hits

november 2015

Sndagsgrublis uke 48



Bilde:www.pintrest.com

Lrdagsmorgener et supert tidspunkt for sette i gang med litt matteoppgaver.Her er en oppgave fra Abelkonkurransen 2007-2008.Abelkonkurransen, ellerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse er en konkurranse i matematisk problemlsning for elever i den videregende skolen. Her er oppgaven:

Ola liker spise epler p skolen. Hver dag spiser han enten ett eple mer eller ett eple mindre enn dagen fr. Fra og med mandag til og med fredag spiste han 18 epler. Han spiste like mange epler p fredag som p mandag. Hvor mange epler spiste han p tirsdag?

Hvorfor skal elevene lre, nr lreren IKKE synes kunnskap er viktig?

Denne uken kunne vi lese at Kunnskapsminister Thorbjrn Re Isaksenfr kritikk forikke skjnne konsekvenseneav de nye kompetansekravene stilt til norske lrere. Han mener at mer kunnskap og kompetanse skaper mer trygghet i faget for lreren og bedre lring for elevene. Vedtaket om krav til mer kompetanse hos lrerne har skapt furore og de som hyler hyest erlrerne selv. Dette bekymrer meg.

Hvordan kan en yrkesgruppe som har som hovedoppgave spre kunnskap og kompetanse, alts lre folk lre, ikke tro at lring og kompetanse hjelper og er viktig? Hvordan har det seg at dem som lever av utdanne folket ikke mener at utdanning hjelper? Dette synes for meg svrt urovekkende, og noe forteller meg atsannheten antakelig fortoner seg noe annerledes.

Jeg tipper de fleste lrere gjerne vil ha mer skolering og ke sin kompetanse og kunnskap. De underviser tross alt i fag deliker svrt godt og som de har valgt vie hele sin karriere. Jeg tror derimot at mange av dem opplever melde seg til videreutdanning og ikke f plass eller mulighet. Vedtaket synes mangle en plan for studieplasser til lrerne og skolen mangler kompetanse dersom lreren forsvinner deler av tiden. Nr 38 000 lrere skal videreutdannes s vil dette skape k i utdanningssystemet. Ved langsiktig organisering ser jeg ikke at dette skal vre noe problem.

Nr det gjelder manglende kompetanse i skolene mens lrerne selv er p skolebenken, s har vi derimot et reelt problem. Hvor mange ufaglrte vikarer vil da strmme inn i klasserommene og stjele dyrebar undervisningstid? Jeg kan bidra med de ressursene vi har. Vre lrer i House of Math er mer enn faglig kvalifisert og kan gjerne stille med vikartimer i offentlig sektor. Det finnes sikkert mange andre bedrifter som kan bidra her. Til alle skoler, utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet telefonnummeret er 22 150 300, eventuelt post at houseofmath.no.

Og s til sist, dette med tilbakevirkende kraft. I denne situasjonen s vil det si at de som utdannet seg og jobbet med skole fr tiltaket ble besluttet ogs blir rammet av endringen. Etter hva jeg skjnner er dette noe som i utgangspunktet er ugreit i Norge. Jeg mener dog i denne situasjonen at det er kritisk at bestemmelsen har tilbakevirkende kraft. Hvorfor det? Fordi det finnes mange lrere der ute som ikke er sterke nok i sitt fag, spesielt i matematikk og dersom de startet i jobb for 5 r siden s skal de virke i skolesystemet i 40 r til. Alts, 40 r med elever som treffer p den manglende kompetansen. Jeg tror ogs at dersom bestemmelsen ikke har tilbakevirkende kraft s vil lrervrelset dele seg i to; de som har tilstrekkelig kompetanse (A-laget) og de som ikke har tilstrekkelig kompetanse (B-laget). Jeg tror dette kan bidra til forsure det kollegiale miljet. Dette vil ogs kunne skape store problemer for skoleledelsen nr foreldre finner ut av at de har en lrer fra B-laget, og derigjennom krever bytte klasse eller f en lrer med kompetanse. I denne sammenheng kan det argumenteres at vi p bakgrunn av dette burde droppe hele kompetansehevingen. For meg blir det som si at "hvis noen blir bedre ser vi andre drlige ut, da er det bedre om vi alle er like drlig"; dette er definisjonen av stagnasjon. Jeg mener derfor at selvom det gjr litt vondt n, svil vi alle ha stor glede av kompetansehevingennr den er gjennomfrt. Det blir som drstokkmila fr en treningskt.

S kommer kommentaren om Hvard Tjora, han mangler utdanning mener jo superlrer. Dette er n av 38 000. La oss si at det finnes flere av han, kanskje 20 % (tall tatt ut av luften) som er like flinke eller flinkere. Da er det fremdeles 38 000 x 0,8 = 30 400 som ikke er p det nivet som kreves. Dette kan skyldes manglende fagkompetanse, manglende formidlingsevne, manglende evne til se elevene sine, manglende engasjement, manglende motivasjon eller manglende struktur og forstelse for nevne noe.Jeg tror uansett at ved bli videreutdannet s blir vi stimulert, og gjennom stimuli finner vi ofte en ny giv og nye ider. Det er vanskelig for meg se at vedtaket er drlig id, det hadde dog hjulpet en mer detaljert plan for gjennomfring!

3705 t med trening har ingen effekt - tipper toppidrettsutverne er uenige i dette!



Den siste tiden har Dagbladet publisert flere artikler om hvor ille og skadelig det er med lekser. Jeg lurer p hvor motsvaret er! For to uker siden skrev jeg et innlegg hvor jeg punktvis gikk igjennom de ulike aspektene ved lekser,hvor jeg viste til delerav den forskningen som foreligger p temaet lekser samt hvilke krav elevene har i skolen. Disse tre punktene er tydelige:

  • Lekser gir stort utbytte dersom leksene som gis er for repetisjon og terping.
  • I norsk skole i dag har du krav p tilrettelagt lring, dette innebrer at du kan kreve at leksene skal tilpasses ditt barn.
  • Drlige lekser gir lite utbytte (dette betyr ikke at vi skal gi opp lekser, men gi bedre lekser).

Som enda etmotsvartil Dagbladets mas om slutte med lekser, har jeg flgende kommentar. Etter at vi kan vise til mye forskning som underbygger at lekser hjelper, s har leksemotstanderne n hoppet videre til hvordan lekser delegger familier. De mener at lekser delegger familier fordi leksearbeid kan fre til krangling, mas og slit, og i verste fall kan mor og far bli skilt. Min oppfatning av dette er at det er foreldre og generell uenighet om og inkonsekvens i oppdragelse som i det store og hele vanskeliggjr leksesituasjonen. Det er ogs slik at foreldre og barn krangler om mye annet. Det kranglers om hvem som skal ta ut av oppvaskmaskinen, hvem som skal g med sppelen eller hvem som skal stvsuge i hjemmet. Det krangles ogs om innetider, ukelnn og om kjring til og fra trening. Ofte er det slik at mor og far p hver sin side er opptatte, hvilket gjr at noen timer lekser etter jobb og skole kan vre slitsomt. Det blir dermed feil for meg at lekser skal f hele skylden!

Jeg mener at vi som foreldre, foresatte og voksne m g i oss selv og se hva vi gjr galt, og hva vi kan endre for tilrettelegge for lekser. Jeg har skrevet et innlegg om dette som jeg hper kan vre til hjelp for alle som trenger. Jeg har ogs skrevet litt om ukepenger, og hvordan det br hndteres. Som et siste tiltak i denne lekseskrekken har jeg n laget er Superkurs i lekser og motivasjon. Dette er ment for foreldre som nsker innspill og gode tips til hvordan gjennomfre lekser og motivere til leksearbeid.

Det som gjr meg mest svett i denne debatten, er flgende:Gitt at du gjr 1,5 t lekser i lpet av 190 dager som er et skoler. Da hardu 190 x 1,5 t = 285 t per skoler (det vil si 16,3 % av et rsverk, alts en 16,3 % stilling i arbeidslivet). Mener leksemotstanderne at alle som jobber 16,3 % stilling eller mindre ikke bidrar p sin arbeidsplass? Siden vi n gr 13 r p skole s tilsier dette 13 x 285 t = 3705 t med lekser fra 1. til 13. klasse. S her kommer det som er interessant: Det sies at du trenger 10 000 treningstimer for bli en toppidrettsutver. Til sammenligning har du dermed gjort over 1/3 i lekser som en toppidrettsutverne trener for n toppen i verden. S, p bakgrunn av dette skal vi virkelig tro at 3705 t med lekser ikke hjelper, ei heller er verdt innsatsen?! Dette vil vre som fortelle Northug, Johaug, Bjrndalen, degaard og alle de andre toppidrettsutverne i Norge at alle timene de har trent har ingen effekt!

I say no more; VI M HA LEKSER, DISSE M GIS RIKTIG, OG DET ER LRER MED FORELDRE SOM BESTEMMER HVILKE LEKSENIV PODEN DIN SKAL GJENNOMFRE.

Hipp hurra innleggene er blitt lest 100 000 ganger!



Denne helgen kunne jeg glede meg over at blogginnleggene om matte og skole er blitt lest mer enn 100 000 ganger. Kjenner jeg er stolt av det etter to mneder i bloggverden.

Det har dessverre vrt litt stille fra meg den siste uken, men n er jeg tilbake. Det har vrt en hektisk uke med seminar, foredrag og masse undervisning. I love it!

Nytt innlegg i leksedebatten kommer i lpet av dagen! det er bare glede seg:-)

Lrdagsgrublis uke 47



Bilde: matthewsmith.deviantart.com

Lrdagsmorgener et supert tidspunkt for sette i gang med litt matteoppgaver.Her er en oppgave fra Abelkonkurransen 2010-2011.Abelkonkurransen, ellerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse er en konkurranse i matematisk problemlsning for elever i den videregende skolen. Her er oppgaven:

Hva er mn hvis m og n er heltall strre enn 1 og m^2 =329−mn?

Discolunsj p kontoret - House of Math style!

Her er et lite innblikk i galskapen som skjer p kontoret p House of Math. Det er ikke sjeldent jeg hrer en kul sang p vei til jobb og fr en trang til dele den nr jeg kommer p kontoret.Hver morgen hrer jeg nemlig p Nye Radio 1 i bilen p vei til jobb. Da synges det av full hals (ganske lite stemt), og jeg hopper i setet i et forsk p dra noen dance moves. Jeg tror, med stor grad av sikkerhet, at det ser rimelig galskap ut for mine medtrafikkanter.

N er det jo ogs slik at jeg har en svrt lite diskret bil, MathMobil. Den er sort med gr mattesymboler over hele lakken. Selv synes jeg den er syyyykt fet!

Lrdagsgrublis uke 46



Bilde: www.theunboundedspirit.com

Lrdagsmorgener et supert tidspunkt for sette i gang med litt matteoppgaver.Her er en oppgave fra Abelkonkurransen 2015-2016.Abelkonkurransen, ellerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse er en konkurranse i matematisk problemlsning for elever i den videregende skolen. Her er oppgaven:

Hva er (2016^4 − 2015^4) /(2015^2 + 2016^2) ?

Underskelse viser: Flere foreldre hper at barna dr fr dem selv!



En underskelse utfrt i UK viser at flere foreldre nsker at barna dr fr dem! "Jeg m ha hrt feil", tenkte jeg da jeg hrte BBC Breakfastsine morgennyheter denne helgen. Men nei, underskelsen viste denne utviklingen. Det var snakk om at foreldrene var s bekymret for hvordan det skulle g med barnet at det var greiest om de var med hele veien. En ting er at vi nsker det beste for barna vre, men nr overbeskyttingen er kommet s langt at vi nsker at barna dr fr oss, datenker jeg at vi m trre slippe litt taket. La barna lse egne problemer og gi dem muligheten til fle litt p de faktiske utfordringene livet deler med oss alle.

De fleste underskelser viser at det er bedre bo i Norge enn i UK. S, kan vi dermed overfre denne underskelsen slik at den ogs gjelder norske foreldre? Etter alt dmme kan det vre atNorge ikke er s langt unna. Men, hvordan har vi havnet her? Hvordan har vi kommet dit at vi oppdrar avkom p en mte hvor de ikke er skikket til ta vare p seg selv og st p egne ben. Der foreldrene har lagt til grunn en oppdragelse, mkt veien klar for bekymringer og utfordringer, slik at avkommet har mistet evnene til ta vare pseg selv?

Eller er det bare slik at noen foreldre aldri lar poden f sjansen? At barnet faktisk har alt som skal til, men at foreldrenes bekymring gjr at de aldri fr muligheten til forske og vise at de er motstandsdyktige og fulle av ressurser. Er det denne overbeskyttingen som gjr at vi blir psykisk syke av de minste bagateller? Denne I-lands problematikken som omhandler alt det eksterne; utseende, fasade og status.

Elsker vi barna vre s hyt at de ender i hjelpelshet?

Lrdagsgrublis uke 45



Bilde: www.businessjunkee.com

Lrdagsmorgener et supert tidspunkt for sette i gang med litt matteoppgaver.Her er en oppgave fra Abelkonkurransen 2008-2009.Abelkonkurransen, ellerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse er en konkurranse i matematisk problemlsning for elever i den videregende skolen. Her er oppgaven:

Bedriften Singel og Pukk AS kutter sine ansattes lnninger med p %. Etter lengre tids streik ker de lnningene med p % igjen. P frste lnningsdag etter streiken oppdager de ansatte at de har gtt ned 4 % i lnn. Hvor stor er p?

Hadde eleven eller lreren rett?



Bildet: TV2/Imgur

I forrige uke gikknettet varmt p grunn av flgende artikkel. Folk ble ikke enig om det var eleven eller lreren som hadde rett. Sakens kjerne er som flger:

Eleven har svart at 5 x 3 = 15 = 5 + 5 + 5 ogprven nsker teste om elevene kan

  1. multiplikasjonsstrategier for hjelpe eleven med multiplikasjon
  2. tekstoppgaver for hjelpe eleven med multiplikasjon

Punkt 2 krever at eleven skal forst tekstoppgaver og oversette dem til matematikk.Eleven viser at han ikke skjnner hva 5 x 3 betyr ved direkte oversettelse. Hvorfor er det slik? Jo, det virker som om dedefinerer multiplikasjonen som dette (denne artikkelen underbygger det)

a x b = b + b + b + ... + b (b plusses a antall ganger)

Slik at oppgaven p prven, 5 x 3, trenger at du plusser3 fem ganger, slik som dette:

5 x 3 = 3 + 3 + 3 + 3 + 3.

Jeg antar atrsaken tilat mange reagerer er det vi vet om at faktorenes orden er likegyldig. Nemlig at5 x 3og 3 x 5gir samme svar:

3 x 5 = 15 og 5 x 3 = 15.

I sammenheng med summene kan likhetene skrives utslik(dette kan gjres enklere, men jeg synes denne skrivemten viser aller best poenget om at de er like):

5 x 3 = 3 + 3 + 3 + 3 + 3 = 15 = 3 x 5 = 5 + 5 + 5

Men la oss se p et eksempel som vil overbevise oss om at lreren har rett:

Si at du har en bursdag med 10 barn. De skal f hver sin godtepose. I hver pose skal det vre 6 godterier. I flge teorien overvil du da si at du skal ha 6 godtebiter i 10 poser, alts 10 x 6 = 6 + 6 + 6 + 6 + 6 + 6 + 6 + 6 + 6 + 6 = 60. Om du hadde gruppert disse 60 godteriene som 6 x 10 = 10 + 10 + 10 + 10 + 10 + 10, s ville du hatt 10 godtebiter i 6 poser, slik at 6 barn fikk godtepose og 4 barn ikke fikk godtepose.Dette hadde jo blitt en barnebursdagbarna sent ville glemt!

Alts,lreren har faktisk rett siden prven krever at elevene skal skjnne hva et gangestykke betyr og hvordan det skal forsts i forholde til den rekkeflgen de lrer.

Mandagsgrublis uke 45



Bilde: Inspiremore.com

Mandagsmorgener et supert tidspunkt for sette i gang med litt matteoppgaver.Her er en oppgave fra Abelkonkurransen 2006-2007.Abelkonkurransen, ellerNiels Henrik Abels matematikkonkurranse er en konkurranse i matematisk problemlsning for elever i den videregende skolen. Her er oppgaven:

Hvis 1/x = x+2, s er1/x^2 lik?

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!