hits

Supercrew - livet som supernerd

Du M ikke velge g p videregende skole!

BILDE: UNKNOWN

Uansett hva du velger,

alt du nsker deg er p den andre siden av hardt arbeid og redselen for mislykkes!

Hvorfor skal alle g p videregende skole? 30 % av alle som begynner gjennomfrer ikke! Jeg var en lat jvel p skolen. Etter stryk i matte og 0 p konomitentamen, bestemte pappa: Enten mtte jeg ta meg sammen og levere betydelig mer innsats og derfor bedre resultater, eller s mtte jeg begynne i rrleggerlra hos Tommy. Det finnes flere veier til formell kompetanse.Min kjre far har aldri vrt en mann som gr tilbake p sitt ord, s n var det bare sla p. Det ret sto lrlingplassen hos Tommy klar etter jul! Jeg hadde ikke lyst til bli rrlegger. Det var derfor tid for ta meg selv i nakken og ta ansvar!

Hvorfor synes ikke samfunnet vrt at det er greit velge noe annet enn videregende skole? verst p stigen er studiespesialisering, deretter yrkesrettet skolering og til slutt dem som ikke gr videre med skole. Med 30 % som ikke gjennomfrer videregende skole trenger vi angripenoen samfunnslgner. Vi har et samfunn der svrt lite fr konsekvenser. Dersomdu surrer gjennom livet, s har det frem til nordnet det seg allikevel. Dette er i ferd med endre seg, raskere enn vi fr med oss. Med den internasjonale konkurransen vi n frtredd nedover ra gjennom den generelle utviklingen i verden,blir kravet til hver og en av oss mye strre. S kanskje det er p tide begynne i det sm, dele ut litt flere konsekvenser. Om vi fr fle den sure svie av hva det innebrer surre ansvarslst gjennom livet, s kanskje vi tok mer ansvar. S, skal det ikke vre greit hoppe av skolen etter 10. klasse?Joa, men det er en svrt drlig id! Noe av det viktigste verktyet du har er formellepapirer p den kompetansen du innehar. Dersom du skal vre med p fremtiden da.

Frustrated Young GirlLicensed from: Creatista / yayimages.com

Konsekvenser av: Jeg nsker ikkeformelle papirer p min kompetanse. Eller, hvilken kompetanse?

Dufortsetter ikke p skolen, og det innebrer forpliktelser. Du m skaffe deg fulltidsarbeid, og forsrge deg selv. Du har valgt tr inn i det voksne liv tidligere enn vanlig, og det kommer med voksenansvar. Bo gjerne hjemme, men mor og far br da kreve at du betaler husleie og din andel av maten. Du m vaske dine egne klr, og ta ditt ansvar i hjemmet som alle vi andre voksne m. Dette innebrer ogs at middagen kan bli ditt ansvar. Det er mulig du finner ut at det er svrt vanskelig f jobb, kanskje umulig. Dersom du fren fulltidsjobb vil denne vre svrt drlig betalt siden du er under 18 r. Mange bedrifter krever at du er over 18 r slik at de kan beskytte seg mot eventuelle feil du gjr. Om du ikke fr bo hjemme, m du finne et sted bo. Du m hyst sannsynligflytte til et svrt usentralt strk for ha r til betale husleien. kjpe bolig vil vre utenfor rekkevidde, lenge! Nr du n bor for deg selvm du ha forsikring, og du m betale for strm. Det koster med lys og varme. Du m betale for transport, vaskemidler og mat. Det smarteste er f med mor og far p en avtale om leie hjemme. Til slutt, du vil ha et mer utrygt inntektsgrunnlag, redusert mestringsflelse og lavere selvflelse, og sannsynligheten for at du er blant de frste som mister jobben nrdet blir vanskelige tider er stor!

Konsekvenser av: Jeg nsker formelle papirer p min kompetanse!

Du fortsetter p skolen, og det innebrer forpliktelser. Du bor hjemme og fr dekket alle livskostnadene, derfor mdu bidra til fellesskapet p andre mter enn med penger. Din forpliktelse er gjre den jobben du n er satt til, nemlig skaffe deg formell kompetanse. Det vil si at du forplikter deg til f nok svn, g p skolen, flge med i timen og gjre de leksene som kommer din vei, kanskje ogs mer dersom du ikke skjnner temaet. Det er derimot ikke et karakterkrav, men det er et krav til innsats. Det er faktisk slik at med stor innsats kommer ofte gode resultater. Alts, de gode karakterene du da vil f kommer som et resultat av den innsatsen du legger ned. Ved at du velger g videre med skole, og derigjennom setter deg i en situasjon hvor du kan ta hyere utdanning, gjr at du vil f flere fordeler i livet. Du vil ha et tryggere inntektsgrunnlag, sannsynligvis strre mestringsflelse og hyere selvflelse,og st sterkere i vanskelige tider.Derimot, om du ikke leverer innsats p skolen, s trenger ikke mamma og pappa betale for deg eller innvilge andre privilegier. Da m du ta et valg: ta tak i deg selv og begynne jobbe, eller slutte p skolen og jobbe fulltid.

Dette kan hres stygt ut, men er allikevel realitet.Skal du f, m du gi! Jeg er overbevist om at mye av 30 % frafall skyldes holdninger, innstilling og pute-under-armene-sying!

Vi som nordmenn har den rikeste pappaen i verden, det gir oss ingen grunn til oppfre oss som bortskjemte drittunger.

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

"Mamma og pappa, vet du egentlig hva som er best for meg?"

BILDE: UNKNOWN

En tysk venninne har alltid sagt til meg:

Det er lett vre god i Norge, fordi folk flest ikke jobber hardt!

Dersom folk flest slutter med lekser vil de med ressurser fortsette jobbe. Da vil ulikhetene ke i takt med innsatsen deres. Fordi mye av konkurransen forsvinner, er det avskaffe lekser en gavepakke til dem som har ambisjoner, resurser og er innstilt p at livet handler om mer en fritid og kos. Det er ogs en festkveld for dem som ser at utdanning og kunnskap er nkkelen til den internasjonale konkurransen om arbeidsplasser i Norge. Dersom det blir gjennomslag for valgfrie lekser, vil resultatet bli en walk overtil dem som mener utdanning krever innsats og arbeid. Et samfunn som i fremtiden skal leve av kunnskap m oppfordre til merkunnskapservervelse, ikke legge til rette for en kunnskapselite.

Jeg tror nemlig ikke at kendeulikheter handler omlekser eller ikke-lekser. Det handler om hva slags liv hver og en av oss villeve, og hvilken risiko hver og en er villig til ta. Mennesker som er en ressurs i seg selv, mennesker med ressurser, mennesker med ambisjoner, mennesker med vitebegjrlighet, mennesker som har lyst til komme seg en vei, mennesker som har lyst til f til noe; disse menneskene vil fortsette jobbe med fag og med barna sine, fordi de tror det er til det beste for dem. De tror barna vil f et rikere liv, med mindre usikkerhet og tryggere rammer.

Derimot vil de familiene som velger at sine barn ikke skal gjre lekser, slutte jobbe med skole eller fag utover det de fr beskjed om. Det er i dette tilfellet berettiget anta at debatten har rett, disse barna vilfalle langt baksammenlignet med dem som velger gjre lekser. Ogs i denne gruppen finnes mange ressurssterke mennesker, men demener at fritid er nkkelen til et godt liv. Valget om leksefri tar de av samme rsak som lekseforkjemperne. Nemligfor skape et rikere liv for barna sine, men de mener at et rikere liv bestr av andre ting en jobbtrygghet og karriere. Det er ogs nrliggende tro at det erleksemotstandernesom kommer til klage over at prven ikke dekket det de forventetgjennom jobben gjort iskoletiden, ei heller at tentamen og eksamen ble for vanskelig. Men la oss krysse den broa nr vi kommer dit.

Uansett, fordi dette er et verdisprsml er utfordringen at det ikke finnes enrett eller galt i saken. Utfordringen er at vi lever i et samfunn der folk flest kan gjre som de vil, og polarisering oppstr. Jo mer polarisert samfunnet vrt blir, desto mervil denne polariseringen i seg selv skape store ulikheter. Det faktum kommer vi ikke unna. Det er som de som valgte drive med langrenn som sport og oss som valgte kose oss med langrenn noen helger i ret. Det tok ikke lang tid fr de som trente mye langrenn gikk sirkler rundt oss andre.

S,til syvende og sistm du velge hvilken gruppe barnet ditt skal vre en del av, sportsgruppaeller mosjonistgruppa? S, mamma og pappa,

vet du egentlig hva som er best for meg?

Flg meg p instagram underMattedama, facebook underMattedamaog p snap: vibekegf

IQ-test + ungdom = deltidsjobb



Unnskyldninger forklarer hvorfor, men hjelper lite p resultatet. Av og til er unnskyldningene ogs svrtgode og skaper forstelse for at ting ikke er gtt som nsket. Men, det er en ting drlige og gode unnskyldninger har til felles: de endrer ikke det faktum at det som skulle skje ikke er skjedd.

Dette blir spesielt spennende nr du skal ske deltidsjobb hos butikken p hjrnet, og du blir bedt om ta en evnetest under jobbintervjuet. Testen kan ha to kvantitative deler som minner om en IQ-test og to deler som skal fortelle om andre personlighetstrekk (www.nrk.no).I dette tilfellet hjelperunnskyldningene som tidligere skapte forstelse for din situasjon fint lite. "Jeg har vrt syk", "mamma og pappa kunne ikke hjelpe meg", "jeg skjnte ikke leksen", "jeg hadde vondt i hodet", "det er urettferdig" og "jeg er ikke snn matteperson jeg skjnner du" blir irrelevant utsagn i dette tilfellet.

Nr du sliter p skolen, vre seg med matte, norsk eller engelsk, s er det bare n medisin som hjelper. Hardt arbeid over tid. Jeg registrerer at flere synes dette er superkjipt og det enorme arbeidspresset delegger fritiden, familien og barna. For det er mye morsommere ha det gy enn kjipt. Det er morsommere henge med venner enn gjre skolearbeid, og det er morsommere se at barna morer seg fremfor se at de sliter. Men, slik er til tider livet: tft, urettferdig og slitsomt. Det er vr oppgave forberede barna p det som venter dem som voksne. skape et puteslott av unnskyldninger, vil kun vre som tisse i buksa en kald vinterdag. Sykt varmt og digg i det det skjer, men vtt og sjanselst s fort velsen er over. Et puteslott av unnskyldninger er kun ris til egen bak. For, sakens kjerne er som den er, uansett om du liker den eller ikke. Om du ikke srger for kunne det som kreves s stiller du bakover i ken.

S, nr du n skal ut konkurrere med resten av landet, s bryr ikke den som skal ansette degom hvorfordu ikke scoret bedre.Det eneste som betyr noe er: hvem er best skikket til gjre denne jobben. Og det er her mange av mine standpunkter har sin spire. Det kan vre at livet ditt erbein tft, det kan vre du har lrevansker, det kan vre lreren er hpls og det kan vre at foreldrene dine ikke har de samme ressursene som alle andre. Men, nr det kommer til hlinga er det dessverre ingen som bryr seg. De som ansetter ser kun etter de kandidatene som oppfyller kriteriene. Om du ikke oppfyller dem er det ingen som spr omhvorfor.

Er det med dette over og ut dersom du ikke har gjort de riktige valgene, eller har gjennomfrt skolen til punkt og prikk? Nei, det finnes alltid en mulighet for snu situasjonen. Du kan g tilbake og fortsette der du falt av. Arbeidsgivere ser ogs etter utvikling, evnen til omstilling og om du har lrt av feil og drlige valg. Men,det ta tak i din egen situasjon og snu den rundt, det valget er opp til deg.

Gla' stemning p Kongshavn skole - privilegert som fr snakke til ungdom!



Kongshavn skole, tuuusen takk for en kul formiddag! You guys rock<3

I dag har jeg holdt foredrag p Kongshavn vidregende skole. Alle 1P-elevene skulle til pers, 1 t og 15 min med min historie fra supertreig til superkjapp i matte, myten om det late geni og 6 steg til hvordan mestre matte.

Dette gikk som det mtte, tff-i-trynet ungdom de frste minuttene, tff-i-trynet Vibeke de neste og deretter knall god stemning! Kongshavngjengen er en superkul gjeng. Veldig engasjert, stilte mange gode sprsml! ...og noen litt mindre matterelevante. Likte spesielt det hvor en av gutta lurte p om jeg noen gang hadde tenkt p bli modell! hahahaha

Det er spesielt snakke med P-klasser. Det er ofte mange mattelei elever og masse ubrukt potensiale. Akkurat slik jeg opplevde meg selv p videregende. Liksom ikke noe galt med hodet, men en del galt med innsats og arbeidsvaner. Fler at jeg fr lov til snakke til meg selv p den alderen, og fortelle meg selv at jeg m ta meg sammen og gjre en innsats. Ikke gi opp, men be om hjelp til lage et opplegg for hvordan komme i ml med faget. Jeg opplever mte mange som har lyst til gjre en endring, men ikke alltid vet hvordan. Da er det gy kunne komme med en oppskrift og forske motivere til handling. Mange kreative ungdommer, og kreativitet er en av nklene til vre god i matte.

Jeg elsker at jeg fr muligheten til holde foredrag for elever og lrere! Jeg har s inderlig lyst til at de skal lykkes, antakelig mer lyst enn Sundby har p OL-gull p 5 mila.

Hper foredragsforesprselene fortsetter komme, I <3 it!

Discolunsj p kontoret - House of Math style!

Her er et lite innblikk i galskapen som skjer p kontoret p House of Math. Det er ikke sjeldent jeg hrer en kul sang p vei til jobb og fr en trang til dele den nr jeg kommer p kontoret.Hver morgen hrer jeg nemlig p Nye Radio 1 i bilen p vei til jobb. Da synges det av full hals (ganske lite stemt), og jeg hopper i setet i et forsk p dra noen dance moves. Jeg tror, med stor grad av sikkerhet, at det ser rimelig galskap ut for mine medtrafikkanter.

N er det jo ogs slik at jeg har en svrt lite diskret bil, MathMobil. Den er sort med gr mattesymboler over hele lakken. Selv synes jeg den er syyyykt fet!

Boblebarnas skrik om hjelp - vi takler ikke livet!



Fordi foreldrene til enhver tid gjr det meste for sine barn, er de n s overbeskyttet og ansvarsbervet at de mangler grunnleggende konsekvenstankegang. Vi kaller dem curlinggenerasjonene, eller boblebarna som jeg liker si. P 90-tallet ble den samme befolkningsgruppenkalt for nkkelbarna. Degikk derimot alene gjennom barndommenmed husnkkelen rundt halsen. Sigende oversett av sine foreldrene, fordi begge foreldrene jobbet lange dager og barna mtte klare seg mye alene.

Som alltid i historien svinger oppfatningen om normene vre, i jevn takt,fra det ene ytterpunktet til det andre. rsaken er antagelig at nr handlingsmnsteret nrmer seg et ytterpunkt, slik at det kan oppfattes som skadelig, m vi skifte kurs i hp om skape en motvekt til den urett vi oppfatter er iferd med skje.

Etter ha lest atter en kronikk om ungdom som opplever livet som forferdelig vanskelig, fler jeg at vi snart har ndd et slikt ytterpunkt. Her kan du blant annet lese om en 16-ring, hvor livet er i ferd med rakne fullstendig.Problemene som skisseres som ungdommens store utfordringer er:

  • 7 timer p skolen og 2 timer lekser etterp (vanlig arbeidsdag er 8 timer. Det er ogs vanlig jobbe litt hjemme etter jobb)
  • Har ikke rd til en vinterjakke til 8000 kr (det gjelder de aller fleste)
  • Det forventes at du skal drikke deg full og ha sex i helgene (det er vel et press alle i strre eller mindre grad har opplevd i ungdomstiden. Det gjr det derimot ikke til noen god id!)

Min bekymring er at disse elementene gjr livet uutholdelig, og at dagens ungdom derfor fler seg utslitt. Presset er for stort. For meg oppleves dette som om pendelen n m snu. Foreldre m slippe litt taket, og la barna bre noen av de konsekvensene som livet innebrer. Som foreldre m vi takle fortelle barna at dette er livet, og at livet kommer med en hel del utfordringer som barna m lre seg takle. Det innebrer selvflgelig at barna skal f veiledning og sttte fra foreldrene, men foreldrene m la barna rydde opp selv. Finne lsninger selv. Ta affre selv, lse konflikter og utfordringer selv. Ikke minst fle p konsekvensene av ulike handlinger.

Vi nsker alle det beste for de vi er glad i, men nr foreldre leker mkebil for alle barnas problemer gjr vi barnaen urett. Dette innebrer ikke at vi ikke skal ta boblebarnasopplevelse av situasjonen p alvor. For dem er dette referansegrunnlaget og de reagerer ut ifra den virkeligheten de opplever. Det jeg derimot mener er at vi voksne har et ansvar for at ungdommen takler mer motstand enn det vi leser om i ungdomskronikkene. Her har vi en jobb gjre. TenkerAristoteles hadde et godt poeng da han snakket omden gylne middelvei.

Thought of the day (#tod) / what I thought (#wit)



Outfit of the day(#ootd) eller what I wore(#wiw), er visst noe alle bloggere burde levere. Tatt i betraktning at jeg er too school for cool, har jeg bestemt meg for levere thought of the day(#tod) eller what I thought (#wit)!Mangebloggere legger jo ut mengder med bilder av hva de har p seg hver dag. Jeg mener at innside og utside gr hnd-i-hnd, derfor vil jeg skrivekort om en av dagens tanker.

Tenk om vi kunne vite hva som foregikk p innsiden av en person ved se p hvordan de s ut p utsiden. Da ville all kommunikasjon vrt undvendig. Slik er ikke verden, vi dmmer ofte mennesker ut ifra hvordan de ser ut, hva de har p seg og hvordan de fremstr. Dette kan st i sterk kontrast til hva som foregr p innsiden! Det er en rsak til at vi trenger "bli sett", "bli forsttt" og "bli akseptert for den personen vi er". Dette er tanken bak #tod eller #wit, si noe om hva som foregr p innsiden!

California Vibekestyle - dag 2 @ Berkeley



stikke til California i 4 dager er i utgangspunktet helt kokkos. Men, siden det var for beske noen av de feteste universitetene i verden, s var verdensmesterskap i jetlag og laaaange dager helt ryddig! Dag 2 skulle vi til Berkeley, og i vant stil sto vi opp klokken 0400 og mttes til frokost mens resten av californikanerenetrodde det var dagen fr.

Vi hadde meldt oss p en campus tour, n skulle Berkeley til pers. Denne dagen hadde ogs resten av verden meldt seg p dette opplegget, og det var Berkeley ikke forberedt p; makan til kaos og uorden! Det generelle inntrykket var en gjeng med hodelse kyllinger p et ganske slitent og mkkete campus. Bygningene var vakre, omrdet stort, men mye var slitt. Siden Berkeley ligger i San Fransisco som er en veldig kupert by, s var det ogs masse opp og ned p campus. Tenker det setter blodpompa i sving nr du skal lpe fra forelesning til forelesning.

De tre kuleste greiene med Berkeley var denne typen her, et tyrannosaurus rex skjelett, som sto i hallen i en av undervisningsbyggene.

Campus store der fikk vi kjpt de ndvendige effektene av college gensere og capser, samt de spesielle parkeringsplassene for de ansatte som har vunnet Nobelprisen i fysikk, kjemi, medisin, konomi eller litteratur. Den eneste Nobelprisen Berkeley ikke har vunnet er Nobels fredspris. Men det ser ut til g bra allikevel, siden de har 8 Nobelprisvinnere som jobber p campus per i dag. Totalt har de 19 Nobelprisvinnere, IMPONERENDE!

Men til slutt mtte vi sjekke ut hvilke fasiliteter San Fransisco hadde tilby. Vi stakk til Fishermans Warf, Pier 39, s sjlver parre seg, klappet rokker og ble fraktet tilbake til hotellet med en tuktuk. Det var sykt humor!

Beklager at jeg ikke har noen bilder, skal bli bedre p det:-) LOVER!

Lrerens dag - GRATTIS TIL ALLE LRERNE I LANDET!



5. oktober er lrerens dag, og i den anledning vil jeg gratulerer alle lrere. S mange flinke flok som gjr en utrolig viktig jobb! Fortsett gi jernet. Fortsett se elevene deres. Fortsett jobbe hardt for at elevene skal lre. Fortsett gjre timene morsomme og lrerike. Fortsett vre et positivt bidrag i elevenes liv.

En god lrer inspirerer, engasjerer og motiverer. Vr en snn!

Endelig fjellfi, men pkjrt av leddbuss p veien!



Jeg skrev tidligere at jeg denne hstferien skulle ta ferie. Det har jeg n gjort, to dager p Hafjell med supre venner. Jeg kan faktisk skilte med tur i fjellet i dag #stolt. Ingen ting trengs mer enn fjelluft etter en sen kveld med vin og venner.

Fr jeg dro hit i gr var jeg p date, den var vellykket. Men p vei til date ble jeg pkjrt av en leddbuss! Stakkars mattemobilen (en mini), er blitt skrapet opp og delagt, etter at bussen fant det for gtt krysse to felter og kjre p meg. Hyggelig nok s stakk bussjfren, slik at jeg og min venninne Molly mtte legge oss p hjul gjennom Bjrvika og opp over mot Ekeberg. Etter en kilometer tok vi igjen bussen og jeg parkerte skrtt foran bussen slik at den ikke fikk kjrt videre. Bussjfren ville ikke legitimere seg, skrive skademelding eller oppgi sjfrnummer.Det er drlig stil! Etter ha tatt bilde av bussen, bilen, alle skadene og sjfren, og samlet inn kontaktinformasjon fra flere vitner, hoppet jeg inn i bilen og dro hjemover. Bildet er fra bussjakten opp mot Ekeberg.

Det skal sies at Ruter og Unibuss virkelig har vrt imtekommende nr jeg endelig fikk snakke med riktig personer. I mellomtiden snakket jeg med to personer som penbart syntes at jeg var en plage som hadde blitt pkjrt av bussen. Deres absolutte mangle p sprsml som "gr det bra med dere?" eller utsagn som "jeg beklager at dette er skjedd" var like fjerntsom tanken p tropenatt i Norge p nyttrsaften. Sjansels oppfrsel!

Hstferie - Denne gangen skal jeg f det til!










De som kjenner meg vet at jeg ikke er s flink til ta ferie. Ferie skaper et brudd i momentum og kontinuiteten i det arbeidet jeg gjr, og det synes jeg ikke noe srlig om.Jeg anerkjenner at dette er supersrt! Blir bare s J$#&% gira og keen p gjre en god jobb. Det er jo en visjon for denne bloggen; jeg vil f alle til tro at de kan mestre matte og legge til rette for det med tip, oppskrifter og forhpentligvis litt inspirasjon.

Men, denne hstferien skal bli annerledes. Jeg har tenkt stikke p hytta til noen av verdens kuleste mennesker, Line og Christian, p Hafjell. To dager med turer i fjellet, digg mat og vin, og ikke minst uendelig mange timer med skravling. For det, Christian, kan jeg bare be om unnskyldning!

Fr vi drar i morgen har Line, p Krogh optikk, srget for at jeg fr riktig linser. Hun vil ndig at jeg gr meg vill i fjellet. I all rlighet, jeg har ikke n fjelltur p samvittigheten de siste 10 rene, bekymringen er legitim! Jeg tar ikke med kart og kompass, men stoler p Netcoms 4G dekning, mtte den f meg til hytta trygt.

Men fr den tid skal jeg fikse neglene p Beths og p date med en karamell, henholdsvis uten brillene p bildet over. Oppdatering snarlig!

rjan Bure lager blogger av meg. Stakkars han!



Med store blogger kommer stort ansvar! "Enblogger skal kunne smile pent, pose riktig og utlevere privatlivetp en vgal og edgy mte" sier de som kan det. "Snakker de om kanter, m jeg vre en geometrisk figur n?" sier nerden i meg. Atter en gang m jeg innseat kompetansen er smal og at veien er lang g. Fler vel egentlig at livet er i ferd med repetere seg selv.Takk til min gode og gamle venn som ler s han dver nr jeg famler som bambi p isen.Slik gikk det da rjan skulle lre meg pose til bloggen, kursdag 1:

[/vc_column_text][vc_column_text]Jeg synes dette med blogg i utgangspunktet er ganske skummelt. Det hele fles veldig fremmed og sprtt. Jeg opplever vre langt utenfor komfortsonen. Som ensvrt privat person vil jeg helst f surre med mitt for meg selv. Dette nye mediet krever at jeg tar bilder, skriver og dokumenterer det jeg driver med. Jeg skal se ut meninger, hendelser og flelser i et kjempe tempo.Det gyaleer at jeg mener noe om det aller meste! Det er ikke en ting jeg ikke haren oppfatning om. Jeg tipper det er baksiden av medaljen hva angr engasjement og lidenskap. Det er jo s mye flelser i bunn.

Mest av alt harjeg ualminnelig mye flelser om mestring av matematikk og skole, og hvordan Norge som nasjon ikke skjnner tegninga. Ser at det er supersrt, men der er jeg. Alle er ute etter peke finger, og legge skylden over p andre. Det er skolen, det er lreren, foreldre, samfunn, politikere. Hva om vi alle spurte: "Hva kan jeg gjre for bedre minegen situasjon?". Det ville gitt et nasjonalt lft uten sidestykke. De jeg mter som velger eie ansvaret selv og flge mine rd, kommer alltid ut av det med gode resultater. Det er ikke fordi jeg eier kunnskapens hellige gral, men fordi hardt arbeid tar deg langt hver gang du prver. Kjenner jeg skal skrive om mine fremgangsmter og motstanden jeg har mtt i blogginnlegg fremover. Legge til retteslik at alle som vil kan f det til.

Men frst skal jeg p lunsj, strategiseminaret vi skulle hatt i dag utgikk siden Marit (administrasjonssjefen) kom hjem til oversvmmelse og 10 cm vann over hele gulvet. Fikk litt lttis av det, jeg fikk nemlig vannlekkasje for 3 uker siden, to dager fr deadline p bkene. Alt p badet mtte kastes ut og jeg mtte tr til som rrlegger til hjelpen kom.

Uansett, lang digresjon, her kan du lese rjans blogg.[/vc_column_text][/vc_column][/vc_row]

California Vibekestyle - dag 1



Dro til California p sndag, retur Oslo onsdag samme uke. P turen skulle vi beske San Fransisco og Los Angeles. Hold deg fast, det ble et hardkjr. Doing things the Vibeke-way!

Turen begynte klokken 0600 sndag morgen. Jeg ble hentet i taxi og fraktet til Gardermoen. Vi hadde monkeybilletter, turen tok 22 timer, s dette skulle bli gy!Jeg fikk oppgradert billetten min, tusen takk til SAS som har gitt meg diamantkort. Det fikk derimot ikke reiseflget mitt. Dette var selvflgelig syyykt humor. Jeg gledet meg over det brede setet, 3-rettersmeny og de andre godene Luft Hansa tilbd, mens reiseflget urolig lette etter en komfortabel stilling p benken bak! Midt under flyturen tenkte jeg p min gode venn bak p monkeyclass. Jeg tok turen bakover i flyet for se hvordan det gikk (hadde tenkt tilby plassbytte, men han sov s stt). Der l han,som en blekksprut. Rumpa godt inntil skulderen til den ukjente mannen p setet ved siden av.Hodet mellom vinduet og stolen, en arm ned mot gulvet og den andre armen som et C-moment for sttte hodet. Jeg gliste, gikk tilbake til setet mitt foran i flyet, pakket meg inn tepper, hevet fotlenet og la setet bakover. Det passet fint med en film fr vi landet i San Fransisco.

Reiseflget vknet blid og fornyd. Han hadde ingen id om den stakkars tyskeren p setet ved siden av som hadde lekt rumpedoktor hele flyturen. I motsetning til han hadde jeg ikke sovet, derfor ble timen i passkontrollen en prvelsehva angikk normal folkeskikk. Jeg var slitsom og J$%&#$ overtrtt, han fremdeles langt inne i drmmeland. Utfordringer som landingskort p spansk, svette og illeluktende medpassasjerer, og mangel p impulskontroll, gjorde opplevelsen hysterisk festlig for oss, og superirriterende for alle andre.

Etter 38 timer var det endelig tid for sove. Planer skulle legges, vi var jo ikke p svipptur til California for moro skyld! Fortsettelse flger...

Foran peisen i 10 Downing street - Gwendoline del 1



En gang p 1930-tallet sitter to sstre og snakker. "One day I shall become the secretary of an important man" sier Gwendoline Viney. Hun er fdt 19. september i 1920 og er 13 r yngre enn ssteren. "That is never going to happen" svarer en brydd storesster. "We will see about that..." tenker Gwendoline.

En ung og ambisis kvinne har bestemt seg for f det meste ut av livet. Bondedatteren fra Sutton Veny, vest for Stonehenge, er fastbestemt p n sitt ml. Hun begynner p Economic College for lre regnskap og stenografi. Stenografi er kunsten skrive like raskt som en person snakker, en egenskap som er forventet av en sekretr i det verste sjiktet. For f til dette m hun lre shorthand,et skriftsprk som forenkler oppgaven. Gwendoline "took to shorthand like a duck takes to water". Hun blir rasket blant de beste, men s bryter krigen ut.

Hun verver seg til tjeneste og blir sersjant i det engelske forsvaret. Hennes kompetanse gir henne mulighet til jobbe med hyt rangerte offiserer. 4 r er hun i tjeneste. Mot slutten av krigen jobber Gwendoline med krigserstatning og bliren del av gruppensom drar til Normandie i 1944. Dessverre blir moren alvorlig syk, og hun blir tvunget til dra hjem.

Krigen slutter og Gwendoline vil videre. En kveld etter et jaktball i York tar hun toget tilbake til London. P stasjonen kjper hun en avis og blant jobbannonsene leser hun "Spirit of adventure? Join the foreign service." Gwendoline sker, blir innkalt til intervju i Downing street,ogfr en sekretrstillinghos Ministry of Foreign Affairs (Det engelske utenriksdepartementet). En lrdag blir hun kalt til kontoret til Foreign Secretary Lord Packenham (7th Earl of Longford, 1st Baron Pakenham,KGPC). Han trenger forfatte et brev. Miss Viney drar til10 Downing street. Lord Packenham sier "Miss Viney, I need to write a letter to say nothing about something". Gwendoline setter seg, klar for diktat. Funderende synker Lord Pakenhamned i stolen, setter albuene p armlenene og folder hende forsiktig. Der sitter han, tenkende med haken s vidt hvilende p de sammenflettede fingrene.Etter en stund sier han "Miss Viney, shall we have a cup of tea?".Hflig takker hun ja, i pvente av diktatet.Det er tydelig at strategien om "never say yes, never say no, never say stop and never say go" gir ministeren hodebry, der han sitter med Miss Viney og drikker te foran peisen i 10 Downing street.

P lrdag ble Gwendoline Viney 95 r. Huner min farmor. Det er inspirerende se en kvinne p 95 r fortelle om sine ambisjoner som ung kvinne. hre hvordan hun bestemte seg for bryte med rigide sosiale strukturer. Gwendoline ville gjre noe med livet sitt, ikke sitte passivt og vente p mann og barn.

9 timer til deadline og 150 sider av boken er forsvunnet



Da det var 9 timer til deadline p siste bok sto nervene i helspenn! Boken skulle levers til trykk klokken 0700 mandag morgen og klokken var 2200 sndag kveld. Jeg flte meg trygg p boken der jeg satt med deler av redaktrteamet, men talen som skulle holdes p boklanseringen pflgende onsdag ga angst og indre uro. Herregud, det skulle komme 130 mennesker som alle betyr masse for meg: familie, venner og elever med familie. Ingenting er verre enn bli bedmt av sine egne! For en som ikke ryker var det p tide ta en sigarett. Det ble slik at jeg rkte fra sndag klokken 2200 til torsdag morgen.

Ryken smakte skikkelig dritt og det var p tide roe nervene, og fokusere p f boken trykklar. Jeg var ikke spesielt flink til det, men mye galgenhumor tok brodden av de verste nervene. Vi leste korrektur og rettet smfeil. Vi regnet over alle oppgavene en gang til, og nr det ble funnet feil s ble de regnet over enda en gang av to i teamet.

Klokken var 0520 fr vi var i ml. Alle kledde p seg etter en arbeidsdag som begynte klokken 1030. Jeg tittet over en siste gang fr eposten skulle sendes til trykkeriet. Der s jeg, til min store fortvilelse, at 150 sider var fra eldreversjoner. F$%&!!! tenkte jeg, s p de andre og sa "kjre venner, kapitlene er feil, vi m finne ut hva som er skjedd". Alle tok s av seg yttertyet, jekket opp maskinene og satte seg til bords igjen. Jan Henrik begynte lete etter tidligere versjoner som kunne gjenopprettes, Sverre gikk gjennom side for side for se hva som var forsvunnet eller ikke rettet. Etter 45 minutter, da klokken var 0610, hadde vi funnet versjoner som kunne gjenopprettes. Dessverre var den siste korrekturen forsvunnet fra de 150 sidene. HE%&$%#!!! Vilde og jeg mtte til pers. Ingenting er som dyp konsentrasjon og mattekorrektur etter 20 timer p jobb. Vi snakket oss gjennom endringeneog fikk p plass de siste regningeneakkurat i tide til n deadline. Klokken var 0651, da jeg sendte eposten til trykkeriet.

Alle de syv bkene rakk lanseringen 60 timer senere.

Abonner via epost

Oppgi din e-postadresse og f varsling hver gang jeg legger ut en ny bloggpost!