hits

juni 2016

Late elever stryker i matte!


Vi m trre stille strre krav til elevene og foreldrene. BILDE: PRIVAT
 

Norge er drlig i matte fordi elevene ikke jobber nok med faget. Dette gjelder ikke dem med dyskalkuli. Det gjelder dog alle de andre.

Det er nemlig ikke slik at det alltid er lrernes feil. Og med den argumentasjonen som preger debatten, er det alltid lrerne som ikke er gode nok, flinke nok ei heller motiverende nok. Men hva med eleven selv, og hva med foreldrene?

Jeg mener bestemt at mye av ansvaret ligger p eleven selv og den innsatsen som mange av dem ikke har! Det er med 12 rs undervisningserfaring og mange prosjekter av ta elever fra karakteren 2 eller 3 til 5 som gir meg belegg for denne uttalelsen. 

Det er en kur jeg foreskriver nr jeg mter elevene, den lyder som flger: 

  • hardt arbeid over tid gir resultater om du vil eller ikke
  • "Jamen" er rsaken til at ting ikke skjer
  • Det finnes mange gode forklaringer p hvorfor du har drlige resultater. Det er egentlig ikke veldig viktig, resultatet er uansett at du ikke kan det du skulle ha kunnet 

Jeg tror at rsaken til at mange elever ikke mestrer matte er at de ikke vet hva som kreves for forst faget. Elevene sammenligner alltid innsatsen med den ene eleven de kjenner som har supertalent for matte. Dette er det samme som om alle mosjonistene i langrennssporet skulle ha sammenlignet seg med Johaug, og gi opp nr de ikke holder tritt. 

S hva skal egentlig til for mestre faget?

1. gjre lekser er ofte ikke nok

Vre elever blir bedt om gjre alle oppgavene i boken. Vi modnes ulikt gjennom oppveksten, derfor m vi jobbe ulikt for kompensere for dette. Ofte trenger vi langt flere oppgaver for terpe slik at vi lrer oss de ulike metodene og hvordan de brukes. Husk, arbeidsdisiplin tar deg mye lenger enn talent!

2. Mengdetrening

Nr du frst har forsttt og mestret en oppgavetype, det er da du m lse mange flere oppgaver av den typen. Slik som en fotballspiller terper finte etter finte etter finte for f timingen riktig, slik m du terpe i matten ogs.

3. Lese matteboken

En uformell underskelse viser at 8 % av elevene leser teori i matteboken. Det er meg forunderlig at elever undres over hvorfor de ikke kan pensum, nr de ikke leser pensumboken. Hvordan ville historiekarakterene ha sett ut dersom kun 8 % av elevmassen leste historieboken fr en prve? Jeg antar like drlig som de vi ser i matten.

4. Matte er ferskvare

Matte er ikke som sykle; "dersom du frst kan det, s sitter det for alltid". Matte m vedlikeholdes, repeteres og friskes opp dersom det er lenge siden du har jobbet med et tema.

5. Matte er ikke for de smarte, men for dem med arbeidsinnsats

Mange elever og foreldre skylder p at de ikke er "snn matteperson". Dette er bare tullball! mestre matte skjer nr du gjr den jobben som trengs. " ikke vre en matteperson" betyr bare at du ikke gadd jobbe med faget slik du trengte for lre deg det.

S kjre venner, slutt med unnskyldningene. Ta ansvar. peke finger for legge skylden p andre endrer ikke det faktum at du ikke kan det du trenger kunne. Slutt skylde p lreren, det hjelper deg heller ikke. Det gjres en stor innsats for heve kompetansen og motivasjonsegenskapene til lrerne. Det er ingen grunn til at din utdannelse skal ryke mens oppgraderingene skjer. 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

72,2 % av lrerstudentene fikk D eller drligere p matte-eksamen


Foredrag om matematikk og lring p Kongshavn videregende skole. BILDE: MARIT DALEN HOLMY
 

5 av 20 lrerstudenter hadde ikke kommet inn p lrerstudiet med det nye mattekravet, skrev VG for en tid tilbake. P tirsdag skrev de at 72 av 100 av lrerstudentene fikk karakteren D eller drligere p eksamen. Hele 8 av 20 lrerstudenter p grunnskoleutdanningen strk p eksamen. Kanskje greit med litt krav?

Som lrer er jeg ddsskuffet over at nesten 4 av 10 lrerstudenter ikke sto til eksamen i didaktikk for brk, desimaltall og prosentregning. En aldri s liten kniv i hjertet der, og en skandale hva angr lrerstabens fremtid! Hva er det som foregr? Det er nrliggende stille sprsml til hvilken virkelighetsoppfatning disse studentene har nr de mener at de er skikket til undervise i fag som de ikke skjnner selv, ei heller gidder lre seg.

Flere kommentarer har vrt at siden det er snakk om didaktikk og ikke selve matematikken, s er dette mye vanskeligere. Jeg har n sett igjennom eksamenen som kommenteres og kan med trygghet si at dersom du kan matten s vil det tilnrmet vre svrt vanskelig  stryke. Det tok meg i underkant av 10 minutter og tenke gjennom alle svarene og eksamen er satt til 4 timer.

I tillegg vil jeg ppeke at jeg ikke har hatt matematikkdidaktikk som fag, men fordi jeg kan brk, prosent og desimaltall, s er jeg ogs trygg p hvordan jeg kan forklare dette p to forskjellige mter, slik som eksamen krever noen enkelte steder. For sette denne eksamen i sammenheng, s hevder Emeritus Professor of Educational Assessment ved University College i London, Dylan William, at en lrer skal kunne undervise et tema p fem ulike mter. Denne eksamen krevde kun to.

Et kjent argument er at man kan jo vre flink til undervise norsk selvom man ikke mestrer matematikk. Jeg er helt enig. Men for grunnskolelrere 1. til 7. trinn, der det er forventet at lreren skal undervise i alle fag, er det derimot totalt uakseptabelt ikke  mestre grunnleggende tallforstelse. Det er jo ganske hplst at elever i grunnskolen forbigr lrerens kompetanse i norsk, matte og engelsk. 

Videre vil det vre slik at mange av disse lrerstudentene vil ta opp faget. Statistikken viser da at karakterene p konten ofte har et drligere snitt blant dem som str enn ved hovedeksamen.  gjennomfre en lrerutdannelse til karakter D er en utfordring nr du skal utdanne dem som er avhengig av kunnskapen for komme videre i livet.

Et annet svrt alvorlig problem er hvordan disse lrerne skal motivere barna til lre matte. Engasjere dem til nske forst faget, samt skape lringsglede nr de selv ikke eier denne opplevelsen. Dette er svrt skadelig for forstelsen til den vanlige elev, og skadelig for rekrutteringen til faget. Det er jo dessverre slik at samfunnets utvikling krever at matematikkforstelsen m bli strre og strre.

Jeg vet n at noen av dere mener at jeg er streng, men kjre venner: Vi kan ikke ha lrere i klasserommet som knapt skjnner det de skal lre bort selv.

 

Lsningen:

Til lrerstudentene som utgjr de 72,2 % med drlig karakter: G langt nok tilbake i barneskolepensum for begynne tette hull. Jeg stiller gjerne med detaljert plan for lse problemet dersom utdanningsinstitusjonen din nsker det:-) Begynte jo tross alt mattekarrieren min i srpa selv! I mellomtiden kan jeg anbefale disse resursene:

http://houseofmath.no/product-category/alle/ velg Kompendium for basisferdigheter og regneteknikk og Superhefte U.

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

10 % skulk er for lite!

Meg som 12-ring. BILDE: FOTOBOKSEN P JERNBANETORGET


Debatten om fravrsgrensen i den videregende skole herjer. Elevorganisasjonene mener at 10 % ureglementert fravr er alt for lite. Det mener Arbeiderpartiet,  SV, Krf, V og SP ogs. Hvordan kan folk mene dette? La meg sette dette i perspektiv:

  • Ureglementert fravr = skulk. Det er ikke de gangene du kan g til legen f sykemelding. Det er ikke de gangene du kan dokumentere at det er greit vre borte. Det er alle de andre gangene. Da du ikke er p skolen for noe god grunn, rett og slett fordi det ikke passet deg
  • Dersom du er syk og ikke kommer deg til legen, men fr hjelp p et senere tidspunkt, s har regelen tilbakevirkende kraft. Det vil si at du fr omgjort det ureglementerte fravret til reglementert fravr. Alts, s lenge rsaken er annet enn skulk vil regelen ikke gjelde

Hvordan har det seg at elevorganisasjonen og flere norske partier synes at det er greit skulke? Faktisk s greit at dersom du skulker 10 % i ett fag, s burde det ikke f konsekvenser. 

Jeg har en hypotese: elevorganisasjonene hylte frst og sjekket innholdet i forslaget etterp. Og nr de da skjt fra hofta, s kan de ikke g tilbake ved si at "vi glemte sjekke hva regelen innebar". Jeg nekter tro at vi n lever i et samfunn der skulk og unnasluntring er godkjent og akseptabel oppfrsel.

Jeg vil rett og slett ikke vre en del av et samfunn som reflekterer s svake og negative verdier. Ei heller vre en del av et samfunn som stiller s lave krav til sine borgere at skulk og unnasluntring er noe vi jobber for f lov til!

Disse ungdommene skal videre ut i arbeidslivet. Dersom du der ikke mter opp, ikke gir beskjed, men uteblir for ingen god grunn, s mister du jobben. Du fr sparken. Du mister inntekten din, den som gjr at du finansierer livets opphold. Det kan ikke vre greit legge til rette for slik adferd, ei heller trene elevene til oppfre seg p den mten.

Skole skal gi utdanning men ogs dannelse, og fravr av denne regelen gjr folk til en drligere utgave av seg selv!

Til slutt lurer jeg derfor: Hvorfor er 10 % skulk for lite? Hvorfor stemmes det mot denne fravrsgrensen til fordel for mer skulk?

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!