ogs jobbe med det hun elsker.

- Jeg fr muligheten til oppleve mange etablerings- og bedriftsprosesser fra alle kanter av bordet, og for meg er dette unikt. Lringskurven er enorm og det er vilt inspirerende!

Det skape noe nytt gir pvirkningsmuligheter og med det kommer stort ansvar, i hvert fall nr man jobber med utdanning.

- Det er elevenes mulighet for skape en fremtid man er involvert i, og da blir konsekvensene store dersom man ikke er bevisst p hva man driver med. Det viktigste for meg er visjonen om f flere til tro p at de kan mestre realfag og ikke maksimere profitt for en hver pris. Det kunne beholde idealisten i meg er viktig og jeg trenger operere i skjringspunktet mellom idealisme og business, og det gr lettere nr man selv sitter og trekker i trdene, sier Fngsrud og legger til:

- Nothing succeeds like success. Stadig positiv utvikling og positive resultater bde hos elever, lrere og i firmaet kan ha styrket motivasjonen og engasjement til fortsette. Samtidig har jeg ftt bekreftet hypotesene om at "hardt arbeid er viktigere enn talent".

Gode innspill

Har du benyttet deg av mentor eller nettverk?

- Jeg har mange flinke mennesker rundt meg som har gitt meg tid og nsket diskutere problemstillinger og utfordringer med meg. Min nrmeste familie har med sine individuelle erfaringer gitt mange gode innspill i prosessen opp gjennom rene. Utover det vil jeg spesielt trekke frem Aase Gudding Gresvig som gjennom hele firmaets levetid har vrt en uvurderlig og tff diskusjonspartner og en inspirator slik at jeg strekker meg videre. Ogs Kim Rtnes Jensen er en betydelig bidragsyter og sparringspartner i videreutviklingen av selskapet.

Veksten til House of Math er basert p undervisningsresultater over tid - og fornyde kunder. Dette har frt til at deres markedsfring har vrt jungeltelegrafen.

- Vr beste reklame er vre elever, ppeker Fngsrud.

- I september etablerte vi en Facebook-side. Det har vrt veldig gy og gitt god avkastning med tanke p merkevarebygging. Gjennom sosiale medier er det i tillegg lett for oss kommunisere med elevene.

Drm om himmelen

Hva er ditt beste tips til dem som vil starte for seg selv?

- Jeg tror du m elske det du driver med, dersom du skal starte en bedrift. Det m vre meningsskapende - en misjon fremfor en visjon. Det krever hardt arbeid over tid, og man er derfor avhengig av brenne for iden. Vr opptatt av kvalitet i alle ledd. Skaff hjelp til de tingene du ikke har kompetanse i selv. Ha kontroll p kostandene, manglende kostnadskontroll vil velte eventyret, understreker mattegrnderen og fortsetter:

- Drm om himmelen, men lev og jobb ut i fra der du er i dag. Ikke ha drlig tid. En god id i dag er en god id i morgen. Vurder risiko. Ikke la deg lure av investorer, de er profesjonelle i gamet, det er ikke du! Lr deg de delene av aksjeloven som berr driften og eierfordeling i aksjeselskaper. BE SMART! Kun 20% av grndere i Norge er kvinner. Det er flere tiltak som er igangsatt for f flere kvinnelige grndere. Undersk hva du kan f av hjelp og sttte. Begynn med Innovasjon Norge, oppfordrer hun.

I dag finnes House of Math i bde Oslo, Asker, Brum og Bergen, og vil fra og med februar 2013 vre finne i Stavanger, Sandnes, Drammen og p Romerike. Det kommer ogs henvendelser fra andre steder i landet. House of Math underviser ogs i sprkene norsk, engelsk, spansk, kinesisk, russisk, fransk og tysk.

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!