hits

Fun facts

Tilrettelagt undervisning: En mulig felle for foreldre!

FOTO: Jens Bredberg

Det jeg skriver om i dag er viktig, veldig viktig. En av de flotte tingene med den nye lreplanen er at den gir alle elever rett p individuell opplring. Det vil si at alle skal f utfordringer p sitt niv. 

Jeg opplever ofte at dette blir misforsttt rundt om p skolene. For de sterke elevene synes det fungere svrt godt. Disse elevene fr forsere matematikken, hoppe over trinn eller hospitere i klassetrinn over der de selv gr.

Men, og det er et stort men! Nr det gjelder de svakere elevene s virker det som om vi mister motet. Disse elevene fr ofte frre og mye enklere oppgaver enn de andre elevene. Ved gi f og enkle oppgaver, vil gapet opp til gjennomsnittet bare vokse, og det blir umulig ta igjen og f god karakter. Dermed kan det lett bli slik at den tilrettelagte undervisningen for de svake elevene gjr dem enda svakere og lser dem p et niv de ikke kan komme ut av. Dette er ikke intensjonen med individuell opplring.

Det kan virke som om vi er s redde for stte de svakere elevene eller henge dem ut at vi ikke trr gjre den jobben vi faktisk burde for at de skal bli sterkere. Mine forslag er som flger:

  • Flott gi elevene lettere oppgaver, men vi m gi dem flere enn de andre fremfor frre. De svake elevene trenger mer trening i matematikk, ikke mindre
  • Vi burde la elever deles inn i mindre grupper med elever p likt niv. Gruppene br vre dynamiske slik at elevene kan bevege seg mellom gruppene ut ifra tema, behov og utvikling
  • Selv om det er kjipt vre en elev som er svak, s vet vi alle i hvilket sjikt de ulike elevene ligger. Hvorfor ikke anerkjenne dette og p den mten gi elevene en sjanse til utvikle seg og bevege seg videre med individuell oppflging?
  • Kjre foreldre, ikke vr s redde for at barna skal ha det kjipt ved at det vises at ting ikke alltid er s enkelt. gi barna en rlig og direkte tilbakemelding basert p trygghet og omtanke fra formidleren, legger ofte grunnlag for tillit til legge en plan som i det lange lp lser problemet. P denne mten kan vi bygge mestringsflelse og arbeidslyst

Jeg vet at noen av dere n tenker at barna kan bli lei seg. Men tro du meg, det sitte fast i en hengemyr gjr situasjonen verre i det lange lp og lser ingen problemer. For finne gode lsninger trenger vi

  1. anerkjenne at det finnes et problem
  2. kartlegge problemet
  3. trre ta ndvendige steg til lse problemet, selv om det kan vre ubehagelig og vanskelig i begynnelsen

Gleden er uansett, gjennom trengsel til stjernene som det engelske luftforsvaret s fint sier det. Ingen seier er mer kjrkommen enn den som kommer etter hardt arbeid og stor innsats.

Til slutt, bedm ikke barna ut ifra resultatene, men bedm basert p innsats. Med stor innsats over tid har resultatene lett for flge etter! Jeg har tatt mange elever fra karakteren 2/3 til 5/6, kun ved tro p elevene, lage et opplegg som gir eleven en sjanse og krever innsats over tid. Oppskriften er lett, gjennomfringen tidvis forferdelig slitsom, men resultatet mot slutten er vakkert! S ikke gi deg, uansett hva du gjr: les mer matte og regn sjukt mange oppgaver!

 

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama

 

Podcast om motivasjon med Itspetertime

Processed with VSCO with f2 preset

Petter Fredriksen og meg hos Monster der vi spiller inn podcasten, Skammens tempel. FOTO: PRIVAT

Sjekk ut ukas podcast med Itspetertime. Vi snakker om motivasjon og hvordan aldri gi opp. Vi snakker ogs om annen morro:-) Du finner podcasten p flgende steder:

iTunes/Podkaster: https://itunes.apple.com/no/podcast/skammens-tempel/id1247954036?mt=2

Spotify: https://open.spotify.com/show/6N928hoFH9autnQBrtfc2h

Soundcloud: https://soundcloud.com/skammenstempel

stkantungdom!

FOTO: Jens Bredberg

Forrige uke holdt jeg foredrag p seks skoler p Oslo st: Apallkka, Veitvet, Haugenstua, Haugerud, Linderud og Sagene. P turen mte jeg ca. 1600 elever p ungdomsskoletrinnet med bakgrunn fra alle verdens hjrner, religioner og kulturer, og det var en ting som slo meg: For en superkul holdning og nysgjerrighet jeg ble mtt med.

Jeg skal ikke generalisere for mye, men det var noe veldig frigjrende, forfriskende og energisk over deres uredde fremtreden: P hugget, vitebegjrlig, uredde, frittalende, inkluderende, gjestfrie og hylytte. Jeg er fra Ammerud selv, men jeg hadde glemt mange av de fantastiske tingene som skjer nr ulike kulturer mtes. Det fr deg til pne opp og se ting fra andre perspektiver som du aldri ellers vil mte. 

Det er svrt synd at vi ikke alltid hrer like mye om den positive siden i et flerkulturelt samfunn. Alle de kule tingene som vokser frem nr integrering funker, og vi selv kan vokse gjennom pne blikket for ting utenfor vr egen kultur. 

Jeg kan ikke med forskning i ryggen underbygge den pstanden jeg kommer med n, men jeg sitter med et inntrykk av at ungdommen p Oslo st er lite engstelige for om de er bra nok og svrt pne overfor nye mennesker. Nordmenn som folk sies vre veldig lukket. Vi slipper ikke nye mennesker s lett inn og vi holder oss ofte for oss selv. Kanskje mange av oss har en del lre av den holdningen som jeg denne uken mtte hos elevene rundt p skolene i Groruddalen? 

Det var i hvert fall vanvittig moro f lov til mte alle sammen, bli inkludert og oppleve s mange ungdom med pne armer og store smil. Dere har gitt 2018 en uslelig og energisk start. For det vil jeg alltid vre takknemlig, dere har ftt en ny fan, TUSEN TAKK!

 

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama

Tirsdagsgy!

FIGUR: Mattedama

P figuren er det tre likheter. De henger ikke sammen. Klarer du finne verdien de til tre sprsmlstegnene?

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama

Veddemlet

Slik var singletten jeg hadde ftt av venninnen min. FOTO: Xochitl Vavik

Det er som sagt ikke hverdagskost at stiletthlmafian inntar akademias hyborg, det rverdig Universitet i Oslo. Det er enda mer sjeldent at de forviller seg inn p matematisk institutt og tror de skal utrette noe som helst, med mattekompetanse som en 10-ring. De fleste av mine medstudenter hadde gjort det godt i matematikk gjennom ungdomsskolen. Videre hadde de fordypet seg i matematikk p videregende skole og var rustet til mte universitetsmatematikken.

Jeg husker min frste forelesning med professor Tom Louis Lindstrm. En av Norges ypperste til forelese matematikk. Jeg skjnte alt han sa, selv om jeg ikke kunne noe matematikk. Det forteller noe om matematikkfaget - det er langt mer utfordrende utfre matematikk p egenhnd enn se p at andre gjr det. Det er vel som Magnus Carlsen og sjakk-kommentatorene p NRK og VG. 

Dette var penbart noe som studiekompisene hadde ftt med seg, s det ble gjort et veddeml og hypotesen gikk som dette: Ingen damer med smal midje og store pupper klarer avlegge en master i matematikk (med henvisning til meg). For underbygge guttas veddeml innfrte jeg to ting:

1) Jeg hadde ftt en t-skjorte av en venninne der det sto I'm too pretty to do math. Denne ble n brukt p alle eksamener.

2) Nytt slagord ble innfrt: Pupper og hjerne er penbart proporsjonale strrelser

Vel, la oss se. S langt har jeg ikke en master i matematikk, men det er blitt to bachelorgrader. En med fokus p internasjonal business og ledelse, og med fokus p matematikk og fysikk. Forvrig holder jeg n p med lektor i matematikk og fysikk, og i denne sammenheng dukker det opp en master. Det er gy da!

Med det nsker jeg alle en riktig god uke!

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama

#ViTarAnsvar-foredrag p Apallkka ungdomsskole. Snakker om mattemestring og hvordan motivere seg til hardt arbeid. Sjukt gy! FOTO: Hanna Hovdenes

Jeg skal bli matematiker!

22 r og klar for studere matematikk p UiO. FOTO: ANETTE DAHL

Den frste dagen p Blindern var ikke som andre dager. Ikledd hyhlte Guccistvler (sjanselst p brosteinen som omkranser UiO), Gucciveske og den mest vulgre Gucciboblejakken i tidenes minne, satte jeg kursen mot matematisk institutt. Jeg parkerte p motsatt side av campus og mtte derfor g over den pne plassen for komme til mattebygget (Niels Henrik Abels hus som det heter).

Se for deg denne personen, mattekunnskap som en 4. klassing, kledd som en misforsttt fashionista og full av mot. N skulle hun bli matematiker. Nr jeg ser tilbake p dette er det lett skjnne at folk flest trodde at jeg hadde ftt slag. Men jeg var 22 r, mtte ta meg en utdannelse og det eneste jeg nsket studere var matte. Det hadde liksom vrt s sjukt kult bli god i det siden alle mente at det var s vanskelig. Dessuten hadde farfar alltid sagt at jeg burde studere det som interesserte meg.

En av de mannlige masterstudentene p instituttet hadde sett denne noe annerledes skapningen som hadde forvillet seg inn p Frederikkeplassen denne dagen. Hun som heller hrte hjemme med en kaffelatte p Vindern og ikke matte p Blindern. Han hadde sett p venninnen sin og sagt om jeg noen gang skulle finne p bli sammen med det der, s sl meg i hodet med en gummihammer. Noen r senere, etter flere undervisningssessions p hans kontor, turer i Frognerparken, samt en episk tur p by'n ble nerden sammen med den feilsltte fashonistaen, som n hadde trukket i fotformsko og gr frakk. Gummihammer burde vrt sent i posten.

Det er kult dele denne historien fordi den viser at det kan bo ting p innsiden av et menneske som ser ut til  vre noe annet. Den sier noe om at selvom utgangspunktet av og til ikke er bra, s finnes det alltid en lsning dersom hardt arbeid gjennomfres over tid. Det er jo nesten umulig mislykkes nr man gr de skrittene som skal til for komme i ml. Kanskje resultatet ikke ble som frst planlagt, men reisen og prosessen er en seier i seg selv. 

Ha en super uke!

 

Sjekk INSTAGRAM @mattedama og FACEBOOK Mattedama

Niels Henrik Abels hus UiO. Bilde er tatt fra Frederikkeplassen. FOTO: KJETIL REE

Skammens tempel

Foto: Privat

I dag har jeg vrt med i en episode av podkasten til Petertime, som heter Skammens tempel! Vi har snakket om kjipe lrere, kule folk og hvordan overleve skolestart!

Kos deg vilt med hre den her:

Du kan ogs hre episoden p Spotify og iTunes/Podcast.

Du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Skolestart - dette m fikses!

(Dette innlegget inneholder reklame for egne produkter) 

 

Denne og neste uke vil alle elever vre tilbake p skolebenken. I den anledning kan det vre smart ta en titt p disse punktene.

Ting du br gjre:

  • F tilbake dgnrytmen. Legg deg slik at du klarer st opp kl. 07:00 og fr nok svn
  • Srg for at matbokser/matpapir og mellomleggspapir er p plass
  • Diskuter i familien: 
    • Hvilke rutiner dere vil ha i hjemmet for lekser og ro i leksetiden 
    • At skole gr foran aktiviteter og under hvilke omstendigheter dere skal gjre unntak 
    • At formlet med lekser er lre seg leksen, ikke bli ferdig med den. Det kan komme lekseprver
  • Dersom du har hull i matematikk, finn en mte tette disse hullene. Snakk med lreren eller ta kontakt med House of Math
  • Rydd sekken og legge alle effektene som m med i den 
  • Srg for komme presis frste skoledag
  • Ha som grunninnstilling vre snill, raus og inkluderende med dine klassevenner

 

Ting du br kjpe p Norli eller annen bokhandel/nettbutikk:

  • Srg for at pennalet er komplett. Det m inneholde:
    • Pennal om du ikke har ett som funker allerede
    • Viskepenner
    • Blyanter
    • Viskelr
    • Linjal 15 cm
    • Gradskive dersom du gr i 5. klasse eller hyere (dette gjelder ikke S1, S2, R2 p VGS)
    • Liten kalkulator dersom du gr p ungdomsskolen 
    • Passer dersom du gr i 5. klasse eller hyere (dette gjelder ikke S1, S2, R2 p VGS)
    • Engangsbokmerker
  • Kladdebker (uten ruter og linjer til matte) med linjer til andre fag
  • Perm til alt du fr av papirer gjennom skoleret
  • Skilleark med like mange sider som antall fag
  • Oppslagsverket Bli god i matte dersom du gr i 1. til 10. klasse eller har mange hull i pensum fra 1. til 10. klasse (ligger p Bestselgerlisten)
  • Oppskriftboken Superkjapt dersom du gr p VGS
  • Oppskriftboken GeoGebraoppskrifter dersom du gr p ungdomsskolen eller p VGS og ikke har Superkjapt. Den inneholder nemlig alle GeoGebraoppskriftene du trenger

Da er det bare for meg nske deg lykke til og stor innsats fra frste skoledag. Jeg har troen p suksess dersom du jobber fokusert og hardt:-)

Du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

 

 

Den internasjonale π-dagen


FOTO: www.cnn.no

I dag, 14. mars, er den internasjonale pi-dagen. Datoen er ikke tilfeldig. P norsk skrive vi datoer som dag, mned s r. I USA, derimot, skrive de datoer som mned, dag s r. Med denne rekkeflgen blir 14. mars nemlig 3.14, hvilket er avrundingen vi ofte bruker for π!

Men hva er π? Svaret er sre enkelt. Dersom du deler omkretsen av en sirkel p diameteren av en sirkel, vil svaret alltid vre π. Ganske s fascinerende! Dette gjelder uansett hvilken sirkel du velger, stor som liten. π er alts forholdet mellom omkretsen og diameteren av en sirkel. 

P den store π-dagen arrangeres π-konkurranser over hele verden. Blant annet konkurreres det i  huske flest desimaler av π. Verdensrekordholderen husker svimlende 70 030 desimaler av π! Han er fra India og heter Suresh Kumar Sharma, og satte denne rekorden den 21. oktober 2015 (ironisk nok ikke den 14. mars). Han brukte 17 timer og 41 minutter p sitere alle sifrene.

Da er det bare have a pie on pi day, og lese mer om pi-dagen p www.piday.org. 

 



 

Du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 


 

Oslo sjakkfestival = braksuksess!

(fra venstre): Heidi Rneid (NRK kommentator), Silje Bjerke (Kvinnelig internasjonal mester og spiller p det norske landslaget for kvinner), Torstein Bae (internasjonal mester og NRKs sjakkekspert), Ellen Carlsen, Torbjrn Ringdal Hansen (stormester) og meg (sjakknovise). BILDE: KRISTOFFER GRESSLI

I helgen arrangerte stormester i sjakk, Torbjrn Ringdal Hansen, og Heidi Rneid (kjent fra NRKs sjakksendinger) Oslo Sjakkfestival. P dagtid lrdag og sndag var det kurs, og p lrdag kveld ble det arrangert kafsjakk. Det er en uhytidelig sjakkturnering, hvor folk kan prate og ha noe godt i glasset, mens de spiller sjakk. Siden jeg flger sjakksendingene p tv og internett med stor innlevelse var det innlysende at jeg mtte en tur innom. I tillegg har jeg jo lyst til lre meg sjakk p skikkelig vis, og det finnes jo ikke et bedre sted for det enn blant de mest ihuga entusiastene!

- Kafsjakk er noe av det hyggeligste som finnes. Det er sosialt, uhytidelig og en fin mte bli kjent med andre i sjakkmiljet, sier Heidi Rneid. 

P kafesjakken kom det 80 deltakere, fra nybegynnere som aldri har spilt en turnering fr, til noen av Norges beste spillere. I denne salige blandingen fant du meg, den absolutt strste sjakknovisen av dem alle. Jeg var p festivalen frst og fremst for mte hyggelige folk og heie p min gode venninne Ida Hovind Landsverk som er sjakkfrelst. Hun skulle delta i turneringen.

Jeg omtaler meg selv som Ida's sjakkgroupie; henter l, heier og trster. Det kan vre at det ble for mye l og vin p oss denne lrdagskvelden og at dette gjorde at "vi" ikke vant. Det er nemlig slik at den som er litt lur drikker brus eller juice, mens de andre slver hjernen med alkohol.

-Jo mer l de andre spillerne drikker, jo drligere blir de til spille sjakk. Og da ker sjansen for sl gode spillere, sier Heidi.  

Det var flere gode spillere med i turneringen, og til siste runde var det Mats Persson (med over 2200 i rating) som ledet med 6 av 6 poeng. Han mtte Torstein Bae (sjakkekspert p NRK) p toppbordet i siste runde. Det er nemlig slik i sjakkturneringer at bordene er nummerert, og de som ligger best an sitter p de verste bordene og de som ligger drligst an sitter p de nederste. Torstein hadde spilt n remis (uavgjort) tidligere p kvelden, og mtte sl Persson for vinne turneringen. Det ble et spennende sluttspill, som Bae til slutt vant. Det er ganske gy se gutta krige p brettet. 

Nr turneringen var over gikk turen videre ut i natten; det var ogs en stor suksess!

Til alle der ute som vurderer begynne med sjakk, eller allerede overbelaster internett med nettsjakk, s g til en klubb eller kom p kafsjakkene som arrangeres rundt i by'n. Det er kjempegy og det er stor takhyde for nybegynnere. Det var flere som tok seg bryet med lre meg litt sjakk denne kvelden, selv om det var p et faretruende lavt niv. Til alle dere; TUSEN TUSEN TAKK!



Ida Hovind Landsverk (t.v) og Michel Sterk (t.h) lader opp til kafsjakk lrdag kveld p Chateau Neuf. BILDE: VIBEKE GWENDOLINE FNGSRUD

(fra (fra venstre) Torbjrn Ringdal Hansen, Heidi Rneid, novisen, Torstein Bae og Silje Bjerke. BILDE: YVIND MALIN

6 millioner kroner til den som er god i matte!


BILDE: fencing-future.com

I dag skjedde det noe veldig morsomt i matteverden, det ble nemlig kunngjort hvem som vant rets Abelpris. Abelprisen er oppkalt etter den norske matematikeren Niels Henrik Abel, og ble opprettet i forbindelse med hans 200 rsjubileum. Prisen er p 6 millioner kroner og har blitt delt ut siden 2003. Prisen kalles Nobelprisen i matematikk, s dersom du fr tildelt denne har du med andre ord vrt veldig god til lse problemer over lang tid.

Jeg som sitter midt i eksamensforberedelser hadde derfor ikke noe annet valg enn sette av dyrebar lesetid til flge direkteoverfringen av kunngjringen p www.abelprisen.no. Jeg vet jeg er en gla'-nerd, s jeg jublet hyt p kontoret samtidig som gsehuden spredde seg p kroppen da kunngjringen om at Sir Andrew J. Wiles tildeles Abelprisen 2016.  Han vant prisen p bakgrunn av sitt arbeid med bevise Fermats siste sats. 

Det er blitt skrevet en bok om dette beviset og historien rundt det. Boken heter "Fermats siste sats og er skrevet av Simon Singhs. Fermats siste sats har sttt som et mysterie og frustrasjonsmoment blant matematikere siden det ble presentert av Pierre De Fermat i det 17. rhundre. Mange matematikere har forskt bevise likningen, og det har gtt hardt for seg i kampen kan man si. Selvmord, dueller og millionpremier har vrt knyttet til dette arbeidet!

Fermats siste sats er en generalisering av den diofantiske ligningen x^2+y^2 = z^2, ogs kjent som Pythagoras teorem. Denne likningen har uendelig mange heltallige lsninger, slik som 3^2 +4^2 = 5^2. Men, for heltallseksponenter strre enn 2 (x^n+y^n=z^n) finnes det ingen. Med andre ord denne likningen er ikke sann. Men, De Fermat hadde ikke et bevis for dette, og unnskyldningen var at det ikke var plass i margen til skrive det ned ;)

Men alts, i 1995, etter nesten 350 r, fant rets Abelprisvinner endelig et bevis, en kjempebragd p alle mulige mter.

Om du vil lese en superfet bok i psken er Fermats siste sats et must! Det er en historie som fungerer som en thriller fra virkeligheten, og man trenger absolutt ikke vre matematiker for la seg fascinert av historien. Jeg vet det kan hres trt ut, men jeg lover!

π, Einstein, biff og blowjob!

Albert Einstein (14. mars 1879 - 18. april 1955) BILDE: UNKNOWN

I dag, 14. mars er dagen for biff, blowjob, Pi og Einstein. En salig blanding av moro med andre ord. La meg g litt i dybden p de alle!

For det frste er den internasjonale Pi-dagen. Alts, en egen dag for hylle dette tallet tilnrmet lik 3,14, som vi alle har pugget og brukt gjennom skolegangen. At Pi-dagen er akkurat i dag, 14. mars kommer av at man i USA skriver mneden fr dagen (3.14), dermed er det jo selvsagt og ganske nerdete morsomt at den internasjonale Pi-dagen er lagt til denne datoen.

Tallet Pi beskriver forholdet mellom omkretsen og diameteren til en sirkel, og har egentlig uendelig mange desimaler. Vi runder av til 3,14 for enkelhetens skyld, men noen syns det er gy memorere s mange av Pi sine desimaler som mulig. Verdensrekorden i dette holdes av den kinesiske studenten Lu Chao, som i lpet av 24 timer og 4 minutter klarte ramse opp de 67 890 frste desimalene i Pi. Da er du bra gira, eller har forferdelig mye fritid syns jeg!

Det andre som er kult for en mattenerd denne dagen, 14. mars, er at fysikkhelten Einstein har bursdag. Albert Einstein var en tysk fysiker, og er en av verdens mest kjente og viktigste vitenskapsmenn. Einstein mtte p grunn av Hitlers jdeforflgelser emigrere fra Europa. Han var fra 1933-55 ansatt som professor ved Princeton, ved Institute for Advanced Study.

Einstein er mest kjent for sin relativitetsteori. Alle har vel sett formelen E=mcet eller annet sted. Kort fortalt relaterer likningen energi og masse. Denne oppdagelsen gjorde at man kunne utlede store mengder energi ut ifra lite masse, noe som la grunnlag for kjernefysikken. I 1920 var Einstein faktisk p besk ved Universitetet i Oslo for forelese om relativitetsteorien. Der skulle jeg gjerne vrt, spesielt n som relativitetsteori er pensum dette semesteret!

Albert Einstein Concept
Licensed from: Krasimira Nevenova / yayimages.com

Einstein vant ogs Nobelprisen i fysikk i 1921. Han vant denne for sin oppdagelse av fotoelektrisk effekt og andre arbeider. Einsteins forklaring av den fotoelektriske effekt har blitt stende som den uten tvil riktige forklaringen.

I tillegg til forskingen levde Einstein et veldig spennende liv som folk flest, med eller uten fysikkinteresse, vil finne spennende. Visste du for eksempel at han ble tilbudt stillingen som Israels president i 1952? Eller at han i 1939 og i 1940 signerte to brev til president Roosevelt der han oppfordret til forskning og arbeid med utvikling av atomvpen?

Fem mneder fr sin dd skrev Einstein "Jeg har gjort n stor feil i mitt liv (...), da jeg signerte brevene til president Roosevelt som foreslo at atombomber burde lages, men det var noe rettferdiggjrelse: faren for at tyskerne skulle lage dem.

S i dag syns jeg du skal feire at Einstein hadde blitt 137 r og det fascinerende tallet Pi med spise en kjempe PIE hihihi! Om du velger slenge inn en biffmiddag frst etterfulgt av en BJ etter fr vre opp til deg, eller kjresten. Kjenner at jeg ikke skal legge meg opp i hvordan du markerer Biff og Blowjob-dagen!

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

 

340 dager i rommet - Mars here we come!


Astronaut Scott Kelly i lpet av sine 340 dager i rommet. BILDE: www.nasa.gov
 

I 2013 var Chris Hadfield i rommet for underske hva gravitasjon/vektlshet gjr med menneskroppen. Hans oppgave var forberede og komme tilbake med informasjon for turen til rommet som skulle vare i 340 dager. Denne siste ekspedisjonene kom tilbake i gr, forhpentligvis med mange spennende resultater!

Astronaut Scott Kelly og kosmonaut Mikhail Kornienko har kommet tilbake fra verdensrommet etter 340 dager i bane. Deres oppgave har vrt samle data om hvordan menneskekroppen pvirkes av vektlshet/gravitasjon. NASA har som ml sende en bemannet eksepedisjon til Mars, og da trenger vi masse kunnskap om blant annet hvordan kroppen vr vil reagere p reise lenge i verdensrommet. Hadfield foreller i et intervju med www.space.com at han kunne kjenne sin egen tunge og lepper pvirket av gravitasjon nr han kom tilbake. Han mtte igjen lre bruke tungen pvirket av gravitasjon. 

Nr mennesker oppholder seg i vektlshet forvitrer bde muskler og skjelett. For kunne sende en bemannet ekspediasjon trenger vi derfor vite hvordan motvirke slik forvitring. Det som er svrt spennende med astronuat Scott Kelly er at han har en tvillingbror. Denne tvillingbroren, som ogs er astronaut, har forskt leve s identisk som mulig med sin bror i verdensrommet. P denne mten har NASA n data p lik linje med en tvillingstudie. Det er ikke komme unna at antall tvillingpar er noe sparsommelig, men det forklarer seg selv. NASA fulgte de to brdrene tett gjennom de 340 dagene hvor Scott var i rommet. Dette gir spennende data p hvordan de to har reagert p ting og hvordan gravitjson/mangel p gravitasjon har pvirket den ene av dem. 

Jeg gleder meg vilt til fortsettelsen!

Her kan du sjekke hjemkomsten:

NASA

og et kort intervju etter hjemkomsten:

I forbindelse med den bemannede ekspedisjonen til Mars er det mange andre spennende forskningsprosjekter. Du kan holde deg oppdatert ved sjekke NASA sine hjemmesider.

Til slutt en MEGAFET demonstrasjon av strrelsesorden i vrt solsystemet. Overveldet begynte jeg neste grte!


 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Jorden har hatt 3 atmosfrer

BILDE: www.fotoalcarria.com

Jordens atmosfre har utviklet seg siden den ble til, og den er fremdels i utvikling. Nr politikere og forskere snakker om endringer i atmorfren, snakker de om det de mener er menneskeskapte endringer som er med p eskalere atmosfrens prosesser i ugunstig retning. Dette blogginnlegget handler om atmosfrens naturlige utvikling, for atmosfren er en levende greie.

Oksygenmolekyler er essensielt for liv slik vi kjenner det. Jordens tidligste atmosfre hadde ikke oksygen. Den frste atmosfren hadde rester av hydrogen og helium fra da solsystemet ble dannet. Da disse gassene ble varmet opp av solen forsvant de ut i verdensrommet. Denne atmosfren hadde derfor kort levetid, da gassene var for lette til bli liggene ved jordoverflaten. Tenk deg hva som skjer med heliumballonger, de har ftt en og annen pode til grte etter at den har stukket til himmels. 

Den andre atmosfren ble dannet av gasser som kom fra innsiden av Jorden. De kom til overflaten ved hjelp av vulkaner og sprekker i jordskorpen. Den bestod hovedsakelig av karbondioksid og vann sammen med litt nitrogen. I denne atmorsfren regnet det syre. Det var faktisk 100 ganger mer gass i den andre atmosfren enn det det er i dag. Karbondioksid og vann lagrer store mengder varme og bidrar til drivhuseffekten. P denne tiden ville Jorden vrt en badstue om solen hadde vrt like varm som den er i dag. 

Det var i lpet av den andre atmosfren at verdenshavene ble til. De ble dannet ved at vann ble utfelt av atmosfren, s vel som at vannbestandige legemer fra rommet krsjet i Jorden. Havene absorberte til slutt nesten halvparten av karbondioksiden som var i den andre atmosfren. Vann er nemlig svrt egnet til holde p karbon dioksid. Tenk deg en flaske Farris og alle boblene som bruser nr du skrur av korken etter ha ristet flasken. 

Etterhvert som liv utviklet seg i havet ble mye av karbondioksidet omgjort til skjell som mange av havdyrene brukte som beskyttelse. Nr disse dyrene dde sank skjellene til bunnen. P grunn av det store trykket i dypet ble ble disse skjellene til slutt omdannet til sten, for eksempel kalkstein.

De tidligste formene for liv i havet og p land, tok unna de strste mengdene av karbondioksid i luften. Livsformene konverterte karbondioksiden til oksygen og nringsstoffer som plantene trengte for overleve. Den mest effektive metoden er den du kjenner som fotosyntesen. (Fotosyntesen prver i dag holde balansen mellom karbondioksid og oksygen i luften vi puster.) Det som da ble igjen etter dette var nitrogen og vanndamp.


Den frste oksygene som returnerte til luften var et biprodukt av planteaktivitet, og forsvant raskt. Oksygen er svrt reaktivt og knyttet derfor til seg stoffer p Jordens overflate. Til slutt, etter at alle mineraler som kunne binde seg til oksygen hadde gjort det, begynte atmorsfren og fylles med gass. N som karbondioksiden var borte, ble luften den nitrogen-oksygenblandingen vi puster i dag.    

Dagens atmosfre er den tredje, s langt, og bestr hovedsakelig av en 4 til 1 blanding av nitrogen til oksygen. Disse to gassene finnes kun i svrt sm mengder hos andre planeter, noe som gjr Jorden spesiell i sin sort.

Det finnes ikke drlig vr, bare drlig klr og mangle p surstoff!  

 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Derfor klarer vi ikke dette mattestykket!



 

PEMDAS Parenteser, Eksponenter, Multiplikasjon, Divisjon, Addisjon og Subtraksjon.

Dette er regnerekkeflgen. Frst eksponenter og parenteser, s gange/dele og deretter pluss/minus. Dersom du ikke flger den nr du regner s fr du feil svar. Det er det som skjer nr vi ikke fr riktig svar p stykket over, vi kan ikke regnerekkeflgen. Frste gang vi mter p denne er p mellomtrinnet (5.-7.-klasse). For kunne bruke regnerekkeflgen er det noen f gloser vi br lre oss, disse er:

Multiplikasjon = gange:    faktor * faktor = produkt    (4 * 5 = 20)

Divisjon = dele:    teller / nevner = kvotient    (40 / 2 = 20)

Addisjon = pluss:    ledd + ledd = sum    (7 + 10 = 17)

Subtraksjon = minus:    ledd - ledd = differanse    (15 - 13 = 2)

Hvorfor det? PEMDAS sier noe om hvordan vi skal angripe de ulike stykkene over. Du skal gange og dele fr du fr utfre pluss og minus. Slik som dette:

3 - 3 x 6 + 2 (Gange/dele kommer fr pluss/minus. Du m derfor ta gangestykket frst)

= 3 - 18 + 2 (Nr er det bare pluss/minus igjen. Det spiller ingen rolle hvilke du gjr frst)

= -15 + 2

= -13

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Jordas historie p 1,5 r!

The EarthLicensed from: docent / yayimages.com

En liten tankevekker hva angr tid, rom og vr egen eksistens. Denne kom jeg over i helgen da jeg satt og leste fysikk. Den var i 1FY-boken Ergo fra Aschehoug. Det er universets levetid krympetsammen til ett og et halvt r, fascinerende! Til ettertanke:


Viktig ikke glemme at universet er ca. 13,8milliarderr gammelt, s selvom undergangen bare er "et halvt r unna", s burde vel det tilsi noe i strrelsesorden 6,9 milliarder r.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Den som gir seg er en dust - del 2

BILDE: PRIVAT

Som om jeg ikke fikk nok juling da jeg begynte studere matematikk med 5. klasse bakgrunn, s har jeg n begynt studere fysikk uten fysikkbakgrunn.

Jeg tok 1FY (frste fysikkfag p VGS) for 4 r siden. Ulempen var at jeg leste det litt p sparket. Rakk ni av ti kapitler fr jeg stilte til muntlig eksamen. Til muntlig blirman eksaminert i ett av de ti kapitlene. Flaks som jeg har trakk jeg det siste kapittelet, det jeg ikke hadde lest. Det var om "strm og snn", kunne like gjerne vrt "krig og fred og snn". Jeg fikk 30 minutter til forberede meg og brukte den til pugge noen formler og lese det jeg rakk av kapittelteksten. Jeg er dessverre en av dem som leser sakte, s jeg kom meg jo ikke gjennom alt. Da var det bare satse p at jeg mtte regne mye, for det kunne jeg i hvert fall.

Jeg kom inn i eksamensrommet, fikk regne og ble spurt om den delen av kapittelet jeg hadde rukket lese. S litt flaks i uflaks! Men, s var det over til den praktiske delen av eksamenen. Her skulle jeg lage en parallellkobling og seriekobling. De hadde lagt frem ledninger, prer, noen dingser og en strmkilde. Som en bambi i strmboksen spurte jeg hflig "kan dette eksplodere? I verste fall, om jeg gjr noe galt gr fr jeg strm da?". Sensors fysikkhjerte m ha dva litt akkurat da! Jeg sa klart ifra at jeg ikke hadde gjort noen fysikkforsk fr siden jeg hadde lest p egenhnd, men at jeg var ved godt mot. Jeg hadde tross alt lest om dette i 30 minutter.

Jeg var nok ikke en naturlig strmkoblingsekspert selv om jeg fikk lys p ledningsknuten. Deretter blejeg sendt p gangen og overlatt til deres nde. Det ble med karakteren 5.

S, med dette grunnlaget har jeg begitt meg ut p fys-mek1110 p Fysisk institutt p UiO. Leser n 2FY parallelt (siste fysikkfag p VGS), i hvert fall de frste 4 kapitlene som er grunnlag for det jeg skal lre i kurset. Frste obligatoriske innlevering (oblig) er innlevert, one down six to go, og en midtsemestereksamen og en slutteksamen. Mottoet "den som gir seg er en dust", str like sterkt denne gangen som forrige gang.nske meg lykke til!

For flge med p hvordan dette gr videre, s kan du se galskapen p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Botox - i biologiske vpen og mot rynkene.

Clostridium botulinum bakterien.BILDE:www.sciencephoto.com

Ingenting er s ille at det ikke er godt for noe. Slik som Botulinum toksinet, eller Botox som vi uvitende kaller det. Denne nervegiften blir produsert fra bakterien Clostridium botulinum, og er mest kjent som rynkebehandling. Det finnes visst ulike sorter av dette toksinet, der noen kan forrsake nervedd, mens andre ikke gjr det. Ved rynkebehandling fr kunden sm injeksjoner, av en type som ikke skaper nervedd, slik atmuskelen bare blir lammet. Nr muskelen ikke beveger seg, s pfrer den heller ikke noen bevegelse p huden og rynkene uteblir.

I tillegg til rynkebehandlingbrukes Botoxblant annet til behandle hodepiner, s vel som svetteproblemer. Du kan faktisk f denne behandlingen dekket av staten og utfrt av fastlegen, eller med henvisning fra fastlegen. Botox blir ogs brukt til behandle spasmer hos pasienter med cerebral parese. Utrolig mye spennende lese om denne potente nervegiften.

Men, det er bare noe av det som er spennende med Botulinum toksinet. Det som er det mest fascinerende med denne giften er at den ogs brukes i biologiske vpen. Denne nervegiften er en av de sterkeste som naturlig produseres i naturen. Wikipedia hevder at en ddelig dose er p 0,0000008 gram for en person p 70 kg.

Ta IKKE fra dette at det motta Botox-behandling fra rynker er farlig, det er visst feil. Botulinum har vrt brukt innen medisin i mange ti-r og etter hva jeg kunne finne s er fire mennesker dd av botulisme i Norge de siste 100 rene, hovedsakelig fra drlig mat. Ddlighet er selvflgelig ogs et dosesprsml, men for flere av typene Botulinum finnes det motgift. I denne sammenheng er det viktig tenke p at selv vanlige kjkkenartikler som salt og vann er ddelig for store mengder, s ingen grunn til hysteri her.

Denne videoen viser de 5 verste biologiske vpnene, og hvordan de virker p mennesker. Skummelt oginteressant!



Dette innlegget er skrevet av meg som en nysgjerrig borger, og IKKE som en person med kompetanse p omrdet.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Penger, ikke lenger den strste motivator!

I dag har jeg vrt i Bod p opplringskonferansen i Nordland for holdt foredraget "Fra supertreig til superkjapp i matte". Dette er et motivasjonsforedrag som jeg gir til lrere s vel som elever, og det fokuserer p hvordan mestre matte eller hjelpe andre med mestre matte.

I den anledning synes det spennende snakke om hva som motiverer oss. Det er nemlig ikke penger som ndvendigvis er den strste driveren! Vi nsker bli sett, hrt, forsttt, utfordret og fle at vi bidrar med noe viktig.

Allikevel tenker mange av ossat den strste motivatorener penger. Sannheten rundt penger som motivator er at det stemmer for visse oppgaver. Utover dekke det man anser for vre et fint liv, er det andre ting som fr oss motivert og inspirert til jobb og bidrag utover vanlig arbeidstid.

Mening, bruke tiden sin p noe som gir mening i ens liv, det er en sann motivator. Jeg husker selv nr jeg startet House of Math, ingen av de jeg ansatte var veldig opptatt av lnnen. Ei heller hjalp det motivere til arbeid ved si at de skulle f mer penger. Men dersom jeg sa at la oss mtes snakke om matte, om pedagogikk s gnistret det i ynene p dem. Dersom jeg tilba teacher training eller prosjekter der de mtte sette fysikk og mattekunnskapene sine p prve, da sto de klare i hopetall. Det at jeg la til rette forfag og personlig oppmerksomhet var de sterkeste motivasjonsdriverene jeg fant.

Dagens snutt snakker akkurat om dette, at penger er ikke alt her i verden. At arbeidsoppgaver som er kreative, komplekse og utfordrende best lar seg lse med andre incentiver.

Kos deg med denne:-)


Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Rasjonalisering - slik du lyver for deg selv

Det er mange fenomener ved oss mennesker som fascinerer, irriterer og tidvis gjr meg latterlig oppgitt. Mest av alt er mten mange av oss mangler innsikt og kunnskap til styre unna de strste livslgnene. Livslgnene er rasjonaliseringer som tillater oss vre i, gjre eller akseptere situasjoner som vi strengt tatt ikke burde akseptere.


De kan lett sette oss i ugunstige situasjoner langsiktig, skade oss selv eller skade andre. Samtidig er det en mte for oss mennesker overleve hverdagen, vre relasjoner, samt handlinger og meninger, uten for mye stress og drlig samvittighet som vi sikkert ellers ville hatt.
1
Ibsen skrev i Villanden "tar du livslgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme". Og f fr vel sagt det like bra som vr egen Ibsen. Derforhper jeg du lar deg fascinere av denne animasjonen fra RSA (Royal Society for the encouragement of Arts, Manufactures and Commerce). Og at du sitter igjen litt klokere og mer motivert til dempe rasjonaliseringstrangen. For min egen del kan jeg bare si at jeg digger slikt som dette:
1


1
Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Fun fact - De fascinerende Fibonaccitallene

BILDE: www.allstarcharts.com
1
Jeg er bare s keen p at du skal p se videoen om Fibonaccitallene (i bunn av innlegget):
1
1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, ...
1
Tallflgen ble egentlig oppdaget lenge fr Leonardo Fibonacci (1170 - 1250) kom over dem, allikevel har han ftt ren av at flgen er oppkalt etter han. Tallflgen beskriver utviklingen i en kaninbestand, alts hvordan den vokser ut ifra ett kaninpar. Mnsteret i flgen beskrives ved at et tall i flgen er summen av de to foregende tallene, slik som dette:
1
1 + 1 = 2
1 + 2 = 3
2 + 3 = 5
3 + 5 = 8
.
.
.
a_(n) + a_(n+1) = a_(n+2)
1
Det som er spennende med disse tallene er ikke hvordan kaniner parrer seg, men at denne tallflgen synes dukke opp svrt mange steder i naturen. Vre seg kronbalder, blomkl, kongler, flueyne, forholdet mellom avstanden fra navelen og ned til fttene og fra navelen til toppen av hodet eller et investeringssystem. Fibonaccitallene dukker opp de underligste steder.
1
En annen morsom side ved denne flgen er at forholdet mellom to etterflgende de tall nrmer seg det gylne snittflger av det gylne snitt ((1 + roten av 5) / 2 = 1,618...). Jo lenger ut i flgen du velger de to tallene, desto bedre blir tilnrmingen, slik som dette:
1
2/3 ≈ 0,667
3/5 ≈ 0,6
5/8 ≈ 0,625
8/13 ≈ 0,615
13/ 21 ≈ 0,619
21/34 ≈ 0,618
1
Det sies at gjenstander med forhold som flger det gylne snitt synes vre vakrere enn gjenstander som ikke gjr det. Maleriet Mona Lisa, malt av Leonardo Da Vinci, har mange av disse harmoniene. Det spekuleres om det er derfor vi er s tiltrukket av det.
1
Av og til, nr jeg er ute med venner, kan det vre at jeg blir veldigengasjert i matte. Det festlige med det er at jeg ofte er alene i den samtalen der. Spesielt p fest, etter noen glass med vin, fr jeg alltids presset en og annen stakkar opp i ethjrne, slik at jeg kanserveredenne videoen. (Jeg anerkjenner ogs med dette at jeg hyst sannsynlig ikke kommer til motta flere invitasjoner til festligheter; hvem orker vel the crazy math lady?!) Men skitt la g, denne er bare superfascinerende!

1

kkGeOWYOFoA


Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!