hits

Kronikker, artikler og foredrag

Slik overlever du skolen!


Et alvorsord p nyret. FOTO: Jens Bredberg

N skal jeg si noe som er veldig upopulrt blant mange lrere, men noe veldig viktig. Om du sliter med henge med i alle fagene p skolen, s srg for jobbe med matte, norsk og engelsk, resten av fagene er ikke like viktige fr ret da karakteren teller.

Greia er som flger: du M kunne lese, skrive og regne, og du trenger kunne engelsk. Historie, religion, geografi, samfunnsfag og gym er ogs viktige fag, men dersom du sliter med henge med, s sett inn sttet p matte, norsk og engelsk. Noen ganger er livet slik at vi ikke alltid fr til eller strekker til slik vi nsker, da er det viktig prioritere riktig. 

Livet er jo slik at det skjer mens du gr p skolen, og skolen er som et tog som ruller av grde uten stanse. Dette gjr at de fleste av oss en eller flere ganger sliter med henge med p fremdriften. Det er da du trenger vite hvordan komme deg gjennom disse periodene. Forslaget mitt er slippe de fagene du ikke fr karakter i dette skoleret, foruten matte, norsk og engelsk. Disse fagene M du flge opp uansett. 

Nr det er sagt nsker jeg selvflgelig at du skal ha maks fokus p alle fagene gjennom hele semesteret, og gjennom alle skolerene og at livet ditt aldri har noen problemer, akkurat som en dans p roser. Men dessverre vet vi at dette ikke er tilfelle, og derfor m vi ha en plan nr skoen klemmer s du brekker beinet: Slipp ALDRI matte, norsk og engelsk. De andre fagene kan du lettere ta opp igjen p egenhnd p et senere tidspunkt. 

I samtlige medier kan vi lese om at teknologikompetanse er viktigere enn noen gang, og at IT-utdannelser har aldri har hatt flere skere. For studere IT str matte som det viktigste stttefaget. Srg derfor for at du makser matte alle rene p videregende skole. 

S kanskje du sier at dette gjelder ikke meg, jeg skal studere medier, markedsfring eller fashion. IT er for nerds og de som skal drive med progging og snn. Og p overflaten ser det sikkert slik ut. Men sannheten er at alle bransjer har teknologi som et sentralt bein de str p.

Ta fashion, for eksempel, vre den som kan snakke med bde programmererne og markedsteamet vil i tiden fremover gjre deg megaattratktiv. Alle vet at tech-folka ikke snakker samme sprk som fashionistaene. Men med verdens utvikling s trenger disse to snakke sammen og forst hverandre, og noen m vre kommunikasjonsleddet. Srg for at det er deg. Folk med teknologikompetanse vil vre mer ettertraktet enn noen gang, og om du kan begge kan du st verst p pallen for f drmmejobben. En saumfaring av landets- og internasjonalemedier bekrefter nettopp dette.

 

Ha et strlende nytt r! 

 

Kjre far

My daddy cool, daddy mint, pappa-Fngs, paps og far FOTO: PRIVAT

Pappa, du fikk min dypeste respekt den dagen du viste meg din drligste side. Den dagen du gikk fra vre en uovervinnelig pappa til vre et menneske. Du har aldri vrt s bra som da du viste meg hvordan man rydder opp etter ha vrt mindre imponerende. 

Du har alltid skjnt meg. Det har vrt utrolig viktig siden jeg er skrudd sammen s annerledes enn folk flest. Du har i stor grad latt meg ta store kamper p egenhnd. Ikke fordi du ikke var der og passet p, men du visste at jeg kom til mte flere slike gjennom livet og jeg trengte treningen. Det m ha vrt vanskelig finne balansen. St p sidelinjen og se p en datter st i stormen. Jeg er s dypt takknemlig for at du orket st i det. Lre meg vre meg selv og forberede meg p det livet som jeg ville kunne mte. 

Jeg er glad for at du har lrt meg at integritet er en av de viktigste egenskapene jeg trenger. Den kommer ikke uten sine kamper, men slike kamper er verdt kjempe. Jeg er s glad for at du ikke alltid har sttt p min side. At du har hatt innsikt nok til ikke backe meg for enhver pris. At du har tatt venners side nr jeg ikke har tatt gode valg. Det er flott f sannheten fra mine nrmeste p en rettledende mte, enn gjre samme feil ute blant dem som ikke er like overbrende. 

Du har alltid hatt mange reisedgn. En dag i Japan, den neste i Houston og deretter en tur til Flor. Jeg har ikke alltid hatt kontroll p hvor du har vrt, snn helt nyaktig, men jeg har alltid vrt trygg p at du ikke hadde falt av kloden. Jeg savnet deg ofte, men ikke p en sr mte. Det var bare superstas nr du kom hjem!

Noen minner husker jeg svrt godt. Jeg var omtrent syv r, og du og jeg l i sjstjerneformasjon p stuegulvet. Du spilte alle favorittltene dine fra Rolling stones. Jeg fant min stoneslt den dagen: Sympathy for the devil. 

Vi kjrte ofte bilturer i helgene. Ned til benser'n for fylle bensin, vaske bilen og kjpe milkshake og noen aviser. Du spilte alltid hy musikk i bilen, vi sang og etter lta var ferdig var det quiz. Hvem sang? Hvem hadde skrevet den? Hvor ble den spilt inn? Hvilket r? Du kan utrolig mye om musikk! 

P et omrde har du derimot bomma! Du er en superleser. Plyer romaner p en kveld. Jeg husker nr vi flyttet fra huset, s kastet vi 12-15 sppelsekker med pocket bker. Noen titler hadde vi 5 av! Jeg husker jeg spurte "Hvorfor?" Du svarte bare at den boka er s fin. Ogs s du den p flyplassen og da ville du lese den en gang til! Det der er deg i et ntteskall. Mens mange er opptatt av hvilke og hvor mange bker de leser og hva som str i bokhylla, s er du opptatt av  leve lykkelig. Om det innebrer kjpe samme boka 5 ganger for kose deg med historien, s gjr du det! Jeg digger det far, du er ddskul! Paps, jeg leser sykt sakte. Du kunne jo giddet ta det bryet med lre meg hvordan dette superleseopplegget funker eller?!

Fra jeg var 16 r begynte vi g ut spise middager. I begynnelsen to tre ganger i ret. Etter som rene har gtt kommer middagene oftere og oftere. I disse dager blir det vel et par middager i mneden og hyppige samtaler p telefonen. Jeg elsker nr vi mtes etter jobb for en matbit. Tidvis diskuteres det s duken blafrer, andre ganger er det livets store mysterier som skal lses. Men middagene vre er ikke lukket for venner og familie. Det siste ret har Anne Gro ofte vrt med (hun er kul), en fetter William har dukket opp og min bestis Victoria er stadig innom. Det er ikke et fast kjkkenbord der venner og familie mtes, men byens restauranter gjr jaggu samme nytta! 

Til slutt er jeg uendelig glad for at du aldri har kalt meg din lille prinsesse eller oppdratt meg som en pike (ok, det kan vre at denne guttjenta ikke var s prinsesseliknende og at det derfor falt svrt unaturlig). Uansett, du fikk et barn og du har gjort ditt for gjre meg sterk, ha tro p meg selv (prvde vel egentlig roe ned den siden), vre hardt arbeidene, og forberede meg p livet som voksen. Ingenting kommer gratis og srg alltid for at du kan bre deg selv har vrt beskjeden. Du har alltid sagt at jeg kan gjre hva jeg vil, dra hvor jeg vil, og f akkurat det livet jeg vil. Du har gitt meg de ndvendige verktyene som en person trenger nr det en dag skal st p egne ben. Takk for at du oppdro p meg som et individ og ikke som en jente.

Jeg er dypt takknemlig for at akkurat du endte opp som min far. Kunne ikke gjort det stort bedre. Veldig godt bli sett og forsttt nr det ikke lages bruksanvisning for snne som meg. Takk for at jeg har ftt bli kjent med deg som person og ikke bare som far. Du er en klippe i livet!

Vet ikke om jeg rekker mte deg i dag, s jeg skal hre p all musikken du har fostret meg opp p: Rolling Stones, Leonard Cohen, Creedens, Doors, Hair og noen runder med Mozart for sende en tanke til farfar. (For yeblikket er det Take this waltz med Cohen som plager naboen)

 

Takk da paps, I <3 U

 

Ps: Mamma, det kommer en morsdag ogs<3


 

 

 

 

 

Udir stjeler 30 % av lesetiden!


Hrreisende stjele nesten 30 % av elevenes forberedelsestid i matte ved drlig eksamenskabal. FOTO: HOUSE OF MATH
 

I dag er jeg oppgitt! Udir (Utdanningsdirektoratet) m jobbe med bind for ynene nr de n har satt eksamensdatoer. Siste dag av semesteret er 21. desember. Den frste matteeksamen for privatister er 21. november!

Enda mer hplst er det at eksamen for fysikk i 3. gym er lagt til 15. november. Det er 5,5 uker fr semesteret er ferdig. Hstsemesteret er bare 17 uker langt, s all tid er viktig! Hva er tankegangen bak dette? Hvorfor tar de valg som er med p ke strykprosenten ytterligere?

Vi vet at matematikk er et modningsfag, og at veldig mange elever opplever realfagene som de tyngste. Hvorfor skal de da legges frst i eksamenskabalen? Med de skrekktallene vi har p eksamen, burde disse fagene f mest tid til forberedelser, ikke minst! Det er ikke mer enn ett r siden 42 % av landets tiendeklassinger fikk karakteren 1 eller 2 p eksamen. Nr det gjaldt videregendefagene 1P er tallet ca. 52 % og for 2P er det ca. 63 %.

Nr det n er bred enighet om at matte er det strste problemet fagmessig, hvorfor vil ikke Udir vre med legge til rette? Med denne eksamenskabalen stjeler de nesten 30 % av semesteret! Dette er mye tid som kunne vrt brukt til forberedelser: lesing, oppgaveregning og eksamenstrening. Ikke minst er det viktig f 30 % mer modningstid.

Oslo Handelsgymnasium har lagt mattetentamen til 21. desember - hurra for alle dere som prver gi elevene best mulig fortrinn! 

Dagens lsning stjeler 4 uker med forberedelser fra elevene. Det er veldig mye tid. Det er kanskje p tide at Udir gjr om p dette?

 

Du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

LES OGS

6 rd til mestre matematikk 

Late elever stryker i matte

En lsning p lrermangelen!

Mission church
Stanford University, universitet der Larry Page og Sergey Brin (grunnleggerne av Google), Doris Fisher (grunnlegger av The Gap) Herbert Hoover (tidligere president i USA), Tiger Woods (golfer), John F. Kennedy (tidligere president i USA), Phil Knigth (grunnlegger av NIKE) og mange andre tok sin utdannelse. I dag kjent som verdens vanskeligste universitet komme inn p. Ca 4 % av dem som sker blir tilbudt skoleplass. Licensed from: pazham / yayimages.com

 

En av de store problemene i dagens skolesituasjon er lrertettheten. I dag har n lrer ansvar for 30 elever. Dette er et problem. n person kan ikke se og tilrettelegge for 30 elever p individniv. Prognoser for de neste ti rene forteller at dette problemet kommer til ke ytterligere. Vi trenger derfor utdanne flere lrere for dekke behovet som skapes av befolkningsveksten.

Men hva gjr vi i mellomtiden? Kommer vi noen gang til ha nok lrere? Jeg tror flgende forslag kan vre med p lse underbemanningen i skolen: ansette lrerstudenter som lrerassistenter. Tanken er at skolene utlyser lrerassistenstillinger som lrerstudenter med frste praksis kan ske p. Skolen selv bestemmer hvem de nsker ansette p bakgrunn av sknadene. Dette hres i seg selv ikke veldig revolusjonerende ut. rsaken til at vi ikke har denne ordningen i dag er at det er ikke penger til betale for disse lrerstudentene. Men, hva om det finnes en annen mte avlnne disse lrerassistentene?

ansette lrerstudenter som lrerassistenter: Stanfordmodellen 

Tanken er ansette lrerstudenter som lrerassistenter fra etter frste praksisperiode. Dette er et tilbud til dem som nsker en ekstrajobb. N vil innvendingen vre at det ikke finnes penger til betale for ha dem der. Men, her kommer den lsningen jeg mener br vurderes; den er hentet fra prestisjeuniversitetet Stanford. 

Selv om Stanford er et privat universitet s har de frreste avgangstudentene studieln nr de slutter. rsaken til dette er at alle studentene er forventet bidra med arbeid p campus. Arbeidsinnsatsen de nedlegger gr til dekke studiekostnadene.

Dette systemet kunne vi innfrt for lrerstudentene. Ved at lrerstudentene bidrar som lrerassistenter p barne- og ungdomsskolen, kan de f betalt gjennom en reduksjon i studielnet. Men hvor mye skulle de ftt per time? Det burde vre mulig lage en lsning som flger noe av tankene rundt frstegangstjenesten.

For eksempel, om du jobber 5 timer hver uke gjennom et semestereret, s fr du redusert studielnet med 10 000 kr. Det vil tilsi en timelnn p 100 kr.

Dette vil lrerstudenten f ut av ordningen:

  • Mindre studieln ved endte studier
  • Betraktelig bredere praktisk pedagogisk lrerkompetanse
  • Betraktelig bedre fagkompetanse
  • Kortere innkjringstid ved ansettelse etter fullfrte studier
  • Kontaktnettverk
  • Muligheten til finne ut om dette egentlig passer for deg
  • En fot innenfor p en skole hvor de kan jobbe i fremtiden

Dette vil skolene f ut av ordningen:

  • Strre lrertettehet
  • Mindre trykk og slitasje p de lrerne som er fast p skolen
  • Mer hjelp til alle elevene
  • Strre tilrettelegging for hver enkelt elev
  • Strre sjanse til flge opp svake/sterke elever
  • Strre mulighet for tette kunnskapshull fra tidligere r
  • Flere til utfre det administrative arbeidet
  • Lettere rekruttering til lrerstillinger
  • Mindre problemer med vikarer
  • Kortere opplringsperiode ved nyansettelser

En liknende ordning er blitt utprvd under navnet Teacher trainee i Vestfold. Den gang ble det bevilget penger til utbetale lnn for stillingene. Det positive med denne ordningen er at tilbakemeldingene fra skolene har, etter hva jeg vet, vrt svrt gode, og lrerassistentene var til stor hjelp. Den ordningen jeg nr foreslr gjr at vi slipper ske om midler, men legger et grunnlag som gjelder for alle skoler i hele landet.

Kjre Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen, kan ikke du f noen til se p dette? Jeg mener at en slik ordning br vurderes. Kan ikke se at de negative sidene i dette forslaget utveier de positive.

 

Du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

LES OGS

6 rd til mestre matematikk 

Late elever stryker i matte

Skolepolitikken er viktigst for nordmenn - en kort oppsummering


P vei til praksisjobb p Ris skole. BILDE: PRIVAT
 

I uken som gikk kunne vi lese at utfordringene i norsk skole er det som opptar flest nordmenn i den kommende valgkampen. I den anledning tenkte jeg  gi en kort oppsummering av debattene som har herjet i media de siste rene. De mest sentrale temaene er:

  • Lekser eller ikke lekser
  • Klassestrrelser
  • Videreutdanning av lrere
  • Endring av lrerutdanningen
  • Differensiering versus tilrettelegging av undervisning
  • Privatundervisning - sykdomstegn i norsk skole?
  • Fravrsgrense p opptil 15 %

Lekser versus ikke lekser

Noen mener at lekser delegger barna og familietiden, derfor br vi ikke ha lekser. Andre mener at lekser er ndvendig for repetere og f jobbet tilstrekkelig med faget. Min oppfatning er at Mest blir best. P sikt vil den som jobber mest komme lengst. Dette gjelder i skolen s vel som i idretten. Dersom du i tillegg har talent kan du bli aller best.

I skolesammenheng er det ikke et poeng i seg selv vre aller best. Det viktigste er  vre god nok til skjnne pensum og f en god nok karakter til f den studieplassen eller jobben du nsker.

Klassestrrelse

En av de store utfordringene i norsk skole er at det er for f lrere. Da blir klassene for store. Det er svrt mye kreve at n lrer skal se og legge til rett for 30 elever. Til sammenligning med nringslivet ville en slik gruppe blitt delt inn i 4-5 team med hver sin teamleder. I Norge har vi mangel p lrere. Vi trenger lse problemet: Hvordan rekruttere flere kompetente lrere?

En lrer skal ha dyp faglig forstelse og god pedagogisk innsikt og utvelsesevne. I tillegg m lreren vre en leder. 

Videreutdanning av lrere

Den bl regjeringen har endret kravene til dagens lrere. De vil at lrerne skal ha flgende fagkompetanse: Dersom du skal undervise i norsk, matte, engelsk, samt samisk eller tegnsprk fra 1.-7. klasse m du ha 30 studiepoeng (et semester) med faget p universitetsniv. Dersom du skal undervise i disse fagene p 8.-10. trinn m du ha 60 studiepoeng (ett skoler) med faget du skal undervise p universitetsniv. Dette innebrer at 38 000 lrere har for liten fagkompetanse i forhold til de nye reglene. Regjeringen har gitt lrerne 10 r p ta de studiepoengene som de mangler. Hvert r fr ca. 5000 lrere videreutdanning, s innen 10 r skal de vre plass til 50 000 lrere. 

Et motargument i denne sammenheng er at kvaliteten p vikarene som stepper inn mens lrerne er p kurs er for drlig og at dette gr ut over barna. 

Mange lrere er positive til oppgraderingen, men svrt mange er misfornyd fordi de ikke fr betalt for f denne gratis pbyggingen av kompetanse. Jeg skal ikke ta denne debatten her. Men jeg synes det er flott at vi hever kompetanse p lrerne vre. Vi kommer nemlig ikke unna at lrerstudiet i mange r har vrt en sekkepost for studenter som ikke kom inn p andre studier. De er dessverre ogs kjent for vre de studentene med drligst studievaner (ref. Institutt for lring og skoleforskning ved UiO).

Endring av lrerutdanningen

Enda et steg for  heve kompetansenivet til norske lrere er heve inntakskravene til lrerutdanningen og se p pedagogikken som undervises. For komme inn p lrerstudiet m du n ha 35 poeng og karakteren 3 i norsk og 4 i matte. Til sammenligning trenger du 67,2 poeng og realfagsfordypning for komme inn p medisin og 60,6 poeng for komme inn p jus. Dersom du skal bli konom fra Norges handelshyskole (NHH) m du ha 56,3 poeng og enten R1-matte eller bde S1- og S2-matte.

I denne debatten mener noen at det er for mye kreve en 4 i matematikk, men satt i sammenheng med andre svrt viktige yrker er opptakskravet til lrerstudiet kun en skygge av de opptakskravene. Vi stiller krav til legene vre fordi det handler om liv og dd. Vi burde stille krav til lrerne fordi det handler for fremtiden til barna vre, og den generelle utviklingen av samfunnet vrt.

Det er ogs blitt laget en ny lrerutdanning for 1. til 10. klasse. Der velger studenten enten  bli 1.-7. klasse lrer eller bli 5.-10. klasse lrer. Denne nye lrerutdanningen er et 5 rig masterstudium. 

Et motargument i kravendringen er at det n vil vre flere r med ytterligere lrermangel fordi frre kommer til komme inn p utdanningen. 

Differensiering versus tilrettelegging av undervisning

Alle elever i norsk skole har krav p differensiert undervisning. Ordet differensiering brukes om det generelle nske om at alle elever skal bli sett og utfordret p sitt niv. Dette krever mye av hver enkelt lrer, men er svrt viktig. Tilrettelegging omhandler de elevene som har s store lringsvansker at de er blitt utredet av PP-tjenesten. I denne sammenheng vil det bli utarbeidet en IOP (Individuell Opplringsplan) som blant annet gir eleven rett p ekstraundervisning i enkelte fag, redusert lekseplan og prver. 

Et problem med denne ordningen er at systemet blir brukt til senke terskelen, krav og forventninger til elevene. Nr over 42 % av 10.klasseelevene fikk karakteren 1 eller 2 til eksamen i matte i fjor, s er det p tide at denne terskelen heves. Norge har nemlig ikke 42 % ungdommer med lrevansker.

Privatundervisning - sykdomstegn i norsk skole?

Det har vrt en eksplosiv kning av privatundervisning de siste 10 rene. Mange ser p dette som et sykdomstegn ved den norske skolen. Det hevdes ogs at det er med p skape strre forskjeller i samfunnet. Motargumentet er at det i Norge finnes muligheter for alle: bde privat og gratis leksehjelp er tilgjengelig. Samtidig mener mange at det i Norge er s godt tilrettelagt at det til syvende og sist er opp til individet om det har lyst til legge ned den innsatsen som skal til for lykkes. Generelt synes det vre bred enighet om at det er fint at det finnes lsninger nr skolen ikke klarer omfavne alle. Privatundervisning brukes vel s mye for de flinke elevene som for dem som sliter mer med arbeidsvaner, studieteknikk og kompetansehull i fag.

Fravrsgrense p opptil 15 %

Det er blitt vedtatt at du ikke kan ha over 10 % udokumentert fravr p videregende skole for f karakter i faget. Dersom en elev har mellom 10 % og 15 % skal det utvises skjnn. Reglen har s langt gitt flgen de resultater: mange skoler opplever at langt flere elever er p skolen, og dukker opp til frste og siste time. Elevene har vrt dypt uenige i denne regelen siden det i spesielle tilfeller kan bety at noen ikke fr karakter som burde ha ftt det. De henviser til elever med psykiske problemer som ikke kommer seg til legen. Motargumentet er at dokumentkravet har tilbakevirkende kraft, slik at dersom dokumentasjon skulle komme senere s er det helt greit.  

Hper denne artikkelen har gitt deg litt strre oversikt over hovedlinjene i skoledebatten. Etterhvert som de ulike temaene dukker opp vil jeg kommentere inngende p hvert av dem. I mellomtiden kan du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

Ha en super uke! 

Slik mestrer du matte fra skolestart!


Veldig kleint ta bilde av seg selv i gangen p Fysikkbygget. Medstudenter titter over skulderen, og synes sikkert det er blodkleint at jeg smiler uhemmet til mobiltelefonen min i en 10 minutters tid! BILDE: PRIVAT
 

Skoleret er alt rukket bli 2-3 uker gammelt og mange har allerede mtt det skalte mattemonsteret. I denne artikkelen vil jeg fortelle deg hvordan du beseirer matten ved hjelp av enkle steg.

  1. Det viktigste er at du selv bestemmer deg for at dette skal du f til! Om du allikevel fler deg usikker, s "fake it til you make it"!
  2. N m du ogs bestemme deg for at du er villig til jobbe, legge ned en ekstra innsats for f de resultatene du nsker.
  3. Vr klar over at all matten du skulle gjort i lpet av skolegangen, men har "glemt" gjre, skal tas igjen n! 
  4. For kunne bevege deg fremover med faget m du finne ut hvor du sitter fast. Hvilke kunnskapshull har du? Dette sprsmlet er det nesten umulig besvare p egenhnd. Du m derfor f hjelp av lreren din eller en privatlrer for kartlegge mattekompetansen din.
  5. Ta kontakt med mattelreren din og be om kartlegging. Dette kan lreren gjre gjennom tester som de har tilgang til p www.udir.no  Disse testene er ikke allment tilgjengelig. 
  6. Nr resultatet foreligger ber du lreren din lage en plan for hvordan du skal tette disse hullene, samtidig som du skal gjre den matten som dere gr igjennom p skolen.
  7. Det viktigste i denne prosessen er at du tr  starte opphentingen p et lavt nok niv. Det vil si at du etter all sannsynlighet m begynne med 4. eller 5. klasse pensum. Dette er helt normalt. Et plaster p sret kan jo vre at det var p dette nivet jeg selv startet min egen opphenting! 

Jeg har tidligere skrevet om hvordan tette hullene i matte. Artikkelen heter 6 rd til mestre matte.  

Jeg vil ukentlig gi tips og hint p bloggen om hvordan du kan mestre matte og skole. I mellomtiden kan du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Ha en super dag; jeg er allerede godt i gang etter litt trening og n en fysikkforelesning p Blindern. 

 


Dagens fysikkforelesning p UiO. BILDE: PRIVAT
 

Studieopptaket i Norge: hullete og ekskluderende


Ganske oppgitt over opptaksystemet til hyere utdanning i Norge. Vi trenger en ny protokoll! BILDE: PRIVAT
 

Det er noe alvorlig galt med opptakssystemet til hyere studier. 20 r i politikken likestilles med 5 r p Kiwi, og 250 studiepoeng likestilles med 60 studiepoeng. Alt du har gjort etter videregende reduseres til det ugjenkjennelige, og i realiteten er du egentlig bare noen karakterer fra videregende skole.

Det er noe veldig galt med et opptaksystem som ikke differensierer mellom ulike kandidater utover et vitneml fra videregende skole. Det er ikke bare snakk om en 4'er i matte for komme inn p lrerutdanningen, men en gjennomgende forvrengning av kandidaten.

I disse dager er jeg selv blitt offer for galskapen, det samme gjelder flere venner av meg som nsker gjre endringer i livet. La meg forklare:

Jeg har bestemt meg for ta en lektor i matematikk og fysikk. I den anledning m jeg ske opptak p Universitetet i Oslo. Fra tidligere har jeg 245 studiepoeng, skrevet 9 bker, 15 kompendier, grndet et firma med snart 100 ansatte og fr mte Kunnskapsministeren og andre politikere for diskutere skolepolitikk. Ingenting av dette er relevant nr jeg skal ske meg inn p lektorprogrammet. Det er som om det aldri har vrt gjort. I sknadsprosessen blir jeg redusert til et vitneml fra videregende skole fra 1998.

P videregende skole gikk jeg p sprk, kunst og kultur-linjen, hadde karret i land en 2'er i matte og var p et helt annet sted i livet. Det som reddet meg fra bli en unsket kandidat var et nske de siste rene om skjnne og f innsikt i hvordan dagens elever opplever eksamenssituasjonen. Det gjorde at jeg tok eksamen i matematikk-1T, matematikk-R1, matematikk-R2, naturfag og 1FY (fysikk). 

Mine mattekarakterer fra universitetet kom ikke til anvendelse fr jeg var kommet inn p studiet. Da kunne jeg bruke dem til f begynne rett p andreret. 

Den samme situasjonen berammer ogs to av mine venninner, og mange andre med dem. De har begge virket i arbeidslivet i 10 til 15 r og har jobbet med anvendelse av juss eller politikk p hyeste niv. Begge har antall studiepoeng fra universitet og hyskole forbi bachelorgrad og sitter med store resurser. I denne opptaksordningen er de begge redusert til et vitneml fra nittitallet; deres omfattende arbeidserfaring likestilles med 5 rs heltidsjobb p Kiwi og studiepoengene deres blir redusert til 60 studiepoeng. Alle studiepoeng utover disse 60 blir ikke tatt hensyn til ved opptak. 

Det er noe galt med opptaksystemet. Vi tenger evaluere skerne p en bredere basis og ta med alle deres meritter i prosessen. Et minste krav m i hvert fall vre at alle studiepoeng br vurderes, og relevant erfaring (realkompetanse) akkrediteres.

Bde i UK, USA, og store deler av Europa og Asia brukes opptaksystemer der kandidaten blir evaluert gjennom intervjuer, essays og meritter, s vel som karakterer. De kaller det an holistic approach (en helhets vurdering av kandidaten). Skermassen til for eksempel UCLA (University of California, Los Angeles) alene er p ca. 90 000 studenter. De har systemer og resurser som gjr at alle sknader blir lest av to ulike admissions officers, det vil si 180 000 sknadslesinger. I Norge fdes det ca. 60 000 barn hvert r, s volumet av sker til hyere utdanning vil vre betraktelig lavere. 

Alts, debatten om mattekravet for opptak til lrerstudiet er egentlig en mye strre og viktigere debatt som omfatter alle studenter. Det er et helt system som br endres, det br skje en opptaksreform! Kjre Kunnskapsminister, vi trenger et utvalg som evaluerer ordningen, vi trenger en opptaksystem som evaluerer kandidatene p en reell mte. 

 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

10 mill. er lite mot drlige lrere


Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen og meg etter mtet om mattemestring og reduksjon av matteangst. BILDE PRIVAT
 

75 % av studentene som skulle begynne p lrerutdanningen og hadde karakteren 3 i matematikk fr ikke tilgang til studiet. De klarte nemlig ikke heve karakteren sin fra 3 til 4 slik opptaket krever. Staten satte av 10 millioner til disse forkursene. Var det kaste penger ut av vinduet?

10 millioner kroner er en lav pris betale for holde 367 ukvalifiserte lrere borte fra skolen. Lreren har enorm makt ovenfor elevene, og en lrers faglige og pedagogiske kvalitet er make or break for mange. 485 studenter nsket heve karakteren sin for komme inn p lrerstudiet. Bare 118 av dem klarte det.

Etter ha lst eksamen som disse kandidatene ble gitt, kan temaene de ble testet i oppsummeres i denne listen:

  • Pluss og minus
  • Gjennomsnitt, median og typetall
  • Enkel prosentregning
  • Enkel sannsynlighetsregning
  • Forhold og formlikhet
  • Omkrets
  • Enkel bokstavregning og potenser
  • Konsumprisindeks
  • Liner- og eksponentiell vekst
  • Funksjoner
  • Graftegning
  • Regresjon med digitale hjelpemidler
  • Enheter
  • Tabeller og diagrammer
  • Inntekts- og skatteberegning
  • Mnster

Temaene kan kanskje se skumle ut hvis du ikke vet hva de innebrer. Men, nr du vet at dette i stor grad er ungdomsskolepensum og at eksamen var p ungdomsskoleniv, stiller saken seg annerledes. Det m kunne forventes at lrere som skal undervise p barne- og ungdomsskolen m kunne lese, skrive og regne p et niv som ligger betraktelig hyere enn elevene sine. Dersom en lrer ikke har basiskunnskaper, hvordan skal da eleven forst at de trenger det?

Det er videre viktig ppeke at nr nettavisene forteller at det er to rs pensum som skal forseres p fire uker, s gir dette et galt inntrykk. De henviser her til videregendefagene 1P og 2P, men utelater nevne at 1P har 70 % overlapp med ungdomsskolen og 2P har 30 % overlapp med 1P. Alts, her er vi langt unna 2 rs pensum.

S hvorfor skal en lrere som ikke skal undervise matematikk mtte kunne matte p ungdomsskoleniv? Fordi grunnleggende kunnskaper i regning, som for eksempel prosent, sannsynlighet og gjennomsnitt, er avgjrende for kunne forst dagens samfunn. Du trenger denne matematikkunnskapen for kunne forklare avisartikler, nyhetene og fagtekster som omtaler politikk, statsbudsjetter, milj- og klimadebatter, lnnsoppgjr, meningsmlinger eller geografibokens sylediagrammer, for nevne noe.

Elevene skal lre forst hva tallene, grafene og diagrammene betyr. De skal kunne trekke ut korrekt informasjon, dra slutninger og vite hvordan de fremkommer. Lreren m selv forst det som skal viderefres til eleven: Hvordan avslre nr tallene ikke gir mening, avslre om en artikkel er populistisk eller forst alvoret nr tallene, grafene eller diagrammene avslrer kritisk informasjon.

Det er fullt ut forstelig at mange er skuffet over at de ikke kom inn p sitt drmmestudie. Men, skuffelse er ikke en relevant rsak til slippe inn ukvalifiserte skere p et studium. Lrerne som uteksamineres skal igjen ut i skolen og f ansvar for mange hundre elever gjennom sitt lrervirke, og m vre kompetente til gjre denne svrt viktige jobben.

Vi br kunne vre enige om at det er viktig at grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter er et velfundert minstekrav for komme inn p et s viktig studie. Og til deg som drmmer om bli lrer, men ikke ndde opp denne gangen; ikke gi deg, ta opp matten s blir lrerdrmmen en realitet!

 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Late elever stryker i matte!


Vi m trre stille strre krav til elevene og foreldrene. BILDE: PRIVAT
 

Norge er drlig i matte fordi elevene ikke jobber nok med faget. Dette gjelder ikke dem med dyskalkuli. Det gjelder dog alle de andre.

Det er nemlig ikke slik at det alltid er lrernes feil. Og med den argumentasjonen som preger debatten, er det alltid lrerne som ikke er gode nok, flinke nok ei heller motiverende nok. Men hva med eleven selv, og hva med foreldrene?

Jeg mener bestemt at mye av ansvaret ligger p eleven selv og den innsatsen som mange av dem ikke har! Det er med 12 rs undervisningserfaring og mange prosjekter av ta elever fra karakteren 2 eller 3 til 5 som gir meg belegg for denne uttalelsen. 

Det er en kur jeg foreskriver nr jeg mter elevene, den lyder som flger: 

  • hardt arbeid over tid gir resultater om du vil eller ikke
  • "Jamen" er rsaken til at ting ikke skjer
  • Det finnes mange gode forklaringer p hvorfor du har drlige resultater. Det er egentlig ikke veldig viktig, resultatet er uansett at du ikke kan det du skulle ha kunnet 

Jeg tror at rsaken til at mange elever ikke mestrer matte er at de ikke vet hva som kreves for forst faget. Elevene sammenligner alltid innsatsen med den ene eleven de kjenner som har supertalent for matte. Dette er det samme som om alle mosjonistene i langrennssporet skulle ha sammenlignet seg med Johaug, og gi opp nr de ikke holder tritt. 

S hva skal egentlig til for mestre faget?

1. gjre lekser er ofte ikke nok

Vre elever blir bedt om gjre alle oppgavene i boken. Vi modnes ulikt gjennom oppveksten, derfor m vi jobbe ulikt for kompensere for dette. Ofte trenger vi langt flere oppgaver for terpe slik at vi lrer oss de ulike metodene og hvordan de brukes. Husk, arbeidsdisiplin tar deg mye lenger enn talent!

2. Mengdetrening

Nr du frst har forsttt og mestret en oppgavetype, det er da du m lse mange flere oppgaver av den typen. Slik som en fotballspiller terper finte etter finte etter finte for f timingen riktig, slik m du terpe i matten ogs.

3. Lese matteboken

En uformell underskelse viser at 8 % av elevene leser teori i matteboken. Det er meg forunderlig at elever undres over hvorfor de ikke kan pensum, nr de ikke leser pensumboken. Hvordan ville historiekarakterene ha sett ut dersom kun 8 % av elevmassen leste historieboken fr en prve? Jeg antar like drlig som de vi ser i matten.

4. Matte er ferskvare

Matte er ikke som sykle; "dersom du frst kan det, s sitter det for alltid". Matte m vedlikeholdes, repeteres og friskes opp dersom det er lenge siden du har jobbet med et tema.

5. Matte er ikke for de smarte, men for dem med arbeidsinnsats

Mange elever og foreldre skylder p at de ikke er "snn matteperson". Dette er bare tullball! mestre matte skjer nr du gjr den jobben som trengs. " ikke vre en matteperson" betyr bare at du ikke gadd jobbe med faget slik du trengte for lre deg det.

S kjre venner, slutt med unnskyldningene. Ta ansvar. peke finger for legge skylden p andre endrer ikke det faktum at du ikke kan det du trenger kunne. Slutt skylde p lreren, det hjelper deg heller ikke. Det gjres en stor innsats for heve kompetansen og motivasjonsegenskapene til lrerne. Det er ingen grunn til at din utdannelse skal ryke mens oppgraderingene skjer. 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

72,2 % av lrerstudentene fikk D eller drligere p matte-eksamen


Foredrag om matematikk og lring p Kongshavn videregende skole. BILDE: MARIT DALEN HOLMY
 

5 av 20 lrerstudenter hadde ikke kommet inn p lrerstudiet med det nye mattekravet, skrev VG for en tid tilbake. P tirsdag skrev de at 72 av 100 av lrerstudentene fikk karakteren D eller drligere p eksamen. Hele 8 av 20 lrerstudenter p grunnskoleutdanningen strk p eksamen. Kanskje greit med litt krav?

Som lrer er jeg ddsskuffet over at nesten 4 av 10 lrerstudenter ikke sto til eksamen i didaktikk for brk, desimaltall og prosentregning. En aldri s liten kniv i hjertet der, og en skandale hva angr lrerstabens fremtid! Hva er det som foregr? Det er nrliggende stille sprsml til hvilken virkelighetsoppfatning disse studentene har nr de mener at de er skikket til undervise i fag som de ikke skjnner selv, ei heller gidder lre seg.

Flere kommentarer har vrt at siden det er snakk om didaktikk og ikke selve matematikken, s er dette mye vanskeligere. Jeg har n sett igjennom eksamenen som kommenteres og kan med trygghet si at dersom du kan matten s vil det tilnrmet vre svrt vanskelig  stryke. Det tok meg i underkant av 10 minutter og tenke gjennom alle svarene og eksamen er satt til 4 timer.

I tillegg vil jeg ppeke at jeg ikke har hatt matematikkdidaktikk som fag, men fordi jeg kan brk, prosent og desimaltall, s er jeg ogs trygg p hvordan jeg kan forklare dette p to forskjellige mter, slik som eksamen krever noen enkelte steder. For sette denne eksamen i sammenheng, s hevder Emeritus Professor of Educational Assessment ved University College i London, Dylan William, at en lrer skal kunne undervise et tema p fem ulike mter. Denne eksamen krevde kun to.

Et kjent argument er at man kan jo vre flink til undervise norsk selvom man ikke mestrer matematikk. Jeg er helt enig. Men for grunnskolelrere 1. til 7. trinn, der det er forventet at lreren skal undervise i alle fag, er det derimot totalt uakseptabelt ikke  mestre grunnleggende tallforstelse. Det er jo ganske hplst at elever i grunnskolen forbigr lrerens kompetanse i norsk, matte og engelsk. 

Videre vil det vre slik at mange av disse lrerstudentene vil ta opp faget. Statistikken viser da at karakterene p konten ofte har et drligere snitt blant dem som str enn ved hovedeksamen.  gjennomfre en lrerutdannelse til karakter D er en utfordring nr du skal utdanne dem som er avhengig av kunnskapen for komme videre i livet.

Et annet svrt alvorlig problem er hvordan disse lrerne skal motivere barna til lre matte. Engasjere dem til nske forst faget, samt skape lringsglede nr de selv ikke eier denne opplevelsen. Dette er svrt skadelig for forstelsen til den vanlige elev, og skadelig for rekrutteringen til faget. Det er jo dessverre slik at samfunnets utvikling krever at matematikkforstelsen m bli strre og strre.

Jeg vet n at noen av dere mener at jeg er streng, men kjre venner: Vi kan ikke ha lrere i klasserommet som knapt skjnner det de skal lre bort selv.

 

Lsningen:

Til lrerstudentene som utgjr de 72,2 % med drlig karakter: G langt nok tilbake i barneskolepensum for begynne tette hull. Jeg stiller gjerne med detaljert plan for lse problemet dersom utdanningsinstitusjonen din nsker det:-) Begynte jo tross alt mattekarrieren min i srpa selv! I mellomtiden kan jeg anbefale disse resursene:

http://houseofmath.no/product-category/alle/ velg Kompendium for basisferdigheter og regneteknikk og Superhefte U.

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

10 % skulk er for lite!

Meg som 12-ring. BILDE: FOTOBOKSEN P JERNBANETORGET


Debatten om fravrsgrensen i den videregende skole herjer. Elevorganisasjonene mener at 10 % ureglementert fravr er alt for lite. Det mener Arbeiderpartiet,  SV, Krf, V og SP ogs. Hvordan kan folk mene dette? La meg sette dette i perspektiv:

  • Ureglementert fravr = skulk. Det er ikke de gangene du kan g til legen f sykemelding. Det er ikke de gangene du kan dokumentere at det er greit vre borte. Det er alle de andre gangene. Da du ikke er p skolen for noe god grunn, rett og slett fordi det ikke passet deg
  • Dersom du er syk og ikke kommer deg til legen, men fr hjelp p et senere tidspunkt, s har regelen tilbakevirkende kraft. Det vil si at du fr omgjort det ureglementerte fravret til reglementert fravr. Alts, s lenge rsaken er annet enn skulk vil regelen ikke gjelde

Hvordan har det seg at elevorganisasjonen og flere norske partier synes at det er greit skulke? Faktisk s greit at dersom du skulker 10 % i ett fag, s burde det ikke f konsekvenser. 

Jeg har en hypotese: elevorganisasjonene hylte frst og sjekket innholdet i forslaget etterp. Og nr de da skjt fra hofta, s kan de ikke g tilbake ved si at "vi glemte sjekke hva regelen innebar". Jeg nekter tro at vi n lever i et samfunn der skulk og unnasluntring er godkjent og akseptabel oppfrsel.

Jeg vil rett og slett ikke vre en del av et samfunn som reflekterer s svake og negative verdier. Ei heller vre en del av et samfunn som stiller s lave krav til sine borgere at skulk og unnasluntring er noe vi jobber for f lov til!

Disse ungdommene skal videre ut i arbeidslivet. Dersom du der ikke mter opp, ikke gir beskjed, men uteblir for ingen god grunn, s mister du jobben. Du fr sparken. Du mister inntekten din, den som gjr at du finansierer livets opphold. Det kan ikke vre greit legge til rette for slik adferd, ei heller trene elevene til oppfre seg p den mten.

Skole skal gi utdanning men ogs dannelse, og fravr av denne regelen gjr folk til en drligere utgave av seg selv!

Til slutt lurer jeg derfor: Hvorfor er 10 % skulk for lite? Hvorfor stemmes det mot denne fravrsgrensen til fordel for mer skulk?

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Abelprisen 2016: 6 millioner til vinneren!

BILDE:AUDUN BRAASTAD

I gr skjedde det; Abelprisen 2016 ble tildelt den fremragende matematikeren Sir Andrew Wiles. Mannen som lste Fermats siste teorem. Helt siden jeg begynte med matematikk p universitetet har denne mannen og dette problemet fascinert meg. Simon Singhs bok Fermats last theorem var nemlig den frste boken jeg leste etter ha startet p studiet.

Hvert eneste r Abelprisen har blitt delt ut har jeg hpet at det var Sir Wiles som skulle vinne, og i r ble det tilfellet. Et aldri s lite JIPPI i gr alts! 

Det er noe ganske kraftfullt med et mattestykket som har en 350 r historie. Den fantastiske fortellingen startet i 1637 da Pierre de Fermat skrev ned problemet:

Finnes det noen tall slik at

x^n + y^n = z^n, for n strre enn 2

Sir Wiles har bevist at dette ikke er sant for positive heltall. Villt tenke p nr du vet at det finnes uoversiktlig mange tall!!!

I gr kl. 1430 begynte utdelingen. Det er HKH Kronprins Haakon som deler ut prisen p 6 millioner kroner. Det hele startet med en prosesjon med vinneren, leder av Abelpriskomiteen, Kronprinsen og Kunnskapsministeren.

 

Utdrag fra www.abelprisen.no:

Andrew Wiles er en av svrt f matematikere, om ikke den eneste, som har oppndd skape overskrifter over hele verden ved bevise et teorem. I 1994 lste han Fermats siste teorem, som p den tiden var det mest bermte, langvarige og stadig ulste problemet i fagets historie.

Wiles' bevis var ikke bare hydepunktet i hans karriere - og et epokegjrende yeblikk for matematikken - men ogs kulminasjonen av en bemerkelsesverdig personlig reise som hadde begynt tre tir tidligere. 

I 1963, da han bare var ti r gammel, fant Wiles et eksemplar av en bok om Fermats siste teorem i det lokale biblioteket. Han ble fengslet av problemet som hadde vrt ulst i tre hundre r. "Jeg visste fra det yeblikket av at jeg aldri ville gi slipp p det. Jeg mtte bare lse det", sier Wiles. Andrew Wiles holder sin prisforelesning p Universitetet i Oslo onsdag 25. mai. 

Den Berlin-baserte filmskaperen og matematiker Ekaterina Eremenko har beskt Andrew J. Wiles ved University of Oxford.  I Eremenkos film, som ble vist under prisutdelingen, deler Wiles sine tanker om livet og matematikken.

Professor Ole M. Sejersted, preses i Det Norske Videnskaps-Akademi, kom i sin pningstale inn p prisens historie og mlsetting. Ved siden av belnne og stimulere fremragende forskning i matematikk, skal Abelprisen ogs bidra til skape interesse for matematikk blant barn og unge. Unge resgjester under Abelprisutdelingen var vinnerne fra fem matematikkonkurranser; nemlig Unge Abel, Abelkonkurransen (Norge), Skolornas matematiktavling (Sverige), Georg Mohr-Konkurrencen (Denmark), and Tag der Mathematik (Tyskland). Ingunn Valbekmo mottok Holmboeprisen av kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen 23. mai, var ogs til stede.

Etter prisseremonien ble publikum invitert til en mottakelse i Det Norske Teateret. Andrew Wiles ble her intervjuet av NRK-journalist og programleder Nadia Hasnaoui.

Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen var vert for grsdagens bankett p Akershus slott som regjeringen holder til re for rets Abelprisvinner Sir Andrew J. Wiles.

 

Derfor fikk Sir Andrew Wiles Abelprisen 2016

Foto kredit: Calle Huth / Studio IllegalBILDE:AUDUN BRAASTAD
 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Privat- undervisning styrker samfunnet!


Dagsnytt 18 i gr. BILDE: LINDA JANSON

VG skrev i gr en artikkel om hvordan privatundervisning bidrar til gjre forskjellene i landet strre. Jeg er ikke enig, og her er hvorfor:

Gjennom privatundervisning er det mange elever, s vel svake som sterke, fr hjelp til bli bedre i fag. De svake elevene blir sterkere i faget slik at de lettere klarer henge med p skolen. De sterke elevene fr utvikle seg videre og muligens en dag kunne bruke disse ferdighetene i utdannelse og arbeidslivet. Kanskje ogs lse noen av de store miljproblemene som vi str ovenfor. Totalt sett blir studentmengden sterkere, kompetansen ker og dette nyter samfunnet i sin helhet godt av.

Privatundervisningsselskapene sysselsetter studenter, voksne og pensjonister. House of Math holder i dag rett over 90 ansatte. Det er 90 mennesker som fr inntekter til leve sine liv; kjpe mat, betale husleie og f hjulene i samfunnet til g rundt. Det holder ogs ledigheten, som n er voksende, nede.

Videre er det viktig huske p at mange dessverre ikke er nsket i arbeidslivet etter fylte 62 og blir tilbudt sluttpakker. Dette er mennesker med fantastisk kompetanse, bde faglig som praktisk. Disse hykompetente fagpersonene gir direkte tilbake til samfunnet ved at de jobber som privatlrere. Dette er sterke mentorer som har mye  lre oss som er av yngre generasjoner. P samme tid str folk lenger i arbeid, noe som er svrt viktig i et folkehelseperspektiv. Dessuten, vi har alle behov for fle at det er bruk for oss!

S til bekymringsmomentet; ved bruk av privatlrere vil kun de bemidlede f ta del i dette godet. Her er min kommentar som flger:

S lenge det finnes gratistilbud, s kan vi ikke peker finger p dem som betaler for tjenesten. For dem som ikke har rd eller nsker kjre bil finnes kollektivtransport. Likledes, for dem som ikke vil ha privatlrer eller betale for den tjenesten finnes blant annet Rde kors leksehjelp og Enter. 

Det som derimot er spennende er den eposten jeg fikk i dag, fra Aktivitetsleder i Rde kors Trondheim, med flgende sprsml:

Jeg vil bare hre med deg hvorfor du tror at s mange kommer til dere i stedet for et gratis leksehjelptilbud?

Jeg har ingen klare svar. Men, jeg har en hypotese og den er som flger:

Matematikk er for dem som har innsats over tid. Innsats krever ikke talent eller genierklring. Jeg tipper at mange ikke orker gjre jobben. Min erfaring med hundretalls elever er at de som gjr jobben svrt ofte kommer i ml! 

S alt jeg sier er:

kende forskjeller er uheldig for samfunnsutviklingen og vi burde adressere rsakene til hva som skyldes denne utviklingen. Men, fr vi legger skylden for denne utviklingen p privatundervisning, s kan vi kanskje ta en titt p oss selv og se om vi gjr den jobben som skal til.

 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

 

 

 

Blokk delt i to med bompengestasjon!




Blokka mi til hyre for fotografen. BILDE: PRIVAT

Hvorfor synes Oslo kommune at det er greit dele et nabolag i to med en bompengering? For meg som bor i denne blokka, oppleves det forferdelig urettferdig og svrt usolidarisk.

Inngangen til blokka mi er utenfor bompengeringen, men innkjringen er innenfor bompengeringen! Hva i alle dager tenkte politikerene p nr de syntes dette var en god id? 

Det har vrt snn i et par r n og nr det skjedde s kontaktet jeg Aftenposten og VG for se om de var interessert i ta en titt p dette. Det var de ikke! Jeg snakket med andre i nabolaget: naboer, butikker og kontorer. Det er enstemmig at dette er en total hjernebldning fra byrdet!

Opprinnelig satte de bompengeringen ved innkjringen til gaten, men siden dette gjorde at butikkene holdt p bukke under s flyttet de den; TIL MIDT I GATEN! Gaten jeg bor i er n delt i to med en bompengering!!! At det i det hele tatt er lov og ikke bryter med bosettingspolitikk er for meg helt ubegripelig. 

Det som ville vrt mest naturlig ville vre sette opp bompengeringen der du kjrer av E18 og inn i nabolaget. Alts 300 meter lenger bort i veien. Men nei, p denne mten fr de jo ikke melket meg, mine naboer og butikkunder for penger hver gang vi skal i butikken, har glemt nkler eller mobiltelefon, eller nr vi kommer hjem fra ferie og trenger sette av ting fra bilen.

Men det verste er det dagligdagse kostnaden ved denne hinsides plasseringen av bompengeringen. Turene vi trenger ta for  fylle bensin, dra p trening, beske venner og familie, dra til jobb, eller de gangene vi ikke har planlagt hvilken rute vi trenger ta for ikke komme inn i spiralen. Politikerene har nemlig bygget flere enveiskjringer som er slik at dersom du velger feil s havner du p utsiden av bompengeringen. Dermed m du kjre tilbake og betale igjen!

Jeg skjnner at politikerene trenger hente inn skatter og avgifter, men dette stuntet her er i dryeste laget! Om dette er et forsk p f oss til g eller sykle s er det noe naivt; familier p fire kan ikke sykle i butikken, ei heller sykle to barn p trening. Dette stuntet er derimot grovt maktmisbruk og dypt usolidarisk.

Dersom det ikke er snakk om innhente mer penger til kommunekassen, s skulle jeg gjerne likt vite hvorfor det var en bedre lsning dele et nabolag med en bompengeringen fremfor sette den ved innkjringen fra E18 til nabolaget?

Skulle ogs likt vite hvorfor bompengeringen p Oslo st ligger ved Rdtvet og bompengeringen p Oslo vest ligger ved Majorstuen og Skyen? En strre skjevfordeling skal du jammen lete lenge etter!

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

Delingskonomi passer ikke der maktforholdet er skjevt!


Marit Dalen Holmy, administrasjonssjef House of Math (t.v.) og meg (t.h.)  BILDE: HANS KRISTIAN THORBJRNSEN for HOUSE OF MATH
 

Tjenester som lege, barnevakt, hjemmepleie og undervisning br ikke vre en del av delingskonomien. Med mindre forholdene reguleres med krav som gir innsyn og kontroll av tjenesten.

I privatundervisning er det ofte n voksen og ett barn/ungdom som jobber p tomannshnd i en lringsstiuasjon. Nr alle lrerne er egne selskaper som kun fungerer under samme portal, er det ingen som har ansvar for hvem lreren er, historikken og kompetansen. Hva da om det skjer noen med eleven i lringssituasjonene? Tenker foreldrene da p at de selv m sjekke vitneml, vandelsattest, referanser og formidlingsevne?

Nr privatundervisning blir delingskonomi kan hvem som helst registrere seg som lrer og hvem som helst kan rekvirere tjenesten. P denne mten er det ingen som har kontroll p hvem barna mter, hvordan og hvor dette foregr. De som driver med delingskonomi vil si at dette ikke vil vre noe problem fordi elevene rater lreren. Men, og det er et stort men. Maktforholdet mellom lrer og eleve er svrt skjevt. Dette kan lett medfre at en elev blir tvunget til rate lrere til tross for at ugreie forhold foreligger.

Jeg har noe innsikt i hvordan andre privatundervisningsselskapene opererer, og jeg vet at de strengeste kravene til ansettelse finnes hos oss (House of Math). Jeg har overordnet pedagogisk ansvar, jeg har personlig ansvar for hver enkelt lrer og vi krever vandelsattest fra alle som skal vre ansatt hos oss. Vi tillater ikke at noen av vre lrere har eget undervisningsselskap som fakturerer oss. Alle skal vre ansatt i firma og alle skal vre underlagt mitt ansvar. 

Vi har ogs kontroll p omrdene der undervisningen forekommer, og foreldrene kan nr som helst ringe eller sende e-post til oss for f den informasjonen de trenger. Vi har en administrasjon p 5 mennesker som til enhver tid jobber for elevens og lrerens beste. Det innebrer teacher training hvert semester for lrerne, og personlig oppflging og supporttelefon for alle elever, foresatte og lrere. Dette er selvflgelig tjenester som medfrer en kostnad for oss, men p den annen side s er det en stor trygghet for foreldre at de vet hva de fr, og at det er kontroll i alle ledd s godt det lar seg gjre. Prismessig ligger vi midt p treet med 600 kr per klokketime.

Med privatundervisning i form av delingskonomi har elevene eller foreldrene ingen kontroll p kompetansen til den lreren de fr, eller hva denne lreren str for. Personer som ikke nsker innsyn og kontroll, sker ofte til situasjoner hvor innsyn og kontroll ikke forekommer. Dette gjr at jeg er svrt skeptisk til bruke delingskonomisystemet der maktforholdet er svrt skjevt og konsekvensene kan blir svrt alvorlige. Hvem som helst kan registrere seg og bli en tilbyder av privatundervisning, dermed kan personer med manglende kompetanse eller personlige avvik komme i posisjon.

For at en privatlrer skal f jobb hos House of Math m de gjennom en intervjuprosess som innebrer frst et personintervju p telefon, deretter et personlig intervju i vre lokaler, der skeren m gjennomfre to prveundervisninger p vre ansatte for vise sin faglige forstelse og sin pedagogiske realkompetanse. Dersom skeren blir tilbudt stillingen som privatlrer vil den nyansatte komme til et nytt mte for ansettelse og opplring. Her blir vre felles retningslinjer, holdninger, standarder og pedagogiske retning overlevert. For oss er det svrt viktig at vre privatlrere innehar god undervisningsskikk og elevforstelse.

Til slutt vil jeg si at jeg synes det er tipp topp med flere aktrer. Konkurranse srger for at vi gjre vrt aller beste, og at vi kontinuerlig sker fremover for utvikle oss og gjre tilbudet til elevene best mulig. Jeg kunne lett organisert House of Math til passe delingskonomisystemet, men inntil det systemet er regulert for passe der det mellommenneskelig forholdet str i fokus tar jeg ikke sjansen!

Jeg synes bare at det er svrt skummelt at et forhold med s skjev maktfordeling skal skje uten at noen har ansvar, innsyn og kontroll.

 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

 

Matematikk-OL til Norge - JA TAKK!



BILDE: Flagget til den Internasjonale matematikk olympiaden

Matematisk institutt p UiO (mitt studiested) vil arrangere Matematikkolympiaden i 2020. I den anledning trenger de en statsgaranti p 20 millioner. Kjre Torbjrn Re Isaksen, dette er lommerusk, jeg ber deg instendig om bidra. Det ville vrt svrt inspirerende se verdens beste unge matematikkhjerner i tffe kamper.

Flere av lrerne i House of Math har representert Norge i tidligere Matematikkolympiader. De er n iferd med g i spinn av denne fantastiske iden. Jeg fler likedan. Et Matematikk-OL er et OL i matematisk problemlsing hvor kreativitet er nkkelen til suksess. Det sies at du kan klare alle oppgavene med kunnskap tilsvarende det du lrer i teoretisk matte i frste gym (1T). Men, disse oppgavene er slu, vriene og lumske. Kun de aller mest kreative og godt trente str igjen som seiresherre. 

Mange land har tradisjon for konkurransematematikk, og har et opplegg for dette slik vre idrettsutvere har med sine landslag. I Norge er vi ikke helt der enda. Men, vi har et landslag som bestr av de beste fra Abelkonkuransen, som avholdes p alle videregende skoler i landet. Norge har vrt representert hvert r siden 1984, og selve Matematikkolympiaden ble frste gang arrangert i 1959.

Leder for Matematisk institutt, Arne Bang Huseby, og dekan Morten Dhlen beskriver Matematikk-OL som en mulighet til mte likesinnede til vennlig kappestrid, utveksle matematikkunnskaper med elever fra andre land samt bidra til et internasjonalt fellesskap p tvers av religion, politikk og etnisitet.

Dersom Torbjrn pner lommeboken vil 660 deltakere fra 110 land komme til Oslo med sine team. Tilsammen m vi huse 1000 personer. Kjre Petter Stordalen, burde ikke slike hjerner bo p noen av dine hoteller? Det er blant annet disse hjernene som skal lse fremtidens samfunnsproblemer. Blant annet hvordan f 9 milliarder mennesker i 2050 eller hvordan utvikle modeller for kartlegge massive mengder av data fra medisinsk forskning.

Matematikk-OL skal avholdes i Drammen og i Oslo, og med seg p laget har UiO Nasjonalt senter for matematikk i opplring, Landslaget i matematikk i skolen og Norsk matematisk forening. Huseby og Dhlen forteller at det har vrt en uformell kontakt med den internasjonale matematikkolympiaden, og de nsker en norsk sknad velkommen. Selv mener jeg at dette passer Norge perfekt, som allerede har en av verdens gjeveste prisene innen matematikk, Abel prisen. Denne prisen er oppklat etter vr verdensbermte matematikker Niels Henrik Abel. 

Det som skal til

  • Statsgaranti p 20 millioner
  • Sponsoreinntekter lik 5 millioner (her er det bare stille seg i k for rekruttere de strste hjernene)
  • Hjelp fra pressen til lfte arrangementet og skape blest

Fun fact

Flere tidligere deltakere fra Norge innehar i dag en mastergrad eller en doktorgrad i matematikk. Internasjonalt har halvparten av vinnerene av matematikkens aller gjeveste pris Fields medaljen vrt deltakere i Matematikkolympiaden, slik som Sir Tim Gowers, Terence Tao og Grigori Perelman.

Dette m Matematisk institutt f til, Huseby: Jeg bidrar gjerne:-)

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

Hvorfor skal vi kunne nynorsk?

 

 

 

 

 

 

 

BILDE: Mannen som laget nynorsk, Ivar Andreas Aasen (1813-1896). www.sprakradet.no

Hvorfor er det viktig at vi lrer oss nynorsk? Hva er rsaken utover at det er en svrt kort tradisjon (sprket ble til p siste del av 1800-tallet)? Gir det en kompetanse som jeg trenger til  utfre et arbeid? Gir det en kompetanse som er viktig i det private liv? Eller mister jeg er grunnleggene forstelse av den kulturen jeg er en del av? Blir jeg et fattigere menneske av hoppe over nynorsk?

N har jeg fundert litt over dette. Hva er egentlig rsaken til at vi ikke avskaffer nynorsk i skolen? Om nynorsk er viktig, hva med samisk? Er ikke dette diskriminering? Rent sprkteoretisk finnes det mange dialekter, sosialekter og idiolekter. Hvorfor gikk grensen ved nynorsk (utover at det er et samlesprk av alle dialektene)? Pvirker vr nynorskkunnskap evnen til forst og kommunisere med mennesker som har dialekt? 

Jeg bare lurer... Hadde egentlig vrt interessant om noen i Norsk mllag kunne gitt et konkret svar p dette som ikke hadde med flelser gjre. (Til dem som lurer, jeg hadde nynorsk og fikk karakteren 5). 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Staten motarbeider kvinnelige grndere


Hyttetur til Hemsedal. Pysj, bål, Mac og solnedgang.  BILDE: PRIVAT

Jeg blir gjerne hjemme de ni ukene staten krever, men hvem dekker da inntektstapet til bedriften som sikrer arbeidsplassene til de ansatte og økonomisk trygghet for dem?

Å kombinere barn og gründerskap er i utgangspunktet en krevende øvelse, ettersom begge deler krever stor oppmerksomhet 24 timer i døgnet. Nettopp fordi det er en vanskelig kombinasjon, er det ekstra ille at staten gjennom lovverket legger en ekstra sten til byrden for kvinnelige gründere. Dette gjennom et lovverket som krever at gründerkvinner frasier seg retten til å skaffe inntekter til bedriften samtidig som hun kun mottar inntil 6G, altså 523 970kr over 49 uker. Som gründer blir jeg ofte møtt med innvendingen: ”men kan du ikke bare jobbe litt hjemme da?” Jo, jeg er ikke kranglete. Problemet er bare at lovverket slik det er i dag ikke gir lov til dette, og dermed blir jeg trygdesvindler. Et annet vesentlig problem er kjønnskvoteringen, som i sin form gjør det umulig å ivareta det ansvaret jeg har og sikre at prosjekter lever videre.

Lovverket krever at jeg må ta 3 uker før termin og 6 uker etter, 9 uker totalt. Det norske samfunnet ønsker kvinner inn i mannsdominerte yrker, kvinnelige gründere og frihet for kvinner til å velge. Som kvinnelig gründer i et mannsdominert yrke gir kjønnskvoteringen knyttet til fødselspermisjonen kun hodebry og estimater knyttet til hvilke tap som er størst. Loven gjør det svært vanskelig å være selvstendig næringsdrivende, uansett kjønn.

De fleste kvinnelige gründere er representert i bransjer som helse og skjønnhet. Dette er ikke kapitalintensive næringer, men arbeidsplasser der hver ansatt er en kostnadsbærer og samtidig en begrenset inntektskilde. Dette betyr at gründerens rolle i bedriften er svært sentral, og bedriftens eksistens ofte avhengig av gründerens tilstedeværelse og arbeidskraft. For selvstendignæringsdrivende er det enda verre, de er jo som oftest eneste ansatt. Videre er inntjeningsgrunnlag direkte relatert til å dekke faste kostnader.

Tallene fra innovasjon Norge forteller at kun 1/3 av gründerbedrifter overlever de første 5 årene og at kun 1,3% av alle gründerbedrifter overlever i det lange løp. Dette gir et klart bilde av hvilke utfordringer og risiko man bærer som eier av en nyoppstartet bedrift. Det å være gründer er på mange måter ikke bare en jobb, det er en livsstil, som ikke passer for alle. Særlig ikke om man også får barn.

Dersom gründerkvinnen får barn, vil bedriften miste ni ukers inntjening, dette kan i sin tur gå hardt ut over de ansatte og i verste fall bidra til at bedriften ikke overlever mammapermisjonen. Dersom hun er eneste ansatt, vil det være umulig for henne å få barn dersom hun ikke har nær familie til å hjelpe, samt at hun bedriver trygdesvindel. Alternativt kan hun si i fra seg alle stønader, hvilket igjen ikke bidrar til å legge til rette for kvinnelige gründere.

Fedrekvoten kan gi samme utslag; mannlig gründer i begynnelsen av trettiårene jobber 12-16 timer i døgnet for å få bedriften på beina. I følge dagens lovverk må han ta ut 10 uker pappapermisjon eller så mister hele familien denne tiden med barnet og samtidig støtten til familien. For ham vil pappapermisjonen stille ham ovenfor følgende tre valg: 1) ta permisjon og risikere at bedriften går konkurs, 2) si ifra seg pappapermisjonen slik at permisjonstiden med barnet kuttes med 10 uker og barnet mister tid med foreldrene eller 3) mor blir hjemme disse 10 ukene uten stønad og familien mister inntekten hun ville generert. Ingen av disse alternativene er særlig gode.

For kvinnelige gründere er situasjonen annerledes. De får ikke en gang valget! De må være hjemme i 9 uker, og som en konsekvens av dette stå ovenfor samtlige av de ovennevnte kriser. Man bør jo spørre hvorfor staten har innført et lovverk som setter hele familien i fare. Og det er i denne sammenheng jeg blir svimmel; skal det ikke være slik at kvinnen skal frigjøres og gis muligheten til å velge det som er rett for henne? Er det ikke slik at økonomisk uavhengighet er det viktigste verktøyet i denne sammenheng? Det kan ikke være meningen at lovverket dytter henne tilbake i mannens økonomiske jerngrep og setter henne tilbake til den situasjonen hvor vi begynte på 1800-tallet. Det kan ikke være meningen at kampen som feministene har jobbet hardt for skal ende opp med en sluttet sirkel.

Så hvordan henger dette lovverket sammen med at det norske samfunnet ønsker å dyrke frem kvinnelige gründere? Er det slik at i det en kvinne velger å starte egen bedrift, må hun si ifra seg muligheten til barn? Dette er i strid med lovverkets kjerne, om alle kvinners like mulighet til å få barn.

Det grunnleggende spørsmål jeg lurer på, er hvorfor kvinnen må ha akkurat disse ukene? Hvorfor er det slik at kvinnen skal ha de første 6 ukene etter fødsel? Er det slik at mors kjærlighet er viktigere eller bedre enn fars? Spiller det noen rolle om morsmelken kommer på flaske eller fra bryst?

Jeg tror ikke det.

Dersom dette dreier seg om at mor vil være hjemme, så har hun jo all mulighet til det dersom fødselspermisjonen er kvotefri. For oss som er avhengig av å jobbe i løpet av denne tiden, er det avgjørende at familien får muligheten til å fordele permisjonen selv. En kvotefri fødselspermisjon vil bidra vesentlig til å redusere ulempene for gründerbedriftene og selvstendignæringsdrivende. Nettopp derfor burde en slik mulighet eksistere.

Jeg mener at tiden er kommet for å revidere lovverket tilpasset den moderne kvinnen. Hvorfor er ikke de kvinnepolitiske lederne opptatt av det samme? Hvorfor har vi et samfunn som i dag oppfordrer alle til å bli gründere uten at vi har et lovverk som legger til rette for det?

Trives de lrde med at folk flest tror at det er for vanskelig?

BILDE: JOON BRANDT

Ved siden av jobb liker jeg studere fag. Dette semesteret har jeg bestemt meg for lre meg fysikk, og har derfor meldt meg til fys-mek1110 p UiO. Jeg har lenge gledet meg til at boken skal komme i bokhandelen, og derfor har jeg bestilt den. For noen uker sidenkom den p dren, og skuffelsen var stor! Etter ha jobbet med bokenhar jeg funnet at den er p 590 sider med 10 punkt skrift, en del feil, samt sort/hvitt og kjipe figurer til den nette sum av 679 kr.

Jeg kjente adrenalinirritasjonen vokste i kroppen og opplevde at noen hadde satt en murvegg mellom meg og eksamen i mai. Det som ogs irriterer er prisen.Men hvorfor er dette et problem? Jo, fordi jeg leser utrolig sakte og kan lite fysikk fra fr. Jeg er ikke diagnostisert med dysleksi, men jeg leser sykt sakte. Sakens kjerne blir dermed: Nr jeg som elsker dette og gjr dette for gy opplever motlshet, oppgitthet og frustrasjon nr det banker inn en slik murstein p bordet, hva med alle de andre? De vi skal prve f interessert i faget, de som er flinke men har dysleksi, drlig syn eller konsentrasjonsproblemer. De som av og til sliter med motivasjonen (jeg antar dette gjelder alle en eller annen gang i livet) og alle dem som ikke har full fordypning i faget fra tidligere? Hvorfor jobber vi s intenst med stikke kjepper i hjulene og gjre ting vanskeligere enn det m vre?

Etter ha roet adrenalinirritasjonen har jeg bestemt meg for vinne over mursteinen jeg har mottatt, og har lest forordet (jeg liker lese alle ordene i en bok). Siden jeg bruker ca. 5 minutter p en side i denne boken (og da snakker vi forordet ikke sider med teori og pensum), s gikk det en stund fr jeg endelig kom meg litt inn i kapittel 1. Der leste jeg en setning som synes gi grunnlag fordetjeg ofte opplever nr jeg treffer akademikere: de liker tro at det de gjr er s spesielt at det ikke er for folk flest. Det str

"And as soon as you have grasped the simplicity of the method, we hope you will keep it a secret - physics is supposed to be difficult, and you are expected to uphold that tradition."

Kdder forfatteren med meg, er dette ironi eller mener han dette alvorlig? Tatt i betraktning at det var siste setning i delkapittelet, s er jeg ikke sikker. Dessuten synes det bygge oppunder ndssnobberiet som for kan flge med dem som har hyere utdanning. Hva er greia egentlig? Har vi s lite annet fare med at vi er ndt til fremstille utdannelsen vr som s vanskelig at vi som har den er en utvalgt gruppe? Hvordan skal vi da motivere barn og ungdom til velge realfag og gi dem troen p at dette er noe de kan mestre?

Jeg liker det ikke! Jeg vil at alle skal tro at de kan mestre realfag, og bker/folk som de jeg snakker om i dette innlegget deleggerarbeidet mitt! JEG ER SVRT MISFORNYD MED DET!

Kom dere ned fra pedestallen og bidra heller til gi barn og ungdom troen p mestring!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Endrede krav til lrerne, gir utvikling for skolen

Det nye kravet til lrere, om at de m ha 30 studiepeong (barneskolen) og 60 studiepoeng (ungdomsskolen) i matte, norsk eller engelsk dersom de skal undervise i faget, har skapt mye frustrasjon og sinne blant lrerne i landet. Mitt perspektiv p dette er som flger:

At lrere som skal undervise i basisfag skal ha ett semester med fordypning skulle bare mangle. Personlig nsker jeg meg at de hadde mer.Emeritus Professor of Educational Assessment ved University College i London, Dylan William, sier at for vre en god lrer burde du kunne undervise de ulike emnene i faget ditt p fem ulike mter. Lurer p hvor mange lrer som egentlig kan det? Vil ikke faglig pfyll kunne stimulere til nye metoder og strre verktykasse, slik at lreren kan n frem til flere elever?

Det kreves n at lrere som ikke har den ndvendige kompetansen m skaffe seg dette inne 10 r, er en gavepakke til lrere og elever. Derimot synes det forunderlig at kravet kommer uten noen form for retningslinjer for gjennomfring. Hvem skal undervise i skolen nr lrerne selv sitter p skolebenken? Det hres ikke ut som en ryddig lsning fylle skolen med vikarer de neste 10 rene. Derimot, kan ikke lrerne ta disse f studiepoengene p fritiden, slik s mange andre i omskolering og konkurranseutsatte bransjer gjr? Et annet poeng er at med den realkompetansen lrerne har fra klasserommet, s burde jo ikke dette vre den store utfordringen!

S jeg lurer p: hvorfor lager vi ikke helgeseminarer i samarbeid med hyskoler, universiteter eller private aktrer som dekker det som kreves for at alle lrere skal bli oppdatert innen 10 r? Hvorfor ikke lage videoforelesninger til de ulike fagene som kreves, slik at lrerne kan se dem nr de har tid, og elevene ikke mister undervisning. Flipped classroom er en av metodene som virkelig er i vinden om dagen.

Br vi validere realkompetanse? I s fall hvordan? Burde ikke lrere som har vrt 20 r i skolen f poeng for kompetanse som er bygget gjennom erfaring? P den annen side, er det ikke dermed lett for disse lrerne avlegge de ekstra eksamenene de trenger for oppfylle kravene.

Et annet sentralt sprsml er om situasjonen ville vrt annerledes dersom lrerne fikk studiepoeng for alle kursene de har tatt gjennom skolen? Er nivet p kursene for lave til produsere studiepoeng? I s fall, burde ikke kursene bli bedre og gi dypere kompetanse? P den annen side, dakan det vre at mange lrere ikke ville valgt ta dem. Det ville krevde betydelig mer innsats enn dukke opp og lytte til foreleser.

Til slutt vil jeg si, jeg tror denne debatten hadde vrt mye mer fruktbar om lrerne hadde sluttet med denne offerrollen som de alltid tar, og heller kommet med forslag til hvordan gjennomfre de nye kravene. Offerrollen er svrt lite produktiv, og svrt lite attraktiv med tanke p sttte opp om det som kan vre legitime klager! Kjre Thorbjrn Re Isaksen, jeg lager gjerne flipped classroom til alle lrerne som trenger slik at kompetanse heves, eventuelt legg ut en anbud p Doffin!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Rammeln - neste vei til gjeldsslaveri

Money backgroundLicensed from: Pakhnyushchyy / yayimages.com

Kredittselskapene og bankene som reklamerer for kredittkort har i lang tid ftt mye pes for det. Men en samlet inkassogjeld i dette landet p 70 milliarder NOK, synes det svrt berettiget. reklamere for sette en allerede gjeldstynget befolkning i ytterligere gjeld synes for meg vre svrt uetisk. Men ingenting er s ille at det ikke er godt for noe, Luksusfellen p TV3 har gjennom dette en kontinuerlig strm av tilfellerfor produsere flere sesonger.

N som folk begynner bli mer obs p kredittkortfellen, skifter bankene og kredittselskapene litt retning. Den nye mten f deg til bruke penger du ikke har er gjennom et rammeln. Et rammeln er en type boligln der du fr innvilget en ekstra kredittramme til forbruk, akkurat som ved et kredittkort, men kredittgrensen er ofte MYE hyere. Dette er penger du har tilgjengelig, akkurat som et kredittkort, der den eneste ulikheten er at du ikke har et eget plastkort for disse pengene. Kreditten du har tilgjengelig ved et rammeln kan derimot fres til det vanlig debetkortet, og derigjennom kan det fles som om du bruker penger som er dine. FARLIGE GREIER!

Fordelen med et rammeln fremfor et kredittkort er at renten er mye lavere og slik sett er klokere enn kredittkort dersom du M lne penger. Rammelnet m ogs knyttes opp mot pant i bolig siden det er en type boligln.Finanstilsynet krever ogs at rammelnet ikke overstiger 70 % av boligens verdi, slik at dersom du har en bolig til tre millioner kroner, s kan du f et rammeln p opptil 2,1 millioner kroner. P denne mten er dette et ln som ofte er rettet mot dem som er lenger ut i livet, og som har hatt mulighet for betjene allerede eksisterende boligln til godt under 70 %. P lik linje medkredittkort betaler du kun renter av pengene du har brukt av rammelnet. Problemet er derimot at det er lett bruke mye penger, nr du tenker at det ikke skal tilbakebetales eller nr de fles som sine egne. I verste fall, den rlige renten p 2,1 millioner kroner er faktisk 84 600 kr ved 4 % rente. Alts, nr rammelnet er brukt opp har du kt utgiftene dine med 84 600 kr per r, og dette er bare rentene. Dersom du skal betale tilbake noe av lnet slik at du kan benytte kreditten p et senere tidspunkt vil belpet vre mye hyere!

Rammelnet kan virke svrt innbydende, alt jeg sier er:

ikke la deg lure til tro at dette er gratis penger ei heller mye annerledes enn kredittkort.

Ved benytte et rammeln, vre seg til oppussing, reiser eller investeringer, s vit at du bruker penger som IKKE er dine, og som M tilbakebetales p en eller annen mte! Vre seg av arvinger i ddsbo-oppgjret eller av deg selv.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekeg!

Trynefaktor = maktmisbruk fra lreren!


BILDE: www.nextimpulsesport.com

Trynefaktor har liten makt i realfagene. Riktig er riktig, galt er galt og og du skal f poeng for riktig metode selvom svaret er feil. I de andre fagene derimot, spesielt sprkfagene,har trynefaktor et stort spillerom. Mange elever opplever bli urettferdig bedmt av lreren fordi lreren rett og slett ikke liker dem, eller bare har bestemt seg for at "du er en 3'er-elev".

Trynefaktor er maktmisbruk der lreren i det stille trkker pen elev. Nr jeg gikk p ungdomsskolen hadde jeg en lrer som uansett hva jeg gjorde ga meg karakteren G (skalaen var: Lg, Ng, G, M, S der S var best). Jeg klaget hjemme og prvde snakke med lrere men fikk ingen respons. Jeg var en G-elev. Men, det kom til et punkt der jeg fikk nok.

P slutten av ungdomsskolen skulle alle levere inn en stor oppgave, sroppgaven. Da bestemte jeg meg for vise en gang for alle at jeg var sjansels, jeg ville f G uansett. S, jeg fikk tak i sroppgaven til gullungen som hadde gtt p skolen 4 r tidligere. Gullungen fikkalltid S p alt han gjorde av denne lreren. Dermed skrev jeg av oppgaven ordrett, brukte til og med de samme bildene. Det eneste som var ulikt var hndskriften og fargene jeg fargela p forsiden. Deretter leverte jeg sroppgaveni mitt navn.

Resultat var som ventet, G. S denne oppgaven var en S-oppgave nr det sto "gullungen" p den, men en G-oppgave nr det sto Vibeke Fngsrud p den.Snakk om vre sjansels! **

S hva skal du gjre dersom du blir utsatt for negativ trynefaktor? Fr du kjrer p, s srg for at du har et godt grunnlag for anklage lreren. Fremfringer, prver, stiler etc som med stor grad av sannsynlighet har ftt feil karakter. Send det gjerne til en lrer utenfor skolen som kan komme med en second opinion. Deretter spr du om f et mte med rektor. I mtet forklarer du situasjonen, fremlegger rettingene fra den andre lreren og ber om en plan for hvordan dere skal g frem videre.Det kan vre at arbeidet ditt br vurderes av en annen lrer.

Dersom jeg gikk p videregende skole villejeg meldt meg opp i faget som privatist. Betalt de 1090 kr for f den karakteren jeg fortjente. Dersom du er s god som du hevder er dette bare en sann glede, og du fr gleden av vise omverden om at du faktisk er flink i faget.

Til slutt, det som er alvorlig her ikke ndvendigvis opplevelsen av bli urettferdig behandlet, det er en del av livet. Det som er alvorlig er at det delegger snittet til eleven, som igjen kan gjre at eleven ikke kommer inn p nsket studie. Det kan videre drepe arbeidsmoralen, for hvorfor jobbe hardt med noe dersom du vet at det uansett aldri vil gi utslag. Over er kunet forslag til hvordan man kan taopp kampen. Dersom du har andre gode fremgangsmter for bli rettferdig vurdert s del det gjerne i kommentarfeltet.

I nringslivet snakker vi om det usynlige glasstaket for kvinner, i skolen heter dette trynefaktor og er kjnnsnytralt.

** For unng at dette innleggetblir veldig langt og for unng spekulasjoner: Gullungen var svrt flink og har gjort det svrt bra i livet. Det finnes ikke grunnlag i denne saken for tro at lreren gjenkjente arbeidet og ga en G for ikke ta meg i juks.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

En lrepenge - aldersgruppen 18 - 26 r har over 1 milliard i inkassogjeld!

Du tjener ikke nok for de timene du jobber!

sier jenta til moren sin. De flest ungdommer skjnner ikke hva som skal til for handle et par joggesko eller kjpe en leilighet.

I november var jeg p frokostseminar p Nordpolen skole, det var ogs Kunnskapsminister Thorbjrn Re Isaksen, konsernsjefen i DNB Rune Bjerke, Generalsekretren i Norges Rde Kors sne Havnelid og forbrukerkonom i DNB og fra Luksusfellen Silje Sandml. De presenterte et opplegg for lring om privatkonomi til barn p 5. - 7. trinn i grunnskolen. Prosjektet heter Lrepenger og er allerede p ukeplanen hos 400 skoler i landet. Burde det vre p ukeplanen til alle p mellomtrinnet i Norge?

Norge er et land med mye hyere inkassogjeld enn mange av vre europeiske naboer. I aldersgruppen 18 - 26 r er inkassogjelden 1 milliard kroner. Totalt er inkassogjelden i Norge svimlende 70 milliarder kroner! Sammenlikner vi oss med Polen ser vi at kun 26 % av nordmenn planlegger konomien sin, mens det blant polakkene er en andel p 78 %! Underskelsen viser ogs at 90 % av foreldre i Norge nsker at privatkonomi skal inn i skolen.

Fra mitt perspektiv er dette prosjekt svrt viktig. Hovedsakelig fordi det med stor sannsynlighet kan bidra til kt tallforstelse, en jevnere forstelse blant ungdom om hva som kreves for f handle ulike varer og tjenester, samt en bedre forstelse av hvorfor noen har mulighet for vre med p noen aktiviteter og andre ikke har samme mulighet.

P konferansen ble det fortalt at ca. to elever i alle klasser i Norge lever under fattigdomsgrensen. Jeg tror at dersom elevene fr strre forstelse for pengers vesen og bytteverdi, s vil forstelsen for andres situasjon ogs ke. Det er faktisk ikke slik at alle har mulighet for vre med p skidager og andre skoleaktiviteter som skal dekkes av hjemmet og ikke av skolen. Det er et tankekors at et slikt prosjekt potensielt harmakt til skape en bredere forstelse for medelevers vanskelige hjemmesituasjon.

Videre har jeg tro p at et slikt prosjekt kan vre med p gi elevene innsikt i hva et kredittkort faktisk er. Det er svrt dyre lnepenger, ikke gratispenger. Det er penger som er slik at for hver krone du bruker m du tilbakebetale 1,23 kroner. Jeg tror at dersom man setter verdien av penger, 1 krone, i samsvar med verdien av arbeid, 1 time, s vil de se hva som faktisk kreves for kjpe et par joggesko eller en ny jakke.

Tenk deg at du er under 18 r og skal kjpe deg et par sko til 1 000 kr. Du jobber p Antonsport og tjener90 kr per time. La oss si at du ikke jobber mer enn at du fr frikort fra skatteetaten. Da m du jobbe 1 000 / 90 = 11,1 time for kunne kjpe skoene. Gitt at du jobber 5 timer hver helg. Du m dermed jobbe 11,1 / 5 = 2,22 ≈ 3 helger for kunne kjpe skoene. Mnedslnnen din vil vre 5 x 90 x 4 = 1 800 kr. Det vil si at etter du har kjpt skoene s har du 800 kr til alle andre aktiviteter den mneden.

Jeg mener ungdom trenger mange slike eksempler for skjnnehva som faktisk kreves for et gitt forbruk, og for se hva som kreves dersom de drmmer om en gitt livsstil. Om du vil reise mye, hva m til for realisere den drmmen. Om du vil ha mulighet for kjpe en leilighet eller bil eller begge. Hva kreves da? Hvor mye m du jobbe? Hvor mye tar Staten i skatter? Hvor mye forsvinner til mat, hus og forsikring?

Jeg nsker dette prosjektet srt velkommen, og hper alle skoler setter av litt tid til dette i matematikk- og samfunnsfagstimene p skolen.Etter hva jeg skjnner er det snakk om 5 timer p skolen og en hjemmeoppgave, det er ikke for mye be om! DNB og Norges Rde Kors har utviklet nettressurser for hele prosjektet!

sne Havnelid Generalsekretr Norges Rdekors.BILDE: PRIVAT

Kunnskapsminister Thorbjrn Re Isaksen.BILDE: PRIVAT

Konsernsjef Rune Bjerke. BILDE: PRIVAT

Paneldebatt med blant annet de nevnte. BILDE: PRIVAT

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Hvorfor er du s redd for feile?


Lag NM i golf 1. divisjon 2013. K p banen og veldig, veldig varmt! (jeg er ALDRI blant de beste!)BILDE: PRIVAT

Hvorfor er vi s redde for feile? Hvorfor er vi s redde for ikke vre bra nok? I gr kunne vi lese om skolen i Trondheim der jentene ikke ville svmme med guttene p grunn av kroppspress. De kunne samtidig fortelle om at det ikke var skjedd noen hendelser ved skolen som underbygget dette, gutten oppfrte seg fint, det var rett og slett bare ikke noe de hadde lyst til.

Det er s mye galt ved denne avgjrelsen. Mest av alt diskrimineringen av guttene, uforsvarlig bruk av skolen svrt begrensede finansielle midler, og kulturen de bygger der alt som kan oppleves litt ekkelt og ukomfortabelt skal unngs. Er det denne kulturen, der alt kjipt kan velges bort, som fr ungdommen til vre s redde for ikke vre bra nok? At de er s redde for feile at de ikke en gang tr prve?

Jeg utviklet dyp prestasjonsangst snn i 13-rs alderen.Det var blant annet grunnen til at jeg var drlig i matte, og grunne til atjeg hadde egen oppvarming for roe tenningsnivet nrjeg spilte hndball, og grunnen til at jeg bestemte meg for spille Norges cupen i golf.

I matte har det alltid hersket en feiloppfatning om at de som er flinke i matte er genier og at dem som er drlig i matte er dumme. Jeg var s redd for havne i dumme-gruppen at jeg valgte ikke prve i det hele tatt! Etter at jeg strk i matte, hjalp pappa meg med mestre prestasjonsangsten. Han sa: " skape mestringsflelse er en lang prosess. Mestringsflelsen bygges sten p sten. N setter vi oss delml, som vi bygger strre og strre s blir vi kvitt prestasjonsangsten".

Jeg tenkte at nsket om lykkes m vre strre en redselen for mislykkes. Dette er lett si og ikke alltid like lett etterleve. Men etter alle samtalene med pappa, s bestemte jeg meg for at slik ville jeg leve livet mitt. All in,heller feile med publikum enn st p sidelinjen og se muligheten g forbi.

Jeg meldte meg p Norgescupen i golf.Dette er verste nivet i Norge, jeg kjente en del som spilte der. Jeg visste selv at jeg ville vre absolutt drligst, alle resultater ville vre offentlig og at mange ville sjekke dem. Det kjipeste var ikke at alle kunne lese hvor drlig jeg var, men at under turneringene s ville alle faktisk bevitne at jeg tydelig hadde gtt meg vill ved delta. Fallhyden var stor. Noen av dem begynte le da jeg fortalte at jeg skulle vre med!

Det som skjedde var: Nr jeg skulle sl ut p frste tee var det flere som ville overvre dette yeblikket. Jeg hatet det!Stelte meg opp til ballen, slo til og mkte balle s langt inn i skaugen at selv reven lo. Ydmykelsen var et faktum. Hva skjedde da? De rundt ble litt stive, men ellersfint lite! Det var bare sette ned ny ball, si at jeg tok en provisorisk og sl en gang til. Denne var takk og lov i spill og jeg kunne begynne runden. (Jeg har faktisk opplevd ha 5 utslag fra tee under lag NM ett r, det var et vann jeg ikke klarte sl over p Atlungstad. Gikk av med en 12'er p det par 4 hullet.)

Poenget mitt er, alle de tingene vi er redde for finnes som oftest i vrt eget hode, vr egen forfengelighet og ego. For, hva skjer om jeg spiller drlig? Da fr jeg er drlig score, og de andre ser hvor drlig jeg spiller og lurer antakelig p hvorfor i alle dager jeg er der. Hva skjer da? Da kan folk lese den drlig scoren og tenke hun spilte drlig golf. De kan sikkert ogs le av meg, som mange gjorde. Jeg spilte tidvis s drlig at jeg s at flere av spillerne fikk vondt p mine vegne. Og hva skjer da? Jeg ser at de ikke hadde taklet det jeg faktisk taklet: vre drlig p noe i all offentlighet. Jeg mottok ogs meldinger der avsender kunne fortelle meg at det ikke gikk s bra i dag. Og hva skjer da? Jeg leser meldingene og svarer med et smil, og fler meg ganske s sterk som turte feilemed tilskuere.

S svaret er: du kommer styrket ut selvom det er ubehagelig underveis, og resultatet er at det skjer egentlig ingenting. Life goes on! Og det er utrolig fint oppleve. For det er det som ofte skjer nr du ikke fr til ting du prver p: ingenting! Du m bare prve p nytt!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Er du en forelder som gjr at poden fler seg mislykket?

Fotografi av et bilde fra Alex sushi Solli plass. BILDE: PRIVAT

Opplevelsen av vre mislykket kommer som et resultat av at forventninger og gjennomfringsevne ikke samsvarer. Vi lever i et samfunn der vi alle skal vre like, men p den samme tid lager vi hundrevis av varianterfordi min unike lille pode blir lei seg. Alle skal i alles bursdag, alle fr like mye spilletid, ingen teller antall ml og alle er vinnere. Er det voksengenerasjonen som skaper klften mellom forventning og gjennomfringsevne, fordi vi ikke trr si ting som de er?

Er det slik at vi foreldre syr s mange puter under armene p ungene, at vi utvikler mennesker som ikke er i stand til ta vare p seg selv fordi de aldri har mtt motstand? Og den dagen motstand kommer, s bukker de under med alskens diagnoser fordi livet blir for tft. Deretter konkluderer vi med at dagens ungdommer har det s tft fordi forventningene er for store og det er umulig leve opp til. Hva om de rett og slett bare er s dikket og dullet med at de ikke takler livet?

Denne hplse regelen om at vi ikke skal telle antall ml i idretten fr de blir 12 r gamle, alle vinner. Hva godt frer det med seg? Det jeg lurer p er at barna oppdras i en verden som egentlig ikke eksisterer og nr realiteten banker p dren s fallerdefordi de aner ikke hvordan de skal lse problemer eller takle motgang. De er ikke trent til stille sprsmlet "Hva kan jeg gjre for fikse dette?". De er heller ikke trent til tenke at "Nei, da var det ikke meg denne gangen" eller "Jeg fr jobbe hardere s blir det min tur." Jeg er redd for at vi oppdrar en generasjon uten motstandsdyktighet og overlevelsesinnstinkt fordi de aldri fr muligheten til utvikle det.

Jeg har en far som kanskje var i rligste laget, men jeg ville aldri hatt det annerledes. Jeg husker jeg kom hjem til pappa og sa "Linn Elin og Irene vil ikke leke med meg!" Svaret fra pappa var sre enkelt: "Nei, de vil vel ikke leke med deg i dag da". Med skuffelsen som et faktum var det bare finne p noe p egenhnd eller banke p dren hos noen andre. Andre ganger kunne det vre at Irene og jeg hadde kranglet om noe. Jeg lp hjem til pappa og fortalt hvor teit jeg synes Irene hadde vrt. Pappa var penbart ikke enig, for trsten jeg fikk var "Du kan ikke forvente f en annen reaksjon nr du oppfrer deg p den mten". Sakens natur var klar, det var ikke noen galt med Irene, det var jeg som hadde oppfrt meg drlig. Hjemme hos oss var det ikke naturlig at mamma og pappa skulle backe meg for enhver pris. De sto der alltid nr de mente at jeg hadde mitt p den rene, men Herre Gud hvor lite forstelse jeg fikknr det var min skyld!For min del ble denne hndtering en mte ufarliggjre og normalisere motgang. Jeg var rett og slett ikke alltid velkommen, og det er faktisk min skyld nr jeg oppfrer meg drlig.

Det samme gjaldt p idrettsbanen. Jeg kunne komme klagende hjem og vre misfornyd med antall spilleminutter, eller at jeg ikke klarte lpe like lenge som de andre i det kalde vret fordi jeg var hjerteoperert. Jeg hadde ftt beskjed om at jeg aldri kunne bli noen maratonlper p grunn av de skadene p hjertet og lunger som hjertefeilen hadde medfrt. Pappas svar var igjen sre enkelt: "Om du skal vre med konkurrere m du trene mer og hardere enn de andre for komme i en situasjon hvor du kan bli vurdert". S jeg gjorde det. Jeg trente hjemme etter skole, trente med to lag og gjorde s godt jeg kunne. Blespilletid og resultater av det.

Sakens kjerne er at med mindre vi ikke oppdrar barna til utvikle motstandskraft, overlevelsesinnstinkter og pgangsmot s vil de bukke under nr realiteten banker p dren. Konkurransen der ute blir tffere og tffere og oppdragelsen synes bli softere og softere. Jeg tror det er i dette avviket at ungdommens flelse av mislykkethet oppstr. Hvorfortrr vi ikke vre mer rlig med barna slik at de blir bedre utrustet for livet? Igjen, jeg bare lurer?

Pappa og meg p Blgen og Moi Tjuvholmen. BILDE: PRIVAT

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

bli lrer er ingen menneskerett!


Marit Dalen Holmy (administrasjonssjef i House of Math, adjunkt med tilleggsutdanning) og meg.Bilde: HANS KRISTIAN THORBJRNSEN

I BT i gr leste jeg om 18 r gamle Maria Helle. I 13 r har hun drmt om bli lrer, mye p bakgrunn av de drlige lrerne hun selv har opplevd gjennom sin egen skoletid. Hun har en klar visjon om hvordan lrer hun vil vre:

"den lreren som ser elevene sine, som str p for gjre de bedre og som fr fram det beste i dem"

At Maria har en slikt syn p lrergjerningen, er en sann glede for en som brenner for lre bort. Det som derimot er trist er at hun falt i grus ved at hun n mtte f 4 i P-matte, opp fra den 3'ern hun har fra tidligere. Det er trist at hun sank ned i en negativ myr der livet raskt gikk fra lykke til havari, fordi det kom en endring i planene. Det er flere viktige perspektiver som br adresseres i det hun skriver. Det ene er skuffelsen ved ikke n et ml, det andre er hvordan nullstille hodet og posisjonere seg i forhold til den nye realiteten, og det tredje er at man m kunne tleog ikke alltid f det som man vil.

Skuffelsen ved ikke n et ml. nullstille hodet og posisjonere seg i forhold til den nye realiteten.

Det er kjipt lese at Marias drm gikk i vasken, spesielt etter at hun opplever ha jobbet svrt hardt for n den. Det som er viktig tenke p er at mange jobber hardt for n mlene sine. Av dem mterde aller flestep store utfordringer underveis. Mangekommer heller aldri i ml.

Ta for eksempel de 50 andre lperne som gr p ski med Johaug, Flugstad stberg, Weng, Kalla og Kovalcik. Dette er utvere som trener beinhardt, ofrer venner, familie og fritid for n sitt ml om bli best. De gir det de har, men nr allikevel ikke mlet. Jeg tipper at frustrasjonen og oppgittheten rammer dem som oss andre. Snner livet.

Det er ikke dermed sagt at skuffelsen, sinnet og nsket om kaste inn hndkle ikke melder seg. Disse flelsene er svrt legitime. Jeg kjenner jo godt den flelsen fra tiden da jeg skulle jobbe meg fra stryk i matte til studere matte. Var jammen en del drlige karakterer p den veien der, tett fulgt av frustrasjon, sinne og trer.

Jeg husker spesielt etter en dag jeg hadde sittet p lesesalen i 12 timer, og ikke kommet lenger enn en tredjedels side. Jeg ble hentet av pappa og var i ferd med begynne grte da jeg satte meg inn i bilen. Jeg fortalte hvordan nesten hvert eneste ord i den teksten var ukjent for meg, og hver gang jeg slo opp et av ordene s l det kapitler med teori jeg ikke kunne. Jeg husker pappa roligsa "tler du ikke motstand eller er du ikke smart nok til skjnne det du driver med?". Jeg husker jeg ble s forbanne og svarte noe i retning av "Jeg er faen ikke tjukk i huet og jeg tler motstand, men det m jo vre lov vre frustrert og oppgitt?!?". Med et smil i stemmen sa han "Mtte bare sjekke". Pappa er veldig irriterende p den mten der. Han har en egen evne til spre lys og pgangsmot gjennom realitet i ellers kjipe stunder. Han har alltid vrt klar p noen grunnleggende holdninger: de fleste ting i livet kommer kun ved hardt arbeid, og de frreste ting i livet er en menneskerett. Da var det bare "get over myself" og kjrer p videre.

Det er her jeg opplever at Maria n str.Hun er blitt servert en finte i kravendringen. Eneste utveien er da riste det av seg og finne veien videre. Opptakskrav endrer seg hvert semester p de fleste studier. Hun har nto alternativer: Enten gi opp og finne et annet yrke, eller finne en ny vei til n mlet. Med hennes visjoner for lrergjerningen hper jeg at hun gjennomfrer det siste. Det kommer ikke noe godt ut av den negative holdningen om at alt n er delagt. Mange med henne kommer ikke inn p studier de vil uten skrive et innlegg i avisen om at det er urettferdig.

Štle og ikke alltid f det som man vil.

Det er nemlig ikke noe problem flytte et annet sted og lese P-matte der. Maria kan ogs reise rundt og ha med seg P-mattebkene p tur, de kan til og med vre med p folkehyskole. Ingen drer er lukket. Jeg har holdt p snn en del ferier, blant annet en jentetur til Nice. Vi hadde gledet oss masse, men som du sikkert forstr fra det som er skrevet over s hadde jeg en stor jobb gjre. S p dagen nr jentene var og shoppet, p museer og gjorde annet gy, satt jeg i leiligheten og jobbet. Nr jentene kom tilbake pakket jeg vekk skolesakene, og ble med resten av kvelden. Det faget var frste gangen jeg fikk en god karakter p mattestudiene. Med innsatsen jeg hadde lagt ned over tid begynte resultatene komme.

Til slutt synes jeg det er viktig at vi tar inn over oss at vi ikke alltid kan f det som vi vil. Innpass p alle studier er ikke en menneskerett. Kunnskapsdepartementet skal ikke endre opptakskrav slik at alle kommer inn p alle studier. For eksempel: Mange nsker bli leger, men ikke alle har karakterene til komme inn. De med best karakterer kommer inn i Oslo, deretter spres skerne rundt om i Norge og Europa. Mange har ikke engang karakterer til komme inn p studiet i det hele tatt. Vi kan ikke derav konkludere med at Staten delegger folks liv og drmmer, slik BT skriver.Vi synes jo faktisk at det er greit at ikke alle kommer inn p legestudiet. Det samme gjelder jussen, ind.k, internasjonale studier og statsvitenskap for nevne noen. Endelig kan det ogs gjelde lrerstudiet.

Derfor br vi ta fra innlegget til Maria Helle at uten grunnleggende kompetanse i matematikk, s er enda et yrkesvalglagt til listen av yrker du IKKE kan f!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Lreren - viktigere enn noensinne!


Bilde: Privat

Nr klasseskillet styres av kunnskap og samfunnet druknes i informasjon, er lrerens rolle viktigere enn noen gang.

De fleste omrder i samfunnet har opplevd revolusjonerende fremskritt de siste hundre rene takket vre teknologien. Men lring i dag er som lring p Sokrates tid: n lrer og en gruppe elever. Hvorfor? Jo, fordi lrerens hovedoppgave ikke lenger bare er overfre informasjon.

Det store klasseskillet

Dagens klasseskille dreier seg mer om kunnskap enn om penger. N som skolen krever at en del av lringen skal skje i hjemmet vil dette kunne medfre dramatiske skjevheter. Foreldre som ser verdien av utdannelse og kunnskap, gir sine barn en klar fordel. Ikke minst vil barn av foreldre som har tid og kapasitet til flge opp, eller kunnskap om fagene, ha et stort fortrinn.

Den store spredningen i elevenes bakgrunn vil skape enorme avvik. Elevene vil ikke stille likt p skolen. Derfor kan det ikke vre hjemmets ansvar undervise, det m skolen og pedagogene hndtere. Vi trenger lreren.

Forretningsverdens milliardforbruk p flybilletter til ansatte, er et sikkert tegn p at personlig tilstedevrelse og relasjonen mellom mennesker som samarbeider er avgjrende for suksess. Vi vet at en personlig relasjon str mye sterkere enn et ansikt p en skjerm, at lojalitet og forpliktelse befester seg dersom relasjonen er nr.

Lreren har med sin nrhet og tilstedevrelse, makten til bygge opp motivasjon, selvflelse og troen p egen mestring.

P leting etter lett lring

Siden 1922, da Thomas Edison hevdet at filmens inntreden ville revolusjonere utdanningssystemet, har ogs tv og radio blitt spdd samme skjebne. Skolebkene skulle vike for ny lring. Eksperter skulle forelese og ettersprselen etter dyktige lrere ville bli redusert. Selv personlige tilstedevrelse ble ansett som uviktig. Dette skjedde aldri, lring ble ikke lettere og lreren ble ikke overfldig.

Det som skulle vre utdanningssystemets mnelanding kom p 80-tallet, med datamaskinen. Det var bred enighet om at datamaskinen p sikt kunne programmeres til gjre akkurat det vi ville. I dag er det nettbrett, smarttelefoner og online kurs som er i vinden. Til og med troen p en universell lringsmaskin vokser, en maskin s rask at den vil fungere som en privatlrer i alle fag.

Forskning fra flere hold viser imidlertid at videolring ikke er bedre enn bker, og at animasjoner ikke er bedre enn tegninger og figurer, slik mange hadde trodd. S lenge innholdet i de ulike metodene er likt, vil lringsutbyttet vre det samme. Det er bearbeidingen som er av betydning, ikke mediet.

Innlring styres av prosesser i hjernen. Selv om teknologien utvikler seg i et rasende tempo, forblir hjernen p stedet hvil. Tankeprosesser tar tid, og slik vil det forbli inntil vi klarer avansere prosessene, eller overfre informasjon fra en hjerne til en annen. Dette gjr lrernes rolle desto viktigere. Noen m lre oss hvordan vi skal bruke teknologien til vr fordel og hvordan vi skal behandle informasjonen den gir. Kritisk tenkning kommer ikke av seg selv.

Ny teknologi har ikke gjort innlring lettere. Den har heller ikke erstattet lreren. Vi trenger lreren, men lrerens oppgaver er i endring.

Fremtidens lreroppgaver

Jeg mener vi m omdefinere hva som er lrerens oppdrag. Det er ikke overfring av informasjon som vil vre den fremste oppgaven. Det viktigste en lrer kan gjre er veilede den sosiale lringsprosessen, motivere, inspirere og engasjere. Lreren skal utfordre, flytte grenser, stimulere til lring, dyrke frem mestringsflelse, innarbeide gode arbeidsvaner og disiplin. Han eller hun skal gi elevene troen p at selv det kjempevanskelige er mulig. Ikke minst skal lreren trene opp elevene til ta ansvar.

I den nye teknologiske hverdagen blir det ogs lrerens oppgave hjelpe elvene med evaluere og analysere. En datamaskin blir tross alt ikke mer effektiv enn brukeren. Eleven m lre tenke selv og dra egne konklusjoner.

Fremtidens lrer er en PT for elevenes hjerne. De trener opp innlringsprosesser og bygger spamfilter for informasjonsbombardementet.

Her en liten snutt fra et foredrag jeg hadde p Kongshavn videregende skole. Det var en veldig kul gjeng!!!

video:img9084

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Hurra for Re Isaksen!




Bilde: Privat

Det er med stor glede jeg leser p www.nrk.noat Kunnskapsministeren innfrer4 i karakterkrav i matte for komme inn p lrerhyskolen. Jeg vet mange lrere synes dette er tull dersom de ikke skal undervise i matte, noe jeg er dypt uenig i. Som lrer mener jeg at du burde har kontroll p de grunnleggende ferdighetene: matematikk, lesing og skriving.Igjen refererer jeg til de utallige utsagnene fra politikere og nringslivet om den hyteknologiske verden vi n lever i. P grunn av det enorme tempoet samfunnetautomatiseres og robotiseres vilmatematikkforstelse hos folk flest vre viktigere enn noen gang, og da m lrerne inneha denne kompetansen.

La oss g idybden av hva kravet om 4 i matte faktisk innebrer.Det er egentlig ikkeveldig skummelt, snarere en basiskompetanse for henge med p det som foregr i samfunnet. La meg forklare:

  • Skere m ha 4 i P-matte. Hva er P-matte?
  • P-matte er praktisk matte, og er delt i 1P for frste klasse p VGS og 2P for andre klasse p VGS.
  • 1P er et 5 timers fag (minste mattefaget i VGS).
  • 2P er et 3 timers fag (minste mattefaget i VGS).
  • Det er ca. 70 % overlapp mellom 10. klasse og 1P, alts kun 30 % nytt stoff p et helt skoler.
  • Det er ca. 20 % overlapp mellom 1P og 2P, alts kun 80 % nytt stoff p et helt skoler.
  • Temaene de skal kunne er: grunnleggende regning med tall og bokstaver, likninger, konomi, sannsynlighet, statistikk, grunnleggende forstelse av funksjoner, prosentregning og geometri.
  • Disse temaene dekker dengrunnleggende matematikkensom enhver borger burde ha innblikk i.
  • Som lrer burde man vre stdig i disse temaene, da alle fag (inkludert norsk, samfunnsfag, geografi etc.) er berrt av denne typen matematikk.

Det kan ikke vre for mye forvente at de som skal utdanne barna vre har grunnleggende kompetanse i fag (matematikk, lesing og skriving) som pvirker alle de andre fagene i skolen. Poenget med listen over er vise at kravet om 4 i P-matte er kompetansemessig fremdeles lavt.

Re Isaksen har ogs er annet svrt viktig poeng: Dersom lreryrket skal f hyere status s m det vre noe se opp til og strekke seg etter. Det ha karakteren 4 i den aller enkleste matten som finnes i norsk videregende skole kan dermed ikke vre for mye forlange.

Personlig hperjeg atkravene blirhyere, men jeg ser utfordringen da vi str i fare for ha 11 000 lrere for lite om fem r og 65 000 lrere m utdannes til 2030. Jeg tror dog at den norske skole p sikt vil har stor glede av at kompetansekravene heves. Ved at status for yrket heves tror jeg at flere vil finne yrket interessant. P den mten vil skermassen ke og flere lrere vil utdannes gitt at antall studieplasser kes. Samtidig tror jeg at dersom statusen til lreryrket heves s vil lrerne st sterkere med sine saker rent politisk, herunder arbeidsforhold og lnn.

Til slutt vil jeg ppeke at mange av disse prosessene er mye mer komplekse enn en innlegg kan rettferdiggjre. Det er snakk om holdninger i samfunnet, holdninger blant lrere, lnn, arbeidsforhold,konsekvensen av kontinuerlige endringer og reformer, mangel p helsesster og sosialarbeidere i skolen for nevne noe.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

"Du virker litt for business for barn"

Child playing with his father
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Samtale:

"Tror jeg er klar for kjreste og barn" sier jeg.

"Du virker ikke helt som typen til den slags" svarer han.

"Hva med meg gjr at jeg ikke synes vre typen?" spr jeg.

"Virker litt corporate. Business. Er mye jobb med unger" svarer han.

Dette er essensen i en samtale jeg hadde for litt siden. Kan vi fra dette konkludere at samfunnet faktisk har en underliggende oppfatning om at karrierekvinne og familie ikke kan kombineres?I r har Elisabeth Grieg (styreleder i Grieg Shipping Group og administrerende direktr i Grieg International) mottatt YS' likestillingspris for sin synliggjring av manglende likestilling mellom kvinner og menn i arbeids- og nringslivet. Hun snakker blant annet om hvordan det faktisk finnes en usynlig grense opp mot de aller hyeste stillingene i nringslivet, topplederstillingene. Det er denne usynlige grensenavisene kaller for glasstaket.

Men, det er ikke bare menn som har denne holdningen. Om jeg skal tro p alle motforestillingene jeg mter blant flere av mine medsstre, s fr jeg ikke til ha den jobben jeg har og stifte familie. Det lar seg rett og slett ikke kombinere. I denne sammenheng er det fire sprsml jeg stiller meg:

  1. Er det slik at vi ikke kan legge til rette forkvinner, slik vi alltid har lagt til rette for menn?
  2. Er mine medsstreavhengig av holde myten ved liv, slik at de selv ikke fremstr i drlig lys?
  3. Trenger mennene holde fast ved myten for minimere konkurranse fra kvinner, og holde feltet med konkurrenter s lite som mulig?
  4. Eller er det bare slik at samfunnet ubevisst mener at en kvinne vil ha hovedansvaret for familien, slik at hun ikke vil vre fullt og helt forpliktet til jobben som toppleder?

Jeg bare lurer! To av vre tidligereministre var i pappaperm samtidig...

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Myten om det late geniet m d!

Bilde: PrivatTre av mine gode venninner der alle mener at hardt arbeid er den eneste veien til mlet. Suzann Tutta Pettersen (Golfproff suzanngolf.no), meg, Caroline Halmrast (Advokat) og Sassa Rostad Braathen (grnder av facelook.no og pagelook.no).

Det hersker et alvorlig holdningsproblem nr det gjelder matte. Jeg kaller det "myten om det late geniet".

Alle kjenner vi medeleven som aldri leste lekser eller forberedte seg til prver, men som allikevel fikk toppkarakterer. I Norge anerkjenner vidette late geniet somet faktum. P samme tid lurer vi p hvordan detlate geniet fr maks utbytte med minimal innsats?

I lys av det late geniet blir det lett for oss andre konkludere med at vi selv m ha litt tungt for det. For vi andre faller ofte i n av tre kategorier: Dem som tittet gjennom leksen, leste gjennom prvestoffet en ekstra gang, og likevel ikke fikktoppkarakteren. Dem somjobbet hardt for de gode karakterene man fikk. Eller, dem som allerede hadde gitt opp matte og ikke en gang forskte.

Uansett hvilken av de tre kategoriene du tilhrte s var sprsmlet det samme:Hva er hemmeligheten bak toppkarakterer uten innsats?

Les ogs:- Den som gir opp er en dust

Etter ha undervist elever i alle karaktersjikter, i alle aldre, og innen de fleste matematiske fag, vil jeg hevde at det late geniet er en myte!

Ja, det er med skole som i idrett: Noen har lettere for det enn andre, men ingen vet hva som str i en bok de ikke har lest. Og ja, det finnes ytterpunkter her ogs, men det er ikke slik at Norge er det eneste landet der den gemene hop rent genetisk tilhrer det nedre sjiktet.

Men, det hersker et alvorlig holdningsproblem i landet, og det er "myten om det late geniet". Rettere sagt unnskyldningen til hvorfor det er greit, faktisk sosialt akseptert, vre drlig i matematikk.

Derfor: Myten om det late geniet m d!

Det vite hva som str i en bok man ikke har lest, erforbundet med superkrefter.For det krever superkrefter se gjennom omslaget p boken du sitter med foran deg p lesesalen eller p kjkkenbordet. Selv om du er s heldig at du har ftt de fantastiske notatene til han som gikk ret fr, s m ogs disse leses og bearbeides.Det kalles "internalisere", og kan beskrives som innlringsprosessen fra introduksjon til utvelse.

Nr det gjelder matematikk er ikke pensum egentlig mer enn 4-6 A4-sider, resten av boken p 200-300 sider er eksempler, forklaringer og oppgaver.

Jeg tror at 4-6 A4-sider skal kunne la seg lre av de fleste i lpet av et skoler. P den annen side er det viktig ppeke at disse f sidene har en vidstrakt anvendelse, og for beherske dem, kreves innsats og massiv oppgaveregning!

Men: Dessverre er dette eneste vei til mlet!

Ved flere anledninger har jeg truffet late genier - elever som stolt messer om hvordan de ikke har lest til prve og ftt 5'ere og 6'ere. De var s "syyykt" uforberedt, men de fikk alts toppkarakter likevel. I disse tilfellene fler jeg et ansvar: stille det viktige sprsmlet: "Hvordan vet du hva som str i en bok du ikke har lest?"

Dessverre inneholder ikke svaret rntgensyn eller tankelesingsferdigheter. Svaret er lite overraskende, men s utrolig viktig! Det lyder noe i retning av: "Vel jeg har jo lest, men ikke ordentlig. Jeg har lest boken en gang eller to og kanskje skummet en gang. Tittet gjennom notatene." Og det er i dette sekund eurekayeblikket oppstr.

Det late geni og jeg har ikke samme definisjon av hva det vil si ikke ha lest.

I min verden betyr "ikke lese" at jeg faktisk ikke har pnet boken. Det han holder p med nr han "ikke leser", er dog det samme som jeg holder p med nr jeg opplever ha forberedt meg godt! Urovekkende greier! Videre er det naturlig for meg sprre det late geniet: "Hva gjr du nr du leser og forbereder deg?" De svarer noe la: "Jeg dybdeleser teksten, deretter tar jeg notater fra den. Googler temaer og emner i teksten. Sammenligner med notatene fra timen. Besvarer oppgaver som flger teksten. Deretter leser jeg igjen det materialet som n foreligger og srger for at jeg skjnner det."

S kanskje en del av problemet ligger i pliktflelse og forstelse av arbeidsinnsats og utfrelse, fremfor intelligens.

I det late geniets verden snakker vi om flelsen av ha lest, ikke den faktiske handlingen.

Kan vi ut ifra dette antyde at det late geni lever p bakgrunn av semantikk forankret i nsket om fremst som smart? I s fall er det svrt trist at mange lider av manglende selvflelse, manglende mestringsevne og manglende tro p egne evner fordi vi ikke tar debatten om at hardt arbeid frer til resultater p alvor.

Det eneste jeg nsker f frem er at myten om det late geni ikke hjelper noen av oss.

Det hjelper ikke den skolesvake som trenger sterkere selvflelse, og ikke skoletalentet som vil trenge gode arbeidsvaner den dagen de mter et niv som krever mer enn de er vant med. For det er faktisk slik at folk er ulike og kommer med ulik ferdigheter, selv om dette fremdeles oppleves som tabubelagt i Norge.

Til slutt: Det er ikke slik at man plutselig blir drlig i matematikk.

Det er noe man jobber med over tid, lang tid. Tid brukt p ikke gjre lekser, ikke jobbe nok med pensum, ikke lre seg formler. Lang tid brukt p fortelle seg selv at dette er vanskelig, kanskje ogs innprentet fra foresatte, innbille seg selv at dette er noe man ikke mestrer.

Er du elev, s forsk et helt skoler flge rdene i lenken under. Jeg er sikker p at det kommer til gjre underverker!

Les ogs: 6 rd for mestre matte

Jeg nsker senke terskelen inn til realfagene. Det er mitt nske at redselen for ikke mestre matematikk skal senkes og p sikt fjernes. Realfag er ikke bare for genier, slik vi liker tro.

Realfag er for dem som viser arbeidsinnsats!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Denne teksten er modifisert fra en artikkelen som er tidligere publisert p www.hegnar.no

Flere tapere!


Bilde: Privat

Statsministeren sa i sin tale p NHOs rskonferanse at

"Til vre et land som har store omstillingsutfordringer, s har vi noen naturfag- og matematikkresultater som kan ta nattesvnen fra oss", og at "Svake matematikkunnskaper hos elevene er en viktig rsak til frafall. Derfor er matematikk prioritert i videreutdanningen."

Videre snakker hun om hvordan mange av dagens yrker ikke har leverett i fremtidens Norge fordi land med lavere lnnsnivvil utkonkurrere oss. Hun snakker ogs om at antall arbeidsplasser i yrker som krever lav kompetanse vil bli betydelig frre grunnet teknologien som vil gjre mange av oss overfldig. Nettopp dette er noen av mine kjepphester nr jeg er ute og snakker med elever p ulike skoler.

Elevene M f kontroll p matematikkfaget for dette er grunnlaget for de fleste fremtidige yrkesmulighetene i landet. Vi lever i et hyteknologisk samfunn og grunnstenen i teknologien er matematikk. Allerede i dag ser vi klare konturer av yrker som forsvinner ut av landet. Designarbeid til annonser, markedsfring, produkter og nett lages mye billigere i Asia enn det det gjres her hjemme. I Norge betaler vi lett 1250 kr + mva for en time med deres tjenester. Dersom du bruker arbeidskraft fra Asia kan du betale s lite som $4 ≈ NOK 32 per time. Det er bare snakk om tid fr storparten av den bransjen er borte i Norge.Dasitter de som er igjen i bransjen med andre oppgaver, slik som formidle den billige arbeidskraften til norske selskaper.

Problemet er at dersom vi ikke tarde samfunnskonomiske utfordringene p alvor og setter oss i et posisjon til konkurrere med de forutsetninger som ligger i Norge, s vil vi ende med skape flere samfunnstapere enn noen gang. Siden matematikkunnskaper ligger til grunn for de oppgaver som norsk arbeidsliv skal best av i fremtiden, s trenger vi et realt lft i matematikkforstelsen i landet. Derfor ber jeg instendig om at vi alle: foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, ssken, lrere og politikere gjr vrt aller fremste for fremsnakke matematikk og viktigheten av jobbe hardt med dette faget slik at elevene ikke faller bakp.

"Jeg har aldri trengt matte etter jeg sluttet p skolen" er ensetning mange har kastet om seg, som en unnskyldning p hvorfor de ikke gjorde det bra i matte. For mangehar opplevelsen av utsagnet ogs vrt reell.Det kommer ikke til vre tilfellet i fremtiden! Du vil miste mange muligehter og stille bakerst i ken om du n ikke tar matten p alvor.Vi trenger hjelpe hverandre dersom vi skal overleve i en stadig mer vanskelig og mer kompleks verden. Dersom du trenger et sted begynne s les denne.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Hva fr en voksen person til g til angrep mot en liten jente?



Bilde: Privat

Det har vrt for mange tilfeller av mobbing med dden til flge. Det har vrt for mange tilfeller av mobbing der utgangen er livsdeleggende for den som blir utsatt for det. Alle historiene har til felles at skolen, de voksne og nrmiljet ikke har gjort nok for avverge de tragiske utfallene. Vi p utsiden vet ikke mer om en sak enn hva som blir kjent imedia. Hva angr alle de andre sakene vet vi intet,som om det aldri har skjedd.

P den ene siden sitter deforulempede, p den andre siden sitter utveren og midt i mellom sitter skolen, fylkesmannen og barnevernet med taushetsplikt og alle de andre voksne som er i miljet.Hvorfor skjer dets lite nr de forulempede ber om hjelp?Er vi et folkuten tilstrekkelig handlekraft?

En jeg kjenner svrt godt, la oss kalle henne Vilde, opplevde en svrt vanskelig situasjon p barneskolen. Dette er n en delr siden. Klassen hennes fikk ny faglrer og han likte titte p jentene i dusjen, hjelpe dem med skru p kranene, g inn i garderoben etter at de var avkledd, hjelpe jentene med armhevninger ved holde dem p puppene. Han hadde undervist p skolen i 15 r fr han traff klassen hennes. Det var en tff gjeng med flere sterke typer, som ikke lot segblle med p denne mten. Forholdet kulminerte den 2. november det ret, da lreren sendte et brev til noen av foreldrene der han serverte flere svrt krenkende og alvorlige lgner om enkelt elever, blant annet Vilde.

Hun var 12 r og opplevde situasjonen som dypt krenkende og urettferdig. Hva fr en voksen person til g til angrep p en liten jente? Fortvilet skrev hun et brev hvor hun svarte p tiltale. Dagen etter tok hun brevet med til skolen. Vilde ble igjen etter timen for snakke med lreren om hvorfor han hadde lyet om henne. Hun overrakte han brevet og sa at lederne p skolen ogs hadde ftt et eksemplar. Han ble sint, fortalte henne at han ikke ville lese brevetsiden det ikke var personlig. De begynte diskutere. Det var s urettferdig at han kunne henge ut henne, men at Vilde ikke fikk forsvare seg, spesielt tatt i betraktning hans egne handlinger.

Det som s skjedde er det jeg opplever som s alvorlig, og som er rsaken til at jeg ba om f fortelle denne historien. Skoleledelsen hadde n mottatt et brev fra en jente p 12 r som fortalte om straffbare forhold, og ingen av dem som hadde mottatt brevet tok det serist, ingenting skjedde, ingen respons!

Situasjonen mellom elevene og lreren ble verre hvor lreren ogs truet og strupet to av guttene i klassen. To foreldre bestemte seg for flge opp saken videre. En slik lrere kunne ikke vre rundt barn og jobbe i skolen.Denne kampen skulle vise seg vre en kamp der selv skolesjefen ikke ville ta ansvar. Det som skjedde videre er som flger:

Det frste mtet var mellom de to foreldrene og lreren. Det frte ingen sted hen. Lreren kalte p sin rektor som avslo saken umiddelbart.

De to foreldreneinnkalte da bde rektor og lreren til mte. Foreldrene krevde at lreren mtte fjernes fra skoleverket og at dersom dette ikke ble gjort ville offentliggjre hele saken. Igjen gjorde ikke skolen noe med saken. Foreldrene bestemt seg derfor involvere de andre foreldrene som hadde barn i hans klasse. Elevene skulle streike. Det vil si at alle timene der denne lreren skulle undervise s skulle klassen ikke mte opp. Fremdeles tok ikke skolen affre.

En slik situasjon er en stor anstrengelse p skolen og en av foreldrene opplevde at to lrere fra skolen oppskte han p kontoret. De kom for be de to foreldrene om slutte med denne kampen og la ting ligge. Dette var ubehagelig og det varslitsomtp lrervrelset. Forelderen svarte da "hva om noe skjer med en av ungene, skal dere eller jeg ta ansvar for det?" De kunne selvflgelig ikke la denne saken ligge. Lreren mtte vekk.

Etterhvert som ordet spredte seg kom det nye historier. Folk s langt som 15 r tilbake ringt demog fortalte hva de hadde blitt utsatt for, og hvordan de ikke ble hrt etter gjentatt forsk. En kveld fant en av foreldrene en tykk konvolutt p drmatta. Den inneholdt brev til skolen fra mange ulike foreldre. Brevene var datert over mange r og omfavnet ulike hendelser som deres barn var blitt utsatt for av denne lreren.

Forholdet ble n politianmeldt. Det skjedde ingenting. Foreldrene kalte n inn til mte med skolesjefen.

Imte med skolesjefen pnet representantene for skolesjefens kontor med si at det var leit at det var et slikt problem p skolen. Foreldrenes tilsvar var at dette ikke varnytt for skolesjefen da skolesjefen hadde visst om forholdene rundt denne lrereni mange r. Da svarte de tilbake at dette ante de ikke noe om. Foreldrene kunne derimot parere med at de visste at det fantes en mappe p denne lreren hos skolesjefen, med brev fra fortvilede foreldre. Av dem som hadde kontakte foreldrene var det en rekke brevskrivere som er villig til st frem. Frst da ble det tatt tak i saken fra det offentlige, eller ble det egentlig det?

Lreren ble da flyttet til en av de andre skolene i distriktet. Dette var en av naboskolene som hadde hrt om saken. De fikk dermed nektet lreren ansettelse, og lreren ble dermedflyttet videre til en tredje skole i et annet fylke. Er det dette vi kaller lse problemet?

Selv etter s mange drastiske forsk fra foreldrene ble resultatet at deres barn var reddet, men en ny gruppe elever ble n utsatt for denne lreren. Skyldtes dette at skolesjefen var kneblet av fagforeningen oglovverket, eller var skolesjefen kneblet av feighet?

Det er mange paralleller mellom denne saken og de mobbesakene som vi de siste rene har lest om i media. Mange sitter og vet hva som foregr, noen gjr mye, andre gjr lite. Noen lukker ynene og hper at det skal g over, noen krysser fingrene og tenker at det gr nok bra. Andre sitter med makt til handle men har ikke gjennomfringsevne, de mangler guts til ta kampen. De orker ikke, det er for mye mas, det koster for mye. Det blir brk og det tar tid, innsats, og mange disputer og ubehageligheter. Mange vet heller ikke hva de skal gjr eller hvor langt de kan ta det. Jeg tenker at grensen er ndd nr du blir hrt, forutsatt at ingen andre kommer til skade.

En kamp som beskrevet i dette innlegget, eller som Odins kamp mot mobberne, eller som den 13 r gamle jenta fra Brums kamp mot sine mobbere er forferdelig krevende. De er tunge, uten enkle svar og de er langdryge. Fellesnevneren er at et stort system ofte bruker s lang tid p finne en lsning, at utfallet for den forulempede resulterer i en uutholdbar flelse av mindreverd. For definasjonen av mobbing ergjenntatt krenkende atferd over tid. Alts, en stor forskjell fra erting eller krangling.

Det er stormotstandfordi vi har etsvrt byrkratisk og tungrodd system som er vokst frem fordi vi er redde for at noen skal bli sret eller holdt utenfor.Er det feil at lreren og skolen ikke fr sette ned foten ovenfor elevene lenger, enten ved kaste dem p gangen eller utvise dem for noen dager?Er det riktig at vi ers lojale ovenfor kolleger og venner at vi ikke tr dolke dem i ryggen nr de viser uakseptabel oppfrsel?

Kampene hadde blitt mye lettere om de som er til stede i situasjonen tok ansvar og stilte ufravikelige krav, sto p sitt og la press til de blir hrt. Er problemet at vi nordmenn ikke liker stikke frem hodet? At vi er litt feige fordi vi selv er redde for blihengt ut, snakket om og dmt? Aksepterer vi mobbing forbi et viss punkt fordi vi selv blir upopulre om vi tar saken videre?

Floskelen sier at "Ingen endringer i verden har kommet smertefritt". Vi m trre vre upopulr, trre ta side og trre si at dette ikke er greit og bre de konsekvensene som kommer med hevet hode og utrettelig innsats. Det er slitsomt, det er tft, men det er ingen annen vei om vi skal f en endring. Vi kan ikke ha et system der selv skolesjefen ikke har makt til rydde opp i problemer en gang for alle.

Jeg tenker: nr en 12 r gammel jente har guts til st opp for seg og ta opp kampen mot autoriteter som lrer, rektor og skole, s m da samfunnets voksne finne styrke et sted ogs.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Drlig lrer... eller er du en drlig elev?


Bilde: ukjent

Vi er alle s flinke til skylde p den drlige lreren, men tar eleven ansvar for vre en god elev?

Det er faktisk slik at man m ta ansvar for egen lring. Det er ikke s mye som skal til, men bevisst arbeidsinnsats og gjennomfrte lekser er et minimum. Nr 30 % faller ut av videregende skole, er det legitimt stille sprsml til hvorvidt du som elev gjr din del av jobben. Jeg vil hevde at de flest av dem som faller ut av skolen gjr det fordi de ikke har gjort det de skal i forhold til skolen, og denne manglende innsatsen har vrt til stede over mange r. Det tar nemlig tid bygge dype kunnskapshull!

Jeg hevder at et hovedproblem er at kunnskapshull fra tidligere r gjr det svrt utfordrende flge med. Og verst av alt, s gjr det at mange opplever at de ikke forstr matematikk, nr det egentlig er snakk om et nivproblem fremfor et fagproblem. Konsekvensen er at du opplever deg selv som dum og evnesvak, nr dette egentlig ikke har noe med saken gjre. Resultatet blirredusertselvflelse og manglende mestringsflelse!

Ofte opplever jeg at elevene sier at de ikke skjnner likninger, men det gjr de faktisk, de kan bare ikke brkregning. S fort vi fr tettet hullene viser det seg at likninger er ganske s lette, og at det ikke er noe galt med forstelsen! For mange elever ligger svaret alts i tette hullene fra alle tidligere r. Dette kan imidlertid vre en stor oppgave! Men, det er med dette som det er med spise elefanter, en bit av gangen og til slutt er jobben gjort! Det viktigste er bare at du setter et korrekt tidsskjema p arbeidsoppgaven.For noen er det snakk om noen mneder med innsats, for andre (inkludert meg selv) er det snakk om ett til tor med intenst arbeid for ta igjen det tapte ogbygge en solid kunnskapsbase. Ja, det er ddskjipt jobbe som en gal, og i prosessen f drlige karakterer, men det er eneste medisin mot kunnskapshull. Oppsiden av gjre denne ville innsatsen er at du finner ut at du ikke er s dum som du tror, og selvflelsen og mestringsflelsen vokser i takt.

Mange klager over at arbeidsmengden blir for stor nr du skal tette hullene. Sakens kjerne er sre enkel: Det arbeidet du m ta igjen n, er det arbeidet du ikke gadd gjre nr det skulle vrt gjort! Med drlige valg kommer kjipe konsekvenser, og en stor arbeidsmengde for ta igjen tapt kunnskap er ett av dem.

S nr du n befinner deg i den situasjonen der du ikke har 5 eller 6 i matte: gjr du din del av jobben for komme i ml? Om svaret er "ja", har du laget en tidsplans du fr tatt igjen det tapte og kommet deg ajour medresten av klassen? Om svaret er "nei", hvorfor?Kan det vre at lreren er drlig fordi du ikke har satt deg ned med han og forklart saken og bedt om hjelp? Det er jo snn at de fleste problemer lser seg nr de blir snakket om. Kan det vre at du ikke har gitt lreren en sjanse til lre deg det han kan? Et hvert forhold krever innsats fra begge parter, det gjelder ogs forholdet mellom deg og lreren!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Effektive lekser = mer tid til moro!

Bilde: www.citi.io

Nr skolen er ferdigvet vi alle at arbeidsdagen sjeldent er over. Da er tiden kommet for gjre lekser. Men, hvordan gjr du egentlig lekser p en effektiv mte? Her kommer et veluttestet forslag:

TILRETTELEGGING -ditt ansvar

  1. Lekser gjres best rett etter skolen.Kom deg hjem, spis et mltid og vipp opp leksebkene. Bli ferdig med forpliktelsen!
  2. Du m vre effektiv for bruke minst mulig tid p leksene. Dette innebrer flgende:
    • Logg av face, snap, insta og andre sosiale kanaler. Alts legg telefonen et annet sted!
    • Skru av tv, serier, musikk og radio. Du trenger antakelig datamaskinen din, s srg for at du erlogget avall moroa!
    • Sett deg et sted der du jobber uforstyrret, og hvor det finnes et ordentlig bord og stol.

LEKSEREGLER I HJEMMET -alles ansvar

Dersom du ikke er alene nr du kommer hjem fra skolen, s er det smart med lekseregler i hjemmet. Disse gjelderalle medlemmene i husstanden under leksetiden.

  1. Det skal vre stille i hjemmet. Dere trenger legge til rette for dyp konsentrasjon.
  2. Dersom dere er ssken som ikke irriterer hverandre s sitt gjerne sammen. Om ikke dette er tilfellet, sitt p hvert deres sted. Dersom det ene stedet er bedre enn det andre s innfr en rettferdig fordeling om hvem som sitter hvor nr.
  3. Nr den ene er ferdig med lekser m den personen bidra til beholde roen i hjemmet. Det vil si at tv, serier, musikk og slikt skjer med hretelefoner eller et sted i hjemmet som ikke frer lyd til lekseomrdet.
  4. Det er lurt ha egenleksetidi hjemmet. I dette tidsrommet M alle ta hensyn til at lekser har forrang. Dette gjelder ogs de foresatte. Det er viktig at foreldrene respekterer leksereglene og ikke skaper sty i leksetidsrommet. Om mor eller far p dd og liv M se p tv i det tidsrommet, skaff hretelefoner. Det viktigste med avtalt leksetid er skape gode rutiner og legge til rette for konsentrasjon og lring.

LEKSEARBEIDET

Hvordan du tar inn informasjon og kunnskap kommer an p hvordan du lrer best. Noen lrer best ved hjelp av oppskrifter, andre ved hjelp av tankekart. Noen elsker teori andre trenger en mer praktisk tilnrming. Noen lrer best fra bilder andre liker masse farger. Det finnes mange ulike mter lre p, disse kan ogs kombineres, og hvordan du lrer best kan bare du finne ut av. I tiden fremover skal jeg skrive om ulike studieteknikker og hvordan de kan brukes mest effektivt. Jeg anbefaler at du tester de studieteknikker du synes virker interessante og finner studieteknikkene som passer best for deg. Felles for alle er atingen av dem er en trylleformel, men en mte for deg lre mer lettere og mer effektivt.

Da er det bare gi gass!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Ta ansvar for ungen din - jeg blir syk!

Rett fr jul var jeg sammen med familien og et vennepar. Vi s Ntteknekkeren i Operaen. Det er en veldig hyggelig ting gjre for f julestemning. Denne julen fikk jeg ikke bare julestemning, jeg fikk ogs full omgang medfeber og forkjlelse. Kicker'n er at jeg kanskje mister nyttrsaften. Ikke ta fra dette at jeg er bitter, jeg er bare syk!

Du skjnner, rett bak meg og min venninne satt en mor med en superst gutt. De ville sikkert ogs f litt julestemning. Problemet med denne superste gutten var at han var syk, forkjlet om jeg skal gjette. Det tok ikke lang tid fr den lille gutten begynte hoste. Det at noenhoster gjennom en hel forestilling er forstyrrende nok i seg selv, men det var ikke hovedproblemet. Den ste guttenholdt seg ikke for munnen, slik at hver gang han hostet s blafret det i hret mitt som en gardin i stormen. penbart irritert over dette snur jeg meg mot barnet og sender blikket.Du vet, det blikket som sier, dette der er ikke greit. Det s ikke ut til hjelpe, og hret mitt danset i takt med hosten og balletten.

Det er i utgangspunktet ganskeekkelt vite at hans basiller inntok hret mitt som hrspary fr fest! Gjentatte ganger snudde jeg meg mot denne gutten. Tilbake ser han litt stakkarslig p meg, som omjegda skulle synes at det var greit. S, etter gjentatt host snur jeg meg ytterligere rundt og sender et blikk til moren hans, mens jeg begynner en samtale med venninne min om at barnet m holde seg for munnen. Venninnen min samtykket til dette, sendt ogs et blikk og sa hyt at han mtte holde seg for munnen. Saken ble da ordnet, foruten om at den stakkars gutten hostet seg hele veien gjennom finalenummeret.

Det slutter ikke der. Denne lille gutten hadde ftt leppestiftgodteri. Jeg er sikker p at det var med god grunnTsjajkovskij ikke la inn sukkertyknasking som en del av sitt mesterverk. Det er nemlig svrt uharmonisk brk. Foruten om knasking som ble avbrutt av hostingen, s fant den ste gutten ut at han kunne sette sammen de to stykkene et leppestiftgodteri bestr av, og p denne mten f sin egen flyte. Det er gy, da kan han sikte den rett mot ret til venninnen min og blse i takt med musikken. La oss vre rlig, hun syntes det var ganske ugreit! Ungen blste, hun skvatt til og i refleks brsnur segmot mor og guttenmed detvirkelig alvorlige blikket! Blikket som sier, "hva i alle dager er galt med deg, n m du ta ansvar for ungen din!" Hun ndde ikke helt frem den gangen, s den lille superste gutten blste noen toner til fr vi begge snudde oss med lynets hastighet, blikket bde mor og barn igjen og sa "han kan ikke sitte blse flyte inn i ret p folk".

Det er jo det som er greia nr du er p forestillinger eller andre stillesteder, all kommunikasjon foregr via blikk. Blikk med ulik inntreden av aggressive yenbrynbruk, rynking p nesen og snurping eventuelt mping med munnen. Man vil jo ikke skape en scene, brke eller forstyrre andre heller.

Problemet her var jo ikke gutten, han var en superst liten fyr. Det var moren som virket ha tatt full ferie fra det vre en forelder og en oppdrager. Det burde jo ikke vre ndvendig fortelle voksne mennesker: 1) Det er ikke greit ta med smitsomme folk ut i forsamlinger fordi det er s kjedelig g glipp av morroa. 2) Vi mholde oss for munnen nr vi hoster, fortrinnsvis forske vre litt diskret. 3) Vi tar ikke med brkegodt p stillesteder. 4) Vi lager ikke egen flyte og blser i denne nr vi er publikum p en forestilling.

Konklusjonen er dermed: Hadde jeg ikke blitt syk, s hadde jeg ikke tenkt p dette etter teppefall. Men, nr jeg n n ukes tid senere fremdeles ligger p sofaen med denne gaven som fortsetter gi, s m jeg sprre: Guttens 2 timer og 15 minutter med julehygge kostet meg ca. 200 timer med hodepine, forkjlelse, kvalme og svnlse netter med vrengte lunger. Er det greit vre s ubetenksom?

Her en liten animasjon av gaven som fortsetter gi:



Hvor mange arbeidstimer har julehandelen kostet deg?


Bilde: Privat

I Norge snakker vi ikke om penger. Vi spr ikke hva folk tjener, hva noe koster eller hvor mye gjeld folk har. Om vi snakker om penger, er det med de aller nrmeste, ellers ansees det som vulgrt og svrt drlig oppdragelse. Allikevel snoker vi rundt i skattelister og andre finansportaler som kan gi et lite innblikk i naboens situasjon. Vi snakker heller aldri om hvor mye arbeid som utfres for tjene de pengene vi gjr. Med en samlet inkassogjeld p 70 milliarder, det vil si ca. 20 000 kr per person dersom vi ser p befolkningen fra 18 - 79 r, tenker jeg at vi kanskje burde begynne snakke litt om penger, og hvor mye arbeid som skal til for tjene dem.

Inkassogjelden den norske befolkning har opparbeidet seg tilsier at samtlige norske borgere mellom 18 og 79 r har brukt 20 000 kr som de ikke har, ei heller har mulighet for dekke inn. Det er derfor det er gtt til inkasso. Det er ikke penger til betale! Jeg lurer p hvordan julehandlene har bidratt til dette tallet? Tenker vi noen gang p hvor mye arbeidsinnsats vi m legge ned for handle ulike varer?

Det vimer ikke gjre som naboen, men holde ossinnenfor rammene av egen lommebok.

Vi br vre mer pne om konomi, i hvertfall internt i familien og blant venner. Kanskje vi p den mten kan slippe taket rundt det evinnelige jaget om: "n har han kjpt den, da m jeg ogs ha den" eller "de bruker s mye, da m vi ogs gjre det". Det vi m er ikke gjre som naboen, men holde ossinnenfor rammene av egen lommebok. I motsetning til hva vi liker tro i dette landet, vi er ikke like! Vi har noen felles trekk fordi vi deler en felles kultur, men p individniv er vi svrt ulike, og trenger svrt ulike ting for ha det bra. Er det ikke snart p tide slutte jage etter hverandre til butikker, hos bilforhandlere, p treningssentre og i langrennslypene?

"Hadde jeg bare visst..."

I den anledning tenkte jeg det kunne vre av interesse lage en liste over hvor mye ulike typer yrker har i timelnn.Nr jeg har gjort 1 time arbeid, hvor mye penger mottar jeg da? Etter skatt, hva sitter jeg igjen med? Hvor mange timer m jeg jobbe for kjpe et par joggesko, en middag, betale husleie, en kinobillett, ferie og s videre? Jeg tenker at dersom flere barn og voksne hadde et slikt perspektiv, s ville inkassogjelden i dette landet vre redusert. Hva om vi stile oss sprsmlet: "Hvor mange timer m jeg jobbe for kjpe denne varen?". Forbrukerkonom og programleder i Luksusfellen Silje Sandml fortalte meg i hst atden setningen som oftest gr igjen blant dem som har havnet i konomisk ufre er "Hadde jeg bare visst..."

Ble jeg for raus i julehandelen eller har jeg holdt meg til de rammene lommeboka mi tillater?

Det er derfor jeg skriver dette innlegget. Kanskje det kan vre med gjre oss mer bevisste p hva som skal til for tjene de pengene vi har, og at vi derigjennom blir mer bevisste p det forestende kjpet. Ble jeg for raus i julehandelen eller har jeg holdt meg til de rammene lommeboka mi tillater?

En full arbeidsuke i Norge tilsier 37,5 timer, lunsj ikke inkludert. Det vil si at vi p en mned jobber 37,5 x 4 = 150 timer. Dette er ikke inkludert overtid og annen innsats. Det er selvflgelig variasjon mellom menn og kvinner, og mange andreavgjrende faktorer som listene under ikke viser. Tallene er fr skatt, s om du vil vite hva som egentlig havner p lnnskontoen s m du gange det med (1 - skattesats / 100), eller f et rft estimat ved gang tallet med 0,67, da betaler du 33 % skatt. Uansett, det gir en viss oversikt. Her er en liste som er basert p tall fra Statistisk Sentralbyr. Du kan ogs bruke den linken til finne mindre generell informasjon:



Tabeller: Privat


S, hvor mange arbeidstimer har julehandelen kostet deg? Var det verdt det? Bidro du til statistikken og begynner januar ikonomisk bakrus? Eller blir januar en mned som alle de andre fordi du lyttet til din egen lommebok?Vet du hvor mange timer du m jobbe for dekke inn julehandelen og er det verdt det?

Flg med p instagram under Mattedama, facebook under Mattedamaog p snap: vibekegf

Slik endrer du matteproblemene p skolen!


Bilde: Privat

Etter at artikkelen om min egen skolereise ble publisert p www.nettavisen.nohar jeg blitt kontaktet av mange personer som opplever vre i samme situasjon. De nsker alle gjre noe med det og spr meg til rds. Tenkte derfor at jeg samler rdene i dette innlegget, slik at de som ikke trr ta kontakt ogs kan f nytte av tipsene.

  1. Det hele starter med innstillingen om at du SKAL f det til! Ikke tenkt p hva som skjedd tidligere. Du skal n begynne p nytt og denne gangen fr du det til!
  2. Denne reisen vil innebre massive mengder med innsats. Masse lesing, studering og regning av oppgaver.
  3. Dette arbeidet vil fre til massive mengder med frustrasjon som brer seg fra brystet og ut i armene. Av og til kjenner du at trene presser p. DETTE ER HELT NORMALT! Jeg kaller det voksesmerter i hjernen.
  4. Det viktigste er tett kunnskapshullene du har. Siden du ikke vet nr de begynte m du starte fra begynnelsen. Dette gjr du ved g til nettsiden www.matematikk.orgog trykke p 1. - 4. klasse. Jeg skjnner at du sikkert mener at dette er undvendig, kanskje det er det ogs. Men min erfaring tilsier at de aller fleste som sliter med matte har huller som gr tilbake til disse skolerene. Du m runde 1. - 4. klasse fr du gr videre til mellomtrinnet 5. - 7. klasse. Du trenger ikke gjre alle spillene som er der, men du m gjre: Regnemesteren, regneregn og gangetesteren. Nr dette er mestret gr du til 5. - 7. klasse og her skal du gjre:Regnemesteren, regneregn, gangetesteren og brkreser. Dette m du runde, fokuser spesielt p brkreser. Du mestrer gangetabellen nr du klarer 100 gangestykker p under 4 minutter. Det er tempoet som forventes. Slik fortsetter du gjennom 8. - 10. klasse ogs.
  5. Nr du kommer til 7. klasse kan du ha glede av boken jeg har skrevet for ungdomsskolen. Dette er et oppslagsverk for hele ungdomsskolen med oppskrifter for alt du trenger kunne til 10. klasse eksamen. Har ftt tilbakemeldinger om at den ogs funker godt for foreldre som vil hjelpe barna sine, s vel som elever som har begynt p videregende skole. Du finner den her.

Det viktigste i denne prosessen er at du selv vet at dette krever innsats over tid! Du m jobbe, du m st p og du m for all del IKKE gi deg! Suksessen ligger i repetisjon og terping. Nkkelen til all suksess er hardt arbeid over tid. Dersom du befinner deg i en situasjon der du opplever ha forskt en stund uten at det har gitt resultater, s trenger du rett og slett mer tid og antagelig en mer strukturert innsats. Det vil si:

  1. Du m legge til siden sosiale medier: telefon, facebook, instagram, snap etc.
  2. Du m legge ned alle sidene p PC'n din som ikke har med matte gjre. Det er nemlig veldig smart bruke PC til google etter ting du lurer p!
  3. Krev at familien skal vre stille nr du gjr lekser/jobber med skole. Om det er helt umulig, s sett deg p et bibliotek.

For mestre matte m du konsentrere deg om det du driver med, da m forstyrrende elementer fjernes. Du m konsentrere deg over tid og fokusere p teorien og oppgavene uten gjentatte avbrytelser. Hver avbrytelse gjr at du m begynne p nytt og tiden du har benyttet s langt er gtt til spille.

Til slutt: Dette er ditt ansvar, ingen andre sitt! Vil du bli god, s ligger det p deg, din innsats, din innstilling og din lyst til lykkes!

S g til www.matematikk.orgog begynn n:-)

Hvorfor skal elevene lre, nr lreren IKKE synes kunnskap er viktig?

Denne uken kunne vi lese at Kunnskapsminister Thorbjrn Re Isaksenfr kritikk forikke skjnne konsekvenseneav de nye kompetansekravene stilt til norske lrere. Han mener at mer kunnskap og kompetanse skaper mer trygghet i faget for lreren og bedre lring for elevene. Vedtaket om krav til mer kompetanse hos lrerne har skapt furore og de som hyler hyest erlrerne selv. Dette bekymrer meg.

Hvordan kan en yrkesgruppe som har som hovedoppgave spre kunnskap og kompetanse, alts lre folk lre, ikke tro at lring og kompetanse hjelper og er viktig? Hvordan har det seg at dem som lever av utdanne folket ikke mener at utdanning hjelper? Dette synes for meg svrt urovekkende, og noe forteller meg atsannheten antakelig fortoner seg noe annerledes.

Jeg tipper de fleste lrere gjerne vil ha mer skolering og ke sin kompetanse og kunnskap. De underviser tross alt i fag deliker svrt godt og som de har valgt vie hele sin karriere. Jeg tror derimot at mange av dem opplever melde seg til videreutdanning og ikke f plass eller mulighet. Vedtaket synes mangle en plan for studieplasser til lrerne og skolen mangler kompetanse dersom lreren forsvinner deler av tiden. Nr 38 000 lrere skal videreutdannes s vil dette skape k i utdanningssystemet. Ved langsiktig organisering ser jeg ikke at dette skal vre noe problem.

Nr det gjelder manglende kompetanse i skolene mens lrerne selv er p skolebenken, s har vi derimot et reelt problem. Hvor mange ufaglrte vikarer vil da strmme inn i klasserommene og stjele dyrebar undervisningstid? Jeg kan bidra med de ressursene vi har. Vre lrer i House of Math er mer enn faglig kvalifisert og kan gjerne stille med vikartimer i offentlig sektor. Det finnes sikkert mange andre bedrifter som kan bidra her. Til alle skoler, utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet telefonnummeret er 22 150 300, eventuelt post at houseofmath.no.

Og s til sist, dette med tilbakevirkende kraft. I denne situasjonen s vil det si at de som utdannet seg og jobbet med skole fr tiltaket ble besluttet ogs blir rammet av endringen. Etter hva jeg skjnner er dette noe som i utgangspunktet er ugreit i Norge. Jeg mener dog i denne situasjonen at det er kritisk at bestemmelsen har tilbakevirkende kraft. Hvorfor det? Fordi det finnes mange lrere der ute som ikke er sterke nok i sitt fag, spesielt i matematikk og dersom de startet i jobb for 5 r siden s skal de virke i skolesystemet i 40 r til. Alts, 40 r med elever som treffer p den manglende kompetansen. Jeg tror ogs at dersom bestemmelsen ikke har tilbakevirkende kraft s vil lrervrelset dele seg i to; de som har tilstrekkelig kompetanse (A-laget) og de som ikke har tilstrekkelig kompetanse (B-laget). Jeg tror dette kan bidra til forsure det kollegiale miljet. Dette vil ogs kunne skape store problemer for skoleledelsen nr foreldre finner ut av at de har en lrer fra B-laget, og derigjennom krever bytte klasse eller f en lrer med kompetanse. I denne sammenheng kan det argumenteres at vi p bakgrunn av dette burde droppe hele kompetansehevingen. For meg blir det som si at "hvis noen blir bedre ser vi andre drlige ut, da er det bedre om vi alle er like drlig"; dette er definisjonen av stagnasjon. Jeg mener derfor at selvom det gjr litt vondt n, svil vi alle ha stor glede av kompetansehevingennr den er gjennomfrt. Det blir som drstokkmila fr en treningskt.

S kommer kommentaren om Hvard Tjora, han mangler utdanning mener jo superlrer. Dette er n av 38 000. La oss si at det finnes flere av han, kanskje 20 % (tall tatt ut av luften) som er like flinke eller flinkere. Da er det fremdeles 38 000 x 0,8 = 30 400 som ikke er p det nivet som kreves. Dette kan skyldes manglende fagkompetanse, manglende formidlingsevne, manglende evne til se elevene sine, manglende engasjement, manglende motivasjon eller manglende struktur og forstelse for nevne noe.Jeg tror uansett at ved bli videreutdannet s blir vi stimulert, og gjennom stimuli finner vi ofte en ny giv og nye ider. Det er vanskelig for meg se at vedtaket er drlig id, det hadde dog hjulpet en mer detaljert plan for gjennomfring!

Underskelse viser: Flere foreldre hper at barna dr fr dem selv!



En underskelse utfrt i UK viser at flere foreldre nsker at barna dr fr dem! "Jeg m ha hrt feil", tenkte jeg da jeg hrte BBC Breakfastsine morgennyheter denne helgen. Men nei, underskelsen viste denne utviklingen. Det var snakk om at foreldrene var s bekymret for hvordan det skulle g med barnet at det var greiest om de var med hele veien. En ting er at vi nsker det beste for barna vre, men nr overbeskyttingen er kommet s langt at vi nsker at barna dr fr oss, datenker jeg at vi m trre slippe litt taket. La barna lse egne problemer og gi dem muligheten til fle litt p de faktiske utfordringene livet deler med oss alle.

De fleste underskelser viser at det er bedre bo i Norge enn i UK. S, kan vi dermed overfre denne underskelsen slik at den ogs gjelder norske foreldre? Etter alt dmme kan det vre atNorge ikke er s langt unna. Men, hvordan har vi havnet her? Hvordan har vi kommet dit at vi oppdrar avkom p en mte hvor de ikke er skikket til ta vare p seg selv og st p egne ben. Der foreldrene har lagt til grunn en oppdragelse, mkt veien klar for bekymringer og utfordringer, slik at avkommet har mistet evnene til ta vare pseg selv?

Eller er det bare slik at noen foreldre aldri lar poden f sjansen? At barnet faktisk har alt som skal til, men at foreldrenes bekymring gjr at de aldri fr muligheten til forske og vise at de er motstandsdyktige og fulle av ressurser. Er det denne overbeskyttingen som gjr at vi blir psykisk syke av de minste bagateller? Denne I-lands problematikken som omhandler alt det eksterne; utseende, fasade og status.

Elsker vi barna vre s hyt at de ender i hjelpelshet?

Da Halloweenpyntet 5-ring ble dyttet rundt for tigge penger



"Ut med knask og knep, inn med julebukk" kan jeg lese p mobilen min. "Festlig at vi gidder bry oss om det" tenker jeg. Jeg ser opp et sekund for kryssegaten rett utenfor Harrod's. Jeg er i London. Foran meg ser jeg en liten jente, 5 - 6 r gammel, hun gr "knask og knep" midt i byen. Hun har ansiktsmaling som en katt, og er kledd i et kattekostyme. Den lille jenta holder en oransje Halloweenbtte med mynter i hendene som hun rister for f folk til gi henne smpenger. Umiddelbart tenker jeg, "det var jo annerledes".

Jeg flger henne nedover fortauet, vi skal samme vei. En sliten kvinneskikkelse kutter inn foran meg. Hun har satt hret i topp, det er delvis bleket. Tights, boots og boblejakke, og med en sigarett i venstre hnd. Hun knuffer den lille jenta frem. Frem mot menneskene i taxiken, og litt lenger ned i gaten, frem mot menneske som sitter og venter p bussen. Det som foregr blir med ett tydelig: Den lille jenta er mors knep for skaffe penger.

Jeg fr vondt i magen, er opprrt, det er vanskelig se p. Jo mer jeg iakttar dem fremstr det tydelig at dette ikke er frste gangen den lille jenta er blitt brukt som lokkemiddel for f tak i penger. Mors holdning til datteren er uengasjert.Hun giruttrykk for sterk misnye, mens hun patter p ryken, og aggressivt dytter datteren p menneskene rundt.Jeg ser rundt meg etter en politi eller en vekter. Jeg kjenner en sterk trang til si ifra til noen.

S ble de borte.

Noen barn har dette som minner fra barndommen og Halloween.Jeg hper at vi alle tar ansvar denne helgen, begraver egne synspunkter og tar vare p de barna som mtte dukke opp p vr dr. Gi dem godter eller si "dessverre vi er godt tom". Bare for all del ta dem imot med et smil, og gi dem gode minner fra helgen.

Valgfrie lekser - en formel p skape skoletapere



Leksefrifamilie sine utsagn er i grnt.

Leksefri familieer en nettsidesom er startet avJeremias Jensen og Roger Sjursen. De mener at familien selv skal f bestemme om ungene skal gjre lekser eller ikke. Det som skremmer meg er ikke at folk ikke liker lekser, det er intet nytt under solen. Det som skremmer meg er hvordan de begrunner det, og at de tror at dette er til det beste for barnet.

P hjemmesiden forsker de skrive p en troverdig mte ved bruke ord fra forskningsverden, og henvise til forskning eller manglende forskning. Samtidig finnes det ikke en eneste referanse til noen forskere, ei heller forskningsarbeider. Dette er svrt skremmende fordi det gir inntrykk av at de vet hva de snakker om, samtidig som det blir lett for folk som ikke kjenner temaet g i fella og tro at det de skriver er sant.Det de skriver er feil, det er usant. La meg vise hva jeg mener:

Frst mter du ordet evidens.I forskning brukes evidensp lik linje som vi i dagligtale bruker ordetbevis.

Ubegrunnet pstand fra Leksefri familie, uten forskningsreferanse:

"Vi finner ingen forskning som viserfaglige fordeler av betydning ved gjre lekser.Det som viser en nyttegjelder kun mindre grupper av elever og nytten er begrenset."

Det er mange ord som kan erstattes med "lekser" nr duleter etterforskning. For eksempel homework, egeninnsats, studere og innlring for nevne noen. Denne siden viser mange forskningsartikler p omrdet, samt meta-analyser. Cooper et al(2006) fant i sin komparative analyse av lekser versus ikke lekser, at en gjennomsnittsstudent med gjennomtenktelekser scoret 23 prosentpoeng hyere, p prver i faget hvor de gjorde studien, enn gjennomsnittsstudenten som ikke gjorde lekser i faget.

Dermed virker det uklart for meg at de ikke har funnet forskning p omrdet. Mye av forskningen viser ogs at relevant lekser er et svrt sterkt verkty i lringen.

Videre skriver Jensen og Sjursen at :

"Kost/nytte.Lekser er et omfattende tiltak. For hver elev legges det ned flere tusen timeri leksearbeid gjennom ti rs grunnskole. Eleven str for mesteparten. Lrere og foreldre/foresatte bidrar ogs en del.Denne innsatsen str p ingen mtei forhold til nytteverdien."

Hvordan vet Jensen og Sjursen at "innsatsen ikke str i forhold til nytteverdien" nr de ikke fremlegger noe regnestykke eller forskning p dette? Igjen refererer jeg til nytten av lekser ved sjekke flere av forskningsartiklene p denne siden. Det er ogs forunderlig at de kan hevde dette, tatt i betraktning at de ikke en gang vet hvilken forskning som foreligger p omrdet. For ta referansen over, om snitteleven i den komparative studien scorer 23 prosentpoeng bedre med lekser enn uten, s vil det ikke vre uforsiktig hevde at denne ekstra kunnskapen og kompetansen vil kaste av seg. Spesielt vil den kaste av seg p omrder som mestringsflelse og selvflelse.

Videre p hjemmesiden kan du lese flgende punkter:

"Tid.Fritid er etknapphetsgode for mange."

Dette stemmer, tid er et knapphetsgode. Men investere i utdannelse og skole er ikke en ufornuftig mte bruke deler av den tiden du har. Jeg vil heller hevde at ikke prioritere skole vil vre et svrt uklokt valg, nr du skal ut konkurrere med en hel verden som som nettopp gjr dette. I Norge har vi det fremdeles veldig bra, men store deler av verden utenfor vre landegrenser sliter betraktelig, og de vil ha det bedre. De skjnner at nkkelen til et bedre liv ligger i utdannelse, og det er dem vi p sikt skal konkurrere med.

"Et utydelig skille mellom skole og fritid.Det er ikke sunnere for barnenn det er for voksne ta med jobben hjem."

Er vi sikre p at det er usunt ta med litt jobb hjem? Hvor kommer denne pstanden fra?

"Konflikter i leksesituasjonen.Drlige opplevelser med skolearbeid hjemme legger drlig til rette for lring p skolen."

Jeg har ikke klart finne noe forskning som underbygger dette. Det betyr derimot ikke at det ikke finnes. Jeg har uansett funnet forskning som underbygger at irrelevante eller ufordelaktig lekser kan i verste fall ha en negativ effekt p elevens prestasjon (Cooper, 2007). Dette underbygger dog ikke at lekser skal fjernes, men at hvordan lekser gis er av sentral betydning.

"Ulikhet i foreldres evner, vilje og kompetanse.Det er urettferdig og gr ofte ut over de barna som trenger mest hjelp."

Dette er en gammel pstand som gjennom de siste 100 r har hatt tilhengere i visse perioder. Jeg er helt enig i at ulike hjem kan bidra p ulik mte med lekser og hjelpe eleven i skolesituasjonen. Men da kommer vi igjen tilbake til at leksene som gis ikke skal vre for vanskelige og m legges til rette (Kohn, 2006a). Problemet med denne pstanden er atnr kun noen f familier velger reservere seg mot lekser, s vil avstanden mellom elevene som gjr lekser og dem som ikke gjr lekser ke, og med tid vil avstanden bare bli strre og strre. Dette er svrt urettferdig ovenfor de barna som ikke har mulighet til velge selv, men har foreldre som setter fotlenker p dem i kunnskapsreset. Samtlige norske politikere er enig om at det en en kunnskapsnasjon Norge skal vre etter oljen.Hvordan skal de leksefrie barna vre med konkurrere, nr resten av flokken har jobbet "flere tusen timer i leksearbeid" (Jensen og Sjursen, www.leksefrifamilie.net) gjennom rene p skole?

"Lekser i konkurranse med familietidogfritidsaktiviteter.Lekser prioriteres ofte foran aktivitet barna trenger mer og lrer mer av.(Tenk hvis jeg kommer p skolen uten ha gjort leksene...Hva slags foreldre er vi hvisvi ikke prioriterer lekser?)"

Det er spesielt i dette momentet at kunnskapsavstanden mellom elevene kan bli enda strre enn dersom lekser blir valgfritt. Flinke og resurssterke foreldre vil alltid nske hjelpe barna sine, uavhengig av om det er lekser eller ikke. Resurssterke foreldre vil nske bruke en del av familiens fritid p sikre gode skoleferdigheter. Dersom det ikke gis lekser vil ulikhetene i kunnskapssamfunnet bli enda strre, da en allerede resurssterk gruppe vil bruke fritidsressursen p skolemestring og kompetanseheving.

I tillegg, det jobbe med lekser sammen med barna er en slitsom men flott mte engasjere seg i barnets hverdag. Men det ha det litt slitsomt p barnas vegne burde ikke vre for mye be om av en forelder.

"Etikk.Lekser er vanligvis lagt opp likt for alle i klassen.Det m bygge p en antakelse om at lekser er nyttig for alle og at alle trenger det samme.Dette er som kjent ikke riktig og det er betenkelig sette alle elevertil gjre lekser for at en liten gruppe elever skal ha en eventuell nytte av det."

Dette er direkte feil. Alle elever har krav p tilrettelagt opplring, og derigjennom ogs gjennomtenkte og tilpassede lekser (Opplringsloven - det alminnelige prinsippet om tilpasset opplring). Lreren er plagt lage leksetilpassing til hver elev, eller dele klassen inn i mindre grupper der elevene er omtrent p samme niv. Dersom dette ikke gjres p skolen hvor ditt barn gr, ta kontakt med skolen og de vil besrge dette for deg.

"Psykologi.Det som er gy er lett lre og det er lystbetont gjre mer.Det som ikke er gy, skaper frustrasjon nr det forventes at du skal gjre det likevel.Mange familier opplever leksesituasjonen som svrt krevende.Diskusjoner, lokking, kjefting, trer og frykt for konsekvenser hvis leksene ikke er gjort godt nok. Barna kommer fra en (forhpentligvis) effektiv arbeidsdag p skolen og m gjenoppta arbeidet fr leggetid.I sosialkonomien finner vi et begrep som heter grensenytte.Det beskriver at noe kan ha stor nytte en eller f ganger,men s blir nytten mindre og mindre jo flere ganger det inntrer.Det samme gjelder for barna vre.Det er ikke rart om barn blir frustrerte nr hodet er fullt.Da er det hvile og variasjon som gjelder."

Den frste delen om at alt skal vre lystbetont er allerede kommentert over. Nr det gjelder den sosialkonomiske tilknytningen, s tar Jensen og Sjursen igjen feil. Resonnementet knyttet til at grensenytten avtar passer ikke s godt for leksearbeid sierErling Holmy (Senior forsker i Statistisk Sentralbyr). Hvis man holder p veldig lenge og blir utmattet, fr man selvsagt lite ut av en ekstra time. Men man kan ikke dekke seg bak konomisk teori hvis man antar at dettegjelder de frste 2-3 (?) timene av alle lekser gjennom livet som skoleelev. Her kan man antagelig med strre rett snakke seg om lese seg varm fra gang til gang.

"Ansvarsfordeling.Oppvekst handler om mer enn skolens lringsml. Foreldre og barn kan ha andre prioriteringer for fritiden enn det som forventes av skolen. Noen f tr gi beskjed til skolen om dette, men mange er lojale mot skolens prioriteringer i frykt for bli oppfatet som drlige foreldre."

Til slutt opplever jeg en arrogant holdning fra Jensen og Sjursen nr de sier at foreldre faller i n av to kategorier. Dem som er imot lekser, og dem som er imot men ikke trr si ifra. Hva med alle oss andre som er for lekser? Oss som tror at det er et viktig verkty i lringsutviklingen? Vi som tror at litt motstand er sunt, og at det lre jobbe p egenhnd er en svrt viktig egenskap vi alle trenger utvikle? Hva med alle oss som tror p mengdetrening og repetisjon? Vi som tror at studieteknikk er et viktig verkty i videre studier og i arbeidshverdagen? I flge Jensen og Sjursen finnes ikke denne kategorien. Det stemmer ikke. Her er jeg!

Jeg tror uansett at det er mye hente ved evaluere mten dagens lekser gjennomfres.

Referanser:

Cooper, H., Robinson, J. C., & Patall, E. A. (2006). Does homework improve academic achievement? A synthesis of research, 1987?2003.Review of Educational Research, 76(1), 1?62.

Cooper, H. (2007).The battle over homework(3rd ed.). Thousand Oaks, CA: Corwin Press.

Kohn, A. (2006a).The homework myth: Why our kids get too much of a bad thing. Cambridge, MA: Da Capo Press.

P-matte - skolehistoriens strste bjrnetjeneste!



Alle skal ha to r med matematikk p videregende skole studiespesialisering. Dette er kravet fra Utdanningsdirektoratet. Mten dette kravet gjennomfres er et spill for galleriet, og resultatet er en av skolehistoriens strste bjrnetjenester.

I overkant av 70 % av alt du lrer i P-matte har du lrt tidligere!

Alts,i underkant av 30 % av hele pensum er ny informasjon. Med denne andelen ny kunnskap, kan vi da si at en elev har to r med matematikk p videregende skolen? Er det ikke slik at det er ny lringsom skal definerer omfanget? Til tross for at andelen ny kunnskap er s liten vareksamensresultatene vren 2015 en skandale:

  • I 1P (VGS1) fikk ca. 58 % av elevene karakteren 1 eller 2.
  • I 2P (VGS2) fikk ca. 63 % av elevene karakteren 1 eller 2.

Jeg mener bestemt at rsaken til disse tallene hovedsakelig skyldes fire hovedutfordringer:

  1. I Norge er det fremdeles greit vre drlig i matte, fordi faget ansees som vanskelig. Selvflgelig ikke greit!
  2. Matematikk krever innsats over tid, inkludert lesing, pugging og masse regning. Dersom du ikke gjennomfrer dette vil du falle av, og bli liggende etter. Nr dette frst er skjedd, er det igjen greit si at det er for vanskelig og for mye til klare ta igjen. Det fr g som det gr. Selvflgelig ikke greit!
  3. I en iver etter tilrettelegge for hver elev, krever mange foreldre at nivet skal settes ned fremfor kreve mer arbeid. Nr nivet legges under gjennomsnittet dannes en stor baktropp med store kunnskapshull. Da blir avstanden mellom elevene p hvert klassetrinn strre og strre for hver uke som gr, og akkumulert ved endt ungdomsskole er nivforskjellene dramatiske. Dette er ikke greit.Tilrettelegging er ikke et triks til mindre lekser og mindre arbeid, men et flott verkty og tiltak for dem som faktisk trenger det.
  4. Mange bker mangler teori og tilstrekkelig forklaringer. Dette gjr det svrt vanskelig for eleven og for foreldrene lese seg frem til det de skal kunne. Jeg tror dette bunner ien grunnleggende holdning om at noen ting skal du skjnne selv. Dette er ikke greit.Min filosofi er at dersom jeg kan det, s er det gydele det med deg i bkene mine.

Dersom du n skal velge matte, VELG T-MATTE! Ikke fordi jeg sier det, men fordi fremtidens samfunn krever hyere matematikk-kompetanse enn noen gang tidligere. Dersom du allikevel velger P-MATTE er det ditt ansvar srge for at du ikke blir en del av statistikken over. Innsats over tid er nkkelen til suksess.La meg sitere Petter Stordalen:

Skole handler ikke om f gode karakterer, det handler om utvikle god karakter!

Kort oppsummert: Det gjr jobben p skolen definerer god karakter. Det skulke unna jobben p skolen og skulke unna leksene definerer ikke god karakter. Med innsats kommer gode resultater til slutt, om du vil eller ikke.

"Norske lrere er sytepaver" - fordi opinionen ikke ser hva som faktisk foregr p innsiden



I gr skrev jeg et blogginnlegg som harftt mange lrere til se rdt. Det er veldig bra! Formlet med innlegget var skape debatt og provosere. Jeg nsket skape en debatt der mangelen p metaperspektiv hos lrerstanden, samt lrerens positive bidrag kom frem. Det var akkurat dette som skjedde.

Fortsatt mener jeg at vi som lrere ikke ser hvordan vi oppfattes uten ifra, og at vi derfor ikke oppnr det vi nsker. Dersom vi hadde hatt opinionene p vr side, ville sttten vrt strre og arbeidet med viktige saker vrt enklere. I lringsyemed snakker vilrere ofte om oppn et metaperspektiv. Det er frst nr vi oppnr metaperspektivet at vi fr overblikket og ser totaliteten i et bilde. Jeg mener at lrerne ikke har et metaperspektiv p egen situasjon i samfunnsdebatten. Vi sliter med se hvordan vi fremstr ovenfor dem som ikke er i klasserommet og p innsiden av skolen. Jeg tror vi kommer lenger om vi retter blikket mot dette imageproblemet og spr hva vi kan gjre for endre opinionenes oppfatninger.

Hvorfor blir lrerne indignert av kritikk? Hvorfor kan vi ikke komme med konkrete og sakelige tilbakemeldinger. Hvorfor er det svrt ofte en undertone at de som ikke er enig er idioter? Svaret er enkelt. P lik linje som at vi ikke vet hva som foregr p innsiden av andre yrker, s vet ikke folk flest hva som foregr p innsiden av skolen og lrerens hverdag. Hva som skjer i en butikkansatts hverdag er ikke like viktig for mannen i gata, men det som skjer i skolen angr og omfatter oss alle. Folk trenger mer informasjon og jeg mener at lrere og skoleledere burde ta ansvar om informere om dette.

Opinionene ser ikke hva som skjer p innsiden, det kan vi heller ikke forvente nr vi som lrere ikke fokuserer p formidle det. Det er lett ta det som fungerer for gitt, og kun ta til ordet nr de negative tingene dukker opp. Nr vi i tillegg tar til ordet med indignert og aggressiv forsvarsposisjon, bidrar nok ikke dette til endre synet p lreren. Det er med forstelse at mange lrere opplever at det de gjr aldri er bra nok, men jeg mener at den urettferdige holdningen skyldes nettopp det ubalanserte bilde som vi selv er med p skape. Jeg tror at om vi gjr en massiv holdningsendring og begynner spre om oss med de positive tingene vi opplever i lrerkollegiet og i klasserommet, s kan vi snu trenden ved ta ansvar for egen situasjon.

Lrerne "syter" ofte fordi de har grunn til det. Mange reformer og et kort tidsrom, gjr at det ofte blir nye og omfattende retningslinjer som skal implementeres raskt. Dette kommer ofte som et resultat av regjeringsskifte hvor langsiktigheten i prosjekter ofte er 4 r. Det virker ogs som om flere av endringene ikke er strategisk gjennomtenkte med tanke p gjennomfring, hvilket bidrar, med rette, til frustrasjon og endringsuvillighet blant lrerne. Opinionen er ikke p innsiden av denne hverdagen, og ser derfor ikke omfanget og de alvorlige konsekvensene av mangelfulle handlingsplaner. Mitt poeng er at opinionen trenger vre p innsiden og se hva som foregr for skjnne at det ikke er snakk om "syting", men en reell bekymring for utviklingen av norsk skole. Vi m derfor "skryte" og vre "selvgode", eller rett og slett fortelle om det positive som skjer og ting vi er stolte av.

Aftenpostens artikkel om 38 000 lrere som blir avskiltet gir inntrykk avat lrerne ikke vil ta mer utdanning. Jeg tror ikke dette er tilfellet for lrergruppen som et hele. Jeg tror at lrere flest er superpositive til videreutdanning. Prosessen m derimotvregjennomfrbar og ikke skade lringen til elevene mens videreutdanningen og kompetansehevingen utfres. Det sier seg selv at du ikke kan avskilte 38 000 lrere i 2015. Dersom du ikke har fikset disse ekstra studiepoengene p 10 r, s er det greit bli avskiltet. Alle yrkesgrupper er i utvikling og ytterligere kompetanse kreves.

Vi som lrere har et ekstremt viktig yrke med et ufattelig ansvar. Vi burde ogs vise omverdenen alt det positive som foregr p innsiden og samtidig tenke over hvordan vi fremstr utad. For det er nettopp dette grsdagens blogginnlegg handler om. Vi som lrere fremstr som "sytepaver" fordi vi, frem til n, ikke har klart danne et mer nyansert bilde av lrerhverdagen. Det kan s diskuteres hvorvidt det er lrerens ansvar fremme et positivtbildet. Jeg tenker det er med dette som med kollisjon med buss. Det er ikke s viktigom du har retten p din side, i kollisjon mellom menneske og buss vinner alltid bussen. Ved fremme positive sider i lrerhverdagen s vinner alltid lreren.

Norske lrere er sytepaver, og ingen orker folk som syter!



Hvorfor er lrerne ALLTID misfornyde? Hvorfor er alle forslag drlige? Og, hvorfor er livet som lrer s grusomt? Jeg blir s svett i rene av den intetendende klagesangen franorske lrere.

Norske lrere gjr et utrolig viktig arbeid, og har stor makt og innflytelse p barna vre. Mange norske lrere gjr et fantastiske arbeid, og de fleste mennesker jeg mter har hatt n eller to lrere som har satt sitt spor p en positiv og inspirerende mte. Problemet derimot, er ikke alt det flott som skjer p de ulike skolene og den innsats som legges ned, men det evinnelige maset om at livet som lrer er forferdeligtil enhver tid.

Nesten aldrihar jeg hrt lrerne vre positive til endringer, forbedringer eller tiltak. Ei heller mte de faktiske urettferdigheten p en annen mten enn atter en klagesang. Det blir som den kjipe venninnen som klager uansett hva hva venninnegjengen skal gjre. Til slutt lukker gjengen rene og lar henne tute og grine, det blir jo feiluansett. Med lrerne er det alltid noe galt: for lav lnn, for lite midler, feil tiltak, feil foreldre, feil milj og n sist feil med videreutdanning. Jeg er ikke lrer i det offentlige, og m derfor ha gtt glipp av kurset: pottesur og misfornyd - en grunnholdning i yrket.

Eller er det slik at lrerne egentlig er fornyde og trives med masse av det som gjres, men at de som leder organisasjonene deres har laget en sytekultur? Noe av det viktigste jeg jobber med blant vre 80 lrere er vre positive, vre lsningsorienterte, vre p hugget, bygge hverandre opp, gi skryt, og smile og spre glede. Jeg tror at opinionene er svrt lei av hre sytekoret fra lrerne atter en gang. Det blir som gutten som skrek "ulv, ulv!". Vi andre lukker rene og lar dem holde p til de blir hese. Hvorfor skjnner ikke lrerne at dersom de leder med resultater og positivitet, s er det lettere f gjennomslag fordi opinionen lettere vil lytte?

Min far sa alltid

Vibeke, det er lettere lokke bier med honning enn eddik!

Tenker at det var et klokt innspill.

Jeg opplever meg selv som en av lrerne i Norge, og jeg vil ikke vre en del av en gjeng som har s drlig innstilling. Tenk om jeg skulle snakke til en av mine lrere slik som lrerne snakker til opinionen. Hvordan i alle dager skulle jeg da skape gjensidig respekt, bygget et samarbeid og skape en positiv utvikling!?!

Vi har alle en historie - Jeg skulle d fr fylte 12 r



Jeg ble fdt veldig syk. Det var det ingen andre enn mammaen min som skjnte. Hun hadde en datter som ble lilla nr hun ble matet eller anstrengt seg. Det surklet og buldret i brystet mitt. Ingen skjnte hvorfor. Mamma tok meg til legen gang p gang, men de fant ikke noe galt med meg. Omgivelsene begynte tvile, og mamma var i ferd med bli den hysteriske moren. En dag, da jeg var 9 mneder gammel, skulle hun atter en gang til legen med meg. Det var en vikar som denne gang gjorde underskelsen. Han tok frem stetoskopet, lyttet p hjertet og sa

Fru Fngsrud, deres barn er alvorlig syk.

Mamma ha fortalt at hun flte lettelse selv om beskjeden var tung. Hun hadde rett, alt maset om den sjuke ungen var riktig. Det var ikke hun som var en hysterisk mor. Endelig kunne vi f hjelp til finne ut hva som var galt.

Det var ikke mange underskelsene fr de bekreftet at jeg hadde to hull i hjertet (ventrikkel septum defekt, VSD). Det ene hullet viste seg gro av seg selv, men det andre hullet forble uforandret. Den type fdselsfeil som jeg hadde innebar at blodet ikke ble fraktet rundt i kroppen slik det skulle. Det ble pumpet frem og tilbake gjennom hullet. Dette var alvorlig. Kroppen fikk ikke tilstrekkelig med oksygen, ei heller alle de andre stoffene som blodet har til oppgave levere rundt i kroppen. P dette tidspunktet var det ikke mange barn i verden som hadde blitt operert for denne typen hjertefeil.

De regnet med at jeg kunne bli 12 r gammel

uten operasjon.Det var n snakk om se hvordan utviklingen gikk og finne det optimale operasjonstidspunktet.

S en dag i begynnelsen av september 1981, etter to r, kom brevet fra Ullevaal sykehus. Min tilstand var dramatisk forverret og jeg mtte opereres innen noen dager. Hjertet, lungene og nyrene var dramatisk redusert og det var alvorlige komplikasjoner. utsette operasjonen ytterligere ville uopprettelig delegge de indre organene. For noen r tilbake overleverte mamma meg bunken med brev som hun og pappa hadde mottatt gjennom de to rene vi gikk og ventet. Bunken var tykk, det m ha kommet brev omtrent hver uke.

N begynte jobben med finne verdens beste sykehus. Hvor hadde de kompetanse til utfre en slik operasjon. Min onkel p det tidspunktet var overlege p Ullevl sykehus og ble satt p saken. Han kom tilbake med flgende informasjon:Det var et sykehus i Chicago og Ullevl sykehus som var fremst i verden p denne typen operasjon. Hva er oddsen for at jeg skulle bo tjue minutter unna det sykehuset i verden som hadde strst kompetanse p akkurat den operasjonen jeg trengte!?! Valget var lett. Ullevl sykehus skulle utfre operasjonen.

Den 9. september 1981 ble jeg rullet inn p operasjonssalen, 2 r og 9 mneder gammel. Operasjonen skulle ta 8 timer. Brystet skulle skjres opp, brystbenet klippes fra bunn til topp og tenger skulle settes for pne brystkassen slik at de kom frem til hjertet. Der inne skulle noen holde hjertet mitt i hnden og sy igjen hullet med trd laget av kattetarmer. Nr det var gjort skulle brystkassen brekkes tilbake, huden sys sammen og jeg skulle bli fin som ny. Det ble 118 sting av det, og et arr i hjertet som n ser ut som en V.

Det passer atjeg heter Vibeke. Storessteren min valgte det. Det betyr kamp, krig eller strid. Dessuten har jeg alltid sagt atV str for vinner, dapasser braat det ersydd fast i hjertet mitt!

Kroppen rister av sinne og frustrasjon!



"Jeg ble fritatt fra matte p ungdomsskolen" sier XO. "Du?!?" sier jeg mistroisk. "Det er ikke noe galt med deg! Du er jo kjapp i ntta!". Hun forteller at de utfrte flere tester p henne. Konklusjonen var at hun burde fritas for matte. Hun skulle flge undervisningen, men ikke vurdering. Dette var de alle enige om, skolen, kommunen og hjemmet.

Nr hun forteller historien kjenner jeg at hrene reiser seg i frustrasjon og sinne. Hvorfor gir viopp s lett, vi som har ansvar? Hvorfor er det ikke greit at vi modnes i ulikt tempo? Hvorfor skal alle som ikke ligger p kurven diagnostiseres? Konsekvensene for elevene er dramatiske og ringvirkningene enorme. Foran meg str en ung kvinne, tidligere Elleblogger. Hun har jobbet to r i London, i et av verdens mest konkurransedrevnearbeidsmarkeder, der steg hun raskt i gradene. Hun har masse evner og pgangsmot. Mten hun er blitt behandlet av dem som skulle vist henne veien er hrreisende. Sviket hun har opplevd gjr meg trist, frustrert og engasjert.

XO kontaktet meg fordi hun skal ta opp 12 fag dette skoleret, 6 fag til jul og 6 fag til sommeren. Hun har ikke mange positive assosiasjoner til skolen. XO vil ha hjelp til lage en plan og hjelpe henne med gjennomfre den. Hun har bestemt seg for studere p universitetet, og trenger 5 i karaktersnitt for komme inn p studiet. Selvflgelig vil jeg bidra med det jeg kan!

Jeg har kartlagt og kunnskapshullene er enorme! Det frste hun har ftt beskjed om er gjennomg 1. til 4. klasse p www.matematikk.org.Nr det er gjort mtes vi for lage en plan of attack. Med etstramt regime, lange kvelder og full innsats blir dette suksess. Gleder meg til jul 2015 og sommeren 2016.

N manes det til kamp, mlet skal ns!

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!