hits

august 2016

Studieopptaket i Norge: hullete og ekskluderende


Ganske oppgitt over opptaksystemet til hyere utdanning i Norge. Vi trenger en ny protokoll! BILDE: PRIVAT
 

Det er noe alvorlig galt med opptakssystemet til hyere studier. 20 r i politikken likestilles med 5 r p Kiwi, og 250 studiepoeng likestilles med 60 studiepoeng. Alt du har gjort etter videregende reduseres til det ugjenkjennelige, og i realiteten er du egentlig bare noen karakterer fra videregende skole.

Det er noe veldig galt med et opptaksystem som ikke differensierer mellom ulike kandidater utover et vitneml fra videregende skole. Det er ikke bare snakk om en 4'er i matte for komme inn p lrerutdanningen, men en gjennomgende forvrengning av kandidaten.

I disse dager er jeg selv blitt offer for galskapen, det samme gjelder flere venner av meg som nsker gjre endringer i livet. La meg forklare:

Jeg har bestemt meg for ta en lektor i matematikk og fysikk. I den anledning m jeg ske opptak p Universitetet i Oslo. Fra tidligere har jeg 245 studiepoeng, skrevet 9 bker, 15 kompendier, grndet et firma med snart 100 ansatte og fr mte Kunnskapsministeren og andre politikere for diskutere skolepolitikk. Ingenting av dette er relevant nr jeg skal ske meg inn p lektorprogrammet. Det er som om det aldri har vrt gjort. I sknadsprosessen blir jeg redusert til et vitneml fra videregende skole fra 1998.

P videregende skole gikk jeg p sprk, kunst og kultur-linjen, hadde karret i land en 2'er i matte og var p et helt annet sted i livet. Det som reddet meg fra bli en unsket kandidat var et nske de siste rene om skjnne og f innsikt i hvordan dagens elever opplever eksamenssituasjonen. Det gjorde at jeg tok eksamen i matematikk-1T, matematikk-R1, matematikk-R2, naturfag og 1FY (fysikk). 

Mine mattekarakterer fra universitetet kom ikke til anvendelse fr jeg var kommet inn p studiet. Da kunne jeg bruke dem til f begynne rett p andreret. 

Den samme situasjonen berammer ogs to av mine venninner, og mange andre med dem. De har begge virket i arbeidslivet i 10 til 15 r og har jobbet med anvendelse av juss eller politikk p hyeste niv. Begge har antall studiepoeng fra universitet og hyskole forbi bachelorgrad og sitter med store resurser. I denne opptaksordningen er de begge redusert til et vitneml fra nittitallet; deres omfattende arbeidserfaring likestilles med 5 rs heltidsjobb p Kiwi og studiepoengene deres blir redusert til 60 studiepoeng. Alle studiepoeng utover disse 60 blir ikke tatt hensyn til ved opptak. 

Det er noe galt med opptaksystemet. Vi tenger evaluere skerne p en bredere basis og ta med alle deres meritter i prosessen. Et minste krav m i hvert fall vre at alle studiepoeng br vurderes, og relevant erfaring (realkompetanse) akkrediteres.

Bde i UK, USA, og store deler av Europa og Asia brukes opptaksystemer der kandidaten blir evaluert gjennom intervjuer, essays og meritter, s vel som karakterer. De kaller det an holistic approach (en helhets vurdering av kandidaten). Skermassen til for eksempel UCLA (University of California, Los Angeles) alene er p ca. 90 000 studenter. De har systemer og resurser som gjr at alle sknader blir lest av to ulike admissions officers, det vil si 180 000 sknadslesinger. I Norge fdes det ca. 60 000 barn hvert r, s volumet av sker til hyere utdanning vil vre betraktelig lavere. 

Alts, debatten om mattekravet for opptak til lrerstudiet er egentlig en mye strre og viktigere debatt som omfatter alle studenter. Det er et helt system som br endres, det br skje en opptaksreform! Kjre Kunnskapsminister, vi trenger et utvalg som evaluerer ordningen, vi trenger en opptaksystem som evaluerer kandidatene p en reell mte. 

 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

10 mill. er lite mot drlige lrere


Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen og meg etter mtet om mattemestring og reduksjon av matteangst. BILDE PRIVAT
 

75 % av studentene som skulle begynne p lrerutdanningen og hadde karakteren 3 i matematikk fr ikke tilgang til studiet. De klarte nemlig ikke heve karakteren sin fra 3 til 4 slik opptaket krever. Staten satte av 10 millioner til disse forkursene. Var det kaste penger ut av vinduet?

10 millioner kroner er en lav pris betale for holde 367 ukvalifiserte lrere borte fra skolen. Lreren har enorm makt ovenfor elevene, og en lrers faglige og pedagogiske kvalitet er make or break for mange. 485 studenter nsket heve karakteren sin for komme inn p lrerstudiet. Bare 118 av dem klarte det.

Etter ha lst eksamen som disse kandidatene ble gitt, kan temaene de ble testet i oppsummeres i denne listen:

  • Pluss og minus
  • Gjennomsnitt, median og typetall
  • Enkel prosentregning
  • Enkel sannsynlighetsregning
  • Forhold og formlikhet
  • Omkrets
  • Enkel bokstavregning og potenser
  • Konsumprisindeks
  • Liner- og eksponentiell vekst
  • Funksjoner
  • Graftegning
  • Regresjon med digitale hjelpemidler
  • Enheter
  • Tabeller og diagrammer
  • Inntekts- og skatteberegning
  • Mnster

Temaene kan kanskje se skumle ut hvis du ikke vet hva de innebrer. Men, nr du vet at dette i stor grad er ungdomsskolepensum og at eksamen var p ungdomsskoleniv, stiller saken seg annerledes. Det m kunne forventes at lrere som skal undervise p barne- og ungdomsskolen m kunne lese, skrive og regne p et niv som ligger betraktelig hyere enn elevene sine. Dersom en lrer ikke har basiskunnskaper, hvordan skal da eleven forst at de trenger det?

Det er videre viktig ppeke at nr nettavisene forteller at det er to rs pensum som skal forseres p fire uker, s gir dette et galt inntrykk. De henviser her til videregendefagene 1P og 2P, men utelater nevne at 1P har 70 % overlapp med ungdomsskolen og 2P har 30 % overlapp med 1P. Alts, her er vi langt unna 2 rs pensum.

S hvorfor skal en lrere som ikke skal undervise matematikk mtte kunne matte p ungdomsskoleniv? Fordi grunnleggende kunnskaper i regning, som for eksempel prosent, sannsynlighet og gjennomsnitt, er avgjrende for kunne forst dagens samfunn. Du trenger denne matematikkunnskapen for kunne forklare avisartikler, nyhetene og fagtekster som omtaler politikk, statsbudsjetter, milj- og klimadebatter, lnnsoppgjr, meningsmlinger eller geografibokens sylediagrammer, for nevne noe.

Elevene skal lre forst hva tallene, grafene og diagrammene betyr. De skal kunne trekke ut korrekt informasjon, dra slutninger og vite hvordan de fremkommer. Lreren m selv forst det som skal viderefres til eleven: Hvordan avslre nr tallene ikke gir mening, avslre om en artikkel er populistisk eller forst alvoret nr tallene, grafene eller diagrammene avslrer kritisk informasjon.

Det er fullt ut forstelig at mange er skuffet over at de ikke kom inn p sitt drmmestudie. Men, skuffelse er ikke en relevant rsak til slippe inn ukvalifiserte skere p et studium. Lrerne som uteksamineres skal igjen ut i skolen og f ansvar for mange hundre elever gjennom sitt lrervirke, og m vre kompetente til gjre denne svrt viktige jobben.

Vi br kunne vre enige om at det er viktig at grunnleggende lese-, skrive- og regneferdigheter er et velfundert minstekrav for komme inn p et s viktig studie. Og til deg som drmmer om bli lrer, men ikke ndde opp denne gangen; ikke gi deg, ta opp matten s blir lrerdrmmen en realitet!

 

 

Flg meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!