hits

september 2016

En lsning p lrermangelen!

Mission church
Stanford University, universitet der Larry Page og Sergey Brin (grunnleggerne av Google), Doris Fisher (grunnlegger av The Gap) Herbert Hoover (tidligere president i USA), Tiger Woods (golfer), John F. Kennedy (tidligere president i USA), Phil Knigth (grunnlegger av NIKE) og mange andre tok sin utdannelse. I dag kjent som verdens vanskeligste universitet komme inn p. Ca 4 % av dem som sker blir tilbudt skoleplass. Licensed from: pazham / yayimages.com

 

En av de store problemene i dagens skolesituasjon er lrertettheten. I dag har n lrer ansvar for 30 elever. Dette er et problem. n person kan ikke se og tilrettelegge for 30 elever p individniv. Prognoser for de neste ti rene forteller at dette problemet kommer til ke ytterligere. Vi trenger derfor utdanne flere lrere for dekke behovet som skapes av befolkningsveksten.

Men hva gjr vi i mellomtiden? Kommer vi noen gang til ha nok lrere? Jeg tror flgende forslag kan vre med p lse underbemanningen i skolen: ansette lrerstudenter som lrerassistenter. Tanken er at skolene utlyser lrerassistenstillinger som lrerstudenter med frste praksis kan ske p. Skolen selv bestemmer hvem de nsker ansette p bakgrunn av sknadene. Dette hres i seg selv ikke veldig revolusjonerende ut. rsaken til at vi ikke har denne ordningen i dag er at det er ikke penger til betale for disse lrerstudentene. Men, hva om det finnes en annen mte avlnne disse lrerassistentene?

ansette lrerstudenter som lrerassistenter: Stanfordmodellen 

Tanken er ansette lrerstudenter som lrerassistenter fra etter frste praksisperiode. Dette er et tilbud til dem som nsker en ekstrajobb. N vil innvendingen vre at det ikke finnes penger til betale for ha dem der. Men, her kommer den lsningen jeg mener br vurderes; den er hentet fra prestisjeuniversitetet Stanford. 

Selv om Stanford er et privat universitet s har de frreste avgangstudentene studieln nr de slutter. rsaken til dette er at alle studentene er forventet bidra med arbeid p campus. Arbeidsinnsatsen de nedlegger gr til dekke studiekostnadene.

Dette systemet kunne vi innfrt for lrerstudentene. Ved at lrerstudentene bidrar som lrerassistenter p barne- og ungdomsskolen, kan de f betalt gjennom en reduksjon i studielnet. Men hvor mye skulle de ftt per time? Det burde vre mulig lage en lsning som flger noe av tankene rundt frstegangstjenesten.

For eksempel, om du jobber 5 timer hver uke gjennom et semestereret, s fr du redusert studielnet med 10 000 kr. Det vil tilsi en timelnn p 100 kr.

Dette vil lrerstudenten f ut av ordningen:

  • Mindre studieln ved endte studier
  • Betraktelig bredere praktisk pedagogisk lrerkompetanse
  • Betraktelig bedre fagkompetanse
  • Kortere innkjringstid ved ansettelse etter fullfrte studier
  • Kontaktnettverk
  • Muligheten til finne ut om dette egentlig passer for deg
  • En fot innenfor p en skole hvor de kan jobbe i fremtiden

Dette vil skolene f ut av ordningen:

  • Strre lrertettehet
  • Mindre trykk og slitasje p de lrerne som er fast p skolen
  • Mer hjelp til alle elevene
  • Strre tilrettelegging for hver enkelt elev
  • Strre sjanse til flge opp svake/sterke elever
  • Strre mulighet for tette kunnskapshull fra tidligere r
  • Flere til utfre det administrative arbeidet
  • Lettere rekruttering til lrerstillinger
  • Mindre problemer med vikarer
  • Kortere opplringsperiode ved nyansettelser

En liknende ordning er blitt utprvd under navnet Teacher trainee i Vestfold. Den gang ble det bevilget penger til utbetale lnn for stillingene. Det positive med denne ordningen er at tilbakemeldingene fra skolene har, etter hva jeg vet, vrt svrt gode, og lrerassistentene var til stor hjelp. Den ordningen jeg nr foreslr gjr at vi slipper ske om midler, men legger et grunnlag som gjelder for alle skoler i hele landet.

Kjre Kunnskapsminister Torbjrn Re Isaksen, kan ikke du f noen til se p dette? Jeg mener at en slik ordning br vurderes. Kan ikke se at de negative sidene i dette forslaget utveier de positive.

 

Du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

LES OGS

6 rd til mestre matematikk 

Late elever stryker i matte

TirsdagsGrublis

N er det lenge siden jeg har lagt ut litt hjernetrim. Klarer du disse 5.-klasse oppgavene?


 



 

Skriv gjerne svaret i kommentarfeltet:-) 

 

Du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Skolepolitikken er viktigst for nordmenn - en kort oppsummering


P vei til praksisjobb p Ris skole. BILDE: PRIVAT
 

I uken som gikk kunne vi lese at utfordringene i norsk skole er det som opptar flest nordmenn i den kommende valgkampen. I den anledning tenkte jeg  gi en kort oppsummering av debattene som har herjet i media de siste rene. De mest sentrale temaene er:

  • Lekser eller ikke lekser
  • Klassestrrelser
  • Videreutdanning av lrere
  • Endring av lrerutdanningen
  • Differensiering versus tilrettelegging av undervisning
  • Privatundervisning - sykdomstegn i norsk skole?
  • Fravrsgrense p opptil 15 %

Lekser versus ikke lekser

Noen mener at lekser delegger barna og familietiden, derfor br vi ikke ha lekser. Andre mener at lekser er ndvendig for repetere og f jobbet tilstrekkelig med faget. Min oppfatning er at Mest blir best. P sikt vil den som jobber mest komme lengst. Dette gjelder i skolen s vel som i idretten. Dersom du i tillegg har talent kan du bli aller best.

I skolesammenheng er det ikke et poeng i seg selv vre aller best. Det viktigste er  vre god nok til skjnne pensum og f en god nok karakter til f den studieplassen eller jobben du nsker.

Klassestrrelse

En av de store utfordringene i norsk skole er at det er for f lrere. Da blir klassene for store. Det er svrt mye kreve at n lrer skal se og legge til rett for 30 elever. Til sammenligning med nringslivet ville en slik gruppe blitt delt inn i 4-5 team med hver sin teamleder. I Norge har vi mangel p lrere. Vi trenger lse problemet: Hvordan rekruttere flere kompetente lrere?

En lrer skal ha dyp faglig forstelse og god pedagogisk innsikt og utvelsesevne. I tillegg m lreren vre en leder. 

Videreutdanning av lrere

Den bl regjeringen har endret kravene til dagens lrere. De vil at lrerne skal ha flgende fagkompetanse: Dersom du skal undervise i norsk, matte, engelsk, samt samisk eller tegnsprk fra 1.-7. klasse m du ha 30 studiepoeng (et semester) med faget p universitetsniv. Dersom du skal undervise i disse fagene p 8.-10. trinn m du ha 60 studiepoeng (ett skoler) med faget du skal undervise p universitetsniv. Dette innebrer at 38 000 lrere har for liten fagkompetanse i forhold til de nye reglene. Regjeringen har gitt lrerne 10 r p ta de studiepoengene som de mangler. Hvert r fr ca. 5000 lrere videreutdanning, s innen 10 r skal de vre plass til 50 000 lrere. 

Et motargument i denne sammenheng er at kvaliteten p vikarene som stepper inn mens lrerne er p kurs er for drlig og at dette gr ut over barna. 

Mange lrere er positive til oppgraderingen, men svrt mange er misfornyd fordi de ikke fr betalt for f denne gratis pbyggingen av kompetanse. Jeg skal ikke ta denne debatten her. Men jeg synes det er flott at vi hever kompetanse p lrerne vre. Vi kommer nemlig ikke unna at lrerstudiet i mange r har vrt en sekkepost for studenter som ikke kom inn p andre studier. De er dessverre ogs kjent for vre de studentene med drligst studievaner (ref. Institutt for lring og skoleforskning ved UiO).

Endring av lrerutdanningen

Enda et steg for  heve kompetansenivet til norske lrere er heve inntakskravene til lrerutdanningen og se p pedagogikken som undervises. For komme inn p lrerstudiet m du n ha 35 poeng og karakteren 3 i norsk og 4 i matte. Til sammenligning trenger du 67,2 poeng og realfagsfordypning for komme inn p medisin og 60,6 poeng for komme inn p jus. Dersom du skal bli konom fra Norges handelshyskole (NHH) m du ha 56,3 poeng og enten R1-matte eller bde S1- og S2-matte.

I denne debatten mener noen at det er for mye kreve en 4 i matematikk, men satt i sammenheng med andre svrt viktige yrker er opptakskravet til lrerstudiet kun en skygge av de opptakskravene. Vi stiller krav til legene vre fordi det handler om liv og dd. Vi burde stille krav til lrerne fordi det handler for fremtiden til barna vre, og den generelle utviklingen av samfunnet vrt.

Det er ogs blitt laget en ny lrerutdanning for 1. til 10. klasse. Der velger studenten enten  bli 1.-7. klasse lrer eller bli 5.-10. klasse lrer. Denne nye lrerutdanningen er et 5 rig masterstudium. 

Et motargument i kravendringen er at det n vil vre flere r med ytterligere lrermangel fordi frre kommer til komme inn p utdanningen. 

Differensiering versus tilrettelegging av undervisning

Alle elever i norsk skole har krav p differensiert undervisning. Ordet differensiering brukes om det generelle nske om at alle elever skal bli sett og utfordret p sitt niv. Dette krever mye av hver enkelt lrer, men er svrt viktig. Tilrettelegging omhandler de elevene som har s store lringsvansker at de er blitt utredet av PP-tjenesten. I denne sammenheng vil det bli utarbeidet en IOP (Individuell Opplringsplan) som blant annet gir eleven rett p ekstraundervisning i enkelte fag, redusert lekseplan og prver. 

Et problem med denne ordningen er at systemet blir brukt til senke terskelen, krav og forventninger til elevene. Nr over 42 % av 10.klasseelevene fikk karakteren 1 eller 2 til eksamen i matte i fjor, s er det p tide at denne terskelen heves. Norge har nemlig ikke 42 % ungdommer med lrevansker.

Privatundervisning - sykdomstegn i norsk skole?

Det har vrt en eksplosiv kning av privatundervisning de siste 10 rene. Mange ser p dette som et sykdomstegn ved den norske skolen. Det hevdes ogs at det er med p skape strre forskjeller i samfunnet. Motargumentet er at det i Norge finnes muligheter for alle: bde privat og gratis leksehjelp er tilgjengelig. Samtidig mener mange at det i Norge er s godt tilrettelagt at det til syvende og sist er opp til individet om det har lyst til legge ned den innsatsen som skal til for lykkes. Generelt synes det vre bred enighet om at det er fint at det finnes lsninger nr skolen ikke klarer omfavne alle. Privatundervisning brukes vel s mye for de flinke elevene som for dem som sliter mer med arbeidsvaner, studieteknikk og kompetansehull i fag.

Fravrsgrense p opptil 15 %

Det er blitt vedtatt at du ikke kan ha over 10 % udokumentert fravr p videregende skole for f karakter i faget. Dersom en elev har mellom 10 % og 15 % skal det utvises skjnn. Reglen har s langt gitt flgen de resultater: mange skoler opplever at langt flere elever er p skolen, og dukker opp til frste og siste time. Elevene har vrt dypt uenige i denne regelen siden det i spesielle tilfeller kan bety at noen ikke fr karakter som burde ha ftt det. De henviser til elever med psykiske problemer som ikke kommer seg til legen. Motargumentet er at dokumentkravet har tilbakevirkende kraft, slik at dersom dokumentasjon skulle komme senere s er det helt greit.  

Hper denne artikkelen har gitt deg litt strre oversikt over hovedlinjene i skoledebatten. Etterhvert som de ulike temaene dukker opp vil jeg kommentere inngende p hvert av dem. I mellomtiden kan du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

 

Ha en super uke! 

Slik mestrer du matte fra skolestart!


Veldig kleint ta bilde av seg selv i gangen p Fysikkbygget. Medstudenter titter over skulderen, og synes sikkert det er blodkleint at jeg smiler uhemmet til mobiltelefonen min i en 10 minutters tid! BILDE: PRIVAT
 

Skoleret er alt rukket bli 2-3 uker gammelt og mange har allerede mtt det skalte mattemonsteret. I denne artikkelen vil jeg fortelle deg hvordan du beseirer matten ved hjelp av enkle steg.

  1. Det viktigste er at du selv bestemmer deg for at dette skal du f til! Om du allikevel fler deg usikker, s "fake it til you make it"!
  2. N m du ogs bestemme deg for at du er villig til jobbe, legge ned en ekstra innsats for f de resultatene du nsker.
  3. Vr klar over at all matten du skulle gjort i lpet av skolegangen, men har "glemt" gjre, skal tas igjen n! 
  4. For kunne bevege deg fremover med faget m du finne ut hvor du sitter fast. Hvilke kunnskapshull har du? Dette sprsmlet er det nesten umulig besvare p egenhnd. Du m derfor f hjelp av lreren din eller en privatlrer for kartlegge mattekompetansen din.
  5. Ta kontakt med mattelreren din og be om kartlegging. Dette kan lreren gjre gjennom tester som de har tilgang til p www.udir.no  Disse testene er ikke allment tilgjengelig. 
  6. Nr resultatet foreligger ber du lreren din lage en plan for hvordan du skal tette disse hullene, samtidig som du skal gjre den matten som dere gr igjennom p skolen.
  7. Det viktigste i denne prosessen er at du tr  starte opphentingen p et lavt nok niv. Det vil si at du etter all sannsynlighet m begynne med 4. eller 5. klasse pensum. Dette er helt normalt. Et plaster p sret kan jo vre at det var p dette nivet jeg selv startet min egen opphenting! 

Jeg har tidligere skrevet om hvordan tette hullene i matte. Artikkelen heter 6 rd til mestre matte.  

Jeg vil ukentlig gi tips og hint p bloggen om hvordan du kan mestre matte og skole. I mellomtiden kan du flge meg p instagram under Mattedama , facebook under Mattedama og p snap: vibekegf

Ha en super dag; jeg er allerede godt i gang etter litt trening og n en fysikkforelesning p Blindern. 

 


Dagens fysikkforelesning p UiO. BILDE: PRIVAT
 

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!