hits

oktober 2015

Da Halloweenpyntet 5-ring ble dyttet rundt for tigge penger



"Ut med knask og knep, inn med julebukk" kan jeg lese p mobilen min. "Festlig at vi gidder bry oss om det" tenker jeg. Jeg ser opp et sekund for kryssegaten rett utenfor Harrod's. Jeg er i London. Foran meg ser jeg en liten jente, 5 - 6 r gammel, hun gr "knask og knep" midt i byen. Hun har ansiktsmaling som en katt, og er kledd i et kattekostyme. Den lille jenta holder en oransje Halloweenbtte med mynter i hendene som hun rister for f folk til gi henne smpenger. Umiddelbart tenker jeg, "det var jo annerledes".

Jeg flger henne nedover fortauet, vi skal samme vei. En sliten kvinneskikkelse kutter inn foran meg. Hun har satt hret i topp, det er delvis bleket. Tights, boots og boblejakke, og med en sigarett i venstre hnd. Hun knuffer den lille jenta frem. Frem mot menneskene i taxiken, og litt lenger ned i gaten, frem mot menneske som sitter og venter p bussen. Det som foregr blir med ett tydelig: Den lille jenta er mors knep for skaffe penger.

Jeg fr vondt i magen, er opprrt, det er vanskelig se p. Jo mer jeg iakttar dem fremstr det tydelig at dette ikke er frste gangen den lille jenta er blitt brukt som lokkemiddel for f tak i penger. Mors holdning til datteren er uengasjert.Hun giruttrykk for sterk misnye, mens hun patter p ryken, og aggressivt dytter datteren p menneskene rundt.Jeg ser rundt meg etter en politi eller en vekter. Jeg kjenner en sterk trang til si ifra til noen.

S ble de borte.

Noen barn har dette som minner fra barndommen og Halloween.Jeg hper at vi alle tar ansvar denne helgen, begraver egne synspunkter og tar vare p de barna som mtte dukke opp p vr dr. Gi dem godter eller si "dessverre vi er godt tom". Bare for all del ta dem imot med et smil, og gi dem gode minner fra helgen.

Boblebarnas skrik om hjelp - vi takler ikke livet!



Fordi foreldrene til enhver tid gjr det meste for sine barn, er de n s overbeskyttet og ansvarsbervet at de mangler grunnleggende konsekvenstankegang. Vi kaller dem curlinggenerasjonene, eller boblebarna som jeg liker si. P 90-tallet ble den samme befolkningsgruppenkalt for nkkelbarna. Degikk derimot alene gjennom barndommenmed husnkkelen rundt halsen. Sigende oversett av sine foreldrene, fordi begge foreldrene jobbet lange dager og barna mtte klare seg mye alene.

Som alltid i historien svinger oppfatningen om normene vre, i jevn takt,fra det ene ytterpunktet til det andre. rsaken er antagelig at nr handlingsmnsteret nrmer seg et ytterpunkt, slik at det kan oppfattes som skadelig, m vi skifte kurs i hp om skape en motvekt til den urett vi oppfatter er iferd med skje.

Etter ha lest atter en kronikk om ungdom som opplever livet som forferdelig vanskelig, fler jeg at vi snart har ndd et slikt ytterpunkt. Her kan du blant annet lese om en 16-ring, hvor livet er i ferd med rakne fullstendig.Problemene som skisseres som ungdommens store utfordringer er:

  • 7 timer p skolen og 2 timer lekser etterp (vanlig arbeidsdag er 8 timer. Det er ogs vanlig jobbe litt hjemme etter jobb)
  • Har ikke rd til en vinterjakke til 8000 kr (det gjelder de aller fleste)
  • Det forventes at du skal drikke deg full og ha sex i helgene (det er vel et press alle i strre eller mindre grad har opplevd i ungdomstiden. Det gjr det derimot ikke til noen god id!)

Min bekymring er at disse elementene gjr livet uutholdelig, og at dagens ungdom derfor fler seg utslitt. Presset er for stort. For meg oppleves dette som om pendelen n m snu. Foreldre m slippe litt taket, og la barna bre noen av de konsekvensene som livet innebrer. Som foreldre m vi takle fortelle barna at dette er livet, og at livet kommer med en hel del utfordringer som barna m lre seg takle. Det innebrer selvflgelig at barna skal f veiledning og sttte fra foreldrene, men foreldrene m la barna rydde opp selv. Finne lsninger selv. Ta affre selv, lse konflikter og utfordringer selv. Ikke minst fle p konsekvensene av ulike handlinger.

Vi nsker alle det beste for de vi er glad i, men nr foreldre leker mkebil for alle barnas problemer gjr vi barnaen urett. Dette innebrer ikke at vi ikke skal ta boblebarnasopplevelse av situasjonen p alvor. For dem er dette referansegrunnlaget og de reagerer ut ifra den virkeligheten de opplever. Det jeg derimot mener er at vi voksne har et ansvar for at ungdommen takler mer motstand enn det vi leser om i ungdomskronikkene. Her har vi en jobb gjre. TenkerAristoteles hadde et godt poeng da han snakket omden gylne middelvei.

Sndagsgrublis uke 43

Sndag er en super dag for kose seg med litt matteoppgaver.Her er en oppgave fra Abelkonkurransen 2013-2014.Abelkonkurransen, ellerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse er en konkurranse i matematisk problemlsning for elever i den videregende skolen. Her er oppgaven:

Gro skal lage en sekssifret pinkode. Hun kan kun bruke sifrene 1, 2 og 3. Hvor mange koder kan hun lage, dersom hvert siffer m brukes minst n gang?

 

 

FOTO: Logo tilhrende Abelprisen

Valgfrie lekser - en formel p skape skoletapere



Leksefrifamilie sine utsagn er i grnt.

Leksefri familieer en nettsidesom er startet avJeremias Jensen og Roger Sjursen. De mener at familien selv skal f bestemme om ungene skal gjre lekser eller ikke. Det som skremmer meg er ikke at folk ikke liker lekser, det er intet nytt under solen. Det som skremmer meg er hvordan de begrunner det, og at de tror at dette er til det beste for barnet.

P hjemmesiden forsker de skrive p en troverdig mte ved bruke ord fra forskningsverden, og henvise til forskning eller manglende forskning. Samtidig finnes det ikke en eneste referanse til noen forskere, ei heller forskningsarbeider. Dette er svrt skremmende fordi det gir inntrykk av at de vet hva de snakker om, samtidig som det blir lett for folk som ikke kjenner temaet g i fella og tro at det de skriver er sant.Det de skriver er feil, det er usant. La meg vise hva jeg mener:

Frst mter du ordet evidens.I forskning brukes evidensp lik linje som vi i dagligtale bruker ordetbevis.

Ubegrunnet pstand fra Leksefri familie, uten forskningsreferanse:

"Vi finner ingen forskning som viserfaglige fordeler av betydning ved gjre lekser.Det som viser en nyttegjelder kun mindre grupper av elever og nytten er begrenset."

Det er mange ord som kan erstattes med "lekser" nr duleter etterforskning. For eksempel homework, egeninnsats, studere og innlring for nevne noen. Denne siden viser mange forskningsartikler p omrdet, samt meta-analyser. Cooper et al(2006) fant i sin komparative analyse av lekser versus ikke lekser, at en gjennomsnittsstudent med gjennomtenktelekser scoret 23 prosentpoeng hyere, p prver i faget hvor de gjorde studien, enn gjennomsnittsstudenten som ikke gjorde lekser i faget.

Dermed virker det uklart for meg at de ikke har funnet forskning p omrdet. Mye av forskningen viser ogs at relevant lekser er et svrt sterkt verkty i lringen.

Videre skriver Jensen og Sjursen at :

"Kost/nytte.Lekser er et omfattende tiltak. For hver elev legges det ned flere tusen timeri leksearbeid gjennom ti rs grunnskole. Eleven str for mesteparten. Lrere og foreldre/foresatte bidrar ogs en del.Denne innsatsen str p ingen mtei forhold til nytteverdien."

Hvordan vet Jensen og Sjursen at "innsatsen ikke str i forhold til nytteverdien" nr de ikke fremlegger noe regnestykke eller forskning p dette? Igjen refererer jeg til nytten av lekser ved sjekke flere av forskningsartiklene p denne siden. Det er ogs forunderlig at de kan hevde dette, tatt i betraktning at de ikke en gang vet hvilken forskning som foreligger p omrdet. For ta referansen over, om snitteleven i den komparative studien scorer 23 prosentpoeng bedre med lekser enn uten, s vil det ikke vre uforsiktig hevde at denne ekstra kunnskapen og kompetansen vil kaste av seg. Spesielt vil den kaste av seg p omrder som mestringsflelse og selvflelse.

Videre p hjemmesiden kan du lese flgende punkter:

"Tid.Fritid er etknapphetsgode for mange."

Dette stemmer, tid er et knapphetsgode. Men investere i utdannelse og skole er ikke en ufornuftig mte bruke deler av den tiden du har. Jeg vil heller hevde at ikke prioritere skole vil vre et svrt uklokt valg, nr du skal ut konkurrere med en hel verden som som nettopp gjr dette. I Norge har vi det fremdeles veldig bra, men store deler av verden utenfor vre landegrenser sliter betraktelig, og de vil ha det bedre. De skjnner at nkkelen til et bedre liv ligger i utdannelse, og det er dem vi p sikt skal konkurrere med.

"Et utydelig skille mellom skole og fritid.Det er ikke sunnere for barnenn det er for voksne ta med jobben hjem."

Er vi sikre p at det er usunt ta med litt jobb hjem? Hvor kommer denne pstanden fra?

"Konflikter i leksesituasjonen.Drlige opplevelser med skolearbeid hjemme legger drlig til rette for lring p skolen."

Jeg har ikke klart finne noe forskning som underbygger dette. Det betyr derimot ikke at det ikke finnes. Jeg har uansett funnet forskning som underbygger at irrelevante eller ufordelaktig lekser kan i verste fall ha en negativ effekt p elevens prestasjon (Cooper, 2007). Dette underbygger dog ikke at lekser skal fjernes, men at hvordan lekser gis er av sentral betydning.

"Ulikhet i foreldres evner, vilje og kompetanse.Det er urettferdig og gr ofte ut over de barna som trenger mest hjelp."

Dette er en gammel pstand som gjennom de siste 100 r har hatt tilhengere i visse perioder. Jeg er helt enig i at ulike hjem kan bidra p ulik mte med lekser og hjelpe eleven i skolesituasjonen. Men da kommer vi igjen tilbake til at leksene som gis ikke skal vre for vanskelige og m legges til rette (Kohn, 2006a). Problemet med denne pstanden er atnr kun noen f familier velger reservere seg mot lekser, s vil avstanden mellom elevene som gjr lekser og dem som ikke gjr lekser ke, og med tid vil avstanden bare bli strre og strre. Dette er svrt urettferdig ovenfor de barna som ikke har mulighet til velge selv, men har foreldre som setter fotlenker p dem i kunnskapsreset. Samtlige norske politikere er enig om at det en en kunnskapsnasjon Norge skal vre etter oljen.Hvordan skal de leksefrie barna vre med konkurrere, nr resten av flokken har jobbet "flere tusen timer i leksearbeid" (Jensen og Sjursen, www.leksefrifamilie.net) gjennom rene p skole?

"Lekser i konkurranse med familietidogfritidsaktiviteter.Lekser prioriteres ofte foran aktivitet barna trenger mer og lrer mer av.(Tenk hvis jeg kommer p skolen uten ha gjort leksene...Hva slags foreldre er vi hvisvi ikke prioriterer lekser?)"

Det er spesielt i dette momentet at kunnskapsavstanden mellom elevene kan bli enda strre enn dersom lekser blir valgfritt. Flinke og resurssterke foreldre vil alltid nske hjelpe barna sine, uavhengig av om det er lekser eller ikke. Resurssterke foreldre vil nske bruke en del av familiens fritid p sikre gode skoleferdigheter. Dersom det ikke gis lekser vil ulikhetene i kunnskapssamfunnet bli enda strre, da en allerede resurssterk gruppe vil bruke fritidsressursen p skolemestring og kompetanseheving.

I tillegg, det jobbe med lekser sammen med barna er en slitsom men flott mte engasjere seg i barnets hverdag. Men det ha det litt slitsomt p barnas vegne burde ikke vre for mye be om av en forelder.

"Etikk.Lekser er vanligvis lagt opp likt for alle i klassen.Det m bygge p en antakelse om at lekser er nyttig for alle og at alle trenger det samme.Dette er som kjent ikke riktig og det er betenkelig sette alle elevertil gjre lekser for at en liten gruppe elever skal ha en eventuell nytte av det."

Dette er direkte feil. Alle elever har krav p tilrettelagt opplring, og derigjennom ogs gjennomtenkte og tilpassede lekser (Opplringsloven - det alminnelige prinsippet om tilpasset opplring). Lreren er plagt lage leksetilpassing til hver elev, eller dele klassen inn i mindre grupper der elevene er omtrent p samme niv. Dersom dette ikke gjres p skolen hvor ditt barn gr, ta kontakt med skolen og de vil besrge dette for deg.

"Psykologi.Det som er gy er lett lre og det er lystbetont gjre mer.Det som ikke er gy, skaper frustrasjon nr det forventes at du skal gjre det likevel.Mange familier opplever leksesituasjonen som svrt krevende.Diskusjoner, lokking, kjefting, trer og frykt for konsekvenser hvis leksene ikke er gjort godt nok. Barna kommer fra en (forhpentligvis) effektiv arbeidsdag p skolen og m gjenoppta arbeidet fr leggetid.I sosialkonomien finner vi et begrep som heter grensenytte.Det beskriver at noe kan ha stor nytte en eller f ganger,men s blir nytten mindre og mindre jo flere ganger det inntrer.Det samme gjelder for barna vre.Det er ikke rart om barn blir frustrerte nr hodet er fullt.Da er det hvile og variasjon som gjelder."

Den frste delen om at alt skal vre lystbetont er allerede kommentert over. Nr det gjelder den sosialkonomiske tilknytningen, s tar Jensen og Sjursen igjen feil. Resonnementet knyttet til at grensenytten avtar passer ikke s godt for leksearbeid sierErling Holmy (Senior forsker i Statistisk Sentralbyr). Hvis man holder p veldig lenge og blir utmattet, fr man selvsagt lite ut av en ekstra time. Men man kan ikke dekke seg bak konomisk teori hvis man antar at dettegjelder de frste 2-3 (?) timene av alle lekser gjennom livet som skoleelev. Her kan man antagelig med strre rett snakke seg om lese seg varm fra gang til gang.

"Ansvarsfordeling.Oppvekst handler om mer enn skolens lringsml. Foreldre og barn kan ha andre prioriteringer for fritiden enn det som forventes av skolen. Noen f tr gi beskjed til skolen om dette, men mange er lojale mot skolens prioriteringer i frykt for bli oppfatet som drlige foreldre."

Til slutt opplever jeg en arrogant holdning fra Jensen og Sjursen nr de sier at foreldre faller i n av to kategorier. Dem som er imot lekser, og dem som er imot men ikke trr si ifra. Hva med alle oss andre som er for lekser? Oss som tror at det er et viktig verkty i lringsutviklingen? Vi som tror at litt motstand er sunt, og at det lre jobbe p egenhnd er en svrt viktig egenskap vi alle trenger utvikle? Hva med alle oss som tror p mengdetrening og repetisjon? Vi som tror at studieteknikk er et viktig verkty i videre studier og i arbeidshverdagen? I flge Jensen og Sjursen finnes ikke denne kategorien. Det stemmer ikke. Her er jeg!

Jeg tror uansett at det er mye hente ved evaluere mten dagens lekser gjennomfres.

Referanser:

Cooper, H., Robinson, J. C., & Patall, E. A. (2006). Does homework improve academic achievement? A synthesis of research, 1987?2003.Review of Educational Research, 76(1), 1?62.

Cooper, H. (2007).The battle over homework(3rd ed.). Thousand Oaks, CA: Corwin Press.

Kohn, A. (2006a).The homework myth: Why our kids get too much of a bad thing. Cambridge, MA: Da Capo Press.

NRK.NO - Privatlrer frykter leksefri-kampanje vil fre til mobbing

Her kan du lese kommentaren jeg har gitt til www.nrk.no i forbindelse med leksefri-kampanjen. Artikkelen er satt p spissen, men er i trd med det jeg mener og str for.

Privatlrer frykter leksefri-kampanje vil fre til mobbing

Jeg kommer til skrive et lenger blogginnlegg om saken. Der vil jeg diskuterer alle de ulike argumenteneLeksefrifamilie brukerfor slippe gjre lekser.

P-matte - skolehistoriens strste bjrnetjeneste!



Alle skal ha to r med matematikk p videregende skole studiespesialisering. Dette er kravet fra Utdanningsdirektoratet. Mten dette kravet gjennomfres er et spill for galleriet, og resultatet er en av skolehistoriens strste bjrnetjenester.

I overkant av 70 % av alt du lrer i P-matte har du lrt tidligere!

Alts,i underkant av 30 % av hele pensum er ny informasjon. Med denne andelen ny kunnskap, kan vi da si at en elev har to r med matematikk p videregende skolen? Er det ikke slik at det er ny lringsom skal definerer omfanget? Til tross for at andelen ny kunnskap er s liten vareksamensresultatene vren 2015 en skandale:

  • I 1P (VGS1) fikk ca. 58 % av elevene karakteren 1 eller 2.
  • I 2P (VGS2) fikk ca. 63 % av elevene karakteren 1 eller 2.

Jeg mener bestemt at rsaken til disse tallene hovedsakelig skyldes fire hovedutfordringer:

  1. I Norge er det fremdeles greit vre drlig i matte, fordi faget ansees som vanskelig. Selvflgelig ikke greit!
  2. Matematikk krever innsats over tid, inkludert lesing, pugging og masse regning. Dersom du ikke gjennomfrer dette vil du falle av, og bli liggende etter. Nr dette frst er skjedd, er det igjen greit si at det er for vanskelig og for mye til klare ta igjen. Det fr g som det gr. Selvflgelig ikke greit!
  3. I en iver etter tilrettelegge for hver elev, krever mange foreldre at nivet skal settes ned fremfor kreve mer arbeid. Nr nivet legges under gjennomsnittet dannes en stor baktropp med store kunnskapshull. Da blir avstanden mellom elevene p hvert klassetrinn strre og strre for hver uke som gr, og akkumulert ved endt ungdomsskole er nivforskjellene dramatiske. Dette er ikke greit.Tilrettelegging er ikke et triks til mindre lekser og mindre arbeid, men et flott verkty og tiltak for dem som faktisk trenger det.
  4. Mange bker mangler teori og tilstrekkelig forklaringer. Dette gjr det svrt vanskelig for eleven og for foreldrene lese seg frem til det de skal kunne. Jeg tror dette bunner ien grunnleggende holdning om at noen ting skal du skjnne selv. Dette er ikke greit.Min filosofi er at dersom jeg kan det, s er det gydele det med deg i bkene mine.

Dersom du n skal velge matte, VELG T-MATTE! Ikke fordi jeg sier det, men fordi fremtidens samfunn krever hyere matematikk-kompetanse enn noen gang tidligere. Dersom du allikevel velger P-MATTE er det ditt ansvar srge for at du ikke blir en del av statistikken over. Innsats over tid er nkkelen til suksess.La meg sitere Petter Stordalen:

Skole handler ikke om f gode karakterer, det handler om utvikle god karakter!

Kort oppsummert: Det gjr jobben p skolen definerer god karakter. Det skulke unna jobben p skolen og skulke unna leksene definerer ikke god karakter. Med innsats kommer gode resultater til slutt, om du vil eller ikke.

3 kjappe sprsml til John Carew - tidligere fotballspiller, fotograf, skuespiller og vilt opptatt av golf



Isaac Newton sa

If I have seen further than others, it is by standing upon the shoulders of giants.

I denne spalten vil jeg hver uke stille tre sprsml til en person som er spesielt imponerende, har utmerket seg, og som representerer noe vi alle kan lre av. Gjennom spalten nsker jeg f frem at hardt arbeid og dedikasjon tar deg langt. Dette gjelder uansett hvilket omrde du velger bruke tiden din, skole, idrett eller styling for nevne noen.Hver uke skal vi f st p skuldrene til en kjempe, bli inspirerti hp om se litt lenger.

John Aliue Carew en av Norges beste fotballspillere gjennom tidene, med 91 landskamper for Norge. Han har blant annet spilt for Vlerenga og RBK i Norge, samt Besiktas, Valencia og Aston Villa i Europa. I dag driver han med foto og har spilt inn flere filmer til gode kritikker. John synes ogs dukke opp p de feteste red carpet events rundt i Europa.

1. Hvordan var du p skolen?

Jeg var ganske sosial og snn passe god skolemessig. Eller, tatt i betraktning at jeg kun tenkte fotball 24/7 s vil jeg si at jeg var ganske god! Kan ikke klage p snittet da:-)

2. Hva ville du gjort annerledes dersom du fikk g p skolen om igjen?

Jeg ville brket mindre i timene om jeg kunne g om igjen, burde fokusert mer. Hele livet dreide seg om fotball. Dessuten ville jeg vrt mindre sjenert rundt jentene. De er jo ikke farlig!

3. Hva er det kuleste du har gjort?

Det er to ting som utmerker seg og som har betydd ekstra mye. Det ene var spille i Champions league finalen med Valencia. Der satt jeg straffen etter uavgjort etter ekstraomganger. Det andre var donasjonen p 200 000 kr til Oslo Domkirke som bidro til at kirken kunne holde pent sommeren 2011. Det er noe ekstra kult kunne gi tilbake!

Tusen takk for at du blemed p spalten, kjre:-)

"Norske lrere er sytepaver" - fordi opinionen ikke ser hva som faktisk foregr p innsiden



I gr skrev jeg et blogginnlegg som harftt mange lrere til se rdt. Det er veldig bra! Formlet med innlegget var skape debatt og provosere. Jeg nsket skape en debatt der mangelen p metaperspektiv hos lrerstanden, samt lrerens positive bidrag kom frem. Det var akkurat dette som skjedde.

Fortsatt mener jeg at vi som lrere ikke ser hvordan vi oppfattes uten ifra, og at vi derfor ikke oppnr det vi nsker. Dersom vi hadde hatt opinionene p vr side, ville sttten vrt strre og arbeidet med viktige saker vrt enklere. I lringsyemed snakker vilrere ofte om oppn et metaperspektiv. Det er frst nr vi oppnr metaperspektivet at vi fr overblikket og ser totaliteten i et bilde. Jeg mener at lrerne ikke har et metaperspektiv p egen situasjon i samfunnsdebatten. Vi sliter med se hvordan vi fremstr ovenfor dem som ikke er i klasserommet og p innsiden av skolen. Jeg tror vi kommer lenger om vi retter blikket mot dette imageproblemet og spr hva vi kan gjre for endre opinionenes oppfatninger.

Hvorfor blir lrerne indignert av kritikk? Hvorfor kan vi ikke komme med konkrete og sakelige tilbakemeldinger. Hvorfor er det svrt ofte en undertone at de som ikke er enig er idioter? Svaret er enkelt. P lik linje som at vi ikke vet hva som foregr p innsiden av andre yrker, s vet ikke folk flest hva som foregr p innsiden av skolen og lrerens hverdag. Hva som skjer i en butikkansatts hverdag er ikke like viktig for mannen i gata, men det som skjer i skolen angr og omfatter oss alle. Folk trenger mer informasjon og jeg mener at lrere og skoleledere burde ta ansvar om informere om dette.

Opinionene ser ikke hva som skjer p innsiden, det kan vi heller ikke forvente nr vi som lrere ikke fokuserer p formidle det. Det er lett ta det som fungerer for gitt, og kun ta til ordet nr de negative tingene dukker opp. Nr vi i tillegg tar til ordet med indignert og aggressiv forsvarsposisjon, bidrar nok ikke dette til endre synet p lreren. Det er med forstelse at mange lrere opplever at det de gjr aldri er bra nok, men jeg mener at den urettferdige holdningen skyldes nettopp det ubalanserte bilde som vi selv er med p skape. Jeg tror at om vi gjr en massiv holdningsendring og begynner spre om oss med de positive tingene vi opplever i lrerkollegiet og i klasserommet, s kan vi snu trenden ved ta ansvar for egen situasjon.

Lrerne "syter" ofte fordi de har grunn til det. Mange reformer og et kort tidsrom, gjr at det ofte blir nye og omfattende retningslinjer som skal implementeres raskt. Dette kommer ofte som et resultat av regjeringsskifte hvor langsiktigheten i prosjekter ofte er 4 r. Det virker ogs som om flere av endringene ikke er strategisk gjennomtenkte med tanke p gjennomfring, hvilket bidrar, med rette, til frustrasjon og endringsuvillighet blant lrerne. Opinionen er ikke p innsiden av denne hverdagen, og ser derfor ikke omfanget og de alvorlige konsekvensene av mangelfulle handlingsplaner. Mitt poeng er at opinionen trenger vre p innsiden og se hva som foregr for skjnne at det ikke er snakk om "syting", men en reell bekymring for utviklingen av norsk skole. Vi m derfor "skryte" og vre "selvgode", eller rett og slett fortelle om det positive som skjer og ting vi er stolte av.

Aftenpostens artikkel om 38 000 lrere som blir avskiltet gir inntrykk avat lrerne ikke vil ta mer utdanning. Jeg tror ikke dette er tilfellet for lrergruppen som et hele. Jeg tror at lrere flest er superpositive til videreutdanning. Prosessen m derimotvregjennomfrbar og ikke skade lringen til elevene mens videreutdanningen og kompetansehevingen utfres. Det sier seg selv at du ikke kan avskilte 38 000 lrere i 2015. Dersom du ikke har fikset disse ekstra studiepoengene p 10 r, s er det greit bli avskiltet. Alle yrkesgrupper er i utvikling og ytterligere kompetanse kreves.

Vi som lrere har et ekstremt viktig yrke med et ufattelig ansvar. Vi burde ogs vise omverdenen alt det positive som foregr p innsiden og samtidig tenke over hvordan vi fremstr utad. For det er nettopp dette grsdagens blogginnlegg handler om. Vi som lrere fremstr som "sytepaver" fordi vi, frem til n, ikke har klart danne et mer nyansert bilde av lrerhverdagen. Det kan s diskuteres hvorvidt det er lrerens ansvar fremme et positivtbildet. Jeg tenker det er med dette som med kollisjon med buss. Det er ikke s viktigom du har retten p din side, i kollisjon mellom menneske og buss vinner alltid bussen. Ved fremme positive sider i lrerhverdagen s vinner alltid lreren.

Norske lrere er sytepaver, og ingen orker folk som syter!



Hvorfor er lrerne ALLTID misfornyde? Hvorfor er alle forslag drlige? Og, hvorfor er livet som lrer s grusomt? Jeg blir s svett i rene av den intetendende klagesangen franorske lrere.

Norske lrere gjr et utrolig viktig arbeid, og har stor makt og innflytelse p barna vre. Mange norske lrere gjr et fantastiske arbeid, og de fleste mennesker jeg mter har hatt n eller to lrere som har satt sitt spor p en positiv og inspirerende mte. Problemet derimot, er ikke alt det flott som skjer p de ulike skolene og den innsats som legges ned, men det evinnelige maset om at livet som lrer er forferdeligtil enhver tid.

Nesten aldrihar jeg hrt lrerne vre positive til endringer, forbedringer eller tiltak. Ei heller mte de faktiske urettferdigheten p en annen mten enn atter en klagesang. Det blir som den kjipe venninnen som klager uansett hva hva venninnegjengen skal gjre. Til slutt lukker gjengen rene og lar henne tute og grine, det blir jo feiluansett. Med lrerne er det alltid noe galt: for lav lnn, for lite midler, feil tiltak, feil foreldre, feil milj og n sist feil med videreutdanning. Jeg er ikke lrer i det offentlige, og m derfor ha gtt glipp av kurset: pottesur og misfornyd - en grunnholdning i yrket.

Eller er det slik at lrerne egentlig er fornyde og trives med masse av det som gjres, men at de som leder organisasjonene deres har laget en sytekultur? Noe av det viktigste jeg jobber med blant vre 80 lrere er vre positive, vre lsningsorienterte, vre p hugget, bygge hverandre opp, gi skryt, og smile og spre glede. Jeg tror at opinionene er svrt lei av hre sytekoret fra lrerne atter en gang. Det blir som gutten som skrek "ulv, ulv!". Vi andre lukker rene og lar dem holde p til de blir hese. Hvorfor skjnner ikke lrerne at dersom de leder med resultater og positivitet, s er det lettere f gjennomslag fordi opinionen lettere vil lytte?

Min far sa alltid

Vibeke, det er lettere lokke bier med honning enn eddik!

Tenker at det var et klokt innspill.

Jeg opplever meg selv som en av lrerne i Norge, og jeg vil ikke vre en del av en gjeng som har s drlig innstilling. Tenk om jeg skulle snakke til en av mine lrere slik som lrerne snakker til opinionen. Hvordan i alle dager skulle jeg da skape gjensidig respekt, bygget et samarbeid og skape en positiv utvikling!?!

Thought of the day (#tod) / what I thought (#wit)



Outfit of the day(#ootd) eller what I wore(#wiw), er visst noe alle bloggere burde levere. Tatt i betraktning at jeg er too school for cool, har jeg bestemt meg for levere thought of the day(#tod) eller what I thought (#wit)!Mangebloggere legger jo ut mengder med bilder av hva de har p seg hver dag. Jeg mener at innside og utside gr hnd-i-hnd, derfor vil jeg skrivekort om en av dagens tanker.

Tenk om vi kunne vite hva som foregikk p innsiden av en person ved se p hvordan de s ut p utsiden. Da ville all kommunikasjon vrt undvendig. Slik er ikke verden, vi dmmer ofte mennesker ut ifra hvordan de ser ut, hva de har p seg og hvordan de fremstr. Dette kan st i sterk kontrast til hva som foregr p innsiden! Det er en rsak til at vi trenger "bli sett", "bli forsttt" og "bli akseptert for den personen vi er". Dette er tanken bak #tod eller #wit, si noe om hva som foregr p innsiden!

3 kjappe sprsml til Vendela Kirsebom - Forretningskvinne, programleder, goodwill-ambassadr og supermodell

OSLO, NORWAY 2010-06-03,
TVN org FEM FEM hstlandering i Oslo
PRED: Vendelndela Kirsebom
Photorius Gus Gulliksrud. Code 5008
COPYRIGHT STELLA PICTURES

Isaac Newton sa

If I have seen further than others, it is by standing upon the shoulders of giants.

I denne spalten vil jeg hver uke stille tre sprsml til en person som er spesielt imponerende, har utmerket seg, og som representerer noe vi alle kan lre av. Gjennom spalten nsker jeg f frem at hardt arbeid og dedikasjon tar deg langt. Dette gjelder uansett hvilket omrde du velger bruke tiden din, skole, idrett eller styling for nevne noen.Hver uke skal vi f st p skuldrene til en kjempe, bli inspirerti hp om se litt lenger.

Vendela Kirsebom er en av verdens frste internasjonale supermodeller, og var med p definere supermodellen som en egen merkevare. Hun har flere ganger prydet forsidene p de strste magasinene i verden slik somSports Illustrated, Elle,VogueogCosmopolitan. Vendelahar ogs hatt roller i store Hollywoodfilmer somBatman & Robin, Model behavior og The parent trap, og jobbet somprogramleder iTV3for programmeneDesignerspireneogTop Model Norge. Denne imponerende kvinnen hargitt ut fire bker: Model Mommy (McGraw HIll), Vendela - Duft av parfyme (Aschehoug), Vendelas Beauty bible (Aschehoug) ogFashionbible(Aschehoug). I tillegg jobbet hun i over10 r jobbet som internasjonal goodwill-ambassadr forUNICEF, der hun fokuserte p utdannelse for jenter. I dager hun forretningskvinne medeget selskap somforvalter:hr- og skjnnhetsprodukter gjennom serieneVendela ogVendela Silver, ogbrillekolleksjonenVendela Eyewear Collectionsom alle selges over hele Norden. Hun har ogs et samarbeid med First hotell Norden, og jobber med det norske selskapet E-green om utviklingen av en el-sykkel. Vendela har et smittende godt humr. Etter dette intervjuet begynner jeg helgen inspirert ogforferdelig blid.

  1. Hvordan var du p skolen?

Jeg har ikke gode minner fra skolen. Jeg mistrivdes veldig p grunn av en svrt drlig lrer, og ble tvunget til bytte skole etter 6. klasse. Lreren p Steinerskolen, der jeg gikk, var en mobber og hun likte ikke meg. Hun valgte seg favoritter og jeg var ikke en av dem. Dessverre hadde vi samme lrer i alle fag. Skolen hadde ikke rektor, slik at det var heller ingen g til, jeg opplevde at situasjonen varveldig vanskelig. Jeg var egentlig flink p skolen. Hun hadde bestemt seg, hun likte ikke meg. Jeg tror det var fordi jeg var en av dem som sto opp for andre, og sa ifra nr det var urettferdighet.

Nr jeg begynte p den nye skolen manglet jeg grunnkunnskaper i matematikk, og fikk en del ekstra hjelp for rette p dette. P grunn av alle kunnskapshullene var skolen tff, men jeg elsket ha sluppet unna den gamle lreren. Likevel, seks r med manglende lring i matematikk og mye vondt i magen hadde satt sitt merke. Jeg klarte derimot gjre det bra i de andre fagene.

Da jeg begynte p videregende skole hadde rene med kontinuerlig motstand i matematikk gjort at jeg bleskolelei, og slet med hodepiner. Det var ikke lett ta igjen de frste seks rene med mattehull, og jeg slet med manglende mestringsflelse. Det var p denne tiden jeg ble oppdaget av Eileen Fordp en restaurant, og mamma lot meg prvemeg som modell.

Jeg var ikke spesielt populr. Jeg var mye hyere enn alle de andre, ogs guttene. Det hele ble litt klnete. Jeg hadde kviser og det var mange jenter som var mer populre enn meg. Det jeg ser tilbake p med glede var idretten. Jeg var god til lpe, og var raskere enn bde jentene og guttene. Dermed ble detfriidrett p meg. Dette var en arena hvor jeg for frste gang bygget mestringsflelse. Det var utrolig viktig for meg og min egen utvikling.

  1. Hva ville du gjort annerledes dersom du fikk g p skolen om igjen?

rene fra Steinerskolen sitter fremdeles i meg, og det var mange vonde opplevelser. Selv nr jeg tenker p dette i dag blir jeg preget av hendelsene som skjedde da. Om jeg kunne f g p skolen igjen, ville jeg gjort det meste ut av det. Jeg stortrives med lre, fordi det tvinger meg til tenke. Jeg opplever at det er i tenkeprosessen verdiskapningen skjer.

  1. Hva er det kuleste du har gjort?

For fire r siden fant jeg pappen min. Jeg har flere ganger gjennom livet forskt finne ham, men siden jeg var et resultat av en sommerforelskelse, var tipsene f. Ved et lykketreff fant jeg ham, og vi fikk to r sammen fr han dde. Med ham kom ogs en stor, fantastisk familie. Noe jeg alltid hadde drmt om. Det flotteste med finne pappa var alle brikkene som falt p plass. Mamma og jeg er veldig ulike, noe som harskapt mange sprsml om hvorfor jeg er den jeg er, og hvorfor jeg reagerer som jeg gjr. Da jeg traff pappafikk jeg mange av svarene jeg hadde lett etter. Det var som om mtet med ham sluttet ringen om hvorfor jeg er den jeg er.

California Vibekestyle - dag 2 @ Berkeley



stikke til California i 4 dager er i utgangspunktet helt kokkos. Men, siden det var for beske noen av de feteste universitetene i verden, s var verdensmesterskap i jetlag og laaaange dager helt ryddig! Dag 2 skulle vi til Berkeley, og i vant stil sto vi opp klokken 0400 og mttes til frokost mens resten av californikanerenetrodde det var dagen fr.

Vi hadde meldt oss p en campus tour, n skulle Berkeley til pers. Denne dagen hadde ogs resten av verden meldt seg p dette opplegget, og det var Berkeley ikke forberedt p; makan til kaos og uorden! Det generelle inntrykket var en gjeng med hodelse kyllinger p et ganske slitent og mkkete campus. Bygningene var vakre, omrdet stort, men mye var slitt. Siden Berkeley ligger i San Fransisco som er en veldig kupert by, s var det ogs masse opp og ned p campus. Tenker det setter blodpompa i sving nr du skal lpe fra forelesning til forelesning.

De tre kuleste greiene med Berkeley var denne typen her, et tyrannosaurus rex skjelett, som sto i hallen i en av undervisningsbyggene.

Campus store der fikk vi kjpt de ndvendige effektene av college gensere og capser, samt de spesielle parkeringsplassene for de ansatte som har vunnet Nobelprisen i fysikk, kjemi, medisin, konomi eller litteratur. Den eneste Nobelprisen Berkeley ikke har vunnet er Nobels fredspris. Men det ser ut til g bra allikevel, siden de har 8 Nobelprisvinnere som jobber p campus per i dag. Totalt har de 19 Nobelprisvinnere, IMPONERENDE!

Men til slutt mtte vi sjekke ut hvilke fasiliteter San Fransisco hadde tilby. Vi stakk til Fishermans Warf, Pier 39, s sjlver parre seg, klappet rokker og ble fraktet tilbake til hotellet med en tuktuk. Det var sykt humor!

Beklager at jeg ikke har noen bilder, skal bli bedre p det:-) LOVER!

Lrerens dag - GRATTIS TIL ALLE LRERNE I LANDET!



5. oktober er lrerens dag, og i den anledning vil jeg gratulerer alle lrere. S mange flinke flok som gjr en utrolig viktig jobb! Fortsett gi jernet. Fortsett se elevene deres. Fortsett jobbe hardt for at elevene skal lre. Fortsett gjre timene morsomme og lrerike. Fortsett vre et positivt bidrag i elevenes liv.

En god lrer inspirerer, engasjerer og motiverer. Vr en snn!

Vi har alle en historie - Jeg skulle d fr fylte 12 r



Jeg ble fdt veldig syk. Det var det ingen andre enn mammaen min som skjnte. Hun hadde en datter som ble lilla nr hun ble matet eller anstrengt seg. Det surklet og buldret i brystet mitt. Ingen skjnte hvorfor. Mamma tok meg til legen gang p gang, men de fant ikke noe galt med meg. Omgivelsene begynte tvile, og mamma var i ferd med bli den hysteriske moren. En dag, da jeg var 9 mneder gammel, skulle hun atter en gang til legen med meg. Det var en vikar som denne gang gjorde underskelsen. Han tok frem stetoskopet, lyttet p hjertet og sa

Fru Fngsrud, deres barn er alvorlig syk.

Mamma ha fortalt at hun flte lettelse selv om beskjeden var tung. Hun hadde rett, alt maset om den sjuke ungen var riktig. Det var ikke hun som var en hysterisk mor. Endelig kunne vi f hjelp til finne ut hva som var galt.

Det var ikke mange underskelsene fr de bekreftet at jeg hadde to hull i hjertet (ventrikkel septum defekt, VSD). Det ene hullet viste seg gro av seg selv, men det andre hullet forble uforandret. Den type fdselsfeil som jeg hadde innebar at blodet ikke ble fraktet rundt i kroppen slik det skulle. Det ble pumpet frem og tilbake gjennom hullet. Dette var alvorlig. Kroppen fikk ikke tilstrekkelig med oksygen, ei heller alle de andre stoffene som blodet har til oppgave levere rundt i kroppen. P dette tidspunktet var det ikke mange barn i verden som hadde blitt operert for denne typen hjertefeil.

De regnet med at jeg kunne bli 12 r gammel

uten operasjon.Det var n snakk om se hvordan utviklingen gikk og finne det optimale operasjonstidspunktet.

S en dag i begynnelsen av september 1981, etter to r, kom brevet fra Ullevaal sykehus. Min tilstand var dramatisk forverret og jeg mtte opereres innen noen dager. Hjertet, lungene og nyrene var dramatisk redusert og det var alvorlige komplikasjoner. utsette operasjonen ytterligere ville uopprettelig delegge de indre organene. For noen r tilbake overleverte mamma meg bunken med brev som hun og pappa hadde mottatt gjennom de to rene vi gikk og ventet. Bunken var tykk, det m ha kommet brev omtrent hver uke.

N begynte jobben med finne verdens beste sykehus. Hvor hadde de kompetanse til utfre en slik operasjon. Min onkel p det tidspunktet var overlege p Ullevl sykehus og ble satt p saken. Han kom tilbake med flgende informasjon:Det var et sykehus i Chicago og Ullevl sykehus som var fremst i verden p denne typen operasjon. Hva er oddsen for at jeg skulle bo tjue minutter unna det sykehuset i verden som hadde strst kompetanse p akkurat den operasjonen jeg trengte!?! Valget var lett. Ullevl sykehus skulle utfre operasjonen.

Den 9. september 1981 ble jeg rullet inn p operasjonssalen, 2 r og 9 mneder gammel. Operasjonen skulle ta 8 timer. Brystet skulle skjres opp, brystbenet klippes fra bunn til topp og tenger skulle settes for pne brystkassen slik at de kom frem til hjertet. Der inne skulle noen holde hjertet mitt i hnden og sy igjen hullet med trd laget av kattetarmer. Nr det var gjort skulle brystkassen brekkes tilbake, huden sys sammen og jeg skulle bli fin som ny. Det ble 118 sting av det, og et arr i hjertet som n ser ut som en V.

Det passer atjeg heter Vibeke. Storessteren min valgte det. Det betyr kamp, krig eller strid. Dessuten har jeg alltid sagt atV str for vinner, dapasser braat det ersydd fast i hjertet mitt!

Endelig fjellfi, men pkjrt av leddbuss p veien!



Jeg skrev tidligere at jeg denne hstferien skulle ta ferie. Det har jeg n gjort, to dager p Hafjell med supre venner. Jeg kan faktisk skilte med tur i fjellet i dag #stolt. Ingen ting trengs mer enn fjelluft etter en sen kveld med vin og venner.

Fr jeg dro hit i gr var jeg p date, den var vellykket. Men p vei til date ble jeg pkjrt av en leddbuss! Stakkars mattemobilen (en mini), er blitt skrapet opp og delagt, etter at bussen fant det for gtt krysse to felter og kjre p meg. Hyggelig nok s stakk bussjfren, slik at jeg og min venninne Molly mtte legge oss p hjul gjennom Bjrvika og opp over mot Ekeberg. Etter en kilometer tok vi igjen bussen og jeg parkerte skrtt foran bussen slik at den ikke fikk kjrt videre. Bussjfren ville ikke legitimere seg, skrive skademelding eller oppgi sjfrnummer.Det er drlig stil! Etter ha tatt bilde av bussen, bilen, alle skadene og sjfren, og samlet inn kontaktinformasjon fra flere vitner, hoppet jeg inn i bilen og dro hjemover. Bildet er fra bussjakten opp mot Ekeberg.

Det skal sies at Ruter og Unibuss virkelig har vrt imtekommende nr jeg endelig fikk snakke med riktig personer. I mellomtiden snakket jeg med to personer som penbart syntes at jeg var en plage som hadde blitt pkjrt av bussen. Deres absolutte mangle p sprsml som "gr det bra med dere?" eller utsagn som "jeg beklager at dette er skjedd" var like fjerntsom tanken p tropenatt i Norge p nyttrsaften. Sjansels oppfrsel!

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!