hits

januar 2016

Kompendium i Basisferdigheter & Regneteknikk

Kompendiet i Basisferdigheter & Regneteknikkhar som forml tette hull og ve regnetekniske ferdigheter. Kompendiet tilhrer Superkurs i Regneteknikk og har forklaringer og oppgaver som tar for seg: Tallinjen, faktorisering av tall, gangetabellen, brker, bokstavregning, parenteser, faktorisering av bokstavuttrykk, potenser, kvadratsetningene, linere likninger og andregradslikninger. Passer for alle som vil bli flinkere til regne.

PRIS: 229 kr

KAN BESTILLES HER

Superhefte U

Superhefte Ungdomsskolen er et oppslagsverk som omfatter hele pensum for 8., 9. og 10. klasse. Dersom du gr p videregende skole kan Superhefte Ungdomsskolen vre det ideelle hjelpeverkty for tette hull.

Spesielt er Superhefte Ungdomsskolen et utmerket verkty under eksamen del 2, da eksamen i 10. klasse omfatter hele ungdomsskolepensumet. Avgangselever har kun tilgang til sine egne bker, og ikke bker p de andre trinnene. Derfor er det lurt ha Superhefte Ungdomsskolen ved din side. I tillegg til generelle formler har boken gode forklaringer, eksempler og figurer for illustrere teorien. Derfor er Superhefte Ungdomsskolen ogs et godt oppslagsverk og sidelitteratur hele ret.

PRIS 399 kr

KAN KJPES HER

Sndagsgrublis uke 4

Sndagens oppgaver krever kunnskap om gangetabellen og litt skarpt syn. Alts, her er det muligheter for alle. Kos dere med disse!

Oppgave 1

Hvem ser du p bildet?

BILDE: UNKNOWN

Oppgave 2

Hvilket tall kan du sette inn for ?

7, 14, 21, 28, 35, 42, 49, ?

Oppgave 3

Hvilket tall kan du sette inn for ?

3, 7, 6, 5, 9, 3, 12, 1, 15, ?

God helg!

For flere oppgaver trykk her!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Superhefte VGS

Superhefte er et komprimert teori- og forklaringshefte som er ment dekke hele pensum i faget. Superhefte skal kunne fungere som stttespiller under del 2 av eksamen, hvor bruk av hjelpemidler er tillatt. Dette er et oversiktlig pensumsverkty, et kjapt og effektivt formelhefte som kan brukes gjennom hele skoleret. Med Superhefte nsker vi tilby et lett forstelig hjelpemiddel p vei til et godt resultat.

PRIS: 199 kr

KAN KJPES HER

Superkjapt VGS

SuperkjaptTMer en ny superserie utviklet av Vibeke Gwendoline Fngsrud, daglig leder og eier av House of MathTM. SuperkjaptTM-serien bestr av syv bker, ett for hvert av matematikkfagene p studiespesialisering. Serien inneholder all teori, Geogebra- og Exceloppskrifter, samt eksamensrelevante eksempler som du trenger for forberede deg til eksamen. Kompendiene er lettleste og er ment som et lavterskel tilbud til fagene. Et kjapt og effektivt oppslagsverk som br brukes gjennom hele skoleret s vel som rett fr eksamen og muntlig. SuperkjaptTMkan brukes p del 2 av eksamen.

PRIS: 399 kr

KAN KJPES HER

Lrdagsgrublis uke 4

Lrdagsoppgavene denne gang krever at du kjenner til trekanten, litt tall og gidder google grunnstoffene i det periodiske system. Kos dere!

Oppgave 1

Hvor mange trekanter ser du i figuren?


BILDE: UNKOWN

Oppgave 2

Hvilket tall skal inn for ?

2, 6, 12, 20, 30, 42, 56, ?

Oppgave 3

Hvilket grunnstoff skal inn for ?

H, He, Li, Be, B, C, N, O, F, Ne ?

God helg!

For flere oppgaver trykk her!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Rammeln - neste vei til gjeldsslaveri

Money backgroundLicensed from: Pakhnyushchyy / yayimages.com

Kredittselskapene og bankene som reklamerer for kredittkort har i lang tid ftt mye pes for det. Men en samlet inkassogjeld i dette landet p 70 milliarder NOK, synes det svrt berettiget. reklamere for sette en allerede gjeldstynget befolkning i ytterligere gjeld synes for meg vre svrt uetisk. Men ingenting er s ille at det ikke er godt for noe, Luksusfellen p TV3 har gjennom dette en kontinuerlig strm av tilfellerfor produsere flere sesonger.

N som folk begynner bli mer obs p kredittkortfellen, skifter bankene og kredittselskapene litt retning. Den nye mten f deg til bruke penger du ikke har er gjennom et rammeln. Et rammeln er en type boligln der du fr innvilget en ekstra kredittramme til forbruk, akkurat som ved et kredittkort, men kredittgrensen er ofte MYE hyere. Dette er penger du har tilgjengelig, akkurat som et kredittkort, der den eneste ulikheten er at du ikke har et eget plastkort for disse pengene. Kreditten du har tilgjengelig ved et rammeln kan derimot fres til det vanlig debetkortet, og derigjennom kan det fles som om du bruker penger som er dine. FARLIGE GREIER!

Fordelen med et rammeln fremfor et kredittkort er at renten er mye lavere og slik sett er klokere enn kredittkort dersom du M lne penger. Rammelnet m ogs knyttes opp mot pant i bolig siden det er en type boligln.Finanstilsynet krever ogs at rammelnet ikke overstiger 70 % av boligens verdi, slik at dersom du har en bolig til tre millioner kroner, s kan du f et rammeln p opptil 2,1 millioner kroner. P denne mten er dette et ln som ofte er rettet mot dem som er lenger ut i livet, og som har hatt mulighet for betjene allerede eksisterende boligln til godt under 70 %. P lik linje medkredittkort betaler du kun renter av pengene du har brukt av rammelnet. Problemet er derimot at det er lett bruke mye penger, nr du tenker at det ikke skal tilbakebetales eller nr de fles som sine egne. I verste fall, den rlige renten p 2,1 millioner kroner er faktisk 84 600 kr ved 4 % rente. Alts, nr rammelnet er brukt opp har du kt utgiftene dine med 84 600 kr per r, og dette er bare rentene. Dersom du skal betale tilbake noe av lnet slik at du kan benytte kreditten p et senere tidspunkt vil belpet vre mye hyere!

Rammelnet kan virke svrt innbydende, alt jeg sier er:

ikke la deg lure til tro at dette er gratis penger ei heller mye annerledes enn kredittkort.

Ved benytte et rammeln, vre seg til oppussing, reiser eller investeringer, s vit at du bruker penger som IKKE er dine, og som M tilbakebetales p en eller annen mte! Vre seg av arvinger i ddsbo-oppgjret eller av deg selv.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekeg!

"Mamma og pappa, vet du egentlig hva som er best for meg?"

BILDE: UNKNOWN

En tysk venninne har alltid sagt til meg:

Det er lett vre god i Norge, fordi folk flest ikke jobber hardt!

Dersom folk flest slutter med lekser vil de med ressurser fortsette jobbe. Da vil ulikhetene ke i takt med innsatsen deres. Fordi mye av konkurransen forsvinner, er det avskaffe lekser en gavepakke til dem som har ambisjoner, resurser og er innstilt p at livet handler om mer en fritid og kos. Det er ogs en festkveld for dem som ser at utdanning og kunnskap er nkkelen til den internasjonale konkurransen om arbeidsplasser i Norge. Dersom det blir gjennomslag for valgfrie lekser, vil resultatet bli en walk overtil dem som mener utdanning krever innsats og arbeid. Et samfunn som i fremtiden skal leve av kunnskap m oppfordre til merkunnskapservervelse, ikke legge til rette for en kunnskapselite.

Jeg tror nemlig ikke at kendeulikheter handler omlekser eller ikke-lekser. Det handler om hva slags liv hver og en av oss villeve, og hvilken risiko hver og en er villig til ta. Mennesker som er en ressurs i seg selv, mennesker med ressurser, mennesker med ambisjoner, mennesker med vitebegjrlighet, mennesker som har lyst til komme seg en vei, mennesker som har lyst til f til noe; disse menneskene vil fortsette jobbe med fag og med barna sine, fordi de tror det er til det beste for dem. De tror barna vil f et rikere liv, med mindre usikkerhet og tryggere rammer.

Derimot vil de familiene som velger at sine barn ikke skal gjre lekser, slutte jobbe med skole eller fag utover det de fr beskjed om. Det er i dette tilfellet berettiget anta at debatten har rett, disse barna vilfalle langt baksammenlignet med dem som velger gjre lekser. Ogs i denne gruppen finnes mange ressurssterke mennesker, men demener at fritid er nkkelen til et godt liv. Valget om leksefri tar de av samme rsak som lekseforkjemperne. Nemligfor skape et rikere liv for barna sine, men de mener at et rikere liv bestr av andre ting en jobbtrygghet og karriere. Det er ogs nrliggende tro at det erleksemotstandernesom kommer til klage over at prven ikke dekket det de forventetgjennom jobben gjort iskoletiden, ei heller at tentamen og eksamen ble for vanskelig. Men la oss krysse den broa nr vi kommer dit.

Uansett, fordi dette er et verdisprsml er utfordringen at det ikke finnes enrett eller galt i saken. Utfordringen er at vi lever i et samfunn der folk flest kan gjre som de vil, og polarisering oppstr. Jo mer polarisert samfunnet vrt blir, desto mervil denne polariseringen i seg selv skape store ulikheter. Det faktum kommer vi ikke unna. Det er som de som valgte drive med langrenn som sport og oss som valgte kose oss med langrenn noen helger i ret. Det tok ikke lang tid fr de som trente mye langrenn gikk sirkler rundt oss andre.

S,til syvende og sistm du velge hvilken gruppe barnet ditt skal vre en del av, sportsgruppaeller mosjonistgruppa? S, mamma og pappa,

vet du egentlig hva som er best for meg?

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Penger, ikke lenger den strste motivator!

I dag har jeg vrt i Bod p opplringskonferansen i Nordland for holdt foredraget "Fra supertreig til superkjapp i matte". Dette er et motivasjonsforedrag som jeg gir til lrere s vel som elever, og det fokuserer p hvordan mestre matte eller hjelpe andre med mestre matte.

I den anledning synes det spennende snakke om hva som motiverer oss. Det er nemlig ikke penger som ndvendigvis er den strste driveren! Vi nsker bli sett, hrt, forsttt, utfordret og fle at vi bidrar med noe viktig.

Allikevel tenker mange av ossat den strste motivatorener penger. Sannheten rundt penger som motivator er at det stemmer for visse oppgaver. Utover dekke det man anser for vre et fint liv, er det andre ting som fr oss motivert og inspirert til jobb og bidrag utover vanlig arbeidstid.

Mening, bruke tiden sin p noe som gir mening i ens liv, det er en sann motivator. Jeg husker selv nr jeg startet House of Math, ingen av de jeg ansatte var veldig opptatt av lnnen. Ei heller hjalp det motivere til arbeid ved si at de skulle f mer penger. Men dersom jeg sa at la oss mtes snakke om matte, om pedagogikk s gnistret det i ynene p dem. Dersom jeg tilba teacher training eller prosjekter der de mtte sette fysikk og mattekunnskapene sine p prve, da sto de klare i hopetall. Det at jeg la til rette forfag og personlig oppmerksomhet var de sterkeste motivasjonsdriverene jeg fant.

Dagens snutt snakker akkurat om dette, at penger er ikke alt her i verden. At arbeidsoppgaver som er kreative, komplekse og utfordrende best lar seg lse med andre incentiver.

Kos deg med denne:-)


Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Rasjonalisering - slik du lyver for deg selv

Det er mange fenomener ved oss mennesker som fascinerer, irriterer og tidvis gjr meg latterlig oppgitt. Mest av alt er mten mange av oss mangler innsikt og kunnskap til styre unna de strste livslgnene. Livslgnene er rasjonaliseringer som tillater oss vre i, gjre eller akseptere situasjoner som vi strengt tatt ikke burde akseptere.


De kan lett sette oss i ugunstige situasjoner langsiktig, skade oss selv eller skade andre. Samtidig er det en mte for oss mennesker overleve hverdagen, vre relasjoner, samt handlinger og meninger, uten for mye stress og drlig samvittighet som vi sikkert ellers ville hatt.
1
Ibsen skrev i Villanden "tar du livslgnen fra et gjennomsnittsmenneske tar du lykken fra det med det samme". Og f fr vel sagt det like bra som vr egen Ibsen. Derforhper jeg du lar deg fascinere av denne animasjonen fra RSA (Royal Society for the encouragement of Arts, Manufactures and Commerce). Og at du sitter igjen litt klokere og mer motivert til dempe rasjonaliseringstrangen. For min egen del kan jeg bare si at jeg digger slikt som dette:
1


1
Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Fun fact - De fascinerende Fibonaccitallene

BILDE: www.allstarcharts.com
1
Jeg er bare s keen p at du skal p se videoen om Fibonaccitallene (i bunn av innlegget):
1
1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, ...
1
Tallflgen ble egentlig oppdaget lenge fr Leonardo Fibonacci (1170 - 1250) kom over dem, allikevel har han ftt ren av at flgen er oppkalt etter han. Tallflgen beskriver utviklingen i en kaninbestand, alts hvordan den vokser ut ifra ett kaninpar. Mnsteret i flgen beskrives ved at et tall i flgen er summen av de to foregende tallene, slik som dette:
1
1 + 1 = 2
1 + 2 = 3
2 + 3 = 5
3 + 5 = 8
.
.
.
a_(n) + a_(n+1) = a_(n+2)
1
Det som er spennende med disse tallene er ikke hvordan kaniner parrer seg, men at denne tallflgen synes dukke opp svrt mange steder i naturen. Vre seg kronbalder, blomkl, kongler, flueyne, forholdet mellom avstanden fra navelen og ned til fttene og fra navelen til toppen av hodet eller et investeringssystem. Fibonaccitallene dukker opp de underligste steder.
1
En annen morsom side ved denne flgen er at forholdet mellom to etterflgende de tall nrmer seg det gylne snittflger av det gylne snitt ((1 + roten av 5) / 2 = 1,618...). Jo lenger ut i flgen du velger de to tallene, desto bedre blir tilnrmingen, slik som dette:
1
2/3 ≈ 0,667
3/5 ≈ 0,6
5/8 ≈ 0,625
8/13 ≈ 0,615
13/ 21 ≈ 0,619
21/34 ≈ 0,618
1
Det sies at gjenstander med forhold som flger det gylne snitt synes vre vakrere enn gjenstander som ikke gjr det. Maleriet Mona Lisa, malt av Leonardo Da Vinci, har mange av disse harmoniene. Det spekuleres om det er derfor vi er s tiltrukket av det.
1
Av og til, nr jeg er ute med venner, kan det vre at jeg blir veldigengasjert i matte. Det festlige med det er at jeg ofte er alene i den samtalen der. Spesielt p fest, etter noen glass med vin, fr jeg alltids presset en og annen stakkar opp i ethjrne, slik at jeg kanserveredenne videoen. (Jeg anerkjenner ogs med dette at jeg hyst sannsynlig ikke kommer til motta flere invitasjoner til festligheter; hvem orker vel the crazy math lady?!) Men skitt la g, denne er bare superfascinerende!

1

kkGeOWYOFoA


Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Sndagsgrublis uke 3

Set of home repairs icons
Licensed from: LZT / yayimages.com


Denne sndagen tenkte jeg at det var p tide med litt praktiske oppgaver. Here goes:

Oppgave 1

Du har en btte som rommer 5 liter og en btte som rommer 3 liter. Hvordan kan du bruke disse til fylle nyaktig 7 liter?

Oppgave 2

Klarer du finne hvor mange kvadrater (firkanter der alle sidene er like lange) det er?

God helg!

For flere oppgaver trykk her!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Lrdagsgrublis uke 3

Way of Numbers
Licensed from: agsandrew / yayimages.com

Da er det helg igjen og denne gangen tenkte jeg at vi kunne kose ossmed tallflger. Jeg har ogs tatt med 5 oppgaver i dag, der alle oppgavene ber deg om finne leddet som mangler.Gjr et forsk, og skriv svaret ditt i kommentarfeltet. Lsningsforslag kommer i morgen.

Oppgave 1

Byttsprsmlstegnet med det neste tallet i flgen

7, 9, 11, 13, 15, 17, 19, ?

Oppgave 2

Byttsprsmlstegnet med det neste tallet i flgen

1, 4, 9, 16, 25, 36, 49, ?

Oppgave 3

Byttsprsmlstegnet med det neste tallet i flgen

1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, ?

Oppgave 4

Byttsprsmlstegnet med det neste tallet i flgen

10, 5, 13, 10, 16, 20, 19, ?

Oppgave 5

Byttsprsmlstegnet med det neste tallet i flgen

1, 2, 4, 8, 16, 32, 64, ?

God helg!

For flere oppgaver trykk her!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Trynefaktor = maktmisbruk fra lreren!


BILDE: www.nextimpulsesport.com

Trynefaktor har liten makt i realfagene. Riktig er riktig, galt er galt og og du skal f poeng for riktig metode selvom svaret er feil. I de andre fagene derimot, spesielt sprkfagene,har trynefaktor et stort spillerom. Mange elever opplever bli urettferdig bedmt av lreren fordi lreren rett og slett ikke liker dem, eller bare har bestemt seg for at "du er en 3'er-elev".

Trynefaktor er maktmisbruk der lreren i det stille trkker pen elev. Nr jeg gikk p ungdomsskolen hadde jeg en lrer som uansett hva jeg gjorde ga meg karakteren G (skalaen var: Lg, Ng, G, M, S der S var best). Jeg klaget hjemme og prvde snakke med lrere men fikk ingen respons. Jeg var en G-elev. Men, det kom til et punkt der jeg fikk nok.

P slutten av ungdomsskolen skulle alle levere inn en stor oppgave, sroppgaven. Da bestemte jeg meg for vise en gang for alle at jeg var sjansels, jeg ville f G uansett. S, jeg fikk tak i sroppgaven til gullungen som hadde gtt p skolen 4 r tidligere. Gullungen fikkalltid S p alt han gjorde av denne lreren. Dermed skrev jeg av oppgaven ordrett, brukte til og med de samme bildene. Det eneste som var ulikt var hndskriften og fargene jeg fargela p forsiden. Deretter leverte jeg sroppgaveni mitt navn.

Resultat var som ventet, G. S denne oppgaven var en S-oppgave nr det sto "gullungen" p den, men en G-oppgave nr det sto Vibeke Fngsrud p den.Snakk om vre sjansels! **

S hva skal du gjre dersom du blir utsatt for negativ trynefaktor? Fr du kjrer p, s srg for at du har et godt grunnlag for anklage lreren. Fremfringer, prver, stiler etc som med stor grad av sannsynlighet har ftt feil karakter. Send det gjerne til en lrer utenfor skolen som kan komme med en second opinion. Deretter spr du om f et mte med rektor. I mtet forklarer du situasjonen, fremlegger rettingene fra den andre lreren og ber om en plan for hvordan dere skal g frem videre.Det kan vre at arbeidet ditt br vurderes av en annen lrer.

Dersom jeg gikk p videregende skole villejeg meldt meg opp i faget som privatist. Betalt de 1090 kr for f den karakteren jeg fortjente. Dersom du er s god som du hevder er dette bare en sann glede, og du fr gleden av vise omverden om at du faktisk er flink i faget.

Til slutt, det som er alvorlig her ikke ndvendigvis opplevelsen av bli urettferdig behandlet, det er en del av livet. Det som er alvorlig er at det delegger snittet til eleven, som igjen kan gjre at eleven ikke kommer inn p nsket studie. Det kan videre drepe arbeidsmoralen, for hvorfor jobbe hardt med noe dersom du vet at det uansett aldri vil gi utslag. Over er kunet forslag til hvordan man kan taopp kampen. Dersom du har andre gode fremgangsmter for bli rettferdig vurdert s del det gjerne i kommentarfeltet.

I nringslivet snakker vi om det usynlige glasstaket for kvinner, i skolen heter dette trynefaktor og er kjnnsnytralt.

** For unng at dette innleggetblir veldig langt og for unng spekulasjoner: Gullungen var svrt flink og har gjort det svrt bra i livet. Det finnes ikke grunnlag i denne saken for tro at lreren gjenkjente arbeidet og ga en G for ikke ta meg i juks.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

En lrepenge - aldersgruppen 18 - 26 r har over 1 milliard i inkassogjeld!

Du tjener ikke nok for de timene du jobber!

sier jenta til moren sin. De flest ungdommer skjnner ikke hva som skal til for handle et par joggesko eller kjpe en leilighet.

I november var jeg p frokostseminar p Nordpolen skole, det var ogs Kunnskapsminister Thorbjrn Re Isaksen, konsernsjefen i DNB Rune Bjerke, Generalsekretren i Norges Rde Kors sne Havnelid og forbrukerkonom i DNB og fra Luksusfellen Silje Sandml. De presenterte et opplegg for lring om privatkonomi til barn p 5. - 7. trinn i grunnskolen. Prosjektet heter Lrepenger og er allerede p ukeplanen hos 400 skoler i landet. Burde det vre p ukeplanen til alle p mellomtrinnet i Norge?

Norge er et land med mye hyere inkassogjeld enn mange av vre europeiske naboer. I aldersgruppen 18 - 26 r er inkassogjelden 1 milliard kroner. Totalt er inkassogjelden i Norge svimlende 70 milliarder kroner! Sammenlikner vi oss med Polen ser vi at kun 26 % av nordmenn planlegger konomien sin, mens det blant polakkene er en andel p 78 %! Underskelsen viser ogs at 90 % av foreldre i Norge nsker at privatkonomi skal inn i skolen.

Fra mitt perspektiv er dette prosjekt svrt viktig. Hovedsakelig fordi det med stor sannsynlighet kan bidra til kt tallforstelse, en jevnere forstelse blant ungdom om hva som kreves for f handle ulike varer og tjenester, samt en bedre forstelse av hvorfor noen har mulighet for vre med p noen aktiviteter og andre ikke har samme mulighet.

P konferansen ble det fortalt at ca. to elever i alle klasser i Norge lever under fattigdomsgrensen. Jeg tror at dersom elevene fr strre forstelse for pengers vesen og bytteverdi, s vil forstelsen for andres situasjon ogs ke. Det er faktisk ikke slik at alle har mulighet for vre med p skidager og andre skoleaktiviteter som skal dekkes av hjemmet og ikke av skolen. Det er et tankekors at et slikt prosjekt potensielt harmakt til skape en bredere forstelse for medelevers vanskelige hjemmesituasjon.

Videre har jeg tro p at et slikt prosjekt kan vre med p gi elevene innsikt i hva et kredittkort faktisk er. Det er svrt dyre lnepenger, ikke gratispenger. Det er penger som er slik at for hver krone du bruker m du tilbakebetale 1,23 kroner. Jeg tror at dersom man setter verdien av penger, 1 krone, i samsvar med verdien av arbeid, 1 time, s vil de se hva som faktisk kreves for kjpe et par joggesko eller en ny jakke.

Tenk deg at du er under 18 r og skal kjpe deg et par sko til 1 000 kr. Du jobber p Antonsport og tjener90 kr per time. La oss si at du ikke jobber mer enn at du fr frikort fra skatteetaten. Da m du jobbe 1 000 / 90 = 11,1 time for kunne kjpe skoene. Gitt at du jobber 5 timer hver helg. Du m dermed jobbe 11,1 / 5 = 2,22 ≈ 3 helger for kunne kjpe skoene. Mnedslnnen din vil vre 5 x 90 x 4 = 1 800 kr. Det vil si at etter du har kjpt skoene s har du 800 kr til alle andre aktiviteter den mneden.

Jeg mener ungdom trenger mange slike eksempler for skjnnehva som faktisk kreves for et gitt forbruk, og for se hva som kreves dersom de drmmer om en gitt livsstil. Om du vil reise mye, hva m til for realisere den drmmen. Om du vil ha mulighet for kjpe en leilighet eller bil eller begge. Hva kreves da? Hvor mye m du jobbe? Hvor mye tar Staten i skatter? Hvor mye forsvinner til mat, hus og forsikring?

Jeg nsker dette prosjektet srt velkommen, og hper alle skoler setter av litt tid til dette i matematikk- og samfunnsfagstimene p skolen.Etter hva jeg skjnner er det snakk om 5 timer p skolen og en hjemmeoppgave, det er ikke for mye be om! DNB og Norges Rde Kors har utviklet nettressurser for hele prosjektet!

sne Havnelid Generalsekretr Norges Rdekors.BILDE: PRIVAT

Kunnskapsminister Thorbjrn Re Isaksen.BILDE: PRIVAT

Konsernsjef Rune Bjerke. BILDE: PRIVAT

Paneldebatt med blant annet de nevnte. BILDE: PRIVAT

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Hvorfor er du s redd for feile?


Lag NM i golf 1. divisjon 2013. K p banen og veldig, veldig varmt! (jeg er ALDRI blant de beste!)BILDE: PRIVAT

Hvorfor er vi s redde for feile? Hvorfor er vi s redde for ikke vre bra nok? I gr kunne vi lese om skolen i Trondheim der jentene ikke ville svmme med guttene p grunn av kroppspress. De kunne samtidig fortelle om at det ikke var skjedd noen hendelser ved skolen som underbygget dette, gutten oppfrte seg fint, det var rett og slett bare ikke noe de hadde lyst til.

Det er s mye galt ved denne avgjrelsen. Mest av alt diskrimineringen av guttene, uforsvarlig bruk av skolen svrt begrensede finansielle midler, og kulturen de bygger der alt som kan oppleves litt ekkelt og ukomfortabelt skal unngs. Er det denne kulturen, der alt kjipt kan velges bort, som fr ungdommen til vre s redde for ikke vre bra nok? At de er s redde for feile at de ikke en gang tr prve?

Jeg utviklet dyp prestasjonsangst snn i 13-rs alderen.Det var blant annet grunnen til at jeg var drlig i matte, og grunne til atjeg hadde egen oppvarming for roe tenningsnivet nrjeg spilte hndball, og grunnen til at jeg bestemte meg for spille Norges cupen i golf.

I matte har det alltid hersket en feiloppfatning om at de som er flinke i matte er genier og at dem som er drlig i matte er dumme. Jeg var s redd for havne i dumme-gruppen at jeg valgte ikke prve i det hele tatt! Etter at jeg strk i matte, hjalp pappa meg med mestre prestasjonsangsten. Han sa: " skape mestringsflelse er en lang prosess. Mestringsflelsen bygges sten p sten. N setter vi oss delml, som vi bygger strre og strre s blir vi kvitt prestasjonsangsten".

Jeg tenkte at nsket om lykkes m vre strre en redselen for mislykkes. Dette er lett si og ikke alltid like lett etterleve. Men etter alle samtalene med pappa, s bestemte jeg meg for at slik ville jeg leve livet mitt. All in,heller feile med publikum enn st p sidelinjen og se muligheten g forbi.

Jeg meldte meg p Norgescupen i golf.Dette er verste nivet i Norge, jeg kjente en del som spilte der. Jeg visste selv at jeg ville vre absolutt drligst, alle resultater ville vre offentlig og at mange ville sjekke dem. Det kjipeste var ikke at alle kunne lese hvor drlig jeg var, men at under turneringene s ville alle faktisk bevitne at jeg tydelig hadde gtt meg vill ved delta. Fallhyden var stor. Noen av dem begynte le da jeg fortalte at jeg skulle vre med!

Det som skjedde var: Nr jeg skulle sl ut p frste tee var det flere som ville overvre dette yeblikket. Jeg hatet det!Stelte meg opp til ballen, slo til og mkte balle s langt inn i skaugen at selv reven lo. Ydmykelsen var et faktum. Hva skjedde da? De rundt ble litt stive, men ellersfint lite! Det var bare sette ned ny ball, si at jeg tok en provisorisk og sl en gang til. Denne var takk og lov i spill og jeg kunne begynne runden. (Jeg har faktisk opplevd ha 5 utslag fra tee under lag NM ett r, det var et vann jeg ikke klarte sl over p Atlungstad. Gikk av med en 12'er p det par 4 hullet.)

Poenget mitt er, alle de tingene vi er redde for finnes som oftest i vrt eget hode, vr egen forfengelighet og ego. For, hva skjer om jeg spiller drlig? Da fr jeg er drlig score, og de andre ser hvor drlig jeg spiller og lurer antakelig p hvorfor i alle dager jeg er der. Hva skjer da? Da kan folk lese den drlig scoren og tenke hun spilte drlig golf. De kan sikkert ogs le av meg, som mange gjorde. Jeg spilte tidvis s drlig at jeg s at flere av spillerne fikk vondt p mine vegne. Og hva skjer da? Jeg ser at de ikke hadde taklet det jeg faktisk taklet: vre drlig p noe i all offentlighet. Jeg mottok ogs meldinger der avsender kunne fortelle meg at det ikke gikk s bra i dag. Og hva skjer da? Jeg leser meldingene og svarer med et smil, og fler meg ganske s sterk som turte feilemed tilskuere.

S svaret er: du kommer styrket ut selvom det er ubehagelig underveis, og resultatet er at det skjer egentlig ingenting. Life goes on! Og det er utrolig fint oppleve. For det er det som ofte skjer nr du ikke fr til ting du prver p: ingenting! Du m bare prve p nytt!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Er du en forelder som gjr at poden fler seg mislykket?

Fotografi av et bilde fra Alex sushi Solli plass. BILDE: PRIVAT

Opplevelsen av vre mislykket kommer som et resultat av at forventninger og gjennomfringsevne ikke samsvarer. Vi lever i et samfunn der vi alle skal vre like, men p den samme tid lager vi hundrevis av varianterfordi min unike lille pode blir lei seg. Alle skal i alles bursdag, alle fr like mye spilletid, ingen teller antall ml og alle er vinnere. Er det voksengenerasjonen som skaper klften mellom forventning og gjennomfringsevne, fordi vi ikke trr si ting som de er?

Er det slik at vi foreldre syr s mange puter under armene p ungene, at vi utvikler mennesker som ikke er i stand til ta vare p seg selv fordi de aldri har mtt motstand? Og den dagen motstand kommer, s bukker de under med alskens diagnoser fordi livet blir for tft. Deretter konkluderer vi med at dagens ungdommer har det s tft fordi forventningene er for store og det er umulig leve opp til. Hva om de rett og slett bare er s dikket og dullet med at de ikke takler livet?

Denne hplse regelen om at vi ikke skal telle antall ml i idretten fr de blir 12 r gamle, alle vinner. Hva godt frer det med seg? Det jeg lurer p er at barna oppdras i en verden som egentlig ikke eksisterer og nr realiteten banker p dren s fallerdefordi de aner ikke hvordan de skal lse problemer eller takle motgang. De er ikke trent til stille sprsmlet "Hva kan jeg gjre for fikse dette?". De er heller ikke trent til tenke at "Nei, da var det ikke meg denne gangen" eller "Jeg fr jobbe hardere s blir det min tur." Jeg er redd for at vi oppdrar en generasjon uten motstandsdyktighet og overlevelsesinnstinkt fordi de aldri fr muligheten til utvikle det.

Jeg har en far som kanskje var i rligste laget, men jeg ville aldri hatt det annerledes. Jeg husker jeg kom hjem til pappa og sa "Linn Elin og Irene vil ikke leke med meg!" Svaret fra pappa var sre enkelt: "Nei, de vil vel ikke leke med deg i dag da". Med skuffelsen som et faktum var det bare finne p noe p egenhnd eller banke p dren hos noen andre. Andre ganger kunne det vre at Irene og jeg hadde kranglet om noe. Jeg lp hjem til pappa og fortalt hvor teit jeg synes Irene hadde vrt. Pappa var penbart ikke enig, for trsten jeg fikk var "Du kan ikke forvente f en annen reaksjon nr du oppfrer deg p den mten". Sakens natur var klar, det var ikke noen galt med Irene, det var jeg som hadde oppfrt meg drlig. Hjemme hos oss var det ikke naturlig at mamma og pappa skulle backe meg for enhver pris. De sto der alltid nr de mente at jeg hadde mitt p den rene, men Herre Gud hvor lite forstelse jeg fikknr det var min skyld!For min del ble denne hndtering en mte ufarliggjre og normalisere motgang. Jeg var rett og slett ikke alltid velkommen, og det er faktisk min skyld nr jeg oppfrer meg drlig.

Det samme gjaldt p idrettsbanen. Jeg kunne komme klagende hjem og vre misfornyd med antall spilleminutter, eller at jeg ikke klarte lpe like lenge som de andre i det kalde vret fordi jeg var hjerteoperert. Jeg hadde ftt beskjed om at jeg aldri kunne bli noen maratonlper p grunn av de skadene p hjertet og lunger som hjertefeilen hadde medfrt. Pappas svar var igjen sre enkelt: "Om du skal vre med konkurrere m du trene mer og hardere enn de andre for komme i en situasjon hvor du kan bli vurdert". S jeg gjorde det. Jeg trente hjemme etter skole, trente med to lag og gjorde s godt jeg kunne. Blespilletid og resultater av det.

Sakens kjerne er at med mindre vi ikke oppdrar barna til utvikle motstandskraft, overlevelsesinnstinkter og pgangsmot s vil de bukke under nr realiteten banker p dren. Konkurransen der ute blir tffere og tffere og oppdragelsen synes bli softere og softere. Jeg tror det er i dette avviket at ungdommens flelse av mislykkethet oppstr. Hvorfortrr vi ikke vre mer rlig med barna slik at de blir bedre utrustet for livet? Igjen, jeg bare lurer?

Pappa og meg p Blgen og Moi Tjuvholmen. BILDE: PRIVAT

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Slik bruker du FLASH CARDS til lre deg matte!


BILDE: LAURIE MARTEL

Et flashcard er et kort p strrelse med et postkort som du bruker til sortere viktig informasjon om et gitt tema. I USA er flashcards svrt utbredt og jeg skjnner hvorfor. Det er en ryddig mte lage organiserte jukselapper. Slike flashcards kan du klippe til selv fra litt tykkere papir eller papp. Eventuelt kan du kjpe sm esker med blanke flashcards i ulike farger i bokhandelen. De kan sikkert bestilles p nettet ogs. Dersom du vil ha flashcards p datamaskinen, telefonen eller paden s er dette et godt alternativ:online flashcards.Mening med flashcards er samle informasjonen om en formel, en definisjon eller en metode p ett og ett kort. Slik gr du frem:

  1. P den ene siden av kortet skriver du formelen, definisjonen eller metoden du skal lre.
  2. P den andre siden skriver du for eksempel:
    1. hva du bruker formelen til
    2. hva de ulike variablene beskriver
    3. hva de ulike koeffisientene er
    4. hva sier formelen noe om
    5. et eksempel
    6. en figur
  3. Du lager ett kort for hver formel, ord, definisjon og oppgavetype du er usikker p. Nr du n skal jobbe deg gjennom temaet til prve kan du hre deg selv ved teste om du vet hva som str p baksiden av kortene du har laget.
  4. Deretter er det bare jobbe med oppgaver for drille inn metodene og teorien.

Bruk gjerne farger og tegninger nr du lager flashcard.

Her er et eksempel:

La oss ta uttrykket for en rett linje: y = ax + b.Da skriver du

y = ax + b

p den ene siden av kortet. P den andre siden av kortet kan du for eksempel skrive:

y er den ubestemte variabelen

x er den bestemte variabelen

a er stigningstallet, a = (y2 - y1) / (x2 - x1) (lag eget kort for denne formelen)

b er skjringen med y-aksen. Skjringspunktet blir dermed (0 , b)

Alle uttrykk p denne formelen er rett linjer

a > 0 : linjen stiger fra venstre mot hyre (leseretning)

a < 0 : linjen avtar fra venstre mot hyre (leseretning)

Skjring med x-aksen : sett y = 0 og ls for x

Skjring med y-aksen : sett x = 0 og ls for y

Disse tegningene kan du velge om du vil ha p forsiden eller baksiden av kortet.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Lsningsforslag Lrdagsgrublis uke 2

Oppgave 1

SVAR: minst 7 trykk

Du begynner i 1. etg.Slik blir heisturen:

  • Trykk 1: Opp 11 etg. Du er n i 12. etg.
  • Trykk 2: Ned 8 etg. Du er n i 4. etg.
  • Trykk 3: Opp 11 etg. Du er n i 15. etg.
  • Trykk 4: Ned 8 etg. Du er n i 7 etg.
  • Trykk 5: Opp 11 etg. Du er n i 18. etg.
  • Trykk 6: Ned 8 etg. Du er n i 10. etg.
  • Trykk 7: Ned 8 etg. Du er n i 2. etg.

Totalt antall trykk er dermed: 7 (veldig slitsom heistur det der!)

Oppgave 2

SVAR: C

Fra linje n til to ser du at toppdelen av figuren forsvinner. Fra linje n til tre ser du at toppdelen blir snudd p hodet. Dermed er figur C riktig svar.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Sndagsgrublis uke 2

Marbella, Los Naranjos, meg p rangen. Er sykt keen p golf. Gleder meg til spille i psken. Bilde: PRIVAT

N som det er helg begynte jeg glede meg til psken og masse golf. Derfor mtte det jo bli en golfoppgave denne gangen. Oppgave to er en klassisk IQ-testoppgave. Jeg synes de er gyale! Gjr et forsk, og skriv svaret ditt i kommentarfeltet. Lsningsforslag kommer i morgen.

Oppgave 1

En golfball ligger 20 cm fra hullkanten. Rules of Golf krever at diameteren p en golfball er 42,67 mm.Dersom golfballen ruller akkurat n runde til, vil den da g i hullet?

Oppgave 2

Hvilken figur passer inn for sprsmlstegnet?


Svaralternativer:



Svaret kommer i morgen, God helg!

For flere oppgaver trykk her!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Lrdagsgrublis uke 2

New York City skyline
Licensed from: ventdusud / yayimages.com

Da er det helg igjen og to nye oppgaver m til pers. Frste oppgave er fra Abelkonkurransenog krever strengt tatt bare at du vet hvordan en heis fungerer. Den andre oppgaven er en klassiske logisk 3x3-matrise som du ser i IQ-tester. Gjr et forsk, og skriv svaret ditt i kommentarfeltet. Lsningsforslag kommer i morgen.

Oppgave 1

En skyskraper har en litt spesiell heis. Istedenfor n knapp for hver etasje, er det bare to knapper: n for komme 11 etasjer lenger opp, og n for komme 8 etasjer lenger ned. Hvor mange trykk p knappene m minst til for komme fra frste til andre etasje?

Oppgave 2

Hvilken figur skal inn for sprsmlstegnet?

Svaralternativer:



Svaret kommer i morgen, God helg!

For flere oppgaver trykk her!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

bli lrer er ingen menneskerett!


Marit Dalen Holmy (administrasjonssjef i House of Math, adjunkt med tilleggsutdanning) og meg.Bilde: HANS KRISTIAN THORBJRNSEN

I BT i gr leste jeg om 18 r gamle Maria Helle. I 13 r har hun drmt om bli lrer, mye p bakgrunn av de drlige lrerne hun selv har opplevd gjennom sin egen skoletid. Hun har en klar visjon om hvordan lrer hun vil vre:

"den lreren som ser elevene sine, som str p for gjre de bedre og som fr fram det beste i dem"

At Maria har en slikt syn p lrergjerningen, er en sann glede for en som brenner for lre bort. Det som derimot er trist er at hun falt i grus ved at hun n mtte f 4 i P-matte, opp fra den 3'ern hun har fra tidligere. Det er trist at hun sank ned i en negativ myr der livet raskt gikk fra lykke til havari, fordi det kom en endring i planene. Det er flere viktige perspektiver som br adresseres i det hun skriver. Det ene er skuffelsen ved ikke n et ml, det andre er hvordan nullstille hodet og posisjonere seg i forhold til den nye realiteten, og det tredje er at man m kunne tleog ikke alltid f det som man vil.

Skuffelsen ved ikke n et ml. nullstille hodet og posisjonere seg i forhold til den nye realiteten.

Det er kjipt lese at Marias drm gikk i vasken, spesielt etter at hun opplever ha jobbet svrt hardt for n den. Det som er viktig tenke p er at mange jobber hardt for n mlene sine. Av dem mterde aller flestep store utfordringer underveis. Mangekommer heller aldri i ml.

Ta for eksempel de 50 andre lperne som gr p ski med Johaug, Flugstad stberg, Weng, Kalla og Kovalcik. Dette er utvere som trener beinhardt, ofrer venner, familie og fritid for n sitt ml om bli best. De gir det de har, men nr allikevel ikke mlet. Jeg tipper at frustrasjonen og oppgittheten rammer dem som oss andre. Snner livet.

Det er ikke dermed sagt at skuffelsen, sinnet og nsket om kaste inn hndkle ikke melder seg. Disse flelsene er svrt legitime. Jeg kjenner jo godt den flelsen fra tiden da jeg skulle jobbe meg fra stryk i matte til studere matte. Var jammen en del drlige karakterer p den veien der, tett fulgt av frustrasjon, sinne og trer.

Jeg husker spesielt etter en dag jeg hadde sittet p lesesalen i 12 timer, og ikke kommet lenger enn en tredjedels side. Jeg ble hentet av pappa og var i ferd med begynne grte da jeg satte meg inn i bilen. Jeg fortalte hvordan nesten hvert eneste ord i den teksten var ukjent for meg, og hver gang jeg slo opp et av ordene s l det kapitler med teori jeg ikke kunne. Jeg husker pappa roligsa "tler du ikke motstand eller er du ikke smart nok til skjnne det du driver med?". Jeg husker jeg ble s forbanne og svarte noe i retning av "Jeg er faen ikke tjukk i huet og jeg tler motstand, men det m jo vre lov vre frustrert og oppgitt?!?". Med et smil i stemmen sa han "Mtte bare sjekke". Pappa er veldig irriterende p den mten der. Han har en egen evne til spre lys og pgangsmot gjennom realitet i ellers kjipe stunder. Han har alltid vrt klar p noen grunnleggende holdninger: de fleste ting i livet kommer kun ved hardt arbeid, og de frreste ting i livet er en menneskerett. Da var det bare "get over myself" og kjrer p videre.

Det er her jeg opplever at Maria n str.Hun er blitt servert en finte i kravendringen. Eneste utveien er da riste det av seg og finne veien videre. Opptakskrav endrer seg hvert semester p de fleste studier. Hun har nto alternativer: Enten gi opp og finne et annet yrke, eller finne en ny vei til n mlet. Med hennes visjoner for lrergjerningen hper jeg at hun gjennomfrer det siste. Det kommer ikke noe godt ut av den negative holdningen om at alt n er delagt. Mange med henne kommer ikke inn p studier de vil uten skrive et innlegg i avisen om at det er urettferdig.

Štle og ikke alltid f det som man vil.

Det er nemlig ikke noe problem flytte et annet sted og lese P-matte der. Maria kan ogs reise rundt og ha med seg P-mattebkene p tur, de kan til og med vre med p folkehyskole. Ingen drer er lukket. Jeg har holdt p snn en del ferier, blant annet en jentetur til Nice. Vi hadde gledet oss masse, men som du sikkert forstr fra det som er skrevet over s hadde jeg en stor jobb gjre. S p dagen nr jentene var og shoppet, p museer og gjorde annet gy, satt jeg i leiligheten og jobbet. Nr jentene kom tilbake pakket jeg vekk skolesakene, og ble med resten av kvelden. Det faget var frste gangen jeg fikk en god karakter p mattestudiene. Med innsatsen jeg hadde lagt ned over tid begynte resultatene komme.

Til slutt synes jeg det er viktig at vi tar inn over oss at vi ikke alltid kan f det som vi vil. Innpass p alle studier er ikke en menneskerett. Kunnskapsdepartementet skal ikke endre opptakskrav slik at alle kommer inn p alle studier. For eksempel: Mange nsker bli leger, men ikke alle har karakterene til komme inn. De med best karakterer kommer inn i Oslo, deretter spres skerne rundt om i Norge og Europa. Mange har ikke engang karakterer til komme inn p studiet i det hele tatt. Vi kan ikke derav konkludere med at Staten delegger folks liv og drmmer, slik BT skriver.Vi synes jo faktisk at det er greit at ikke alle kommer inn p legestudiet. Det samme gjelder jussen, ind.k, internasjonale studier og statsvitenskap for nevne noen. Endelig kan det ogs gjelde lrerstudiet.

Derfor br vi ta fra innlegget til Maria Helle at uten grunnleggende kompetanse i matematikk, s er enda et yrkesvalglagt til listen av yrker du IKKE kan f!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Lreren - viktigere enn noensinne!


Bilde: Privat

Nr klasseskillet styres av kunnskap og samfunnet druknes i informasjon, er lrerens rolle viktigere enn noen gang.

De fleste omrder i samfunnet har opplevd revolusjonerende fremskritt de siste hundre rene takket vre teknologien. Men lring i dag er som lring p Sokrates tid: n lrer og en gruppe elever. Hvorfor? Jo, fordi lrerens hovedoppgave ikke lenger bare er overfre informasjon.

Det store klasseskillet

Dagens klasseskille dreier seg mer om kunnskap enn om penger. N som skolen krever at en del av lringen skal skje i hjemmet vil dette kunne medfre dramatiske skjevheter. Foreldre som ser verdien av utdannelse og kunnskap, gir sine barn en klar fordel. Ikke minst vil barn av foreldre som har tid og kapasitet til flge opp, eller kunnskap om fagene, ha et stort fortrinn.

Den store spredningen i elevenes bakgrunn vil skape enorme avvik. Elevene vil ikke stille likt p skolen. Derfor kan det ikke vre hjemmets ansvar undervise, det m skolen og pedagogene hndtere. Vi trenger lreren.

Forretningsverdens milliardforbruk p flybilletter til ansatte, er et sikkert tegn p at personlig tilstedevrelse og relasjonen mellom mennesker som samarbeider er avgjrende for suksess. Vi vet at en personlig relasjon str mye sterkere enn et ansikt p en skjerm, at lojalitet og forpliktelse befester seg dersom relasjonen er nr.

Lreren har med sin nrhet og tilstedevrelse, makten til bygge opp motivasjon, selvflelse og troen p egen mestring.

P leting etter lett lring

Siden 1922, da Thomas Edison hevdet at filmens inntreden ville revolusjonere utdanningssystemet, har ogs tv og radio blitt spdd samme skjebne. Skolebkene skulle vike for ny lring. Eksperter skulle forelese og ettersprselen etter dyktige lrere ville bli redusert. Selv personlige tilstedevrelse ble ansett som uviktig. Dette skjedde aldri, lring ble ikke lettere og lreren ble ikke overfldig.

Det som skulle vre utdanningssystemets mnelanding kom p 80-tallet, med datamaskinen. Det var bred enighet om at datamaskinen p sikt kunne programmeres til gjre akkurat det vi ville. I dag er det nettbrett, smarttelefoner og online kurs som er i vinden. Til og med troen p en universell lringsmaskin vokser, en maskin s rask at den vil fungere som en privatlrer i alle fag.

Forskning fra flere hold viser imidlertid at videolring ikke er bedre enn bker, og at animasjoner ikke er bedre enn tegninger og figurer, slik mange hadde trodd. S lenge innholdet i de ulike metodene er likt, vil lringsutbyttet vre det samme. Det er bearbeidingen som er av betydning, ikke mediet.

Innlring styres av prosesser i hjernen. Selv om teknologien utvikler seg i et rasende tempo, forblir hjernen p stedet hvil. Tankeprosesser tar tid, og slik vil det forbli inntil vi klarer avansere prosessene, eller overfre informasjon fra en hjerne til en annen. Dette gjr lrernes rolle desto viktigere. Noen m lre oss hvordan vi skal bruke teknologien til vr fordel og hvordan vi skal behandle informasjonen den gir. Kritisk tenkning kommer ikke av seg selv.

Ny teknologi har ikke gjort innlring lettere. Den har heller ikke erstattet lreren. Vi trenger lreren, men lrerens oppgaver er i endring.

Fremtidens lreroppgaver

Jeg mener vi m omdefinere hva som er lrerens oppdrag. Det er ikke overfring av informasjon som vil vre den fremste oppgaven. Det viktigste en lrer kan gjre er veilede den sosiale lringsprosessen, motivere, inspirere og engasjere. Lreren skal utfordre, flytte grenser, stimulere til lring, dyrke frem mestringsflelse, innarbeide gode arbeidsvaner og disiplin. Han eller hun skal gi elevene troen p at selv det kjempevanskelige er mulig. Ikke minst skal lreren trene opp elevene til ta ansvar.

I den nye teknologiske hverdagen blir det ogs lrerens oppgave hjelpe elvene med evaluere og analysere. En datamaskin blir tross alt ikke mer effektiv enn brukeren. Eleven m lre tenke selv og dra egne konklusjoner.

Fremtidens lrer er en PT for elevenes hjerne. De trener opp innlringsprosesser og bygger spamfilter for informasjonsbombardementet.

Her en liten snutt fra et foredrag jeg hadde p Kongshavn videregende skole. Det var en veldig kul gjeng!!!

video:img9084

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Hurra for Re Isaksen!




Bilde: Privat

Det er med stor glede jeg leser p www.nrk.noat Kunnskapsministeren innfrer4 i karakterkrav i matte for komme inn p lrerhyskolen. Jeg vet mange lrere synes dette er tull dersom de ikke skal undervise i matte, noe jeg er dypt uenig i. Som lrer mener jeg at du burde har kontroll p de grunnleggende ferdighetene: matematikk, lesing og skriving.Igjen refererer jeg til de utallige utsagnene fra politikere og nringslivet om den hyteknologiske verden vi n lever i. P grunn av det enorme tempoet samfunnetautomatiseres og robotiseres vilmatematikkforstelse hos folk flest vre viktigere enn noen gang, og da m lrerne inneha denne kompetansen.

La oss g idybden av hva kravet om 4 i matte faktisk innebrer.Det er egentlig ikkeveldig skummelt, snarere en basiskompetanse for henge med p det som foregr i samfunnet. La meg forklare:

  • Skere m ha 4 i P-matte. Hva er P-matte?
  • P-matte er praktisk matte, og er delt i 1P for frste klasse p VGS og 2P for andre klasse p VGS.
  • 1P er et 5 timers fag (minste mattefaget i VGS).
  • 2P er et 3 timers fag (minste mattefaget i VGS).
  • Det er ca. 70 % overlapp mellom 10. klasse og 1P, alts kun 30 % nytt stoff p et helt skoler.
  • Det er ca. 20 % overlapp mellom 1P og 2P, alts kun 80 % nytt stoff p et helt skoler.
  • Temaene de skal kunne er: grunnleggende regning med tall og bokstaver, likninger, konomi, sannsynlighet, statistikk, grunnleggende forstelse av funksjoner, prosentregning og geometri.
  • Disse temaene dekker dengrunnleggende matematikkensom enhver borger burde ha innblikk i.
  • Som lrer burde man vre stdig i disse temaene, da alle fag (inkludert norsk, samfunnsfag, geografi etc.) er berrt av denne typen matematikk.

Det kan ikke vre for mye forvente at de som skal utdanne barna vre har grunnleggende kompetanse i fag (matematikk, lesing og skriving) som pvirker alle de andre fagene i skolen. Poenget med listen over er vise at kravet om 4 i P-matte er kompetansemessig fremdeles lavt.

Re Isaksen har ogs er annet svrt viktig poeng: Dersom lreryrket skal f hyere status s m det vre noe se opp til og strekke seg etter. Det ha karakteren 4 i den aller enkleste matten som finnes i norsk videregende skole kan dermed ikke vre for mye forlange.

Personlig hperjeg atkravene blirhyere, men jeg ser utfordringen da vi str i fare for ha 11 000 lrere for lite om fem r og 65 000 lrere m utdannes til 2030. Jeg tror dog at den norske skole p sikt vil har stor glede av at kompetansekravene heves. Ved at status for yrket heves tror jeg at flere vil finne yrket interessant. P den mten vil skermassen ke og flere lrere vil utdannes gitt at antall studieplasser kes. Samtidig tror jeg at dersom statusen til lreryrket heves s vil lrerne st sterkere med sine saker rent politisk, herunder arbeidsforhold og lnn.

Til slutt vil jeg ppeke at mange av disse prosessene er mye mer komplekse enn en innlegg kan rettferdiggjre. Det er snakk om holdninger i samfunnet, holdninger blant lrere, lnn, arbeidsforhold,konsekvensen av kontinuerlige endringer og reformer, mangel p helsesster og sosialarbeidere i skolen for nevne noe.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

"Du virker litt for business for barn"

Child playing with his father
Licensed from: Wavebreakmedia / yayimages.com

Samtale:

"Tror jeg er klar for kjreste og barn" sier jeg.

"Du virker ikke helt som typen til den slags" svarer han.

"Hva med meg gjr at jeg ikke synes vre typen?" spr jeg.

"Virker litt corporate. Business. Er mye jobb med unger" svarer han.

Dette er essensen i en samtale jeg hadde for litt siden. Kan vi fra dette konkludere at samfunnet faktisk har en underliggende oppfatning om at karrierekvinne og familie ikke kan kombineres?I r har Elisabeth Grieg (styreleder i Grieg Shipping Group og administrerende direktr i Grieg International) mottatt YS' likestillingspris for sin synliggjring av manglende likestilling mellom kvinner og menn i arbeids- og nringslivet. Hun snakker blant annet om hvordan det faktisk finnes en usynlig grense opp mot de aller hyeste stillingene i nringslivet, topplederstillingene. Det er denne usynlige grensenavisene kaller for glasstaket.

Men, det er ikke bare menn som har denne holdningen. Om jeg skal tro p alle motforestillingene jeg mter blant flere av mine medsstre, s fr jeg ikke til ha den jobben jeg har og stifte familie. Det lar seg rett og slett ikke kombinere. I denne sammenheng er det fire sprsml jeg stiller meg:

  1. Er det slik at vi ikke kan legge til rette forkvinner, slik vi alltid har lagt til rette for menn?
  2. Er mine medsstreavhengig av holde myten ved liv, slik at de selv ikke fremstr i drlig lys?
  3. Trenger mennene holde fast ved myten for minimere konkurranse fra kvinner, og holde feltet med konkurrenter s lite som mulig?
  4. Eller er det bare slik at samfunnet ubevisst mener at en kvinne vil ha hovedansvaret for familien, slik at hun ikke vil vre fullt og helt forpliktet til jobben som toppleder?

Jeg bare lurer! To av vre tidligereministre var i pappaperm samtidig...

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Myten om det late geniet m d!

Bilde: PrivatTre av mine gode venninner der alle mener at hardt arbeid er den eneste veien til mlet. Suzann Tutta Pettersen (Golfproff suzanngolf.no), meg, Caroline Halmrast (Advokat) og Sassa Rostad Braathen (grnder av facelook.no og pagelook.no).

Det hersker et alvorlig holdningsproblem nr det gjelder matte. Jeg kaller det "myten om det late geniet".

Alle kjenner vi medeleven som aldri leste lekser eller forberedte seg til prver, men som allikevel fikk toppkarakterer. I Norge anerkjenner vidette late geniet somet faktum. P samme tid lurer vi p hvordan detlate geniet fr maks utbytte med minimal innsats?

I lys av det late geniet blir det lett for oss andre konkludere med at vi selv m ha litt tungt for det. For vi andre faller ofte i n av tre kategorier: Dem som tittet gjennom leksen, leste gjennom prvestoffet en ekstra gang, og likevel ikke fikktoppkarakteren. Dem somjobbet hardt for de gode karakterene man fikk. Eller, dem som allerede hadde gitt opp matte og ikke en gang forskte.

Uansett hvilken av de tre kategoriene du tilhrte s var sprsmlet det samme:Hva er hemmeligheten bak toppkarakterer uten innsats?

Les ogs:- Den som gir opp er en dust

Etter ha undervist elever i alle karaktersjikter, i alle aldre, og innen de fleste matematiske fag, vil jeg hevde at det late geniet er en myte!

Ja, det er med skole som i idrett: Noen har lettere for det enn andre, men ingen vet hva som str i en bok de ikke har lest. Og ja, det finnes ytterpunkter her ogs, men det er ikke slik at Norge er det eneste landet der den gemene hop rent genetisk tilhrer det nedre sjiktet.

Men, det hersker et alvorlig holdningsproblem i landet, og det er "myten om det late geniet". Rettere sagt unnskyldningen til hvorfor det er greit, faktisk sosialt akseptert, vre drlig i matematikk.

Derfor: Myten om det late geniet m d!

Det vite hva som str i en bok man ikke har lest, erforbundet med superkrefter.For det krever superkrefter se gjennom omslaget p boken du sitter med foran deg p lesesalen eller p kjkkenbordet. Selv om du er s heldig at du har ftt de fantastiske notatene til han som gikk ret fr, s m ogs disse leses og bearbeides.Det kalles "internalisere", og kan beskrives som innlringsprosessen fra introduksjon til utvelse.

Nr det gjelder matematikk er ikke pensum egentlig mer enn 4-6 A4-sider, resten av boken p 200-300 sider er eksempler, forklaringer og oppgaver.

Jeg tror at 4-6 A4-sider skal kunne la seg lre av de fleste i lpet av et skoler. P den annen side er det viktig ppeke at disse f sidene har en vidstrakt anvendelse, og for beherske dem, kreves innsats og massiv oppgaveregning!

Men: Dessverre er dette eneste vei til mlet!

Ved flere anledninger har jeg truffet late genier - elever som stolt messer om hvordan de ikke har lest til prve og ftt 5'ere og 6'ere. De var s "syyykt" uforberedt, men de fikk alts toppkarakter likevel. I disse tilfellene fler jeg et ansvar: stille det viktige sprsmlet: "Hvordan vet du hva som str i en bok du ikke har lest?"

Dessverre inneholder ikke svaret rntgensyn eller tankelesingsferdigheter. Svaret er lite overraskende, men s utrolig viktig! Det lyder noe i retning av: "Vel jeg har jo lest, men ikke ordentlig. Jeg har lest boken en gang eller to og kanskje skummet en gang. Tittet gjennom notatene." Og det er i dette sekund eurekayeblikket oppstr.

Det late geni og jeg har ikke samme definisjon av hva det vil si ikke ha lest.

I min verden betyr "ikke lese" at jeg faktisk ikke har pnet boken. Det han holder p med nr han "ikke leser", er dog det samme som jeg holder p med nr jeg opplever ha forberedt meg godt! Urovekkende greier! Videre er det naturlig for meg sprre det late geniet: "Hva gjr du nr du leser og forbereder deg?" De svarer noe la: "Jeg dybdeleser teksten, deretter tar jeg notater fra den. Googler temaer og emner i teksten. Sammenligner med notatene fra timen. Besvarer oppgaver som flger teksten. Deretter leser jeg igjen det materialet som n foreligger og srger for at jeg skjnner det."

S kanskje en del av problemet ligger i pliktflelse og forstelse av arbeidsinnsats og utfrelse, fremfor intelligens.

I det late geniets verden snakker vi om flelsen av ha lest, ikke den faktiske handlingen.

Kan vi ut ifra dette antyde at det late geni lever p bakgrunn av semantikk forankret i nsket om fremst som smart? I s fall er det svrt trist at mange lider av manglende selvflelse, manglende mestringsevne og manglende tro p egne evner fordi vi ikke tar debatten om at hardt arbeid frer til resultater p alvor.

Det eneste jeg nsker f frem er at myten om det late geni ikke hjelper noen av oss.

Det hjelper ikke den skolesvake som trenger sterkere selvflelse, og ikke skoletalentet som vil trenge gode arbeidsvaner den dagen de mter et niv som krever mer enn de er vant med. For det er faktisk slik at folk er ulike og kommer med ulik ferdigheter, selv om dette fremdeles oppleves som tabubelagt i Norge.

Til slutt: Det er ikke slik at man plutselig blir drlig i matematikk.

Det er noe man jobber med over tid, lang tid. Tid brukt p ikke gjre lekser, ikke jobbe nok med pensum, ikke lre seg formler. Lang tid brukt p fortelle seg selv at dette er vanskelig, kanskje ogs innprentet fra foresatte, innbille seg selv at dette er noe man ikke mestrer.

Er du elev, s forsk et helt skoler flge rdene i lenken under. Jeg er sikker p at det kommer til gjre underverker!

Les ogs: 6 rd for mestre matte

Jeg nsker senke terskelen inn til realfagene. Det er mitt nske at redselen for ikke mestre matematikk skal senkes og p sikt fjernes. Realfag er ikke bare for genier, slik vi liker tro.

Realfag er for dem som viser arbeidsinnsats!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Denne teksten er modifisert fra en artikkelen som er tidligere publisert p www.hegnar.no

6 rd for mestre matte

Bilde: Privat

 

N som frste skoleuke er over etter juleferien, tenkte jeg det kunne vre gull med en plan for hvordan mestre matten og g opp i karakter dette semesteret. Ingenting er diggere enn mte forberedt forberedt til time og vise til positiv endring gjennom semesteret. Mange lurer p hva de kan gjre dersom matten ikke har gtt som forventet. Det er nemlig ikke like lett vite hva man ikke kan i matte slik som i andre fag.

For eksempel, om du ikke kan noe om den russiske revolusjonene, s leser du kapittelet og kommer i ml. Men dersom du ikke helt fikser likninger, s er det ofte ikke nok lese om likninger. Det kan vre at problemet egentlig dreier seg om brk eller gangetabellen. Jeg legger derfor ut et utdrag fra ett av foredragene jeg holder p skoler rundt om i landet, for bde elever og lrere.

Min erfaring har vist meg at dersom du flger disse 6 rdene, s vil karakteren din i matte bli bedre. Om du faktisk legger om og gjr disse 6 punktene til din nye arbeidsmetode, vil du ende opp med forst og mestre matte!

Ok, da kjrer vi:

  1. Hold et pent sinn. Du m bestemme deg for at du skal f det til. Uansett hvor mye motstand du mter, s m du aldri gi opp. Hardt arbeid over tid er nkkelen til suksess. 
  2. Hardt arbeid slr talent. Talent hjelper lite dersom det ikke kommer sammen med hardt arbeid. De aller frreste av oss har store talenter, s vi m jobbe for alt vi skal f! Med hardt arbeid vil du bli ganske s god i matte, og god nok til f det ndvendige grunnlaget du trenger for videre studier og forstelse av det som skjer rundt deg. Det er nemlig ikke slik at alle m vre en matte-ener. En sammenlikning jeg liker svrt godt er skigleden vi har i Norge. Det finnes bare noe ytterst f som er p langrennslandslaget, men det finnes hundretusener av oss som koser oss p med skiturer i helgene, birken eller pskeskituren. Sakens kjerne er: Vi har stor glede av ski uten vre p landslaget, og du har stor glede av kunne matte uten at du skal bli ingenir.
  3. Matteboken skal leses. En uformell underskelse jeg har gjort blant cirka 500 elever viser at kun 10 % leser matteboken. Du leser historieboken nr du skal lre deg historie. Hvorfor leser du ikke matteboken nr du skal lre matte? Om du trenger et lettlest oppslagsverk sjekk denne lenken.
  4. Regn oppgaver, masse oppgaver. velse gjr mester! Det du fr i lekse er antagelig ikke nok oppgaver. Alle mine elever fr beskjed om gjre alle oppgavene som er i hovedboken. I tillegg m de gjre alle eksamensoppgavene fra de siste rene. Innsats er nkkelen til suksess. Tenk deg hvor mange stavtak de aller beste langrennsutverne har tatt i sin karriere. Om du lser halvparten av alle stavtakene i oppgaver, garanterer jeg at du blir er superlser!
  5. Ta igjen det tapte, tett hull. Matte krever at du legger sten p sten. Dersom byggverket ditt mangler stener vil du vanskelig kunne bygge videre. Du m derfor ta igjen det tapte. For ta igjen det tapte m du f hjelp av lreren din. Han/hun vil lett kunne identifisere hullene og lage et opplegg for deg. Dersom du ikke fr hjelp p skolen kan du sende en e-post til post@houseofmath.no eller sjekk denne lenken.
  6. "Den som gir seg er en dust". Dette var det jeg sa til meg selv alle gangene frustrasjonen herjet i kroppen. Frustrasjon s stor at det verket i armene, hamret i hjertet og trene presset p. Frustrasjon s intens at jeg knyttet neven og hylte ord som ikke gjr seg p trykk! Jeg kaller dette voksesmerter i hjernen. "Den som gir seg er en dust, og jeg er ingen dust", sa jeg til meg selv og kjrte p videre. Det hjelper vre tff med seg selv!

Da er det bare brette opp ermene og begynne med en gang! Gi gass!

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf                        

Lsning Sndagsgrublis uke 1

Sndagsgrublis

Oppgave 1

SVAR = 1

Observer at 3^4 = 81 slutter p 1. Siden 100 / 4 = 25, s kan du gange 3^4 med seg selv 25 ganger slik at du fr (3^4)^25. Nr du ganger sammen to tall som begge slutter p 1, vil produktet ogs slutte p 1. Dermed vil siste siffer i tallet

3^100 = (3^4)^25 = 81^25 bli 1.

Oppgave 2

SVAR = se forklaringen

Kre lner tilsammen 100 kroner og bruker opp 97 kroner. Etter ha betalt tilbake 1 krone til Kine og 1 krone til Kurs, skylder han 49 kroner til hver av dem. Tilsammen skylder Kre 98 kroner.

N er det viktig huske at nr du skylder penger, s er det det samme som si at du har minus 98 kroner. Nr han legger til den ene kronen han har i lommen, ser regnestykket slik ut:

98+1=9798197

Dette er akkurat det Kre betalte for middagen. Hvis Kre gir tilbake den siste kronen, vil Kre ha en gjeld p 97 kroner. Derfor er det ingen kroner tapt eller mistet.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Sndagsgrublis uke 1

Jeg har alltid rensket blader, magasiner og aviser for sudoku, quizer og annen hjernetrim. Fra lillejulaften og frem tilfrste nyttrsdag har jeg derfor tenkt dele matte- og logikkoppgaver som du kan kose deg med i julen og romjulen.Hver dag vil du finne to oppgaver p bloggen, n lettere og n vanskeligere oppgave. Disse vil vre hentet fraAbelkonkurranseneller fraMatematikk.org.

Alle oppgavene skal kunne lses med ungdomsskolematte. Oppgave 1 er en gyal talloppgave.Oppgave 2 er en morsom logikkoppgave. Et lsningsforslag p oppgavene blir publisert dagen etter. Post gjerne svaret ditt i kommentarfeltet om du nsker.

Oppgave 1

Hva er siste siffer i tallet 3^100?

Oppgave 2

Kre lnte 50 kroner fra Kine og 50 kroner fra Kurt. Etter at han kjpte middag for 97 kroner, fikk han 3 kr tilbake. Han ga tilbake 1 krone til Kine, 1 krone til Kurt og den siste kronen la han igjen i lommen. Han regnet s ut at han skylder Kari 49 kroner og Kurt 49 kr. Tilsammen skylder han 98 kroner. Men de 98 kronene sammen med den siste kronen i lommen gir 99 kroner (og ikke 100 kroner), s hvor ble det av den siste kronen ?

Svaret kommer i morgen, God helg!

Svar p grsdagens oppgaver.

For flere oppgaver trykk her!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Lsning Lrdagsgrublis uke 1

Lrdagsgrublis

Oppgave 1

SVAR = 1/3

Dersom du roterer halvsirklene under diameteren slik at de ligger rett under halvsirklene over diameteren s vil du se tre sirkler. Hver av dem har radius 1/6, 2/6 og 3/6. Arealet av den store sirkelen blir dermed:

A_stor = pi (3/6)^2 = pi 1/4

Arealet av det gr omrdet er arealet av den mellomste sirkelen minus den lille sirkelen

A_gr = A_medium - A_liten = pi (2/6)^2 - pi (1/6)^2 = pi 1/9 - pi 1/36 = pi 1/12

Deretter er det bare dele det gr arealet p det store arealet for finne svaret

1/12 / 1/4 = 1/12 * 4 = 1/3

Oppgave 2

SVAR = 55 / 2

Gjennomsnittet av a og b er 20, mens gjennomsnittet av b og 15 er c/2.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Lrdagsgrublis uke 1

Jeg har alltid rensket blader, magasiner og aviser for sudoku, quizer og annen hjernetrim. Fra lillejulaften og frem tilfrste nyttrsdag har jeg derfor tenkt dele matte- og logikkoppgaver som du kan kose deg med i julen og romjulen.Hver dag vil du finne to oppgaver p bloggen, n lettere og n vanskeligere oppgave. Disse vil vre hentet fraAbelkonkurranseneller fraMatematikk.org.

Alle oppgavene skal kunne lses med ungdomsskolematte. Oppgave 1krever 6. klasse matte.Oppgave 2 er litt gyal regning. Dette har du sikkert vrt utsatt for p feire ved tidligere anledninger. Et lsningsforslag p oppgavene blir publisert dagen etter. Post gjerne svaret ditt i kommentarfeltet om du nsker.

Oppgave 1

Linjen AB deles i tre like store deler, og halvsirkler trekkes som p figuren. Hvor stor andel av den store sirkelen utgjr det skraverte omrdet?



Oppgave 2

Gjennomsnittet av a og b er 20, mens gjennomsnittet av b og 15 er c/2. Hva blir gjennomsnittet av a og c?

Svaret kommer i morgen, God helg!

For flere oppgaver trykk her!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Flere tapere!


Bilde: Privat

Statsministeren sa i sin tale p NHOs rskonferanse at

"Til vre et land som har store omstillingsutfordringer, s har vi noen naturfag- og matematikkresultater som kan ta nattesvnen fra oss", og at "Svake matematikkunnskaper hos elevene er en viktig rsak til frafall. Derfor er matematikk prioritert i videreutdanningen."

Videre snakker hun om hvordan mange av dagens yrker ikke har leverett i fremtidens Norge fordi land med lavere lnnsnivvil utkonkurrere oss. Hun snakker ogs om at antall arbeidsplasser i yrker som krever lav kompetanse vil bli betydelig frre grunnet teknologien som vil gjre mange av oss overfldig. Nettopp dette er noen av mine kjepphester nr jeg er ute og snakker med elever p ulike skoler.

Elevene M f kontroll p matematikkfaget for dette er grunnlaget for de fleste fremtidige yrkesmulighetene i landet. Vi lever i et hyteknologisk samfunn og grunnstenen i teknologien er matematikk. Allerede i dag ser vi klare konturer av yrker som forsvinner ut av landet. Designarbeid til annonser, markedsfring, produkter og nett lages mye billigere i Asia enn det det gjres her hjemme. I Norge betaler vi lett 1250 kr + mva for en time med deres tjenester. Dersom du bruker arbeidskraft fra Asia kan du betale s lite som $4 ≈ NOK 32 per time. Det er bare snakk om tid fr storparten av den bransjen er borte i Norge.Dasitter de som er igjen i bransjen med andre oppgaver, slik som formidle den billige arbeidskraften til norske selskaper.

Problemet er at dersom vi ikke tarde samfunnskonomiske utfordringene p alvor og setter oss i et posisjon til konkurrere med de forutsetninger som ligger i Norge, s vil vi ende med skape flere samfunnstapere enn noen gang. Siden matematikkunnskaper ligger til grunn for de oppgaver som norsk arbeidsliv skal best av i fremtiden, s trenger vi et realt lft i matematikkforstelsen i landet. Derfor ber jeg instendig om at vi alle: foreldre, besteforeldre, tanter, onkler, ssken, lrere og politikere gjr vrt aller fremste for fremsnakke matematikk og viktigheten av jobbe hardt med dette faget slik at elevene ikke faller bakp.

"Jeg har aldri trengt matte etter jeg sluttet p skolen" er ensetning mange har kastet om seg, som en unnskyldning p hvorfor de ikke gjorde det bra i matte. For mangehar opplevelsen av utsagnet ogs vrt reell.Det kommer ikke til vre tilfellet i fremtiden! Du vil miste mange muligehter og stille bakerst i ken om du n ikke tar matten p alvor.Vi trenger hjelpe hverandre dersom vi skal overleve i en stadig mer vanskelig og mer kompleks verden. Dersom du trenger et sted begynne s les denne.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Hva fr en voksen person til g til angrep mot en liten jente?



Bilde: Privat

Det har vrt for mange tilfeller av mobbing med dden til flge. Det har vrt for mange tilfeller av mobbing der utgangen er livsdeleggende for den som blir utsatt for det. Alle historiene har til felles at skolen, de voksne og nrmiljet ikke har gjort nok for avverge de tragiske utfallene. Vi p utsiden vet ikke mer om en sak enn hva som blir kjent imedia. Hva angr alle de andre sakene vet vi intet,som om det aldri har skjedd.

P den ene siden sitter deforulempede, p den andre siden sitter utveren og midt i mellom sitter skolen, fylkesmannen og barnevernet med taushetsplikt og alle de andre voksne som er i miljet.Hvorfor skjer dets lite nr de forulempede ber om hjelp?Er vi et folkuten tilstrekkelig handlekraft?

En jeg kjenner svrt godt, la oss kalle henne Vilde, opplevde en svrt vanskelig situasjon p barneskolen. Dette er n en delr siden. Klassen hennes fikk ny faglrer og han likte titte p jentene i dusjen, hjelpe dem med skru p kranene, g inn i garderoben etter at de var avkledd, hjelpe jentene med armhevninger ved holde dem p puppene. Han hadde undervist p skolen i 15 r fr han traff klassen hennes. Det var en tff gjeng med flere sterke typer, som ikke lot segblle med p denne mten. Forholdet kulminerte den 2. november det ret, da lreren sendte et brev til noen av foreldrene der han serverte flere svrt krenkende og alvorlige lgner om enkelt elever, blant annet Vilde.

Hun var 12 r og opplevde situasjonen som dypt krenkende og urettferdig. Hva fr en voksen person til g til angrep p en liten jente? Fortvilet skrev hun et brev hvor hun svarte p tiltale. Dagen etter tok hun brevet med til skolen. Vilde ble igjen etter timen for snakke med lreren om hvorfor han hadde lyet om henne. Hun overrakte han brevet og sa at lederne p skolen ogs hadde ftt et eksemplar. Han ble sint, fortalte henne at han ikke ville lese brevetsiden det ikke var personlig. De begynte diskutere. Det var s urettferdig at han kunne henge ut henne, men at Vilde ikke fikk forsvare seg, spesielt tatt i betraktning hans egne handlinger.

Det som s skjedde er det jeg opplever som s alvorlig, og som er rsaken til at jeg ba om f fortelle denne historien. Skoleledelsen hadde n mottatt et brev fra en jente p 12 r som fortalte om straffbare forhold, og ingen av dem som hadde mottatt brevet tok det serist, ingenting skjedde, ingen respons!

Situasjonen mellom elevene og lreren ble verre hvor lreren ogs truet og strupet to av guttene i klassen. To foreldre bestemte seg for flge opp saken videre. En slik lrere kunne ikke vre rundt barn og jobbe i skolen.Denne kampen skulle vise seg vre en kamp der selv skolesjefen ikke ville ta ansvar. Det som skjedde videre er som flger:

Det frste mtet var mellom de to foreldrene og lreren. Det frte ingen sted hen. Lreren kalte p sin rektor som avslo saken umiddelbart.

De to foreldreneinnkalte da bde rektor og lreren til mte. Foreldrene krevde at lreren mtte fjernes fra skoleverket og at dersom dette ikke ble gjort ville offentliggjre hele saken. Igjen gjorde ikke skolen noe med saken. Foreldrene bestemt seg derfor involvere de andre foreldrene som hadde barn i hans klasse. Elevene skulle streike. Det vil si at alle timene der denne lreren skulle undervise s skulle klassen ikke mte opp. Fremdeles tok ikke skolen affre.

En slik situasjon er en stor anstrengelse p skolen og en av foreldrene opplevde at to lrere fra skolen oppskte han p kontoret. De kom for be de to foreldrene om slutte med denne kampen og la ting ligge. Dette var ubehagelig og det varslitsomtp lrervrelset. Forelderen svarte da "hva om noe skjer med en av ungene, skal dere eller jeg ta ansvar for det?" De kunne selvflgelig ikke la denne saken ligge. Lreren mtte vekk.

Etterhvert som ordet spredte seg kom det nye historier. Folk s langt som 15 r tilbake ringt demog fortalte hva de hadde blitt utsatt for, og hvordan de ikke ble hrt etter gjentatt forsk. En kveld fant en av foreldrene en tykk konvolutt p drmatta. Den inneholdt brev til skolen fra mange ulike foreldre. Brevene var datert over mange r og omfavnet ulike hendelser som deres barn var blitt utsatt for av denne lreren.

Forholdet ble n politianmeldt. Det skjedde ingenting. Foreldrene kalte n inn til mte med skolesjefen.

Imte med skolesjefen pnet representantene for skolesjefens kontor med si at det var leit at det var et slikt problem p skolen. Foreldrenes tilsvar var at dette ikke varnytt for skolesjefen da skolesjefen hadde visst om forholdene rundt denne lrereni mange r. Da svarte de tilbake at dette ante de ikke noe om. Foreldrene kunne derimot parere med at de visste at det fantes en mappe p denne lreren hos skolesjefen, med brev fra fortvilede foreldre. Av dem som hadde kontakte foreldrene var det en rekke brevskrivere som er villig til st frem. Frst da ble det tatt tak i saken fra det offentlige, eller ble det egentlig det?

Lreren ble da flyttet til en av de andre skolene i distriktet. Dette var en av naboskolene som hadde hrt om saken. De fikk dermed nektet lreren ansettelse, og lreren ble dermedflyttet videre til en tredje skole i et annet fylke. Er det dette vi kaller lse problemet?

Selv etter s mange drastiske forsk fra foreldrene ble resultatet at deres barn var reddet, men en ny gruppe elever ble n utsatt for denne lreren. Skyldtes dette at skolesjefen var kneblet av fagforeningen oglovverket, eller var skolesjefen kneblet av feighet?

Det er mange paralleller mellom denne saken og de mobbesakene som vi de siste rene har lest om i media. Mange sitter og vet hva som foregr, noen gjr mye, andre gjr lite. Noen lukker ynene og hper at det skal g over, noen krysser fingrene og tenker at det gr nok bra. Andre sitter med makt til handle men har ikke gjennomfringsevne, de mangler guts til ta kampen. De orker ikke, det er for mye mas, det koster for mye. Det blir brk og det tar tid, innsats, og mange disputer og ubehageligheter. Mange vet heller ikke hva de skal gjr eller hvor langt de kan ta det. Jeg tenker at grensen er ndd nr du blir hrt, forutsatt at ingen andre kommer til skade.

En kamp som beskrevet i dette innlegget, eller som Odins kamp mot mobberne, eller som den 13 r gamle jenta fra Brums kamp mot sine mobbere er forferdelig krevende. De er tunge, uten enkle svar og de er langdryge. Fellesnevneren er at et stort system ofte bruker s lang tid p finne en lsning, at utfallet for den forulempede resulterer i en uutholdbar flelse av mindreverd. For definasjonen av mobbing ergjenntatt krenkende atferd over tid. Alts, en stor forskjell fra erting eller krangling.

Det er stormotstandfordi vi har etsvrt byrkratisk og tungrodd system som er vokst frem fordi vi er redde for at noen skal bli sret eller holdt utenfor.Er det feil at lreren og skolen ikke fr sette ned foten ovenfor elevene lenger, enten ved kaste dem p gangen eller utvise dem for noen dager?Er det riktig at vi ers lojale ovenfor kolleger og venner at vi ikke tr dolke dem i ryggen nr de viser uakseptabel oppfrsel?

Kampene hadde blitt mye lettere om de som er til stede i situasjonen tok ansvar og stilte ufravikelige krav, sto p sitt og la press til de blir hrt. Er problemet at vi nordmenn ikke liker stikke frem hodet? At vi er litt feige fordi vi selv er redde for blihengt ut, snakket om og dmt? Aksepterer vi mobbing forbi et viss punkt fordi vi selv blir upopulre om vi tar saken videre?

Floskelen sier at "Ingen endringer i verden har kommet smertefritt". Vi m trre vre upopulr, trre ta side og trre si at dette ikke er greit og bre de konsekvensene som kommer med hevet hode og utrettelig innsats. Det er slitsomt, det er tft, men det er ingen annen vei om vi skal f en endring. Vi kan ikke ha et system der selv skolesjefen ikke har makt til rydde opp i problemer en gang for alle.

Jeg tenker: nr en 12 r gammel jente har guts til st opp for seg og ta opp kampen mot autoriteter som lrer, rektor og skole, s m da samfunnets voksne finne styrke et sted ogs.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Krsjkurs i PROSENT

Bilde: ukjent

Det skjer ofte at venner og kjente kontakter meg for f svaret p enprosentoppgave de trenger p jobben. Jeg synes det superhyggelig bli spurt og jeg sender alltid svaret med en gang. Men, det hadde jo vrt enda bedre om vi faktisk flte oss trygge p at de utregningene vi har gjort er riktig. Dette blogginnlegget inneholder derfor de prosentoppskriftene du trenger i jobbsammenheng.

Grunnleggende kunnskap

  • Prosent betyr hundredel, alts 1/100
  • Meningen med prosentregning er finne ut hvor mye du har av en gitt mengde, eller hvor mye mer eller mindre du har av en gitt mengde.
  • 100 % = 1 fordi 100 % = 100 * 1/100 = 100/100 = 1
  • 50 % = 0,5 fordi 50 % = 50 * 1/100 = 50/100 = 0,5
  • 0 % = 0 fordi 0 % = 0 * 1/ 100 = 0

Det er kanskje naturlig sprre hvorfor dukket det opp et gangetegn nr du byttet %-tegnet til brk?Svaret er: 40 % er en forkortet skrivemte for 40 hundredeler som er 40 av hundre. Alts, 40 * 1/100.

Tilfelle 1

Nr du skalbruke den enklesteformen for prosentregning, alts finne en gitt prosent av et tall.

Eksempel: Finn 40 % av 200 kr? Nr du leser av i en teksts er det snakk om multiplikasjon med brk eller desimaltall. Dermed kan du direkte oversette tekstensom flger:

40 % av 200 kr = 40 * 1/ 100 * 200 kr = 40 * 200/100 kr = 40 * 2 kr = 80 kr

Tilfelle 2

Nr du skal finne hvor mange prosent et gitt tall er av et annet tall. Her deler du andelenp totalenog ganger med 100 %.

Eksempel: Hvor mange prosent er 250 kr av 1500 kr?Dette er den letteste regningen av dem alle!

250 / 1500 = 0,1666667

0,1666667 * 100 % = 16,67 %

Du kan ogs gjre regningen i ett regnestykket. Da blir det som dette:

250 / 1500 *100 % = 16,67 %

250 kr er 16,67 % av 1500 kr.

Tilfelle 3

Nr du vil finne den prosentvise endringen mellom to tall. Her deler du endringen p utgangspunktetog ganger med 100 %.

Eksempel: Du er gtt opp 50 000 kr i lnnfra400 000 kr. Hvor mange prosent kte lnnen din?

Gammel lnn = 400 000 kr

Endring = 50 000 kr

Dermed fr du flgende regnestykke:

50 000 / 400 000 = 0,125

0,125 * 100 % = 12,5 %

Du kan ogs gjre regningen i ett regnestykket. Da blir det som dette:

50 000 / 400 000 * 100 % = 12,5 %

Du har dermed hatt en lnnskning p 12,5 %.

Tilfelle 4

Vekstfaktor, guds gave til menneskene hva angr prosentregning.

Vekstfaktor er et tall som viser prosentkningen eller prosentnedgangen. Her er forklaringen:

Vekstfaktoren ser slik ut:

kning: 1 + p/100 eller reduksjon: 1 - p/100

1-tallet representerer tallet du skal regne prosenten av.p representerer prosentsatsen.

Eksempel 1:Finn vekstfaktoren for kning: nr p = 70, p = 85, p = 3, p = 4,5

1 + 70/100 = 1 + 0,7 = 1,7

1 + 85/100 = 1 + 0,85 = 1,85

1 + 3/100 = 1 + 0,03 = 1,03

1 + 4,5/100 = 1 + 0,045 = 1,045

Eksempel 2:Finn vekstfaktoren for reduksjon: nr p = 70, p = 85, p = 3, p = 3,5

1 - 70/100 = 1 - 0,7 = 0,3

1 - 85/100 = 1 - 0,85 = 0,15

1 - 3/100 = 1 - 0,03 = 0,97

1 - 4,5/100 = 1 - 0,045 = 0,955

Eksempel 3: Et par med ski koster 2 000 kr og er satt ned med 30 %. Hva er den nye prisen?

Frst regner du ut vekstfaktoren:

1 - 30/100 = 1-0,3 = 0,7

Dermed ganger du prisen med vekstfaktoren:

2 000 * 0,7 = 1 400 kr

Du kan ogs gjre regningen i ett regnestykket. Da blir det som dette:

2 000 * (1 - 30/100) = 2 000 * 0,7 = 1 400 kr

Dermed koster skiene 1 400 kr er prisreduksjonen.

Eksempel 4: Du fr vite at lnnen din blir satt opp med 2,5 %. Opprinnelig lnn er 420 000 kr. Hva er den nye lnnen?

Frst regner du ut vekstfaktor:

1 + 2,5 / 100 = 1 + 0,025 = 1,025

Dermed ganger du lnnen med vekstfaktoren:

420 000 * 1,025 = 430 500 kr

Du kan ogs gjre regningen i ett regnestykket. Da blir det som dette:

420 000 * (1 + 2,5/100) = 420 000 * 1,025 = 430 500 kr

Den nye lnnen er dermed 430 500 kr.

Send gjerne sprsml i kommentarfeltet:-)

Drlig lrer... eller er du en drlig elev?


Bilde: ukjent

Vi er alle s flinke til skylde p den drlige lreren, men tar eleven ansvar for vre en god elev?

Det er faktisk slik at man m ta ansvar for egen lring. Det er ikke s mye som skal til, men bevisst arbeidsinnsats og gjennomfrte lekser er et minimum. Nr 30 % faller ut av videregende skole, er det legitimt stille sprsml til hvorvidt du som elev gjr din del av jobben. Jeg vil hevde at de flest av dem som faller ut av skolen gjr det fordi de ikke har gjort det de skal i forhold til skolen, og denne manglende innsatsen har vrt til stede over mange r. Det tar nemlig tid bygge dype kunnskapshull!

Jeg hevder at et hovedproblem er at kunnskapshull fra tidligere r gjr det svrt utfordrende flge med. Og verst av alt, s gjr det at mange opplever at de ikke forstr matematikk, nr det egentlig er snakk om et nivproblem fremfor et fagproblem. Konsekvensen er at du opplever deg selv som dum og evnesvak, nr dette egentlig ikke har noe med saken gjre. Resultatet blirredusertselvflelse og manglende mestringsflelse!

Ofte opplever jeg at elevene sier at de ikke skjnner likninger, men det gjr de faktisk, de kan bare ikke brkregning. S fort vi fr tettet hullene viser det seg at likninger er ganske s lette, og at det ikke er noe galt med forstelsen! For mange elever ligger svaret alts i tette hullene fra alle tidligere r. Dette kan imidlertid vre en stor oppgave! Men, det er med dette som det er med spise elefanter, en bit av gangen og til slutt er jobben gjort! Det viktigste er bare at du setter et korrekt tidsskjema p arbeidsoppgaven.For noen er det snakk om noen mneder med innsats, for andre (inkludert meg selv) er det snakk om ett til tor med intenst arbeid for ta igjen det tapte ogbygge en solid kunnskapsbase. Ja, det er ddskjipt jobbe som en gal, og i prosessen f drlige karakterer, men det er eneste medisin mot kunnskapshull. Oppsiden av gjre denne ville innsatsen er at du finner ut at du ikke er s dum som du tror, og selvflelsen og mestringsflelsen vokser i takt.

Mange klager over at arbeidsmengden blir for stor nr du skal tette hullene. Sakens kjerne er sre enkel: Det arbeidet du m ta igjen n, er det arbeidet du ikke gadd gjre nr det skulle vrt gjort! Med drlige valg kommer kjipe konsekvenser, og en stor arbeidsmengde for ta igjen tapt kunnskap er ett av dem.

S nr du n befinner deg i den situasjonen der du ikke har 5 eller 6 i matte: gjr du din del av jobben for komme i ml? Om svaret er "ja", har du laget en tidsplans du fr tatt igjen det tapte og kommet deg ajour medresten av klassen? Om svaret er "nei", hvorfor?Kan det vre at lreren er drlig fordi du ikke har satt deg ned med han og forklart saken og bedt om hjelp? Det er jo snn at de fleste problemer lser seg nr de blir snakket om. Kan det vre at du ikke har gitt lreren en sjanse til lre deg det han kan? Et hvert forhold krever innsats fra begge parter, det gjelder ogs forholdet mellom deg og lreren!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Effektive lekser = mer tid til moro!

Bilde: www.citi.io

Nr skolen er ferdigvet vi alle at arbeidsdagen sjeldent er over. Da er tiden kommet for gjre lekser. Men, hvordan gjr du egentlig lekser p en effektiv mte? Her kommer et veluttestet forslag:

TILRETTELEGGING -ditt ansvar

  1. Lekser gjres best rett etter skolen.Kom deg hjem, spis et mltid og vipp opp leksebkene. Bli ferdig med forpliktelsen!
  2. Du m vre effektiv for bruke minst mulig tid p leksene. Dette innebrer flgende:
    • Logg av face, snap, insta og andre sosiale kanaler. Alts legg telefonen et annet sted!
    • Skru av tv, serier, musikk og radio. Du trenger antakelig datamaskinen din, s srg for at du erlogget avall moroa!
    • Sett deg et sted der du jobber uforstyrret, og hvor det finnes et ordentlig bord og stol.

LEKSEREGLER I HJEMMET -alles ansvar

Dersom du ikke er alene nr du kommer hjem fra skolen, s er det smart med lekseregler i hjemmet. Disse gjelderalle medlemmene i husstanden under leksetiden.

  1. Det skal vre stille i hjemmet. Dere trenger legge til rette for dyp konsentrasjon.
  2. Dersom dere er ssken som ikke irriterer hverandre s sitt gjerne sammen. Om ikke dette er tilfellet, sitt p hvert deres sted. Dersom det ene stedet er bedre enn det andre s innfr en rettferdig fordeling om hvem som sitter hvor nr.
  3. Nr den ene er ferdig med lekser m den personen bidra til beholde roen i hjemmet. Det vil si at tv, serier, musikk og slikt skjer med hretelefoner eller et sted i hjemmet som ikke frer lyd til lekseomrdet.
  4. Det er lurt ha egenleksetidi hjemmet. I dette tidsrommet M alle ta hensyn til at lekser har forrang. Dette gjelder ogs de foresatte. Det er viktig at foreldrene respekterer leksereglene og ikke skaper sty i leksetidsrommet. Om mor eller far p dd og liv M se p tv i det tidsrommet, skaff hretelefoner. Det viktigste med avtalt leksetid er skape gode rutiner og legge til rette for konsentrasjon og lring.

LEKSEARBEIDET

Hvordan du tar inn informasjon og kunnskap kommer an p hvordan du lrer best. Noen lrer best ved hjelp av oppskrifter, andre ved hjelp av tankekart. Noen elsker teori andre trenger en mer praktisk tilnrming. Noen lrer best fra bilder andre liker masse farger. Det finnes mange ulike mter lre p, disse kan ogs kombineres, og hvordan du lrer best kan bare du finne ut av. I tiden fremover skal jeg skrive om ulike studieteknikker og hvordan de kan brukes mest effektivt. Jeg anbefaler at du tester de studieteknikker du synes virker interessante og finner studieteknikkene som passer best for deg. Felles for alle er atingen av dem er en trylleformel, men en mte for deg lre mer lettere og mer effektivt.

Da er det bare gi gass!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

9 tips til et bra semester!

Bilde: Privat

Nytt semester, nye muligheter. Men hvordan komme i gang med semesteret, og holde koken hele veien til ml? Jeg har flgende forslag:

  • Lag en ukeplan som viser nr skal du vre p skolen, nr skal du gjre lekser og nr skal du trene/har aktiviteter.
  • Bruk skolens leksehjelp.
  • Gi beskjed til faglrerne dine om at du nsker gjre en innsats i faget.Be gjerne om hjelp til finne ut hva du kan gjre for bli bedre. Spr om lreren kan lage en plan sammen med deg.
  • Srg for at du jobber nr du skal jobbe og kobler av nr du skal koble av. Det vil si at du m sl av telefoner og andre sosiale medier slik at du kan fokusere p det du skal gjre. Du vil da se at arbeidet tar betydelig kortere tid.
  • Dersom du har fag du synes er vanskelige eller som du sliter med motivere deg til, s lag en studiegruppe med andre elever som er keene p gjre en jobb.
  • Dersom du er i en studiegruppe bestem deg for at du skal vre den personen i gruppen som srger for at gruppen ikke sklir ut, men som srger for at gruppen gjr den jobben dereer blitt enige om.
  • Det er viktig at du gjr et intenst forsk p holde fokus og ha disiplin. Nr du sliter med komme deg av sofaen eller legge fra deg telefonen eller youtube, s si til deg selv at "nok fr vre nok" og sett i gang.
  • Det er helt greit si nei til sosiale begivenheter for satse p skolen. Skal du vre russ i r s for Guds skyld ikke kast bort 13 r p skole ved bli dritings med panna i asfalten i 30 dager i april og mai! Det vil delegge eksamensresultatene dine, som igjen delegger veien videre.
  • Og hvisall motivasjon forsvinnersjekk denne videoen.


Det finnes mange flere motivasjonsvideoer, s om denne ikke funker for deg, let p youtube og finn en som funker som chilli i yet.

Ved legge opp semesteret ditt p denne mten fr du ogs en forsmak p hvordan det er studere. Det er dds gy! Jeg elsker g p universitetet, derfor gjr jeg det fremdeles! Tror nesten jeg m gjre litt matte jeg n!

Gi gass!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Den enkleste mten lre gangetabellen

Bilde: Privat

Den lille gangetabellen bestr av 100 gangestykker, om du ikke tar med gange med 0. Dersom du tar med gange med 0 bestr den av 121 gangestykker: 11 gangestykker i 0-ganger'n og ett mer gangestykke i de ti andre gangetabellene. Ved vre litt lur kan du skrive om de 121 gangestykkene til 43 likheter. Dette skjer dersom du tar utgangspunkt i svarene i gangetabellen fremfor gangestykkene.

I skolen sies det at du mestrer gangetabellen bra noknr du kansvare p 100 oppgaver p 4 minutter eller mindre.Dersom du synger, rimer eller rytmer gangetabellen, er tiden kommet for ta steget videre.

Du brsjekke om du klarer 100 gangestykker p 4 minutter. Det er mlet! Dersom du ikke er der m du pugge og trene. Et knall bra sted terpe gangetabell er gangetesteren.En annen metode er lre gangetabellen p 43 dager. Det kan du lese om lenger nede i innlegget:-)

Her har du 100 gangestykkerslik at du kan teste deg selv (jeg anbefaler at du skriver ut denne siden slik at du kan skrive p arket):

6 * 3 = 3 * 4 = 5 * 8 = 9 * 2 = 1 * 10 =

0 * 3 = 7 * 7 = 8 * 6 = 9 * 4 = 2 * 7 =

5 * 6 = 1 * 2 = 6 * 9 = 4 * 2 = 3 * 8 =

1 * 1 = 3 * 10 = 7 * 9 = 4 * 5 = 7 * 8 =

6 * 5 = 2 * 9 = 7 * 6 = 3 * 5 = 2 * 6 =

4 * 4 = 7 * 4 = 9 * 8 = 2 * 10 = 5 * 9 =

1 * 10 = 8 * 3 = 6 * 1 = 7 * 1 = 8 * 8 =

3 * 6 = 5 * 3 = 9 * 7 = 1 * 5 = 8 * 0 =

4 * 7 = 8 * 1 = 9 * 9 = 10 * 10 = 5 * 1 =

1 * 9 = 6 * 7 = 10 * 4 = 8 * 5 = 6 * 4 =

4 * 10 = 3 * 7 = 1 * 7 = 4 * 6 = 7 * 10 =

9 * 1 = 2 * 5 = 5 * 10 = 1 * 3 = 3 * 0 =

7 * 2 = 8 * 7 = 3 * 3 = 5 * 5 = 9 * 10 =

3 * 9 = 10 * 5 = 0 * 1 = 10 * 7 = 8 * 2 =

9 * 3 = 3 * 1 = 10 * 2 = 5 * 7 = 1 * 6 =

6 * 6 = 4 * 1 = 3 * 9 = 1 * 8 = 4 * 3=

7 * 3 = 9 * 6 = 2 * 8 = 5 * 4 = 7 * 5 =

8 * 3 = 3 * 2 = 5 * 2 = 9 * 5 = 10 * 5 =

3 * 3 = 2 * 1 = 10 * 9 = 8 * 4 = 8 * 10 =

10 * 6 = 4 * 8 = 2 * 3 = 6 * 8 = 4 * 9 =

Slikgjr du om de 121 gangestykkene til 43 likheter. Du settersvarene frst og gangestykkene som passer til svaret etterlikhetstegnet. Da er det kun 43 oppgaver huske. Da ser det slik ut:

0 = 0*1 = 0*2 = 0*3 = 0*4 = 0*5 = 0*6

= 0*7= 0*8 = 0*9 = 0*10 = 1*0 = 2*0

= 3*0= 4*0 = 5*0 = 6*0 = 7*0 = 8*0

= 9*0 = 10*0 = 0*0

1 = 1*1

2 = 2*1 = 1*2

3 = 3*1 = 1*3

4 = 2*2 = 4*1 = 1*4

5 = 1*5 = 5*1

6 = 2*3 = 3*2 = 6*1 = 1*6

7 = 7*1 = 1*7

8 = 8*1 = 1*8 = 4*2 = 2*4

9 = 3*3 = 9*1 = 1*9

10 = 5*2 = 2*5 = 10*1 = 1*10

12 = 6*2 = 2*6 = 3*4 = 4*3

14 = 2*7 = 7*2

15 = 3*5 = 5*3

16 = 8*2 = 2*8 = 4*4

18 = 9*2 = 2*9 = 6*3 = 3*6

20 = 2*10 = 10*2 = 4*5 = 5*4

21 = 3*7 = 7*3

24 = 4*6 = 6*4 = 8*3 = 3*8

25 = 5*5

27 = 9*3 = 3*9

28 = 4*7 = 7*4

30 = 3*10 = 10*3 = 5*6 = 6*5

32 = 4*8 = 8*4

35 = 5*7 = 7*5

36 = 6*6 = 4*9 = 9*4

40 = 4*10 = 10*4 = 5*8 = 8*5

42 = 7*6 = 6*7

45 = 5*9 = 9*5

48 = 8*6 = 6*8

49 = 7*7

50 = 5*10 = 10*5

54 = 6*9 = 9*6

56 = 7*8 = 8*7

60 = 6*10 = 10*6

63 = 9*7 = 7*9

64 = 8*8

70 = 7*10 = 10*7

72 = 8*9 = 9*8

80 = 8*10 = 10*8

81 = 9*9

90 = 9*10 = 10*9

100 = 10*10

En enkel og grei mte lre hele gangetabellen er ta for deg ett av de 43 svarene hver dag. P den mten kan du lre deg gangetabellen p 43 dager!

Kjr p, gi gass:-)

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Hjernejul 2015 - Frste nyttrsdag

autumn curles, fractal
Licensed from: marivlada / yayimages.com

Jeg har alltid rensket blader, magasiner og aviser for sudoku, quizer og annen hjernetrim. Fra lillejulaften og frem tilfrste nyttrsdag har jeg derfor tenkt dele matte- og logikkoppgaver som du kan kose deg med i julen og romjulen.Hver dag vil du finne to oppgaver p bloggen, n lettere og n vanskeligere oppgave. Disse vil vre hentet fraAbelkonkurranseneller fraMatematikk.org.

Alle oppgavene skal kunne lses ved hjelp av ungdomsskolematte. Oppgave 1 p denne siste dagen med hjernejul er grunnleggende regning fra 5. klasse. Oppgave 2 er endelig litt deilig algebra! Et lsningsforslag p oppgavene blir publisert dagen etter. Post gjerne svaret ditt i kommentarfeltet om du nsker. Her er frste nyttrsdag-oppgavene:

Oppgave 1

Hva er en tyvedel av halvparten av en tidel av 10 000?

Oppgave 2

La a, b, c og d vre positive tall. Hva blir

Svaret kommer i morgen, God Jul!

For flere oppgaver trykk her!

Her er svaret p grsdagens oppgaver!

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!